Det er ganske fascinerende hvor mye nytt godteri som lanseres til hvert slipp. Jeg lar meg stadig forbauset over alt produsentene klarer å både tenke ut og lage, og blir selvfølgelig imponert over pågangsmot og iherdighet når man vet hvor vanskelig der er å utvikle en stayer. Selvfølgelig det er fantastisk at det kommer så mye nytt, da blir det mer å teste for både dere og meg, men jeg må innrømme jeg er glad det ikke er meg som stadig må være kreativ og på hugget. All ære til dem som tar på seg oppgaven. En nyhet jeg har vært spent på å prøve er disse posene med VogoBears fra Candy People. Jeg så dem på Meny allerede helgen før slippet i uke 38, og nå har vi endelig smakt.

Som det ligger i navnet er dette faktisk vegansk, økologisk godteri. Jeg er ikke spesielt opptatt av at det jeg spiser er hverken vegansk eller økologisk, allikevel synes jeg absolutt det er interessant å smake produkter i den kategorien for å finne ut om de skiller seg nevneverdig fra annet godteri.

Vi åpnet fruktbjørnene, VegoBears Sweet først. En bekjent hadde allerede smakt dem og ble ikke veldig begeistret, jeg var derfor litt avventende og hadde sånn middels forventninger.

Som tilsvarende ikke veganske gummibjørner kommer disse i ulike farger og smaker, og det luktet ganske vanlig gummigodteri fra posen. – Det luktet ikke som grønsaker, kunne medsmakeren på 5 konstatere. -Mer som vitaminbjørner.

Jeg hadde forventet at konsistensen skulle være ganske seig, og at tennene skulle møte litt motstand og treghet, men disse bet vi ganske rett gjennom. Overraskende. De hadde altså ikke slik sen konsistens som man umiddelbart forbinder med slike gummibjørner. De var mer som f.eks mallorcablanding og lignende. Artig. De smakte absolutt helt okay, og jeg kunne like gjerne spist disse som tilsvarende gummibjørner fra andre produsenter. Eldstejenta var ikke helt enig. Hun mente de smakte litt “annerledes”. Tenkte det var greit å ta med, siden hun nok har mer inngående fingerspitzgefühl enn meg hva gjelder gelegodt. Vi merket oss videre at det var tydelig forskjell i smak på de ulike fargene, og den orange var best. Den grønne var litt rar.

Femåringen (som er ganske vant til å smake og uttale seg for meg) mente disse passet fint som godteri alle dager i uken bortsett fra lørdag, og til og med som “sånn ekstra” når han var på tur med barnehagen. Spørs vel om moren hans er så enig i det. 🙂

Siden vi var så godt i gang smakte vi like gjerne på lakrisvarianten også; VegoBears Licorice.

Hadde forventet at de skulle ha samme konsistens som fruktbjørnene, men det hadde de ikke. Disse kjentes mer geleaktige ut, og hadde sånn typisk gelelakrissmak. Ikke for salte eller salmiakkaktige, men heller ikke for søte. De minnet egentlig veldig om lakrisbåter. Mmmm. Jeg er veldig glad i lakrisbåter, så dermed har jeg fått meg et nytt bilgodtalternativ. Femåringen likte disse også han, men lurte på om bjørnen på posen var trist. Fin observasjon egentlig. Jeg tenkte nemlig også at emballasjen med fordel kunne vært både friskere og gladere. Synes skogen på posene var veldig fin, men fikk litt assosiasjoner til tiden da de første miljøvennlige produktene kom for haugevis av år siden, og alt var i diverse bruntoner. Slike farger roper jo ikke akkurat om å bli kjøpt.

Kan vel konkludere med at dette er godteri på linje med uøkologisk snop, og at de helt fint kan spises om man er veganer eller ei. Ser ikke bort i fra at jeg kjøper lakrisposen igjen, den med frukt tviler jeg litt mer på. Den konkurrerer med så mange andre, gode alternativer.

Gjenkjøp: Mulig