Da var dagen her, og jeg ville bare ønske dere en god jul. Nå skal det bli godt med noen rolige, late dager.
Desember, og egentlig hele høsten har vært ordentlig travel i år. Som så mange ganger før. Og travle tider går dessverre utover bloggen. Den stiller sist når timene i døgnet skal fordeles. Det ble derfor ikke så mange innlegg som jeg hadde sett for meg den siste tiden. Så da er det bra vi har andre plattformer, selv om det tidvis blir litt stille der også.

Som alltid satser jeg på å komme sterkere tilbake på nyåret, selv om jeg vet det blir noen lange venteuker frem til lanseringene i uke 8. Får satse på at en og annen vare slippes før det, – det er jo lov å håpe.

Tusen takk for alle tips, kommentarer, likes, delinger og tilbakemeldinger i 2017. Veldig hyggelig å høre fra dere. 😊

Riktig God Jul og Godt Nytt År!

Mmm, jeg blir like glad hvert år når posen med Olaf Sands Rifla Potetflak fra Kims dukker opp i butikkene. Har nevnt den her på bloggen flere ganger tidligere, og synes det er en av de beste chipsene som finnes. Virkelig.

Men så har jeg begynt å tenke litt. Begynner ikke referansen til The Julekalender å bli litt utdatert? Serien kom i 1994. Hvor mange er det egentlig som har et forhold til den? Altså av folk som er yngre enn meg?

Synes dessuten posen har vært vanskelig å finne i år. Tror bare jeg har sett den på Coop. Er det en grunn til at ikke flere butikker vil ta den inn?

Altså, flakene er veldig, veldig gode, ikke misforstå meg, men kanskje de heller burde puttes i en ny pose neste år? Kanskje Kims burde komme på et catchy, treffende nytt navn eller nytt konsept til neste jul? Slik at alle butikker tar inn posen?

Bare en undring fra en ivrig potetgullspiser sånn rett før jul. Noen flere som har tenkt på det samme?

Gjenkjøp: Ja, så lenge den finnes

I alle dager, hva skjedde her på bloggen i går? Av en eller annen grunn har posten om Marsipan i tynne skiver fra oktober i fjor hatt en drøss med visninger. Har noen linket til den et eller annet sted? 37% av gårsdagens visninger var av det innlegget. Fortell meg gjerne hvis noen vet, jeg ble litt nysgjerrig. 😀

Kom på at jeg ikke hadde skrevet noe om den nyeste kakepynten fra Rema. Vi prøvde den da vi pyntet pepperkaker tidligere i måneden, og jeg la den ut på Snap, men vet jo at ikke alle som leser bloggen er på Snap. I alle fall. Tidligere i høst dukket disse to posene opp i bakehyllen på Rema. Rainbow Dots og Sweet Bubbles.

Jeg kjøpte, og husket heldigvis å ta dem fram de pepperkakene skulle dekoreres. Det er egentlig lett å tro at disse er plassert over isdisken, sammen med all ispynt og istilbehør med samme type emballasje,  en de sto altså sammen med bakevarene og resten av kakepynten.
Rainbow Dots er små sjokoladelinser, slike som er inni Spragleknas og tilsvarende sjokoladebiter i smågodtstativet, og Sweet Bubbles er runde gelebønner.

Synes det var perfekt størrelse på sjokoladelinsene. Veldig små og søte. De er et godt alternativ til NonStop, ikke bare på pepperkaker, men til muffins, bursdagskaker og hva det måtte være. Husker de fantes tilsvarende mini M&Ms tidligere, men har ikke sett dem på lenge. Disse smakte helt okay, så håper posen er kommet for å bli.

Jeg tok visst ikke noen ordentlige bilder etter pyntingen, men fant dette ene jeg hadde snappet.
(Brukernavnet mitt på snap er consuming.no)

Sweet Bubbles er som jeg skrev runde jellybeans og smakte akkurat slik. De var ganske gode, men jeg mistenker at posen på akkurat de jeg kjøpte ikke hadde vært helt tett eller noe, for det var en litt gammel bismak på bitene. – Selv om posen var holdbar langt ut i 2018. Tror de er veldig gode om man får en bra pose. Jeg er imidlertid litt usikker på hvor godt de passet på pepperkaker, men på muffins hadde de sikkert gjort seg veldig bra. Jeg skulle egentlig ønske de også kom i små dropsesker også, for de smakte faktisk mest som godteri. 😛

Søte og fargeglade nyheter dette her, og jeg kommer helt sikkert til å kjøpe begge igjen.

