Har skjønt at Poke er spådd å bli den nye it-maten, så i går måtte jeg prøve en ferdigvariant fra hurtighylla på Kiwi. Det er Lerøy som nettopp har lansert to pokevarianter; en med laks & quinoa og en med laks & byggryn. Jeg jøpte den med byggryn, og i tillegg til gryn og fisk, inneholdt den råkost fra gulrot og kål samt en liten pose ponzusaus. Og hvis noen lurer så er poke en rå fiskesalat med opprinnelse fra Hawaii.

Det ble ikke verdens beste bilder til dere her. Jeg smakte til lunsj på jobben, så jeg måtte knipse i lynfart med mobilen, men dere får i hvertfall et lite inntrykk.
Her er boksen min både foran og fra siden, den kosta forresten 50 kroner.

Konsistensen på råkosten var knasende og sprø. Den var ikke blitt blaut eller vassen av å ligge i boks og det er vel nesten en forutsetning for at slike produkter skal lykkes. Byggrynene var litt spretne og nesten poppende i munnen slik byggryn kan være, og fisken var deilig og frisk. Altså ikke noe å klage på her.
Og ja, det smakte utvilsomt godt, men også litt tamt og pregløst. I hvertfall før jeg helte på ponzusausen. Noen dråper av den hevet utvilsomt inntrykket mange hakk, og jeg dryppet på litt og litt etter hvert som jeg åt meg nedover i begeret. Men fortsatt kjentes totalen litt smal. Vet ikke helt hva som manglet, men jeg ble liksom ikke helt tilfreds. Mulig de ble litt mye råkost i forhold til fisk, eller kanskje det burde vært med et smakselement til? Kanskje avokado? Klarer ikke helt pinpointe hva jeg savnet.

Jeg ble sånn passe mett på en litt lett måte av denne salaten her. Og siden jeg ikke har spist akkurat poke før har jeg jo ingenting å sammenligne den med helt direkte. Men man tenker jo f.eks på sashimi, og jeg tror nok diverse pokevarianter kan smake riktig så godt om man finner en smakssammensetning som treffer.

Tror nok ikke jeg kjøper denne boksen igjen, men skal definitivt prøve meg på litt poke hjemme på kjøkkenet etter hvert. Og så må jeg uansett si jeg synes det er spenstig av Lerøy å lansere disse boksene. Tommel opp.

Gjenkjøp: Tvilsomt

Må bare lage en kort liten post om denne posen med Mix fra Freia.

Fant den på Rema på lørdag, og etter å ha vurdert litt frem og tilbake valgte jeg til slutt å bruke 70 kroner på den. Sjøl om jeg synes det er MYE for en pose med snop. -Men det står jo XXL på posen, og den inneholder 350 gram.

Mixposen inneholder brun, original M, hvit M Mandel og gul og fiolett NonStop. Freia har altså blandet sammen noen av sine allerede eksisterende produktene til en slags forenklet Bridgeblanding. En lettvinn, men sikkert virkningsfull måte å sikre seg mersalg på.

Posen var freiagul og fin, med tydelig info om innholdet. Enkelt, lettklingende navn hadde den også fått, om enn noe fantasiløst? Gjør ikke noe det altså. Navnet skjemmer ingen har jeg lært.

Når jeg titta nedi posen fikk jeg ganske umiddelbart påskeassosiasjoner. Se på de fargene sammen da! 🐥
Aner dog ikke om det faktisk er et påskeprodukt eller om det er ment å være i salg uavhengig av sesong. Noen av dere som vet?

Selvfølgelig var dette godt. Jeg og lillemor spiste de brune M’ene først, mens eldstejenta tok seg av NonStopen. En del av de hvite M’ene ble liggende igjen, selv om de også egentlig smaker helt okay. Det er bare det at de andre bitene smaker bedre. Men sånn er det jo med alle salgs blandingsposer. Også med smågodtposene hvor man selv plukker hver eneste bit. Noe blir alltid liggende igjen til slutt.

Selv om dette var godt tviler på at jeg kjøper Mix igjen. Vet ikke om det er en limited variant som uansett skal forsvinne eller om den faktisk er ment å vare. Uansett tenker jeg posen er litt overflødig. Den kan godt være tipp topp for dem som er like glad i alle tre produktvarianter, men for oss som foretrekker bare to av dem ble det ingen fulltreffer. Kjøper heller en vanlig pose M og en med lys NonStop. Men for all del, Mix er sikkert fin å sette fram til gjester på påskehytta. Og om ikke annet ble jeg nå minnet på hvor godt jeg egentlig synes M er, og har bestemt meg for å kjøpe en pose med det neste lørdag. ☺

Gjenkjøp: Nei

Jeg kunne jo ikke akkurat bare gå forbi når jeg så denne sjokoladen i butikken i går. Se her, ny storplate Melkesjokolade med knasende biter av salt lakris fra Freia. Nyhet er nyhet. Selv om denne, – i likhet med Daimrullen Freia kom med for noen uker siden, allerede har eksistert fra Marabou i Sverige en god stund og dermed er ganske kjent for mange. Kan forresten tenke meg noen som blir rimelig henrykt nå når den også er tilgjengelig her til lands.

