OK, jeg er klar over at jeg har skrevet ganske hyppig om Dr Greve her på bloggen siden de kom med den oppdaterte produktserien sin i februar i fjor, men det er bare fordi jeg liker såpene derfra så godt. -Og da vil jeg så klart dele min begeistring. -Det er jo derfor jeg har denne bloggen.

Og nå har de til min store glede kommet med en håndsåpevariant av favorittdusjsåpen (innlegg om den her), nemlig Mild & pleiende håndsåpe. Har gått og håpet litt på det skulle dukke opp og ble superglad da jeg så det kunne bestilles fra Marked.no.

Selvfølgelig (og heldigvis!) lukter den like magisk og rent som dusjsåpen, og den er hvit og delikat i fargen. Vet ikke hvor mye den pleier hendene mine, men jeg blir i alle fall ren.
Jeg har faktisk ikke sett den i noen av butikkene jeg har handlet de siste ukene, men kanskje jeg bare har vært i feil butikker? Ser i alle fall at de fortsatt har den på Marked.

Håper virkelig at flere liker den så den ikke forsvinner igjen. Vi har kjøpt to. 🙂
(Og siden det hender det kommer en og annen ny leser her på bloggen kan jeg jo igjen ta med at jeg ikke tjener penger på bloggen min. Det er fortsatt bare en ren hobby, og jeg er absolutt ikke sponsa av Dr Greve eller Marked for å skrive om såper jeg liker. Synes bare duften på akkurat denne er så fantastisk.)

Gjenkjøp: Ja, mange

Det er alltid forfriskende med et glass saft i sola, og det er alltid moro å prøve drikke med nye smaker. Og siden det var så godt og varmt tidligere i dag, fant vi ut at vi skulle teste den nye Fun Light Ice Tea-varianten med smak av mynte og lime som kom i vår.

Må si det var en spenstig smakskombinasjon de hadde valgt. Jeg fikk ganske umiddelbart assosiasjoner til noe litt annet enn bare saft. 😀

Dus fin farge på den ublandede saften, men jeg må si den harde, svarte korken på flasken ble litt voldsom og dominerende. Tenk så mye mer delikat helhetsinntrykket hadde blitt med en grønn kork.

Da jeg åpnet flasken og snuste inn første eim som sivet opp fikk jeg bekreftet litt av assosiasjonene mine. Det luktet da virkelig mojito av denne her. Festlig. Det var selvfølgelig det sterke innslaget av mynte som sørget for det, og jeg måtte nesten smile for meg selv. Litt rart med så tydelig drinkpreg på en saft. Men den er kanskje ment å være en saftvariant for litt eldre forbrukere?

Så blandet vi ut og tok en smak. Jeg syntes mojitoduften var nesten like tydelig fra den ferdig utblandede saften som den var fra basen, men selve smaken var ikke helt slik. Den var fruktig, nesten på grensen til tutti frutti, og overraskende søt. Samtidig fikk jeg litt følelsen av at hele munnen fyltes med svak hvit te. Men mynteinnslaget (les: mojitoinnslaget) var der fremdeles. Det forsvant ikke selv om litt andre smaker nå trådte tydeligere fram, men kjentes mest som en ettersmak etter at slurken var forsvunnet nedover i halsen. Jeg hadde nok forventet en noe syrligere smak fra limen, men skjønner jo at dette faktisk er en istesaft, og dermed også må være litt søt. Det er jo ikke en drink.

Dette ble for snodig for meg. Syntes det ble på grensen til komiske å drikke saft med denne smaken. -Men det kan jo veldig godt hende den egner seg ypperlig til blanding med noe annet? Her blir det dessverre ikke gjenkjøp. Neste flaske Fun Light vi kjøper blir nok heller en vanlig gul en. Husets favoritt.

Gjenkjøp: Nei

Forrige uke kom jeg i prat med noen som ikke hadde vært borti Too Good To Go-appen. Jeg trodde egentlig den var ganske kjent nå, men siden jeg fikk nyss om flere som aldri hadde hørt snakk om den, må jeg bare tipse om den her også. Den er jo helt genial.

Too Good To Go er rett og slett en app diverse utsalgssteder av mat kan benytte for å selge overskuddsmaten sin istedenfor å kaste den. Alt fra bakerier og kiosker, til restauranter og hoteller.

Man velger bare stedet man ønsker å kjøpe fra i appen, og henter en overraskelsepose til et gitt tidspunkt. Jeg har benyttet den i snart et år, og har stort sett blitt positivt overrasket. Som dere så på Instagram ble jeg veldig fornøyd med den siste posen jeg kjøpte, det er nok den beste jeg har fått til nå. For 40 kr fikk jeg alt dette:

Ikke dårlig på en ettermiddag rett før bakeriet skulle stenge?!
Så om dere ikke har lastet den ned er det bare å gjøre det. Ser at stadig flere utsalgssteder rundt om i landet tilknytter seg ordningen også – helt supert! Er jo tragisk med alt som kastes hver dag, så dette må jeg si er et flott tiltak i kampen mot matsvinn.