Gjenkjøp: Ja

Jeg tror jeg er litt over snittet glad i juleskum. Synes det er skikkelig godt. 😋
Jeg liker både Brynild og Cloetta sitt, og det blir ikke ordentlig jul uten at jeg får fortært en pose eller fem.

Og når man er en slik juleskumentusiast, kan man ikke unngå å merke seg at Cloetta hvert år lanserer en ny smak på juleskummet sitt i Sverige. Disse spesialposene slippes dessverre aldri i Norge, vi har muligens ikke like høyt skumkonsum som søta bror, så da lønner det seg kanskje ikke rent økonomisk å selge dem her. Men når man bor slik til at man kan ta seg noen handleturer over grensa, da er det bare å benytte anledningen og sikre seg noen poser. Årets smak er Lingon, eller tyttebær å godt norsk, og ser slik ut:

Skumnissene er utformet akkurat som de vanlige, bortsett fra at skjegget er grønt og ikke hvitt.
Konsistensen er også den samme; mjuk og matt med litt støvete overflate.

Tyttebær forbinder jeg med noe surt, og hadde derfor forventet meg noe ganske syrlig og kanskje litt frisk fra dette skummet. Ha, – der tok jeg feil. De smakte bare søtt og godt og nesten akkurat likt som originalen. Synes tyttebærsmaken ymtes mer enn den konstateres, og om det ikke hadde stått på posen hadde jag aldri i verden klart å gjette at det var tyttebærsmak jeg skulle kjenne. Jeg måtte faktisk ta en ekstra titt etter å ha smakt for å forvisse meg om at jeg i farten ikke hadde oppfattet feil. At det kanskje sto hallon (bringebær) og ikke lingon. Men teksten var klar den, det samme var illustrasjonene på posen. Her skulle det åpenbart være tyttebærsmak.

Skummet var godt det altså, bevares, det gikk rett ned, men med så lik smak som originalen skjønner jeg nesten ikke at Cloetta har tatt seg bryet med produksjonen. Da har det vært artigere tidligere år når skummet har hatt smak av clementin, julegrøt og pepperkake.
Må ta med at vi hadde noen rester igjen i skålen som ble liggende til dagen etter, og når skummet var blitt litt hardere var det en tanke lettere å kjenne noe syrlig langt inne i fruktsmaken. Men når skummet kom mjukt og ferskt ut fra posen var i alle fall ikke jeg i stand til å kjenne annet enn det søte, bløte rosa.

Siden jeg ikke skal på noen ny Sverigetur de nærmeste ukene, blir det ikke anledning til å kjøpe flere slike poser. Men jeg hadde nok ikke gjort det om jeg hadde hatt muligheten heller. Velger heller den klassiske og magiske originalen. Så får vi heller krysse fingre for neste års smak, – håper den blir hakket mer spenstig.

Gjenkjøp: Nei – blir ikke mulighet til det

Jeg liker det gode, gamle slagordet fra Minde sjokolade; Det er lov å la seg friste.
Synes det både rettferdiggjør og forsvarer sjokoladespising nesten når og hvor det måtte være, i hvilken som helst sammenheng. Ikke at jeg spiser så store mengder. Salt snacks er en mye større last hos meg enn sjokolade, men innimellom er det riktigst med søtt snop i skåla. Og før helgen syntes jeg det passet bra å spise litt julesjokolade. Nærmere bestemt JuleSjokkis fra Minde.

Minde sjokolade kom jo med både KrønsjySjokkis (her) og SofaSjokkis tidliger i høst, og jeg synes det er artig at de har fulgt opp med en JuleSjokkis nå til jul. Kanskje vi kan håpe på en PåskeSjokkis i mars også? Og en SommerSjokkis i mai?

Bitene her er hverken revolusjonerende eller nye, men det trenger de ikke være til jul. Jeg syntes blandingen var helt OK, og om noen lurer kan jeg opplyse om at posen inneholdt en variant med karamellfyll, flere figurer av ren sjokolade, runde mokkabiter, marsipanstenger, og noen hjerter fylt med gele. Bra variasjon med andre ord.

