I dag ble det yoghurt til frokost på jobben. Tine kom jo med tre varianter av fyldig yoghurt i små begre nå i februar, og planen var å smake den med eple & guava. Men da jeg sto i butikken ble jeg overmannet av et behov for å ikke teste noe nytt. Jeg ville bare ha en yoghurt jeg likte, ferdig snakka. I perioder rundt og rett etter produktslipp, der jeg tester, smaker og tar bilder av produkter hver eneste dag, er det innimellom deilig å bare spise, uten å tenke på at måltidet eller smaksopplevelsen skal dokumenteres. Så da kjøpte jeg den med jordbær.

Selv om (tilnærmet) alle vet hvordan jordbæryoghurt smaker, syntes jeg det var interessant å finne ut hvordan det kjentes med redusert sukkermengde. Det står nemlig både på begeret og på nettsiden til Tine at denne yoghurten inneholder 30% mindre sukkerarter enn lignende fruktyoghurter. Derfor ble det et lite innlegg her allikevel da, selv om planen bare var å knipse et bilde til Instagram. Så egentlig kunne jeg jo kjøpt den med eple og guava. Mulig det har blitt sånn at jeg ikke lenger klarer å spise noen ting uten å ta 40-50 bilder og notere litt stikkord på en lapp?

Liker at det følger med skje under lokket. Det gjorde det jo ikke på slike små porsjonsbegre før, så det synes jeg er en klar forbedring.

Og yoghurten var allright den. Mjuk og fyldig konsistens, og helt vanlig jordbærsmak. Jeg reagerte ikke på sukkernivået i det hele tatt, så den var absolutt søt nok. Veldig bra. Det jeg imidlertid reagerte litt på var det å spise et beger med bare yoghurt. Er så vant til å spise varianter med müsli, granola eller i hvertfall litt havregryn oppi, så dette kjentes overraskende nakent og nesten litt gammeldags. Sånn jeg spiste yoghurt da jeg var liten. Men helt okay altså. Det smakte bra. Jeg spiste opp hele begeret ved pulten min, og ble akkurat passe mett.

Kan godt velge denne igjen. For øyeblikket liker jeg yoghurter med fyldig konsistens bedre enn de tynne, mer rennende, men foretrekker begre der det følger med litt tilbehør. Skulle ønske denne kom med müsilen fra go’morgen. Det hadde vært perfekt.

Gjenkjøp: Tja

I løpet av de snart 7 årene jeg har hatt denne bloggen har jeg testet utrolig mye godt. Selv om ikke alt som lanseres er like oppfinnsomt, er det mye som smaker bra og som jeg gjerne kjøper igjen etter første prøverunde. Allikevel skal det litt til før jeg blir imponert. Jeg kan bli både begeistret og entusiastisk, men ordentlig imponert blir jeg ikke veldig lett. Det er derfor desto artigere når det først skjer, og ofte er det overraskende hvilke produkter som fremkaller en slik reaksjon. Og her om dagen ved middagsbordet ble jeg faktisk litt imponert. Vi spiste indisk, og smakte nye nanbrød fra Masalamagic.

Jeg har testet noen av de andre produktene fra Masalamagic tidligere, og som dere vet heier jeg alltid på de små utfordrerne som tør å satse. Nå har de altså kommet med et nanbrød som skal være håndlaget og stekt i tandoor. Jeg er ikke veldig bevandret i termer fra det indiske kjøkken, men har skjønt at tandoor er en tønneformet ovn som kan bli veldig, veldig varm.

Pakken inneholdet to nanbrød, og vi spiste dem som tilbehør til korma. (Har faktisk skrevet om den tidligere her.) Brødene er så klart ferdigstekte, men man kan gjerne pensle dem litt med vann og varme i brødrister eller bråsteke noen minutter i stekeovnen før de skal spises. Det tar ikke lang tid å gjøre dem klare.

Og dere, disse var altså så gode. Eldstejenta og jeg var helt enige. De smakte utrolig ferskt og godt, og jeg har nesten lyst til å kalle konsistensen magisk. Ikke tørr eller seig, bare fantastisk fersk, mjuk og nybakt. Jeg kjente ikke et snev av industripreg og ingen svampaktige tendenser. De er laget på hvetemel, så de inneholder gluten, men de er laktosefrie og inneholder ikke egg. Jeg syntes de hadde bra med smak uten å smake for mye, hvis dere skjønner hva jeg mener. Ikke for salte eller for spisse, men heller ikke pregløse eller tamme. Det er som om de inneholder nok olje til å gi smaken et eget preg, men de er fortsatt beskjedne nok til å inneha rollen som tilbehør til måltidet. Vi spiste opp absolutt alt. Ned til siste lille smule.

