Jordbæryoghurt er ikke noe nytt. Det har jeg spist siden jeg var liten. Synes det er den beste yoghurtsmaken, og kommer alltid tilbake til den etter å ha spist andre smaker i korte perioder. Og nå har Q-Meieriene kommet med jordbæryoghurt på pose. 800 gram frokostyoghurt med yndlingssmaken. Og så fin blå helletut.

Den som stå ved siden av, som heter Melon & Pasjon er forresten også veldig god synes jeg.

Måtte jo kjøpe, og selv om det er frokostyoghurt spiste vi den til kveldsmat nå for noen timer siden. Det gikk helt fint altså. 😀

Denne posen inngår i Q-Meierienes serie med Frokostyoghurt, og skal ha 30% mindre sukker. (Mindre enn før antar jeg, eller kanskje mindre enn annen jordnæryoghurt…?) Jeg tenkte uansett ikke over at den ikke var søt nok. Det er fint. Lurer på hvor søt maten egentlig var før? Før alle begynte å kutte sukker og søtstoff?

Yoghurten var glatt og fin i konsistensen, altså fant vi ingen klumper av bær (heldigvis), og med litt havregryn innblandet ble det en lett og frisk kveldsmat. Kjøpte posen på Meny og hadde egentlig ikke tenkt å blogge om den, men ser at det blir eneste innlegg jeg rekker i kveld. Så da vet dere at den finnes og at den er okay, og ja, jeg kommer til å kjøpe den igjen.

Gjenkjøp: Ja

Her om dagen så jeg noen helt nye tacoprodukter i butikken. Santa Maia har faktisk kommet med en egen liten Street Food-serie; Jamaican Jerk Tacos. Serien består så vidt jeg kunne se av tre produkter. En type tortillalefser – Coconut & Pepper, kryddermiks og et glass med en mangosaus. Tok som vanlig bilder i butikken også, men tenkte det var greiest å bruke et samlebilde fremfor tre separate.

Så ulik emballasje produktene har i forhold til de andre produktene fra Santa Maria. Jeg forstår fargebruken, skikkelig Jamaica mann, men tillater meg å si at jeg syntes designet var litt rotete. Det passer sikkert til konseptet, men for konservative meg ble det litt støyete. Vel, om ikke annet gjør det at produktene skiller seg ut i tacohylla.

Så vidt jeg vet er Street Food en slags samlebetegnelse på mat fra ulike deler i verden, som kan kjøpes ferdiglaget fra små boder, biler eller kiosker. Jeg frekventerer ikke akkurat urbane strøk hvor slik mat er tilgjengelig, vet bare at det noen ganger står en slags food truck utenfor Plantasjen som selger noe lignende, men jeg ville allikevel prøve disse nyhetene. Og siden produktene hører sammen skriver jeg om alle i samme innlegg. Må derfor advare litt om lang bloggpost og ganske mange bilder. Skal prøve å fatte meg i korthet.

For det første må jeg si at dette ble en litt annerledes taco-opplevelse. Lefsene, som varmes i folie akkurat som andre tortillalefser, har smak av kokos og pepper, og jeg kjente kokoseimen med en gang jeg tok dem ut av pakken. Kokos lukter jo definitivt ikke meksikansk, så jeg fikk litt følelsen av at noe ikke stemte helt, allikevel minnet duften om noe friskt og litt sommerlig. Jaja, det var best å ha en positiv innstilling og få dem inn i ovnen.

På fremsiden av pakningene sto det handleliste så man lett kunne få oversikt over hva mer man trengte. Sånt liker jeg. Videre var fremgangsmåten greit beskrevet på baksiden, og dermed ble det ikke så innviklet å få til en relativt autentisk street foodsmak.

Først skulle man krydre kyllingstrimler godt med kryddermiksen og steke dem i ildfast form i stekeovnen. Jeg syntes ikke resultatet ble så bra, så neste gang velger jeg nok heller å steke dem i stekepannen. Liker en ordentlig crispy stekeskorpe. Krydderet er en blanding av blant annet allehånde, spisskummen og chili, og det luktet ordentlig godt. Det minnet om en eller annen type kjøttkrydder jeg ikke helt klarte å plassere, men det var ikke mer eksotisk enn at jeg nesten kunne tenke meg å gni inn søndagssteika med det eller bruke det til diverse typer grillmat. Gir derfor tommel opp for Jamaican Jerk Spices. Pluss også for zip lock øverst på posen, slik at man kan lukke den ordentlig til neste gang krydderet skal brukes.

