Jeg har lenge sett de ulike posene med snacks fra Rootfruit i butikkene, men fram til nå hadde jeg faktisk aldri smakt på en eneste variant fra dem. Så da var det på høytid nå. I går så jeg nyhetslapp på disse posene med mandelpotet og himalayasalt i butikken, eller Mandelpotatis & Himalayasalt som det faktisk står siden produktet er svenskt, og jeg fant ut at det var en safe variant å teste. Lekker emballasje forresten. Stilren og litt eksklusiv.

Posen var litt vanskelig å åpne. Og jeg spiser MYE potetgull og anser meg nærmest som en mester i potetgullposeåpning. 😋 Neida, men toppen var sveiset veldig godt igjen, noe som sikkert er bra for å beskytte chipsene, man da måtte jeg ta ordentlig i for å få åpnet. Og det kan medføre at posen spjærer. Liker ikke når det skjer. Klarte imidlertid å stoppe akkurat i tide her, og lirket og lurte forsiktig, så jeg fikk åpnet uten at hele posen revnet.

Det luktet litt annerledes enn annen potetchips da jeg snuste ned i posen. Det er imidlertid lite svårt att beskriva akkurat hva som var forskjellen. Det luktet kanskje litt mer konkret potet, litt tørt og litt mer olje enn det gjør fra mange andre chipsvarianter. Men det behøvde så klart ikke ha noe å si for smaken, det er virkelig ikke alltid det er samsvar mellom duft og smak. Jeg tømte innholdet over i skål, og så skulle vi smake.

Ja jo, disse chipsene var all righte de, men jeg synes ikke helt de kan måle seg en del andre slike sprø chipsvarianter. Jeg syntes de smakte litt mer tydelig potet, mye olje, og mengden salt varierte en del fra flak til flak. På noen var saltnivået helt ypperlig – tilnærmet perfekt mengde, mens på andre flak var saltet nesten fraværende og da ble smaken litt flat og tam med et hint av jord. Medsmakeren min mente også det var for mye olje. Noen av flakene var svært glinsende og så gjennomtrukket at de neste var gjennomsiktige, og vi ble ganske fettete på fingretuppene. -Men akkurat det blir man jo også av mange andre chipsvarianter. Tror jeg rangerer disse chipsene som ca midt på treet.

Må ta med noe som var veldig positivt, og det var at hvert flak ikke var så stort. Da slipper man å måtte bite over og brekke opp flak, med alt det medfører av smuler og bøss. Mandelpoteter er jo ikke akkurat gigantiske i seg selv, så små chips er så klart en naturlig konsekvens. Chipsen er også både vegansk, laktosefri og glutenfri, og skal ha lavere glykemisk indeks enn en del annen snacks, og dermed påvirker blodsukkeret mindre. Om det stemmer er det jo bra.

Som det kanskje skinner igjennom er det tvilsomt at jeg kjøpe denne posen en annen gang. Selv om chipsen smakte greit ble det rett og slett for mye rapsolje. Og når det finnes så utrolig mange andre potetgullvarianter jeg liker enda bedre, velger jeg nok heller noe annet.

Gjenkjøp: Nei

Okay, jeg må vel bare bekrefte at dette er meg. Alltid like kleint å se, og ikke minst høre seg selv på film, men veldig moro å få være med i smakspanelet til Meny.

Videoene har jeg lånt fra Facebooksiden til Meny.

God helg!

😀 😀

For litt siden smakte jeg en av de nye nøttebarene i Småsultenserien fra Nidar. Har sett at det har kommet to varianter og jeg prøvde den som heter Nøttebar med bær …og litt mørk sjokolade.

Får alltid bedre samvittighet når jeg kjøper slike barer fremfor “vanlig” snop. Litt nøtter er jo aldri å forakte. Ikke bare smaker det godt, de inneholder også litt vitaminer, mineraler og fiber og for det meste “sunt” fett. Helt greit. Denne her inneholder mandler, hasselnøtter, cashewnøtter, tranebær og blåbær, og bunnen er dekket av et lag mørk sjokolade. Virket som en spennende kombinasjon, og i tillegg likte jeg rødfargen som er brukt på emballasjen.

Her ser dere sjokoladelaget i bunnen…

…og her er fremsiden.

Det var virkelig ingen tvil om at det var nøtter her. Mye nøtter. Og selvfølgelig masse nøttesmak. Og sammen med den ganske seige sirupen som holdt de ulike delen sammen, minnet smaken nesten om ei slags julekake. Fiffig. Når jeg fikk litt av sjokoladenbunnen  i munnen sammen med nøttene, kjentes det derimot nesten som jeg spiste Nugatti. Det var i hvertfall snodig. Og uventet. Innslagene av bær hist og her spritet opp inntrykket på noen av bitene, og jeg tenkte det gjerne kunne vært litt flere bær. Mulig det er litt tilfeldig fra bar til bar hvordan sammensetningen er. Må også ta med at totalsmaken var overraskende søt, så jeg ble ganske tørst på vann etter at jeg hadde spist den.

Konsistensen var overraskende seig. Videre ble det sittende igjen mye av denne sirupslignende massen på baksiden av fortennene min hver gang jeg hadde tatt en bit og det satte jeg ikke noe særlig pris på. Så dumt. Det ble faktisk så irriterende at jeg bestemte meg for å ikke kjøpe denne igjen. Selv om smaken var god og baren definitivt var mettende. Mulig jeg er litt überpirkete, men jeg velger heller en annen bar som er ryddigere å bite over, siden det finnes så utrolig mange varianter på markedet.

Gjenkjøp: Nei