Undrer meg forresten litt over at Freia kommer med denne sjokoladen nå. De lanserte jo platen med Daim og salt lakris på sensommeren i fjor, (innlegg her) altså for bare et drøyt halvår siden, og det er ikke så stor forskjell mellom den og denne nye varianten. Begge er jo sjokoladeplater med lakris og en form for knas. Men greit nok. Freia har vel en plan tenker jeg.

Som dere ser skinner lakrisinnslagene ganske tydelige gjennom sjokoladen over hele platen. Bra det, så ser man hvor mye lakris man faktisk får. Synes absolutt mengden var godkjent. Og selv om det står knasende lakris på emballasjen hadde jeg innbilt meg at bitene skulle kjennes som litt seige brytninger i sjokoladen, og ble derfor en smule overrasket over konsistensen. For disse bitene var virkelig knasende i munnen. Det kjentes nesten som om lakrisen var omgitt av et slags krispt skall, og det kan se litt sånn ut på bildet under her også. Videre kjente jeg tydelig saltsmak, og saltet var nesten mer dominerende enn selve lakrissmaken. Den kom mer fram etterpå og når jeg pustet ut gjennom nesa. Må si at totalen var god. Helt allright sjokolade dette her, men mengden begrenset seg selv ganske raskt. Jeg klarte ikke dytte nedpå så veldig mange biter før jeg var fornøyd. Og det er i grunnen helt greit.

Selv om den var god ble jeg ikke imponert på samme måte som jeg ble over Nidar sin sjokolade med flytende lakris som jeg skrev om rett før helga. Greit nok, det er jo to ulike konsepter og dermed naturlig at den ene sorten prefereres fremfor den ander. Hvor tilfeldig er det forresten ikke at begge de store sjokoladeprodusenten våre kommer med lakrissjokolader til dette slippet? Har jo sett reklame for at den lille fra Nidar også kommer i storplate. Snakker vi industrispionasje eller bare et pussig sammentreff? Fordi sjokolade/lakriskombinsjonen er in i tiden. Ikke vet jeg.

På emballasjen står det at denne platen kommer i begrenset opplag. Om man liker den må man derfor hamstre litt før den forsvinner fra markedet igjen. Det kan godt hende jeg kjøper den en gang til eller to, men det er ikke noe stort tap for meg når den forsvinner igjen.

Freia har forresten kommet med flere storplater i begrenset opplag de siste årene. Noen sorter mer vellykkede enn andre. Hva er egentlig vitsen med disse hyppige lanseringene av sjokolader som skal forsvinne igjen? Er det rett og slett for å ta hylleplass og markedsandeler fra konkurrentene? Kan virke sånn. Flere enn meg kjøper jo gjerne nyheter en gang for å smake uansett, og når produktene kun kommer i begrenset opplag er ikke produsentene så avhengig av gjenkjøp fra forbrukerne. Jaja, moro for oss som liker nyheter blir det i hvertfall.

Gjenkjøp: Kanskje

For noen uker siden dukket disse pakkene med “Grønne hemmeligheter” opp på Rema.
Serien består av ulike produkter som inneholder 30-48% finmalte grønnsaker, og jeg bråknipsa bilder av kjøttkakene og karbonadene i butikken.

De hadde også pølser og kjøttboller, og siden vi allerede hadde bestemt oss for kjøttbollemiddag, kjøpte jeg ei pakke av dem. De inneholdt 40% grønnsaker, nærmere bestemt gulrot, brokkoli og løk.

De så ut som helt ordinære kjøttboller. Duften var heller ikke noe annerledes enn duften som siver opp fra diverse andre nyåpnede pakker med kjøttboller. Jeg kjente ingen utpreget grønnsaksduft, og det er sikkert akkurat det som er intensjonen.

Kjøttbollene er ferdig stekte og skulle kun varmes opp. Jeg lot dem putre i sausen mens potetene til potetmosen kokte.

Så var vi klare til å smake og jeg hadde ikke så voldsomt høye forventninger. Hadde jo hørt litt blandede uttalelser om dem i forkant, og tenkte at de kom til å smake helt greit. Var også forberedt på litt smågrining på nesa fra de søte små når de oppdaget de små grønnsaksspettene inne i farsen. Men neida, jentene åt som bare det de. Det kom ingen klager og begge syntes kjøttbollene var kjempegode. De spurte faktisk om vi kunne ha dem flere ganger, og det var ikke før vi var langt ute i måltidet at de spurte om dette var “de der kjøttbollene med grønnsaker i”. Etter at jeg hadde bekreftet grønnsaksinnholdet var de fortsatt positive, og mente at smaken var helt topp. Ikke verst.