Etter at kyllingen var klar og lefsene varme, var det bare å mekke seg en taco, og ta seg en bit. I tillegg til kyllingen puttet jeg oppi salat, avokado, crème fraîche og selvfølgelig mangosaus. Mangosausen var veldig gul og veldig fruktig og det er greit å ikke ta for store mengder av den. Da blir mangosmaken litt for dominant og tar for mye fokus fra resten av smakene.

Totalen her smakte overraskende friskt. Jeg hadde fryktet at lefsene nesten skulle minne om skolebrød og kanskje kjennes kvalmende, men de smakte ikke på langt nær like mye kokos som de duftet. De var saftige og gode, og de små innslagene av pepper gjorde inntrykket litt varmere. Pepperen var forresten ikke særlig sterk. Kjøttet smakte grillkjøtt, nesten litt gatekjøkkenaktig og sammen med det friske fra grønnsakene og crème fraîchen ble det en fin totalsmak. Synes det ble riktigere å etter hvert lagde det som wraps, -og kalle dem det, for det er jo ikke taco. I hvertfall ikke ekte norsk fredagstaco. Den tukler vi nemlig ikke med. Men om man tar det for det det er, altså street food, noe annet, var det absolutt etanes.

Ja, jo, dette var ikke dumt. Ble ikke helt overbevist hva angår mangosausen, den ble for fruktig for meg og minnet nesten om slik ferdiglaget fruktmos man kan kjøpe på glass til babyer, men resten av kombinasjonen var all right. Barna var nok mest innstilt på “vanlig” taco og ble dermed ikke like begeistret. Jeg tror nok kanskje jeg burde presenterte det som noe annet for å ikke skape tacoforventninger som ikke ble innfridd. Uansett kan det godt hende man kan venne seg til disse smakene etter hvert.
Veldig artig å ha testet dette her, og selv om man ikke hører reggaemusikk eller den fjerne duren fra folkelivet i gatene når man spiser, er det ingen grunn til å ikke gi det en sjanse. Har så langt sett serien både på Rema og Meny.

Gjenkjøp: Kan hende

Dette er jo ikke akkurat noe nyhet, men må bare superkort komme med en liten non food-post. Jeg lar meg jo som kjent veldig lett friste av sjokkselgere og varer som er på display utenom de vanlige hyllene i butikk, og før jeg skulle på vinterferie så jeg denne haugen med Simple renseservietter på Kiwi.

Jeg har alltid ei pakke med renseservietter i veska, -og med meg i toalettmappa på tur, (+ veldig mange andre steder) og har brukt mye EMV-varianter. Men siden disse her var så freshe og grønne i fargen lot jeg meg friste til å velge dem denne gangen. Selv om de var litt dyrere enn EMV-varanten i hyllen ved siden av. De hevder jo også å være “Improved” på pakken, og det er nok for en nyhetselsker som meg. Tror forresten det må være mange år siden sist jeg brukte Simple. Gøy å friske opp inntrykket.

Og de er behagelige i bruk disse her. Jeg kommer ikke til å legge ut noe close up av at jeg vasker fjeset mitt, men det var lett å se på serviettene at de gjorde ordentlig rent. Øh, altså at jeg hadde mye smuss og støv på huden. I tillegg skummet de ikke, og det synes jeg ofte kan være et problem med enkelte andre slike servietter. Plutselig står man med hånden halvfull av såpeskum, og det er jo ikke helt det som er meningen. Da kjennes fjeset nesten ekkelt etter rens, som om det er et småstivt belegg utenpå huden og så må man uansett skylle med vann etterpå. Og da gjør ikke servietten en komplett jobb. I de tilfellene man er på farten og ikke har vann tilgjengelig, skal jo egentlig renseservietten klare hele oppgaven alene og føre til at man sitter igjen med en følelse av velvære.

Nå bruker ikke jeg særlig med sminke til daglig, men at disse serviettene også skal rense bort vannfast mascara er da virkelig et pluss. Noen som har prøvd dem til det og kan bekrefte at det funker?

Det kan godt hende jeg kjøper disse igjen.

Gjenkjøp: Muligens

Oi oi oi, dette er en av de beste nyheten jeg har smakt så langt i dette slippet. Har dere sett? På Meny hadde de fått inn massevis av nye poser med sjokoladekulene fra Sirius, og det var også kommet en ny smak. Chocolate & Liquorice Caramel.

Sjokoladekulene fra Sirius har jeg jo skrevet om før, men i tillegg til at det nå altså var kommet en ny smak, hadde posene fått nytt design. Og snakk om extreme makeover. Emballasjen var egentlig helt allright før, litt gråpapiraktig og rustikk, men nå hadde den fått et mye mer eksklusivt preg. Hvit pose i helt glatt finish med matt look hvis dere skjønner. Og bunnen var i metallic. En farge for hver smak. Denne her var i bronse. Veldig lekkert. Tenkte faktisk at den f.eks fint kunne brukes som vertinnegave. Og akkurat det tenkte jeg ikke om posene slik de så ut før.