Sommeren med sine tilhørende grillmåltider er høysesong for ketchup hjemme hos oss. Og vi har alltid to varianter i hus. Barna foretrekker Idun sin, mens jeg, jeg vil helst ha Heinz. Synes den litt mer syrlige, internasjonale smaken er så herlig. Men siden det bare er meg (og sporadiske gjester) som forsyner seg av denne sorten, går det ganske lang tid mellom hver gang jeg trenger å kjøpe ny flaske. Men nå var det dags, og dermed også en fin anledning til å teste Heinz Tomatketchup med 50 % mindre sukker.

Dette bildet er fra Meny, og ja, flaskene er rimelig store. De inneholder så mye som 965 gram, og det kommer sikkert til å ta meg et år å få spist den opp. Gulp. Men greit det, den har heldigvis ganske lang holdbarhet.

I tillegg til å inneholde 50% mindre sukker enn vanlig Heinz ketchup, (-regner i hvertfall at det er det denne 50% reduksjonen betyr,) inneholder den 25% mindre salt. Synes det er flott med fokus på saltreduksjon i matvarer også, ikke bare sukker.

Antok at det kom til å smake ganske vanlig Heinz, og det gjorde det. Fullverdig ketchupsmak, uten tvil. Det karakteristiske, syrlige heinzpreget var der, på en frisk og tydelig måte. Dere vet hva jeg mener, sant? Jeg synes ikke smaken manglet noe selv om den inneholder mindre sukker og salt. Det eneste jeg reagerte litt på, og som jeg synes skilte den litt fra originalen, var konsistensen. Denne virket noe tynnere og mer rennende. Det kan hende jeg bare ikke hadde ristet flaska godt nok, men jeg har spist den ved noen anledninger nå, og blir liksom litt overrumplet hver gang det skvetter ut ketchup litt raskere enn forventet. Må bare lære meg å huske på det og være litt mer forsiktig. Har jo nok av tid til det før flaska blir tom.  😀

Denne kan jeg gjerne kjøpe igjen, men kanskje da i en mindre størrelse? Mener det finnes.
God var den i alle fall.

Gjenkjøp: Ja, om en god stund 

Ser det har kommet så mange produkter fra Kolonihagen på Rema de siste ukene, og forrige lørdag kunne de by på diverse smaksprøver på serien da vi var der og handlet.
Jeg falt litt for den økologiske appelsinjuicen deres, og kjøpte med en kartong.

Denne juicen inneholder 25% rødappelsin, derav den litt mørkere og mer rødlige fargenyansen enn mye annen appelsinjuice. (Trudde det het blodappelsin jeg?) Og så inneholder den fruktkjøtt. Ikke mye, bare akkurat nok til at det kjennes og sørger for bittelitt struktur i konsistensen. Smaken er også litt annerledes. Den kommer fra konsentrat, man har heldigvis ikke det der litt tamme, småbeske preget noen konsentratjuicer kan ha. Her var smaken ganske rund, litt frisk, ikke for syrlig, og kanskje litt dyp og bred. Litt vanskelig å beskrive egentlig.

Kartongen var forresten noe rotete synes jeg. Det var ikke først og fremst emballasjen som fristet meg til å kjøpe, – det er helt klart. Hadde ikke demonstrasjonsdamen stått der og delt ut små centiliter med smaksprøver, hadde jeg nok gått rett forbi og valgt en annen juice i steden. -Men nå vet jeg at den smaker ganske godt, så det kan godt hende det blir gjenkjøp.

Er det noe annet fra denne serien jeg bør teste?

Gjenkjøp: Ja

Når det er vareslipp har jeg en tendens til å bli litt overivrig i butikken. Jeg prøver å handle inn bare det jeg trenger, og det jeg vet vi snart får en reell anledning til å teste, men det hender jo så klart at jeg sniker en og annen snopenyhet ekstra ned i handlekurven også. -Eller handlecampingvogna som vel er en riktigere betegnelse på de digre baljene man drar etter seg hos enkelte kjeder. Og en av disse ekstranyhetene som jeg kjøpte inn for snart to måneder siden, og som bare har blitt liggende i kjøleskapet mitt, er Daim Orange Limited Edition.

I dag har jeg endelig åpnet den, og det var ikke overraskende to enheter i pakken.

Kan egentlig ikke begripe hvorfor jeg ikke har spist den før, for den er veldig god. Det kan imidlertid hende det er fordi jeg har smakt Daim med appelsinsmak før, og dermed har ikke nysgjerrigheten vært så stor. Men til dere som enda ikke har testet, kan jeg berette at den har akkurat samme utforming og konsistens og utforming som ordinær Daim, men det er altså appelsinsmak på sjokoladen rundt knekken. Digg.

