Må bare kjapt nevne en artig liten nyhet de hadde fått inn på Mix-kiosken like ved jobben. En pose med Dragon eggs fra svenske Totte Gott. De hadde dem i flere forskjellige farger, og jeg har nå testet den orange med smak av tutti- frutti.

Fresh og fin pose med en litt betuttet drage utenpå. Skjønner at den blir lei seg om noen stjeler eggene dens. Oppi posen var det noe som så ut som orange drops, noen var gått litt i stykker slik at man lett kunne se at de var gule innenfor det ytterste orange belegget.

Dropsene hadde slett overflate, de var ikke overstrødd med noe kandering, allikevel kjentes de fryktelig sure med en gang de kom i munnen. Å hjelpe meg. Måtte knipe øynene sammen. Det sure varte heldigvis ikke lenge, og ganske snart kom man inn til en mer behagelig fruktig og typisk godteriaktig smak. Jeg har lyst til å si at det smakte appelsin siden fargen var så orange, men selv om det kanskje smakte litt appesin også, var det mest generell tutt-frutti smak å kjenne. Det minnet meg litt om barndommens bruspulver.

Jeg antok at dropsene ville kjennes harde hele veien og ha samme konsistens helt til de var oppsugd. -Men der tok jeg feil ja. De endret faktisk konsistens ganske raskt, og gikk fra å være drops til mjukt og tyggbart godteri med konsistens som porøs oasis. De bare forsvant i munnen. Veldig artig. -Og ordentlig godt. Begge jentene mine synes de var supergode, så vi var litt irriterte over at det ikke var flere i posen. He he, vi hadde nok ikke hatt godt av mer i dag altså, det er jo hverdag, men jeg må nok innom Mix igjen om ikke så lenge. -Fint om dere vil tipse meg hvis dere ser dem i en matbutikk.

Gjenkjøp: Ja

På fredag prøvde jeg en spennende nyhet – Fajita Beanz fra Heinz. Jeg undervurderer aldri en boks god hermetikk, og denne blandingen hadde jeg ikke smakt før.

Nå har jeg jo vært inne på taco noen ganger tidligere her på bloggen, og jada, fredagstaco må vi ha, og tex mex er godt. -Men innimellom blir man kanskje en smule lei? Gjetter at jeg ikke er den eneste forelderen som noen ganger inderlig ønsker å spise noe helt annet enn taco på en fredag? Eller i hvertfall variere måltidet litt mer? Men det er ikke ungene så interessert i. 😆

Vel, det er her boksen med Fajita Beanz kommer inn i. Blandingen burde da absolutt kunne sette en fin ny touch på det etter hvert så tradisjonelle tacomåltidet? Eller hva?

Boksen inneholder vegetariske pintobønner og navybønner, samt tomat, chilli, koriander og lime.
Jeg syntes definitivt det hørtes ut som en meksikanskinspirert miks og var positivt innstilt. Det sto at blandingen kunne varmes halvannet minutt i mikro’n, men siden jeg ikke lenger har mikrobølgeovn brukte jeg en kjele. Gikk som en drøm.

Det duftet litt tex mex-restaurant under oppvarmingen. Dere vet tacolukt som ikke er slik som hjemme. Og slik smakte det også. Så bra! Med en gang jeg begynte å spise kjentes det på en måte litt fremmed, og litt kvast. Jeg fryktet et øyeblikk at miksen skulle være for sterk for meg, den inneholdt jo tross alt chili, men det var heldigvis bare smaksbedrag. Man kjenner litt prikking i munnen, noe annet hadde nesten vært underlig chilien tatt i betraktning, men totalen var helt fin. Også for ei krydderpingle som meg. Jeg kjente verken utpreget koriandersmak eller for mye av noen av de andre smakene som var oppgitt på boksen, bare en fin tomatmeksikansk total. Dessuten kan man jo bare lesse på med litt ekstra rømme om man vil mildne smaken og inntrykket noe mer.

