Ah, dette er en nyhet jeg har gledet meg til å smake. Crazy Face fra Malaco. Antar at flere av dere har sett posene i butikken? Det finnes to varianter, en grønn og en blå. Vi har liksågodt smakt begge.

Må si jeg synes dette var en artig ide til et godterikonsept. Snopet i disse posen har nemlig så ekstreme smaker at det skal godt gjøres å ikke skjære en grimase eller to når man spiser det. Derav navnet så klart.

Siden jeg åpenbart ikke er midt i målgruppen for disse posene fikk jeg litt hjelp til testingen. Tenker at slike smaker sannsynligvis er utviklet for litt større barn og tenåringer, ikke damer på 40+. Men jeg var like fullt nysgjerrigs, så da måtte vi dele.

Vi åpnet den blå posen først. Den inneholdt kuler av sorten Seriously Bubblious og Cola-Lizious. Eller bublefizz og cola om man vil.

Jeg startet med en colakule og for min del ble dette favoritten. Den smakte først vanlig, kjent colagodteri, – som jo er ordentlig godt, og så hadde så klart kjernen en overraskelse på lur. Den var ikke så sur som jeg hadde fryktet, men nok til at den ene av de unge medsmakerne mine måtte riste godt på hendene sine mens hun tygget. Hun skulle selvfølgelig klare å spise kulene uten å fortrekke en mine, men de der håndbevegelsene var avslørende nok. 😀

De blå smakte ordentlig bobletyggegummi. Litt sånn typisk teenagersmak, og det var kjernen i disse som frembragte tydeligst crazyface hos meg. Ja, jeg måtte rynke brynene litt, men hadde nok tålt enda litt mer boblende syrlighet enn det som var i midten her. Selv om det bruste bra i munnen. Det er forresten ganske forskjell på om man suger litt på kuen først så det siver ut litt og litt av det sure fra kjernen, eller man bare hardt og brutalt tygger tvers igjennom med en gang, uten en slags gradvis tilnærming. Det er nesten så jeg ikke vil avsløre noe mer, dere får ta dere en smak selv. 😉 “Det smaker skikkelig tyggis, og det er sikkert masse sukker her altså”, sa forresten en av smakehjelperne. Jeg måtte jo bare nikke til det. Smakene i den blå posen passet forøvrig veldig bra sammen, så der har nok utviklerne gjort grundig forarbeid før lansering.

Så åpnet vi likegodt den grønne posen også der vi satt rundt bordet, og kulene i den het Greenest Apple og Lemon  Squeezy. Eple og sitron der altså, litt mer tradisjonelle smaker.

Eplegodteri ha lenge vært en av mine favorittsmaker, og derfor ble jeg nesten litt skuffet over eplesmaken her. Den kunne gjerne vært friskere og hakket mindre syntetisk. Når det er sagt må jeg ta med at den fortsatt var okay selv om inntrykket ikke stemte helt overens med mine illusjoner. En av medsmakerne mente den minnet om “sånt vaskemiddel med epleduft”, men at den fortsatt var god. Og vi var alle enige om at kjernen i denne rev godt.

De gule smakte for meg godt gammaldags sitrongodteri på utsiden, (smaken minnet faktisk veldig om Fox), og pulveret i kjernen var vel det som kjentes mest diskret selv om også det var ordentlig surt. Kan godt hende det bare føltes sånn fordi man i utgangspunktet forventer at sitrongodteri er surt, og dermed blir ikke opplevelsen så langt unna forventningen, eller muligens fordi kjernen og det rundt hadde såpass like smaker. Sitronkulene var gode de, men ikke like spennende som smakene i den blå posen.

Syntes dette var spennende nyheter jeg, og det forundrer meg ikke om de slår bra an hos målgruppen. Jeg kan også være tilbøyelig til å kjøpe en pose til meg selv igjen også, og da blir det nok den blå jeg velger. De brune og blå kulene var liksom mer boblende og brusende i munnen, og smaksopplevelsen mer spennende enn hos de grønne og gule kulene som kjentes bitte litt mer ordinære og tradisjonelle. Men hele den posen ble også tømt ganske fort altså, så de var ikke dumme de heller. I Sverige har jeg forresten sett at disse kulene selges i løsvekt som smågodt, og så vidt jeg husker finnes det i tillegg der en tredje smaksvariant som ikke selges her. Husker ikke i farten hva det var. Anyone? Og hvem vet? Om disse posene selger bra i tiden fremover kommer kanskje den tredje smaken hit til høsten også?

Gjenkjøp: Kan hende