Yes – endelig noe nytt å smake!
Jeg ble selvfølgelig hoppende glad da jeg både fikk tips og fant nytt potetgull fra Maarud på Kiwi i går. For en lykke! Vet ikke hvor mange butikkrunder jeg har hatt siden nyttår, speidende etter noe verdt å skrive om, uten å ha hellet med meg. Men nå var det omsider satt fram en høy stabel kartonger med to sorter Vintergull midt inne i butikken. Som dere kanskje ser var smaksvariantene Rifla Salt og Rifla Bacon, og vi kjøpte en pose av sistnevnte.

Eskene var tydeligvis akkurat satt fram, for det så ut til å bare være tatt ut en eneste enkelt pose før jeg kom. Hadde lyst til å juble der jeg sto – liker rykende ferske produkter. Og var ikke retrodesignet på den matte posen kult? Så nostalgisk og ikke minst utradisjonelt til å være på en potetgullpose. Synes motivet passet fint til navnet Vintergull. Det finnes jo ikke noe mer vinterlig i Norge enn å gå på ski. Det står det forresten litt om på baksiden av posen. Bare så utrolig frustrerende at det ikke er noe snø i år i det hele tatt i år. I hvertfall ikke her i lavlandet Østafjells. Argh.

Jeg har alltid likt potetgull med baconsmak. Tittet litt tilbake på tidligere innlegg her på bloggen om varianter fra Maarud med akkurat den smaken, og det var flere enn jeg umiddelbart hadde kommet på av meg selv. Men selvfølgelig er det en pose jeg ikke trenger noe påminnelse for å huske; Proviant Skikkelig Bacon. Husker dere den? Ordentlig kraftige tømmerhoggerflak – helt fantastiske. Synd at de posene forsvant. Jeg kjøpte i alle fall et anselig antall eksemplarer, men åpenbart var det ikke mange nok som delte min begeistring.

Disse flakene smakte noe tilsvarende Proviant, og enda mer synes jeg de lignet på Potetgull Crispy Bacon fra 2013. Gjetter at den gamle oppskriften Maarud benyttet den gang er hentet fram fra arkivet. Fint med gjenbruk. Jeg kjente både saltsmak og tydelig bacon med en gang jeg tok et flak i munnen, og totalen ga et behagelig og nesten litt syrlig inntrykk. Og så passet det helt perfekt å spise vekselvis med sjokolade.

Fargen er som dere ser lys og delikat, men faktisk mer orange i nyansen enn jeg hadde sett for meg. Kanskje ikke så lett å se på bildet her, men jeg hadde trodd flakene skulle være mer lysegule. Uansett var inntrykket rent og innbydende og det kom akkurat passe med knas når flakene brakk.
Det som er fint med potetgull med slike smaker at de klarer seg uten dipp. Med andre ord er det litt latmannssnacks, man slipper jobben med å røre sammen en dipp, og eventuell oppvask i etterkant, og får allikevel en fullverdig potetgullopplevelse.

Siden det heter Vintergull tar jeg det for gitt at dette potetgullet kun selges en begrenset periode, men så lenge det er å få tak i kjøper jeg gjerne noen poser til. Er det forresten noen som vet om andre snacksnyheter som kommer i februar? Tips meg gjerne! 🙂

Gjenkjøp: Ja