Konsistensen var litt tørr når jeg tygget. Altså var ikke bønnene blitt soggy og dvaske av å ligge i sausen. Heldigvis, må jeg legge til. Jeg hadde nok blitt litt skuffet om jeg ikke kjente tydelig at det var bønner jeg spiste. Bør kanskje nevne at jeg er veldig glad i både linser og bønner i utgangspunktet, her i huset spiser vi f.eks ofte tomatbønner til frokost i helgene. Disse fajita beanz’ene hadde dermed ikke voldsomt til vanskelig oppgave i å overbevise og begeistre meg. Jeg fikk forresten litt assosiasjoner til chili con carne også. Kanskje man kan slenge en slik boks oppi gryta og vips har man en superlettvind middagsbase? Noe å tenke på.

Jepp, dette var skikkelig godt, og lefsen min, eller fajitasen som jeg kanskje bør kalle den, ga en helt annen smaksopplevelse enn det vanlig taco gjør. Tommel opp og gjenkjøp.

Må til slutt bare beklage at det ikke ble noen gode bilder når lefsen min var helt ferdigfylt og innbydende. -Jeg pleier å ha på mer fyll enn det dere ser her. Vi hadde imidlertid noen små gjester til middag, og da ble fokuset mitt på å hjelpe med å fylle og rulle lefser fremfor fotografering.

Gjenkjøp: Ja

Jeg har for lengst skjønt at 2017 er det store ryddeåret, og det har visst en del produsenter innen dagligvare, snop og snacks også. Flere produkter er nå relansert med nytt, ryddig design og blant dem er serien med Superchips fra Maarud. Forskjellen fra det gamle til det nye designet er ikke så stor, men den er der.

Helt øverst til venstre på bildet ser dere en av de gamle posene om dere ikke husker hvordan de så ut. Forskjellen er ikke så synlig på posene med salt synes jeg, siden den gule fargen er så lys. Det er lettere å se f.eks på den røde paprikaposen.

Jeg er veldig glad i Superchips, kjøper det ganske ofte, så da kunne jeg selvfølgelig ikke unngå å legge merke til den lille endringen. Synes de nye posene gir er renere helhetsinntrykk, litt sånn neat and tidy. Men samtidig er de kanskje blitt en liten smule kjedeligere? Eller ikke? Får liksom ikke bestemt meg helt. Hva tenker dere? Er de blitt mer tidsriktige eller tatt et steg tilbake? Moderne eller ikke, delikate er de i hvertfall.

Vel, design til siden, vi åpnet uansett en pose med saltsmak, og som alltid var smaken fortreffelig. Jeg kunne ikke kjenne noe forandring på selve chipsen og det er absolutt helt greit.

Greier ikke ut noe mer produktinfo – dere vet hvordan Superchips smaker. 😛

Gjenkjøp: Jada

Dere leste kanskje at jeg skrev om Nøttekos fra Minde Sjokolade for litt siden. En gammel favoritt som hadde fått en aldri så liten emballasjemessig  oppgradering. (Innlegg her.) Men det har jo kommet en Nøttekos til. En i lyserød pose. Og den har ikke eksistert før. Selvfølgelig måtte den testes.

I motsetning til den blå posen som inneholder mange forskjellig type nøtter, inneholder denne røde kun peanøtter med sjokolade. Hørtes unektelig digg ut det også, så vi gjøv glupske løs på posen.

Det blir så klart ikke samme variasjon og spenning rundt hver lille enhet man putter i munnen av disse her, siden alle har lik smak men det var helt greit. Da vet man hva man får. Noe ganger har man lyst på nøtter med variasjon, andre ganger ikke.

Jeg syntes det var bra med salt pr nøtt, og selv om sjokoladelaget var ganske tjukt var det ikke så voldsomt at det druknet hele nøttesmaken. Med andre ord en fin balanse mellom de ulike inntrykkene. Vi ble alle sittende og forsyne oss jevnlig fra skåla og rett som det var var det tomt. Egentlig var det ganske mye i posen, men når man sitter mange sammen er det lett å jobbe seg nedover i mengden. De var liksom så lette og fine å spise.