Så var det smaken. Og disse kulene smeltet litt i munnen, det må jeg bare si. Farlig gode, mente medsmaker Anne. Det er først et raust lag sjokolade, så kommer et tynt lag lakris, og i midten er det helt mjuk fudgeaktig karamell. Og for meg som ikke er så kjempeglad i lakris var det helt perfekt. Lakrislaget gjør egentlig bare helhetsinntrykket litt salt, samtidig som det bidrar til en brytning i konsistensen og gir en passelig motstand mellom tennene. Man kjenner ikke så mye lakrissmak, noe som for lakriselskerne kanskje ikke er helt optimalt, men om man tar dette for det det er, gode sjokolade-karamellkuler med et hint av lakris, er det en helt nydelig liten godbit. Og så sitter man faktisk igjen med litt ettersmak av lakris, siden den fester seg litt i tennene og dermed bruker litt lengre tid på å forsvinne fra munnen.

Veit jeg hørtes veldig positiv her nå, men det var virkelig gode. Det som kanskje ikke var så bra, var at det ikke var flere i posen. Men samtidig helt okay om man skal tenke på hva som er bra for en og ikke. Gulp..

Her ser dere forresten et tverrsnitt av ei kule. What’s not to like?

Dere så forresten kanskje bildet jeg la ut av disse på Instagram også? Hvor kult er det ikke at man nå kan legge flere bilder i en post på Insta? Likte det altså. (På Instagram har jeg brukernavn @consumings) Veldig moro.

Disse her blir det garantert gjenkjøp av, har allerede sett dem i flere Menybutikker og Mega om jeg husker riktig.

Gjenkjøp: Ja

Dette var nesten komisk. Både familien vi var på vinterferie sammen med og jeg hadde kjøpt med ei pakke av de nye grillpølsene fra Prior; Grillpølser med kalkunbacon, da vi skulle på hyttetur. Artig sammentreff.

Dere har sikkert lest at disse pølsene skal konkurrerer med Gilde sine Grillpølser med pepperoni om hvem som er best, og så vidt jeg vet er en kampanje like om hjørnet. Gjetter at man skal sende inn stemmer et eller annet sted. De hadde ikke pakken med pepperonipølser der vi handlet, men om de hadde hatt det ville jeg kjøpt med ei pakke av dem også. Får heller prøve de en annen gang.

Tanken var å tenne bål og grille en av dagene vi gikk på skitur, men siden det var klart og ganske kaldt vær ble det til at vi lot både bål på tur og bålpanna ute på hytta være. Stekte bare pølsene inne i steikepanna isteden. Mulig jeg er pinglete, men jeg synes ikke det er så koselig å sitte ute på sitteplate i snøen og hutre og spise i nesten ti minus. Selv om det er sol.

Det ble ikke så mye bilder underveis her, men det luktet litt typisk kalkunpålegg da pølsepakken ble åpnet. Duften var ikke veldig intens, så det er ikke sikkert jeg hadde reagert noe særlig på det om jeg ikke var ekstra obs. Nå spiser vi i all hovedsak pølser fra Prior uansett, men det er meget mulig de av dere som spiser mest vanlige pølser, altså ikke kyllingpølser, vil legge mer merke til avviket i duft.

Jeg tenkte ikke over noe spesiell baconeim da pølsene lå i panna, og var litt spent på hvor stor påvirkning kalkunbaconet skulle ha på selve smaken. Kalkunbacon i seg selv synes jeg er veldig godt, (eget innlegg om det her,) så å stappe noen biter inn i ei grillpølse er absolutt en ide som appellerer til meg. Tenkte det definitivt kunne heve inntrykket. Grillpølser er jo dessverre ikke så veldig spennende mat i utgangspunktet. Disse pølsene skal forresten også inneholde 40% mindre fett enn “vanlige pølser”, hva nå enn som defineres som “vanlig”, men et mindre fettholdig alternativ er uansett aldri å forakte.