Og bitene var gode de. Jeg liker at at den mørke sjokoladen til Minde ikke er for sterk eller bitter, og jeg synes gelehjertene er supergode. Det kunne gjerne vært flere av dem. Karamellbiten og den rene sjokoladen glir også rett ned, så den eneste sorten som ble liggende igjen var marsipanen. Hverken eldstejenta, besøket eller jeg ble så begeistret for den. Vet ikke helt hvorfor, men den smakte bare ikke slik marsipan jeg liker. Synes nesten det var noe parfymert over smaken. Pussig.
Men totalt sett synes jeg det var en OK blanding.

Jeg kjøpte posen på Meny og den kosta nesten 70 kroner hvis jeg husker riktig. Ouch.

Huff, får helt vondt av at snop er så dyrt blitt. Det ødelegger nesten litt av godtegleden. Ja ja, jeg vet at det ikke er sunt og at jeg heller burde spist ei gulrot, men gulrot til kaffen når man har besøk? Rett før jul. Øøøh, blir ikke så hyggelig det altså.

Må til slutt ta med at jeg likte posen her. Deilig at noen bruker slike rene, klare primærfarger, og har så ryddig og koselig design. Vi får noen detaljer, men spares for unødvendig mikkmakk. Tommel opp til posetegneren hos Minde. Selv om julesjokolade er dyrt kan det hende jeg kjøper denne igjen. Antar at det er litt tilfeldig hvor mange biter man får av hver sort, så jeg krysser fingrene for mange hjerter og lite marsipan neste gang.

Gjenkjøp: Kan godt hende

En gang i 2015 avslørte jeg her på bloggen at de svindyre engangsklutene til Jif-moppen er min lille guilty pleasure innen rengjøring. 😀 Huffameg. All min logiske husmorsans og nøkterne, økonomiske fornuft sier at jeg må vaske med ordentlig klut og grønnsåpevann i bøtta, men så er det så utrolig kjapt og lettvint å bare hente fram en boks med klare moppekluter og sette i gang. Jeg liker best den som lukter som Krystallsåpen. Den duften er selve synonymet til duften av renhet.

I høst så jeg at det ble lansert en egen boks med moppekluter for badet, Jif Engangsvåtmopp Baderom. Jeg har brukt de vanlige på badegulvet flere ganger jeg altså, og synes det har fungert greit, i alle fall om man har med en sprayflaske med Krystall i tillegg for å supplere med væske. Klutene tørker jo ganske fort når det er varmekabler under flisene. Men selvfølgelig ble jeg nysgjerrig på den baderomspesifike moppekluten. Jeg slo derfor til for noen uker sidenda Rema hadde 40% på alt fra Jif. Da kosta boksen bare 44 kroner.

Hmm, må være en annen formel og en annen oppskrift på vaskemiddelet i disse klutene her da. Siden de er tilpasset gulv med fliser? Noen som vet?

Uforming og funksjon var uansett akkurat som hos de andre moppeklutene, men duften var så klart annerledes. Den luktet baderomsvask ispedd noe blomstrete og nesten honningaktig, og jeg tenker jeg kategoriserer den som helt okay.

Så var det bare å sette i gang.

Kluten var som forventet helt grei å å bruke, og virket som om den inneholdt mer væske enn klutene for parkett. -Men det kan jo hende det bare virket sånn fordi boksen var helt ny. Jeg skal ikke påstå noe. I alle fall var det fint at den ikke tørket ut med en gang, før jeg var ferdig med hele “vaskingen”.

Så til det viktigste, ble det rent? Tja, jo. Det ble vel så rent man kan forvente når man mopper gulvet. Altså ikke ligger på alle fire og skrubber. Helt greit vil jeg si, jeg ble fornøyd. Vanlig hverdagsfornøyd i hvertfall.

Boksen lovet et skjoldefritt resultat, og ja, jeg tror da det ble det. Siden mine baderomsfliser er gamle og matte, noen med voksrester og andre uten, er det ikke helt lett å si. Totalt sett ble jeg uansett fornøyd. Gulvet både duftet og virket rent, og det var bra nok for meg den dagen.

Må jobbe meg litt nedover i boksen og prøve flere ganger før jeg kan være helt sikker på om det blir gjenkjøp eller ikke, men etter første gangs bruk er jeg positiv. Og siden jeg allerede er fast kjøper av moppeklutene for parkett ser jeg absolutt ikke bort i fra at jeg blir fast kjøper av disse også. Slenger husmoræren borti kroken sammen med langkosten, kluten og bøtta, og  sier foreløpig ja til gjenkjøp.