Det er ikke så mye mer å berette om rød Nøttekos, men jeg må ta med at jeg gjerne kan kjøpe den igjen. Velger nok helst den blå posen, men ser ikke bort i fra at jeg innimellom kan få lyst på bare sjokoladepeanøtter også. Håper posen blir.

Gjenkjøp: Ja, kan godt hende

Må bare si det, den nye korken på majonestuben til Mills er så genial! Har dere prøvd?

Etter at man har tatt hull på tuben kan man velge å la den innerste delen av plastkorken bli sittende igjen på tuten, og dermed sprute ut en mye smalere stripe majones. Fantastisk!

Dette er sånt som begeistrer meg. 😀

Det har vært den store vaffeldagen i dag, og hva passet vel da bedre enn å teste ny vaffelrøremiks fra Møllerens?

Dette er som dere ser en pappboks med melblanding for vaffelrøre, og jeg oppdaget den i butikken i februar. Tenkte umiddelbart at den var helt genial!

Jeg er i utgangspunktet stor tilhenger av boksene med mel fra Møllerens, har flere stående i bakeskuffen min, men det hadde aldri falt meg inn at man kunne ha vaffelrøremiks i en slik boks også. Men det er jo utrolig lurt. Når man har blandingen i boks i stedenfor pose kan man jo bare røre sammen ønsket mengde og spare resten til en annen anledning. Man trenger ikke bruke opp alt på en gang. Blandingsforholdet er 1:1 melmiks og vann, og så må man i tillegg tilsette litt olje eller flytende margarin. Veldig enkelt.

Vi lagde ca halve boksen og som alltid smakte jeg litt på røra. Viktig med kvalitetskontroll, sant? Jeg syntes det smakte overraskende godt, det minnet nesten om muffinsrøre og det lovet bra for vaflene. Må forresten ta med at jeg syntes røra ble litt tynn. I hvertfall tynnere enn jeg pleier å lage vaffelrøre, men det kan man jo bare justere med litt vanlig hvetemel eller litt mer melmiks enn vann.

Så var det i gang med steking og det første jeg reagerte på var at det ikke sivet noe særlig vaffelduft fra jernet. Det var nesten litt snodig. Her i huser spiser vi ofte vafler, da med røre laget fra bunnen, og den pleier å avgi en mye tydeligere vaffeldunst enn hva var tilfelle i dag. Men selv om vaffelduft er helt nydelig, kan fravær av slik os faktisk være positivt. F.eks for de som ønsker å steke vafler på jobb en fredag uten å stinke ned alle andre etasjer i bygget.

Vaflene ble som dere ser ganske lyse, og i likhet med røren noe tynne. Jeg syntes de fikk en ganske typisk ferdigvaffelkonsistens, litt lette og luftige, nesten litt sprøe, men uten så mye særpreg. Smaken var grei, ikke for søt og ikke for salt, og både jentene mine og barna på besøk ga tommel opp. -Men de slår nok ikke de helt hjemmelagede altså. Og det hadde jeg heller ikke forventet. Synes alltid man må ta et produkt for det det er, og med tanke på at disse vaflene verken inneholder egg eller melk, fortjener de absolutt et godkjentstempel.

Til tross for noe anonymt resultat synes jeg dette var en god nyhet. Og emballasjen skal ha mye av æren for det. Jeg lager utrolig sjelden vafler fra ferdig bakemiks, men om jeg skal gjøre det igjen kan jeg gjerne kjøpe en slik boks.

Gjenkjøp: Usikker

Jeg synes det er veldig hyggelig når dere sender meg snapper med tips om nye produkter. Takker og bukker for det. (På Snapchat heter jeg consuming.no) Den siste måneden er det flere av dere som har sendt bilder og skrytt av Snackerskjeksene fra Sætre, og jeg har så klart vært ganske nysgjerrig på dem. Forrige fredag passet det endelig bra med en test.