Jeg syntes også de var ganske gode. Milde og fine, ikke for salte, men samtidig hadde de nok smak til ikke å bli kjedelige. Jeg kjente ikke smaken fra de bestemte grønnsakene isolert sett, men de var utvilsomt med på å prege helhetsinntrykket. Konsistensen var noe glattere enn jeg foretrekker på kjøttboller, de var temmelig finmalte, men ikke på en slik måte at de ble tamme. Innimellom klarer jeg fint å spise mat med redusert tyggemotstand. Så alt i alt var dette en positiv middagsopplevelse. Men det betyr ikke at jeg ukritisk kjøper hele konseptet.

Det siste året har vi sett grønnsaker blandet inn i diverse kjøtt- og farseprodukter, og selv om jeg i utgangspunktet forstår ideen, sitter skeptikeren i meg igjen med noen småkritiske spørsmål. I hvilken forfatning er egentlig disse grønnsakene? Hvilken nytte gjør de? Er de ment å erstatt andre grønnsaker til måltidet? Hvor stor del av næringsinnholdet forringes når grønnsakene finmales og stappes inn i diverse deiger? For ikke å snakke om smak, konsistens og farge? Jeg vet jo hvordan smoothien min ser ut en time etter at den har vært i blenderen. Og hvorfor skal egentlig grønnsaker kamufleres? Er det ikke bedre å kjenne på rene smaker og naturlig konsistens? Men greit nok, grønnsaker i kjøttboller er sikkert bedre enn ingen grønnsaker.

Selv om jeg fortsatt foretrekker en fersk, nydampa brokkoli framfor noe som er oppkverna og stappa inn i ei pølse eller en karbonade, er jeg positiv til disse kjøttbollene. Har faktisk allerede kjøpt dem igjen.

Gjenkjøp: Ja

Se på dette blikkfanget som møtte meg i kassa på Circle K i dag!
Melkesjokolade fra Nidar med salt lakris fra Lakrisgutta. Trenger man i det hele tatt noe mer?

Man går i hvertfall ikke bare forbi en slik nyhet, og nå har jeg akkurat smakt på herligheten. -Eller, spist opp er riktigere å si, for denne gikk unna på et blunk. Og ja, jeg tok alt selv. Det er jo i utgangspunktet en sjokolade i egostrørrelse; man deler ikke 42 gram med noen, i hvertfall var ikke det aktuelt for meg. Tipper at det heller ikke er det for dere når dere smaker, for denne var god. Ordentlig god.

Å kombinere sjokolade og lakris har vært veldig poppis de siste årene, og jeg skjønner godt at Nidar nå hiver seg på. Spesielt etter oppkjøpet av Lakrisgutta, da er jo tilgangen på lakrisen man ønsker sikret. Synes forresten det er spenstig at det stripete designet til Lakrisgutta er brukt på emballasjen. Liker når noen har guts til å skille seg ut fra mainstreamen og kjøre på med mønster og sterke farger.

Selve sjokoladen har den samme boblete fasongen vi kjenner fra andre småsjokolader fra Nidar. Sikkert fint for fabrikken at flere varianter kan støpes i samme form. Inni hver lille boble ligger et mjukt fyll av salt lakris, og siden vi allerede vet at melkesjokoladen til Nidar er god, var jeg så klart mest spent på hvordan dette fyllet skulle smake. Både i seg selv, og i kombinasjon med den klassiske sjokoladen.

Jeg er i utgangspunktet ingen storspiser av lakris. De søteste sortene står jeg gjerne over, men den salte typen pleier vanligvis å gi en annen opplevelse for ganen. Og dette var intet unntak. Fyllet hadde deilig, passe intens salt lakrissmak, og som en bonus; tilnærmet perfekt konsistens. Det var ikke så rennende at det ble griseri når jeg brøt av en bit, og jeg fikk ikke noe kliss og klin på verken fingre eller rennende nedover haka når jeg bet over. Allikevel var det så mjukt at det rolig og fint rant utover og fordelte seg jevnt så fort man hadde tatt en boble i munnen. Ble litt positivt overrasket der altså.

Oppsummert synes jeg dette var en fin liten nyhet. Gode smaker som ga et fint helhetsinntrykk.
Det kjentes mer intensitet og tydelighet fra lakrisen enn jeg hadde forestilt meg, men det levnet ingen tvil om at dette var en sjokolade med lakris. Ikke lakris med sjokolade. Og igjen, emballasjen var absolutt med på å trekke totalen oppover på poengskalaen. Jeg kan gjerne kjøpe sjokoladen flere ganger, og det blir superspennende å se om den overlever og får fast plass i butikkhyllene i årene fremover.

Gjenkjøp: Ja