Så var vi klare for innhugg, og jeg må innrømme at jeg ikke kjente noe særlig forskjell på disse og andre grillpølser fra Prior. Og det gjorde ikke de andre heller. Jeg spurte barna flere ganger, men ingen mente det var noe spesielt med smaken. Ingen kunne kjenne klumper av noe heller, men vi var enige om at det smakte godt. Konsistensen var fast og fin, og pølsekjøttet så ganske rosa ut. Okay, det er bra. Men så, da vi etterpå stekte ei pakke med ordinære grillpølser fra Prior, da kjente vi at de første hadde hatt en litt spesiell smak. Litt mer røkt og litt mer spenstig. De ordinære pølsene kjentes med ett både tammere, kjedeligere og nesten smakløse, så da hadde vel pølsene med kalkunbacon hatt et særpreg allikevel. Tror jeg må kjøpe ei pakke til etter hvert, bare for å kjenne ordentlig etter igjen.

Blir spennende å se på denne avstemningen som skal dukke opp. Siden jeg ikke har smakt konkurrenten med pepperoni kan jeg ikke velge side enda, men er klar til å ta et standpunkt så snart også den er smakt. 😂 Enn så lenge kjøper jeg gjerne ei pakke til av disse her.

Gjenkjøp: Tja

Da ble det noen dager vinterferie i fjellheimen, -typisk at den ferien alltid faller samtidig med produktslipp, men nå er vi tilbake i lavlandet igjen. Og siden det er helg, passer det fint med en potetgullpost. Forrige fredag testet jeg nemlig den spenstige nyheten Potetgull Cheddar & Chipole fra Maarud. For en spennende smakskombinasjon!

Det første jeg tenkte da jeg så posen, var at dette var en litt dristig smak å gå for. Vågalt gjort av Maarud. Skjønt, kanskje jeg burde sett den komme? Oppdaget nemlig tilsvarende smak fra Estrella i Sverige noen uker før jeg fikk nyss om Maarud sin. Det er dog ingen automatikk i at det som slippes i Sverige også slippes her til lands. Har definitivt ikke inntrykk av at vi har samme potetgullpreferanser som svenskene. Men for all del, helt okay at det samkjøres. Og så blir det selvfølgelig spennende å se om vi nordmenn er klare for den litt ulmende chipotlesmaken på potetgullet vårt, eller om det er for tidlig.

Jeg hadde tre venninner på besøk da vi testet. En av dem mente det luktet som dempet dyrefor da jeg åpnet posen, -huffda, jeg kan ikke si jeg var helt enig. Syntes heller det luktet litt tørt og grillkrydderaktig og hele duften var liksom omsluttet av en moderat/mild ostekappe. Men egentlig var det ikke så mye inntrykk å hente fra selve duften. Så da fikk vi heller spise litt.

Smaken på dette potetgullet var litt udefinerbar til å begynne med. Ikke at det smakte lite, men jeg måtte ta noen flak før jeg klarte å bestemme meg for hva jeg kjente. Ikke så ofte det skjer.
Først var cheddaren representert. Inntrykket var mildt og fyldig, og så forsvant ostedelen av smaken igjen. Chipotlekrydderet var nemlig det som dominerte, og absolutt det som ga hovedsmak til potetgullet. Tenker det enklest kan beskrives som litt avansert grillkrydder. Litt røkt barbeque. Flakene var først litt syrlige i munnen, særlig om man tok flere i ett jafs, så kjentes en litt mer kraftfull smak. Den ga en tendens til prikking i ganen og på leppa, og frisket nesten opp litt i halsen. Chipotle er jo tørket, røkt chili, så det ville nesten være rart om ikke smaken slo bitte litt fra seg. Men det var ikke sterkt altså. Syntes totalen minnet litt om sommer og vi var enige om at flakene var best uten dipp.

Når jeg først ble vant til smaken syntes jeg dette potetgullet var ganske godt. Over middels. Flakene gikk unna de, og vi klarte fint å tømme posen. Det blir nok ingen ny storfavoritt her i huset, det må jeg være ærlig og si, men det var definitivt duganes. Tror forresten det kunne vært like godt uten cheddaren også, men spørs om smaken da hadde blitt litt sterk? At cheddaren runder av inntrykket, selv om den ikke gir fra seg så mye egen smak. Ser uansett ikke bort i fra gjenkjøp fram mot sommeren, og er litt spent på om denne posen varer. Jeg er ikke helt sikker.

Gjenkjøp: Ja, tror det

Se her, nå hadde de fått inn en ny type DentaFresh på Kiwi. DentaFresh PRO Eucalyptus.
Alltid moro med nye pastiller.