OK, det er litt rart å bli så begeistret for et såpass enkelt produkt. Og selvfølgelig kan det hende at vi bare hadde flaks med stekingen av disse her. At det var derfor konsistensen ble så fantastisk. Eller kanskje passet smaken ekstra godt til kormaen og resten av måltidet vårt. Eller kanskje var jeg bare så vanvittig sulten at alt uansett hadde smakt ekstra godt den dagen? Men jeg tror ikke det altså. Disse nanbrødene var de beste jeg har smakt noen gang. Uten tvil. Hvor autentiske de er i fht nanbrød i India vet jeg så klart ikke, men om de er genuine eller litt fornorsket spiller egentlig ingen rolle. Vi likte dem og garanterer mange gjenkjøp. Tommel høyt opp! 😀

Gjenkjøp: Ja

Det er bare tirsdag, altså ikke dagen for digg, men noen ganger får man bare craving etter noe å gumle på allikevel. Og da er jo ikke popcorn det verste man kan velge? Jeg har derfor smakt en av de nye Popcornsortene i Småsultenserien nå i kveld. Valgte den med smak av Mild Parmesan.

Har sett at det har kommet hele tre varianter av dette popcornet i butikkene nå i vinter. Spennende.
På Kiwi hadde de to; Mild parmesan og Creme friche & Urter.
Lurer på om den siste er vanlig salt? Og at den har et blått felt på posen. Stemmer ikke det?

Undret meg først litt over at disse posene ble lansert som Småsultenprodukter. Jeg forbinder nemlig Småsultenserien med produkter man kjøper for å tanke opp med mellom to måltider. Slik som f.eks nøttebaren jeg skrev om forrige uke og de små posene med nøtter og tørket frukt (som forøvrig er helt supre!). Men popcorn, det forbinder jeg mer med snacks man koser seg med som digg i sofa’n eller på kino. Ikke som fuel for å holde tempo oppe. Allikevel passet det unektelig fint med en slik liten pose nå i kveld. Så greit nok, tenker vi sier det er helt okay at posene inngår i Småsultenserien.

Og dette var helt allright popcorn. Fine, lyse enheter, med bare litt parmesanstrø. Akkurat nok til å sette smak. Og det holdt i massevis for meg. Jeg fryktet at det skulle være mengder av ostepulver, slik at det raskt ville kjennes kvalmende, og gi skikkelig bøssete fingertupper. Men det var ikke i nærheten. Supert. Ikke var det voldsomt salt heller, og det er unektelig en fordel. Sånn ernæringsmessig i hvertfall. Selv om det ikke er til å komme unna at ordentlig salt popcorn er innmari godt innimellom. Særlig med dipp på. 😛

Utenpå emballasjen står det et lite  “Kun 174 kcal i en pose”-stempel. Dermed gjør det ikke noe om man stapper i seg hele alene. Slik jeg nå har gjort.
Fint at produsentene hjelper oss svake sjeler med porsjonskontroll, he he.

Jepp, dette var en god liten snack, og det kan fint hende jeg kjøper posen igjen. Tror også jeg vil smake de andre to variantene etter hvert. Noen som vet om de er gode?

Gjenkjøp: Kanskje

Jeg liker Pops. Faktisk liker jeg det så godt at det ligger på 10-på-10-listen min på Æppen til Rema. Jeg ble derfor i fyr og flamme da jeg hørte at Cloetta skulle komme en egen Popssjokolade. Så digg! Dere har helt sikkert sett den i butikk, og forrige lørdag prøvde jeg den som lørdagsgodt. (Som flere kanskje fikk med seg på Instagram.) 😄😄

Dette er en liten melkesjokolade med biter av krokan i tillegg til den vanlige kjekspopsen, og jeg ble faktisk en smule overrasket da jeg leste det på pakningen. Hadde innbilt meg at det bare skulle være pops og sjokolade i plateform, men kanskje krokanen er tilsatt for å gjøre det hele litt mer spennende? Sprite opp totalinntrykket? Vel, det gjensto å se.

Jeg likte at sjokoladeplaten var inndelt i små ruter. Fint å kunne dele med andre selv om man ikke har med en slik 200-grams storplate å gjøre. Så var det smaken. …hm. Den var ikke helt som forventet.