Lys og fin eske. Den store Sætresolen og hanen gir nesten litt inntrykk av at dette er et frokostprodukt. -Men det synes jeg ikke det er.

Snackers er små, ovnsbakte saltkjeks, og det blir selvfølgelig naturlig å sammenligne dem med Ritz Crackers. Mulig Sætre ikke er enig, men for meg som forbruker er det samme type kjeks, i samme type boks med akkurat samme bruksområde. Dessuten vet vel tilnærmet alle hvordan Ritz smaker.

Men disse er ikke helt like Ritz altså. I rettferdighetens navn må jeg få understreke det. Jeg ble faktisk veldig positivt overrasket da jeg smakte, Snackersene er nemlig både tynnere og sprøere enn Ritz, og de har salt på begge sider. Mye, deilig salt. Nam. Man blir vel nesten litt uglesett av å si at salt er godt i disse tider, men her var det en helt fortreffelig saltsmak og mengde. Helt supert sammen med fyldig og fet ost. 😛

Noen av kjeksene har små luftbobler på overflaten, og konsistensen kjennes litt annerledes i munnen enn andre små saltkjeks. Mye mer knasende. Både jeg og medsmakerne mine syntes de var ordentlig gode, og de var heller ikke riktig like fettete på overflaten som f.eks Ritz. Veldig bra.

Så mye mer er det ikke å si om disse kjeksene. Jeg håper det er en nyhet som blir og vet at jeg kommer til å kjøpe dem igjen. Og det til tross for den überkleine reklamen som går på TV om dagen. Huff så pinsamt, som en svensk venninne av meg sier.

Gjenkjøp: Ja

Må bare ta med en liten pastillpost før jeg tar kvelden. Har nemlig sett så mye reklame for de nye posene med Dent Oi i det siste. Den dukker opp over alt på nett. Og siden jeg er en ivrig pastillnyter har jeg så klart latt meg friste. -De freshe, lekre posene lyser jo opp i massevis av butikker om dagen også. Man kan nesten ikke unngå å legge merke til dem.

Har lyst til å smake alle tre sorter, men valget falt på den orange, Dent Oi Frutti nå først.

Det står på posen at pastillene skal ha smak av sitrus og bær, nærmere bestemt pomelo/jordbær og solbær/appelsin. Litt uvante, men absolutt spennende kombinasjoner. Måtte forresten google pomelo igjen. Vet jeg har gjort det før, men kunne ikke huske hva det var. Det er ikke akkurat noe vi pleier å ha i fruktfatet på kjøkkenbenken for å si det sånn. -Men til info er pomelo en pæreformet sitrusfrukt, fjernt i slekt med grapefrukten. Så vet vi det.

Utenpå hver pastill var det strødd syrlig kandering slik Dent Oi pleier å ha, og den var definitivt sur nok for meg. Heldigvis varer den ikke så lenge, men lenge nok til at man skjærer noen ufrivillige grimaser. Gosh.

Jeg likte den røde best. Den var fruktig og fin og smakt egentlig barnlig godteri. Jeg klarte ikke isolere ut de ulike fruktsmakene, men det gjorde ikke så mye. Den gule smakte mest appelsin, lite solbær, men den ble nesten for sur for meg. Fælt å innrømme, men på noen av pastillene varte det sure for lenge til at jeg klarte å kose meg. Den ene datteren min var enig, mens den andre syntes smaken på begge farger var topp. Vet ikke helt hvem som er i målgruppen for disse pastillene, men kanskje de er myntet mer på ungdommer enn mødre?

Tror ikke det blir gjenkjøp av denne posen. Fruktsmakene var gode, men totalinntrykket var litt for syrlig.
Uavhengig av det må jeg gi et stort pluss for at Dent Oi har fått mye bedre poser enn de hadde tidligere. Disse rives ikke opp i veska og de har en veldig praktisk zip lock-stripe øverst. Nice. Gleder meg til å prøve de andre smakene etter hvert og om man liker sure fruktpastiller er det bare å kjøre på med disse.

Gjenkjøp: Nei