Wow. Må bare si tusen takk til alle dere som i dag har tipset meg om det er tilbud på Sweet Moments fra Anthon Berg på Nille. Fantastisk.

Jeg hadde ikke fått det med meg, så helt supert at dere sier i fra. Og så er jeg utrolig imponert over at så mange husket at jeg synes disse sjokoladen er magisk gode. Ser at det er bilde av en tredje variant jeg ikke har smakt, så spørs om jeg må teste den også.
Innlegget om den med karamell ligger for øvrig her, og den med mint ligger her.

Takk igjen – bare å tipse mer. 🙂

Snapchat: consuming.no
Instagram: @consumings
Mail: consuming@live.no

Ikke noe newsflash at det dukker opp vanvittig mye godt i butikkene før jul. Det er jo høytiden for sukker og fett. Vi gir gladelig bort sjokolade og annet snop i glossy innpakning når vi skal i diverse julebesøk, og det er så hyggelig så. Og vi kjøper det til oss selv. (Og så gidder vi ikke ta diskusjonen om sunnhet, ernæring, fråtsing og kalorier her. Det hører hjemme i andre fora.) Og når så butikkhyllene bugner av julegodt i alle varianter får vi i tillegg gledelige gjensyn med en del klassikere. Produkter man kanskje hadde glemt litt bort, men som ikke er spesielt julete. Produkter som absolutt burde hatt helårsstatus. I hvertfall etter min mening. Og et av disse produktene er Fazermint. Hvor godt er ikke det! Og hvorfor har ikke butikkene det hele året?

Jeg synes disse er skikkelig gode, og alltid når jeg er i tax free-butikker pleier jeg å kjøpe noen av eskene som er halvparten så store som denne her. De er utrolig søte og størrelsen er perfekt når man bare skal ha med en bitte liten vertinnegave når man går på besøk. Men de har jeg ikke sett i en eneste vanlig butikk, kanskje det bare er en sånn duty free edition? I tax free er i hvertfall Fazerminten uansett å få kjøpt hele året, så hvorfor er det ikke det i norske dagligvarebutikker også?

Dere vet hvordan disse smaker, sant? Mørk sjokolade med flytende, glatt mint inni. Nydelig i sin enkelhet. Regner med at de fleste har smakt så ytterligere smaksbeskrivelse er overflødig?
Men mintsjokolade er da virkelig ikke bare forbeholdt jula? Eller hur? Eller er det bare jeg som liker det resten av året også? Tips meg veldig gjerne hvis dere vet om butikker som selger disse året rundt. Det er da virkelig ikke bare et juleprodukt. 🎅🏼🎄

Gjenkjøp: Jada, mange

Selv om mange nå sikkert har smakt denne siste Superchipsvarianten fra Maarud som kom i høst, tenkte jeg at den måtte få en liten post. Den har smak av Cracked Pepper & Sourcream, og er altså nok et medlem i Supersnacksfamilien. – Som etter hvert begynner å bli ganske tallrik og variert. Så bra. Liker å ha mye å velge i.

Tenker det er litt overflødig å greie ut om konsistensen her. Dere vet hvordan Superchips kjennes i munnen. Sprøtt i begynnelsen og så litt mer potetmosaktig når man får brutt opp flakene og tygget litt.

Men smaken her, den var interessant. Jeg synes nemlig ofte at diverse snackstyper med rømmepulver eller tilsvarende i kombinasjon med en annen smak byr på den andre smaken først. Hva nå enn det måtte være. I dette tilfellet cracked pepper. Og så kjennes rømmen, sourcreamen eller alternativt creme fraichen litt etter hvert. Men her kjente jeg rømmesmaken først. Den var helt tydelig både i munnen og i nesa med en gang. Så trådte pepperet fram, men bare i beskjedne mengder. Det var heller pepperinntrykket, med dette varme, nesten saftig streifet som kjentes. Interessant. Fin kombinasjon.

Liker at flakene gir så ryddig inntrykk.

Om man er gald i snacks med rømmesmak er nok dette en fulltreffer. For meg som ikke har akkurat den smaken som favoritt var denne snackesn sånn mid på treet / helt grei. OK å kose seg med, men ikke et naturlig førstevalg. Om jeg får det servert borte forsyner jeg meg garantert, men når jeg skal handle selv velger jeg nok andre Superchipssmaker framfor denne.

Gjenkjøp: Kanskje

Ble litt nysgjerrig på Julepølsene av kylling av kalkun fra Prior som jeg så på Kiwi for en stund siden, så i dag har vi faktisk hatt det til middag. Må benytte sjansen så lenge den er i salg.

Hyggelig, juleaktig emballasje, i tro priorstil.

Det lå ganske mye væske inne i pakken, en overraskende mengde faktisk, lurer litt på hvorfor det. Jeg så at det var slik inni alle de andre pakkene som lå i hylla på Kiwi også. Jaja, da er kanskje dette en væskende pølse da. Som liker seg i et fuktig miljø. Greit å være litt obs på det når man spretter plasten i hvertfall, så det ikke spruter over hele kjøkkenet.