Først kjente jeg sjokolade og så kjente jeg krokan. Knekk. Det minnet meg om Daim, og knaste fint mellom tennene da jeg tygget. Det smakte søtt og godt. Så, helt til slutt, når biten nesten var ferdigtygget og smeltet unna i munnen, trådte den originale popssmaken tydelig frem. Og ettersmaken var også mest som vanlig Pops. Bare en anelse søtere.

Sjokoladen var godt den, ingen tvil om det, inntrykket stemte bare ikke 100% med forestillingen min. Jeg fikk uansett lyst på en bit til etter umiddelbart at jeg hadde sist opp den første, så det bekrefter vel at platen falt i smak. Etter hvert som jeg spiste gjetter jeg også på at krokanen er tilsatt for å ikke gjøre inntrykket så tørt. Det hadde kanskje blitt litt og stusselig med bare luftig kjeksknas og sjokolade.

Ser ikke bort i fra at jeg kan kjøpe denne her igjen. Begge jentene mine syntes den var supergod, og det har jo også litt (mye) å si for hva vi handler inn av snop. Velger nok fortsatt helst original Pops om det er tilgjengelig, men alt til sitt bruk. Skal jeg f.eks ha en liten treat i bilen når jeg er på tur kan denne sjokoladen lett bli et naturlig valg. Bare å smake folkens. 😀

Gjenkjøp: Antagelig

Da jeg så at Bliwsåpe plutselig begynte å dukke opp i diverse butikkhyller i midten av februar ble jeg både begeistret og litt nostalgisk. Husker så godt disse litt rare flate og avrundede skilpaddelignende Bliwbeholderne med en liten tut fra jeg var liten, og merket bringer bare fram positive minner og assosiasjoner. Mormor og Morfar hadde blant annet alltid en slik med lyserosa såpe stående på badet, og jeg syntes den luket så godt.

Må innrømme at jeg innimellom har handlet Bliw i Sverige de siste årene altså, det er dermed ikke såå lenge siden jeg har brukt merket. Det blir allikevel noe annet når nå selges i lokalbutikken. Måtte kjøpe med ei flaske før helgen, og nå har vi tatt den i bruk.

Ble forresten veldig overrasket da jeg nettopp så bakpå flasken at Lilleborg eier Bliwmerket. Det hadde jeg ikke trodd. De har da ikke alltid gjort det? Eller er jeg helt på viddene her nå? Ikke at det har noe å si, hadde bare en forestilling i hodet mitt om at det hørte hjemme et annet sted.

Tenkte ikke skrive så mye mer enn at denne luktet fantastisk deilig. Rent og typisk såpete. Det er nesten så den duftmessig er på høyden med favoritten fra DrGreve (her). På framsiden av flasken står det hvitveis, men jeg synes egentlig ikke den dufter det. Når jeg tenker etter har vel ikke hvitveis så karakteristisk lukt. Har den vel? På baksiden av flasken står det at såpen har en herlig blomsterduft med toner av liljekonvall. Det kan stemme bedre. Uansett synes jeg det luktet mildt og delikat.

Veldig moro at Bliw nå selges i Norge igjen, jeg liker når det dukker opp nye merker og serier. Kommer derfor helt sikkert til å kjøpe flere av disse flaskene, må jo forsøke noen av de andre duftene også etter hvert.

Gjenkjøp: Ja

Her forleden var veslefrøkna med en venn på kino og kom hjem med en pose uåpnet godteri. Filmen må altså ha vært veldig bra. Og flott for meg, jeg grep sjansen til å lage et blogginnlegg. Har nemlig sett at de også har fått inn denne posen med Sure Regnbuebiter fra Candy People i butikken. Visste ikke at de fantes i egen pose, trodde de bare kunne kjøpes i løsvekt, men tydeligvis er de nå også lansert som ferdigpakket godis.

Mmm, dette er jo egentlig en kjent bit. Og det var litt fiffig at de dukket opp i pose nå, for da jeg var på harrytur tidligere i år tok jeg bilde av ei smågodtbalje med akkurat den biten, riktignok til bruk i en annen sammenheng enn bloggen, men nå passet det jo ypperlig. 😀

For dere som evt. ikke har smakt disse dekorative fristelsene, kan jeg raskt fortelle at det er sånn typisk mjuk fruktlakris (kan man kalle det det?), som er helt mjuk inni der det er hvitt og så er det fargerike lille omslaget litt fastere i fisken. Biten er overstrødd med knasende kandering og det smaker ordentlig godteri. Og det fine er at selv om de heter Sure Regnbuebiter er de ikke så sure. Det går altså helt fint å spise dem selv om man har bikket 40 og er litt mer var for supersure smaker enn man var i yngre dager. Eller som frøkna her sa; “det er surt godteri som ikke er surt, og da kan jeg ikke forklare hvordan det smaker”.