Egentlig var det litt pussig at det dukket opp en DentaFreshnyhet akkurat nå. De siste månedene har jeg nemlig tatt en liten pause fra den lilla Läkerolen jeg vanligvis spiser, og kjøpt DentaFresh i steden. Og det etter å ikke ha vært så begeistret for dem tidligere. Husker jeg skrev innlegg om den med jordbærsmak for rundt to år siden da serien kom, og sa nei til gjenkjøp (gulp), men den har jeg kjøpt mange ganger nå i det siste. Og esken jeg har kjøpt aller mest, særlig fordi jentene mine også liker den varianten så godt, er den turkise som heter Sweet Mint. Den er veldig frisk og fin, men ikke for kvass. Har alltid en eske av den i bilen.
Ja ja, fint at smaken er i kontinuerlig utvikling, og spennende med en ny DentaFresh i butikken. Vi tok med esken på tur i går.

Denne PRO-versjonen skal inneholde både vitamin B3, kalsium og menthol, samt xylitol som skal bidra til god munnhelse. Fint det, man skal ikke slurve med munnhygienen. Og om man i tillegg får i seg andre næringsstoffer når man tar en pastill er det en fin bonus. For meg var det imidlertid smaken som gjorde størst utslag på nysgjerrighetsometeret. Eucalyptus pleier å være en ordentlig refresher, og jeg antok at det ville gjelde også her. Og jepp, denne kjentes ordentlig kjølig og frisk. Nesten på grensen til sterk det første sekundet jeg hadde den i munnen, så ble den mer behagelig. I tillegg til det friske kjentes den forbausende søt, og mye av det søte satt igjen som en ettersmak framme ved leppene når jeg var ferdig med å tygge også. Det sterke og kjølige satt mer igjen bak ved halsen. Greit at hele ikke inntrykket forsvinner med en gang pastillen er ferdigspist.

Konsistensen var så klart mjuk gjennom hele pastillen, akkurat som på de andre DentaFreshvariantene. -Og nettopp derfor får man lyst til å tygge i seg hele med en gang. Skjønner egentlig at dette er en utfordrer til tyggegummien, og sånn sett et fint alternativ til oss som ikke er så glade i å slafse tyggis til kjeven får krampe. Her får man heller lyst til å ta en ny pastill med en gang den forrige er spist opp.

Likte mønsteret på utsiden av pastillene også – de så nesten ut som små fugleegg fra en tegnefilm.

Konkluderer med at dette var en fin liten nyhet, og ser slett ikke bort i fra gjenkjøp.

Gjenkjøp: Ja

Selv om jeg begynner å bli litt lei Oreo, måtte jeg selvfølgelig kjøpe en boks med denne tynne utgaven av den akk så berømte kjeksen da jeg så den i butikken. Oreo Crispy & Thin heter den, og det ble liksom feil å ikke putte en boks ned i handlekurven. Oreo er jo godt og det var tross alt en nyhet.

Boksen inneholder to små pakninger, med 8 kjeks i hver. Lurt det, så kan man porsjonere ut alt ettersom hvor mye man trenger. Det er jo ikke alltid man spiser opp ei hel pakke, og kjeks som blir stående i en åpen pakke får etter hvert en litt ekkel bismak.

Selv om jeg er motstander av for mye emballasje på matvarer likte jeg godt at disse lå i eske. Den var så glossy og fin, og beskytter kjeksen mot knusing.

Som dere ser på bildet under her var disse Oreoene virkelig tynne. Selve kjeksdelen var smal og spinkel, og kremlagt mellom kjekssidene var ganske beskjedent. Men totalen smakte ikke så verst. Jeg er derfor ikke helt sikker på om jeg er positiv eller negativ. Jeg vakler virkelig mellom tommel opp og tommel ned.

I utgangspunktet var jeg litt negativt innstilt. Tenker at kjeks ikke skal ha tykkelse som potetgull, da blir det bare tull og masse smuler. Men da jeg smakte ombestemte jeg meg litt. Det var ganske behagelig å ikke få så mye tørr kjeks i munnen pr bit. De originale Oreoene kan jo nesten bli litt voldsomme. Litt sjokoladesterke, men her var kjeksmengden så liten at smaken bare var god. Men så var det mengden fyll da. Det som virkelig gjør Oreoen. Vi snakker ikke akkurat rause mengder. Og for meg som har Double Oreo som favoritt (gammelt innlegg om den her), så ble det litt bedrøvelig. Men om det hadde vært veldig mye mer hadde det kanskje blitt alt for mye fyll i forhold til kjeks? Jeg klarer ikke helt bestemme meg om det var greit eller ikke, så dere får nok smake selv. Og fortell meg gjerne hva dere mener. 🙂

Det kan faktisk hende det blir gjenkjøp av disse spinkle Oreoene, og det hadde jeg ikke trodd før jeg smakte. Men siden begge jentene mine mente de var “skikkelig gode”,  er det mye mulig jeg lar meg overtale til å kjøpe ei pakke til.

Gjenkjøp: Tror det