Det luktet helt vanlig medisterpølse da jeg tok den ut av pakken. Jeg hadde nok ikke gjettet at dette var et produkt av kylling og kalkun om jeg ikke hadde visst det. Skinnet var forresten forbausende lett å ta av. Så fint. Det hang ikke igjen en enste liten pølserest på skinnbitene jeg flerret av. Positivt.

Bitene ble stekt på helt vanlig måte i steikepanna og smaken var som antatt veldig troverdig. Jeg synes den kjentes litt lettere ut enn varianter av svin, selv om konsistensen var tett som hos andre julepølser. Men den la seg ikke like mye som en tung fettklump i magen synes jeg. God var den. Slettes ikke dum.

Beklager skyggen på bildet, det gikk litt kjapt. (Jeg var så sulten) 😀

Må si at dette var et veldig ok produkt. Vet ikke hvor mange ganger til vi skal ha julepølse de kommende ukene, men om det passer sånn kan jeg gjerne kjøpe denne varianten igjen. Bare å prøve.

Gjenkjøp: Ja

Dere leste kanskje innlegget mitt om det økologiske syltetøyet fra Eligo for noen uker siden. Da smakte vi variantene med bringebær og jordbær. (Innlegg her) Nå har vi smakt det tredje glasset; Jordbær & Rabarbra.

Akkurat som de andre to smakene har dette syltetøyet vært tilgjengelig for storhusholdning siden 2011. Nå er det også tilgjengelig for oss forbrukere via kolonihagen.no. Så får vi vente spent på om de også blir å finne i noen butikkhyller fra februar neste år. Er jo lov å håpe.

I følge produsenten inneholder dette syltetøyet så mye som 85% frukt og bær, og det er ikke søtet med noe slags kunstige stoffer. Altså er det fritt for disse kjemiske greiene som heter isomalt, sukralose, aspartam osv. Det er kun brukt søtning fra fruktene selv og fra agavenektar.

Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk til smaken her. Rabarbra har aldri vært noe favoritt hos meg, og med tanke på syrligheten til denne planten og fraværet av tilsatt sukker i syltetøyet, så jeg for meg en noe sur opplevelse. Gulp.

Det luktet bare jordbærsyltetøy da vi åpnet lokket. Så bra. Eller la meg heller si; lovende for meg, kanskje litt mindre lovende for de som gjerne vi kjenne mye rabarbrasmak. Men det var jo ingen garanti for at det skulle smake bare jordbær selv om det luktet slik. Og det fikk jeg også kjapt erfare. Det var nemlig ikke helt samsvar mellom duft og smak. Det smakte for all del mye jordbær, men man kjente også den komplementære rabarbrasmaken. Synes dette kjentes mindre søtt enn de andre variantene fra Eligo, og som kontrast til en ganske søt vaffel funket det greit. Men på brødskiva foretrekker jeg nok andre smaker. Lillemor ble ikke særlig begeistret. Det var flere tydelige rabarbrabiter å se, og “klumper” i syltetøyet er generelt ikke så populært. Så nei, det er nok ikke den mest barnevennlige varainten dette her. Heller et mer voksent syltetøy.

Sånn i det store og hele, selv om akkurat denne smaken ikke ble min favoritt, er syltetøyet smaksrikt og naturlig og absolutt et verdig, økologisk alternativ. Jeg kjøper nok heller de andre, rene smakene i fremtiden, men om man liker kombinasjonen rabarbra og jordbær er det ingenting i veien for å forsøke dette.

Gjenkjøp: Nei

Så var det desember igjen, og tid for julesnop på bloggen. Dette skal bli noen sukkerholdige uker. Gulp.
Denne posen med Snøperler fra Freia kan knapt kalles en nyhet lengre, jeg har hatt den liggende en måned, men nå ble det liksom ordentlig lov til å åpne den. Gjetter at veldig mange har smakt den allerede.

Posen inneholder da selvfølgelig små runde snøperler, eller drasjert melkesjokolade om du vil, og den knasende overflaten er dekket med et lett dryss melis. Likte den flotte snøsymbolikken melisen representerer, likte ikke fullt så godt å få hvitt støv på fingrene. Det er ikke snakk om store mengder, men nok til at man får et lag på fingertuppene og på leppen om man ikke er påpasselig. Det forsvinner lett altså, og man blir ikke klissete, men jeg tenker det kanskje var litt overflødig. Samme det. Sånn bortsett fra det tynne melislaget, er dette tilnærmet samme produkt som Minieggene Freia selger til påske. Innlegget om dem ligger her. Hyggelig at posene er i slekt med hverandre, designet er veldig likt. Koselig mønster synes jeg. På begge to. Liker strikkemaskene.

Smaken er også omtrent den samme. Søt, mild melkesjokolade, med like søtt skall, og akkurat passe mye knas. De var så klart gode, og absolutt barnevennlige, men det er ikke mange man skal spise før man har fått sukkedosen sin og vel så det. Det ble altså fort litt for søtt for meg. Jentene mine derimot ble superbegeistra, og jeg er egentlig ikke overrasket. Er nok mange barn som like disse.

OK godteri dette her, selv om det ikke er snakk om noe innovasjon. Vi snakker kjent produkt i litt ny utforming, men det er helt greit det. Dekorative i skåla var de også. Og siden barna likte dem så godt, blir det sikkert gjenkjøp.

Gjenkjøp: Ja, det blir nok det da