Og de er egentlig veldig gode disse her. Man blir litt ubevisst avhengig slik man kan bli når man sitter og gumler potetgull, man vil bare ta en til og en til og så er det plutselig tomt i skåla.

Fint når populære smågodtvarianter blir tilgjengelig i egne poser, og disse fruktige fargeklattene kjøper vi helt sikkert igjen.

Gjenkjøp: Ja

Her forleden så jeg noen små søte bokser med buljongpulver fra Maggi på Coop.
Se på de her da; Økologisk grønnsaksbuljong. De var nye.

Boksene inneholder 80 gram grønnsaksbuljong, og jeg har lest at det finnes en tilsvarende boks med kyllingbuljong også. Den hadde de imidlertid ikke på den Coopen jeg var innom.

Jeg foretrekker absolutt løst buljongpulver fremfor slike ferdig pressede terninger. Da kan man porsjonere ut akkurat så mye man trenger hver gang. Likte også at boksen var så liten. Jeg er generelt tilhenger av muligheten til å kjøpe små pakninger om man ønsker det. Her i huset er det bare meg og to barn, og dermed trenger vi ikke slike digre familiepakninger av alt mulig. Kjøper vi det blir ofte produktene for gamle før vi rekker å bruke dem opp.

Der vet hvordan buljong fungerer, så jeg skal ikke greie ut i det vide og det breie om det. Man måler opp ønsket mengde pulver og tilsetter det i kokende vann. Vi kokte opp en liter for å lage litt grønnsaksnudler, og jeg syntes det luktet ganske vanlig, dog litt svak grønnsaksbuljong da vi åpnet boksen. Er alltid litt spent på om denne økologiske faktoren skal gå på bekostning av lukt og smak, men det virket ikke som om det var noe å frykte.

Og denne buljongen ble bra som bare det den. Smaken var helt grei og autentisk, grønnsaksaktig og nesten litt fyldig, og det selv om pulveret kun inneholder 0,8% salt. Til info er det også både gluten- og laktosefritt.

Dette var et fint produkt som jeg gjerne handler inn en til av når boksen er tom Og igjen synes jeg det er bra at noen lager pakninger som passer for slike små husholdninger som vår. Tommel opp til Maggi for det. (Mer om det kommer faktisk i et eget innlegg om ikke lenge.) Kan godt hende jeg prøver kyllingvarianten av denne også om jeg ser den. Tips meg gjerne om den dukker opp i en Coopbutikk i Sandvikaområdet.

Gjenkjøp: Ja

I går kjøpte jeg ei pakke med den nye Fjellbris fra Stranda på Coop. Fjellbris er Strandaskinke med mild smak og mindre salt enn den originale spekeskinken fra Stranda. Så lur ide!

Synes pakken var delikat i hvitt, og for et nydelig, nostalgisk navn da. Fjellbris. Det gir unektelig positive assosiasjoner til både noe friskt og heilnorskt, men samtidig sart og mildt.

Skinken både så ut og duftet som vanlig spekeskinke da jeg åpnet pakken. Virket lovende det, – se så fristende.

Og denne var absolutt duganes for meg. Behagelig og fin i munnen. Den er mildere i smaken enn vanlig spekeskinke, helt klart, og det var egentlig helt velkomment for min del. Man kjenner også at saltmengden er redusert. Allikevel ble jeg tørst da jeg hadde maulet en snei, så det er helt sikkert nok salt i massevis. Noe mer fakta fant jeg ikke om denne her, siden hjemmesiden til Stranda ikke var oppdatert med bilde og info enda. Det kommer vel etter hvert.

Jepp, denne kan jeg godt kjøpe igjen. Sitter igjen med en god følelse nå etter at jeg har spist, og er fortsatt litt tørst bak i ganen. Tror jeg vil prøve den på pizza, den må da passe til det?

Kjøpte pakken på Coop Mega på Bekkestua, og etter besøket der i går tillater jeg meg å påpeke en liten ting. Det er en forferdelig rotete butikk! De har hyggelig betjening, og jeg liker det gode utvalget, men det hadde ikke vært dumt med litt mer orden. Jeg er sikker på at handleopplevelsen hadde blitt mye bedre om de tok et ryddesjau, og da hadde jeg sikkert blitt fristet til å handle mer også.

  Gjenkjøp: Ja

Følg meg gjerne på Instagram: @consumings og Snapchat: consuming.no

🙂