Gjenkjøp: Ja, tror det

For noen uke siden kom jeg over disse freshe, turkise pakningene i en Mixkiosk. Har dere sett dem?

De viste seg å inneholde noe som heter Nutcup, som nærmere bestemt er sjokolade med fyll av peanøttsmør, og siden klokken var sånn snaaart lunsj lot jeg meg friste. Utrolig hva en pakning med småshimrende finish i en litt uvanlig farge har å si for inntrykket. Jeg er jo i utgangspunktet ikke så glad godteri med peanøttsmak.

Nå ble det heldigvis til at jeg spiste matpakken min til lunsj den dagen jeg så disse her, jeg prøver jo å være litt fornuftig selv om jeg har oppdaget nytt snop, og smakte derfor ikke før en kveld noe senere.

Som dere ser er Nutcup noen kompakte, runde sjokolader, litt mindre enn Sjokoklem fra Freia i størrelse, og jeg tenkte det var ganske naturlig å sammenligne dem med Reese’s Butter Cups. Dere vet de der amerikanske sjokoladene i orange pakning. Reese’s synes jeg faktisk ikke så mye om, så jeg håpet virkelig Nutcupsmaken skulle være annerledes. -Og heldigvis, det syntes jeg den var. Disse er fra svenske Candypeople, så kanskje de er mer tilpasser skandinaviske smakspreferanser?

Fyllet i tilsvarende sjokolade fra Reese’s mener jeg å huske er litt kornete, i hvertfall har det litt struktur. Har var fyllet ganske glatt, litt som vanlig smør, og nesten kremet, med noen konkrete peanøttbiter til å bryte opp litt hist og her. Den klassiske konsistensen til peanøtsmør var altså ikke å spore. Bra, syntes jeg. Nå hadde riktignok pakningen min ligget fremme i stua en stund før jeg smakte, og der var det godt og varmt. Jeg kan dermed ikke utelukke at temperaturen påvirket inntrykket jeg fikk av konsistensen. Det er meget mulig de hadde kjentes litt annerledes om de f.eks kom rett fra kjøleskapet. Men romtempererte smakte de i alle fall både glatt og mjukt, og peanøttbitene var til kontrast både sprø, knasende, og tydelig salte. Sjokoladen rundt fyllet var ganske anonym. Den var hverken for søt eller mektig og jeg syntes egentlig det var greit at den ikke stjal for mye fokus fra fyllet. en var bare med å å skape en grei balanse, så ikke peanøttsmaken ble kvalmende. Yngstejenta likte dem også. Hun mente de kunne brukes både som fredagskos og lørdagsgodt. Hun sa også at de nesten bare ble borte i munnen når man spiste dem. Og ja, de var utrolig lette å fortære disse her. De gle liksom unna nesten litt for fort.

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle like disse såpass bra som jeg gjorde. Prøvde dem egentlig mest for gøy, fordi de hadde lekker emballasje, -og fordi jeg var småsulten da jeg så dem, men jeg må innrømme at jeg var såpass forutinntatt i fht smaken at jeg tenkte det kom til å bli “nei til gjenkjøp” på bloggen. Altså siden jeg ikke er fan av vanlig peanøttsmør. Men så feil kan man ta, nei blir det ikke, disse kan jeg nemlig fint kjøpe igjen.

Bildet øverst her er fra Mixkiosken på Bærum Sykehus av alle steder, men jeg mener jeg i farten har sett dem på Meny på CC Vest også. Noen som kan bekrefte at de også finnes i store Menybutikker?

Selv om Nutcup er svenske, ikke norske, synes jeg det er fint at det kommer reelle, litt mer “lokale”  konkurrenter til de amerikanske produktene. Kan jo også ta med at disse er uten palmeolje. Det skal bli spennende om de klarer å få innpass og bli værende i kiosk- og butikkhyller i tiden fremover. Fortell meg gjerne hva dere synes om dere smaker.

Gjenkjøp: Ja

Forresten; det er litt travle dager nå frem mot jul, ergo mindre tid til å skrive blogginnlegg, men jeg prøver å oppdatere på Snapchat og Instagram litt oftere enn jeg rekker her.

Instagram: @consumings
Snapchat: consuming.no

🙂  🙂