Satser på at jeg rekker å kjøpe den en gang eller to til, før opplaget er utsolgt.

Gjenkjøp: Ja

De siste ukene har jeg stadig merket meg ganske store eksponeringer av poser med krutonger fra Tipiak i butikkene. Gjerne plasser sammen med annet tilbehør til grillmåltidet. Har notert meg at de finnes i to varianter, og så har jeg ruslet videre. Men her om dagen fant jeg ut at jeg måtte kjøpe en pose og gi dem en sjanse. Valgte den med smak av tomat og basilikum; Crutons tomato and basil.

Det som egentlig gjorde at jeg merket meg disse posene så mange ganger var størrelsen. Jeg synes krutonger er velig godt, men der er ikke akkurat en ingrediens som inngår i annethvert måltid her i huset. De gangene jeg har kjøpt slike gigaposer tidligere, har jeg dermed endt opp med å kaste over halvparten når de har blitt gamle, seige og harske. Ikke bra. Men disse her; super pakningsstørrelse.

Da jeg kom hjem angret jeg en smule på at jeg ikke hadde kjøpte den andre sorten. Tok egentlig valget fordi jeg hadde liggende en mozzarella som måtte brukes opp. -Og da tenkte jeg i farten at tomat og basilikumsmaken passer best. Men ost og oregano hadde sikkert vært ganske digg det også. Vel, det får bli neste gang.

Som alltid sniffet jeg inn i posen etter åpning, og fikk aassosiasjoner til både tapas og sånn snacks som står i små skåler i litt finere barer. (Ikke at jeg frekventerer slike så ofte altså. Les: aldri. -Men det er sånn jeg innbiller meg at snacksen sånne steder dufter.)

Så smakte jeg, og vi vet vel alle at å gnafse helt bare krutonger ikke er særlig spennende. Men jeg måtte jo finne ut om de hadde noe smak, og det er lettest å kjenne om ikke andre smaker forstyrrer inntrykket. Og ja, her var det tydelig smak av basilikum. Trodde et øyeblikk det var brukt litt pepper også, men akkurat det st0 ikke nevnt i innholdsdeklarasjonen på baksiden. Antar at det bare var kryddersmaken av basilikum som lurte meg litt, for den var ganske tydelig. Tomatsmaken var ikke så fremtredende, men kjentes mer som et lite omsvøp til brød- og kryddersmaken. Jo, de var duganes disse her. Veldig lettsaltet, men salte nok til at det ikke smakte tamt. Må også ta med at de ikke var så fettete (oljete) som en del andre krutonger kan være. Pluss for det.

Så prøvde jeg dem så klart i en liten salatbolle også. -Satt ikke bare ved bordet og maulet brødterninger. Og ja, de bidro greit til helheten, synes de passet fint inn med de andre smakene. Liker å ha litt knas i salater, og når jeg ikke har pinjekjerner må krutonger påta seg den oppgaven.

Vet ikke om disse er nye denne sesongen, men jeg hadde ikke smakt dem før. Er glad jeg ga dem en sjanse. Kan godt hende jeg kjøper dem igjen, og kommer sikkert til å prøve den andre sorten etter hvert også.

Gjenkjøp: Mulig

Kom på at jeg ikke har nevnt en nye Junior Fløtemysosten fra Tine her enda. Den kom i mai og dere har helt sikkert sett den i butikken. Veldig kul emballasje forresten.

Som man forstår fra både navnet og den glade innpakningen er dette en fløtemysost først og fremst laget for barn. Nærmere bestemt “barn i vekst” som Tine skriver på sin hjemmeside. Den er laget av kumelk, og dermed mild og barnevennlig i smaken. Videre er den tilsatt jern, men ikke tilsatt sukker. Alt sukkeret som er i osten skal komme fra melken som er brukt til å lage den. Dette hørtes jo bra ut, eller hva?

Siden jeg ikke først og fremst er i denne ostemålgruppen, måtte jeg få litt testassistanse. Og denne gangen var medsmakerne litt yngre enn det jentene mine er.

Det trengtes ikke mange biter før dommen var klar. Dette var en god brunost som smakte “vanlig” med litt mer melk, mente den ene. Yngste tester mente også at den smakte “vanlig”, men i tillegg smakte det som prim med litt mer fløte. Som voksen må jeg si at jeg også syntes det smakte tilnærmet ordinær fløtemysost, men konsistensen var litt tørrere enn vanlig. Kanskje fordi den er tilsatt jern? Uansett var dette en helt okay brunost med passe mye smak. Fersk og fin.

I følge de små hjelperne var dette en ost som fint kunne kjøpes mange flere ganger, så da blir det ja til gjenkjøp. Blir spennende å se om det er marked for den så den varer. 🙂

Gjenkjøp: Ja