For noen uke siden kom jeg over disse freshe, turkise pakningene i en Mixkiosk. Har dere sett dem?

De viste seg å inneholde noe som heter Nutcup, som nærmere bestemt er sjokolade med fyll av peanøttsmør, og siden klokken var sånn snaaart lunsj lot jeg meg friste. Utrolig hva en pakning med småshimrende finish i en litt uvanlig farge har å si for inntrykket. Jeg er jo i utgangspunktet ikke så glad godteri med peanøttsmak.

Nå ble det heldigvis til at jeg spiste matpakken min til lunsj den dagen jeg så disse her, jeg prøver jo å være litt fornuftig selv om jeg har oppdaget nytt snop, og smakte derfor ikke før en kveld noe senere.

Som dere ser er Nutcup noen kompakte, runde sjokolader, litt mindre enn Sjokoklem fra Freia i størrelse, og jeg tenkte det var ganske naturlig å sammenligne dem med Reese’s Butter Cups. Dere vet de der amerikanske sjokoladene i orange pakning. Reese’s synes jeg faktisk ikke så mye om, så jeg håpet virkelig Nutcupsmaken skulle være annerledes. -Og heldigvis, det syntes jeg den var. Disse er fra svenske Candypeople, så kanskje de er mer tilpasser skandinaviske smakspreferanser?

Fyllet i tilsvarende sjokolade fra Reese’s mener jeg å huske er litt kornete, i hvertfall har det litt struktur. Har var fyllet ganske glatt, litt som vanlig smør, og nesten kremet, med noen konkrete peanøttbiter til å bryte opp litt hist og her. Den klassiske konsistensen til peanøtsmør var altså ikke å spore. Bra, syntes jeg. Nå hadde riktignok pakningen min ligget fremme i stua en stund før jeg smakte, og der var det godt og varmt. Jeg kan dermed ikke utelukke at temperaturen påvirket inntrykket jeg fikk av konsistensen. Det er meget mulig de hadde kjentes litt annerledes om de f.eks kom rett fra kjøleskapet. Men romtempererte smakte de i alle fall både glatt og mjukt, og peanøttbitene var til kontrast både sprø, knasende, og tydelig salte. Sjokoladen rundt fyllet var ganske anonym. Den var hverken for søt eller mektig og jeg syntes egentlig det var greit at den ikke stjal for mye fokus fra fyllet. en var bare med å å skape en grei balanse, så ikke peanøttsmaken ble kvalmende. Yngstejenta likte dem også. Hun mente de kunne brukes både som fredagskos og lørdagsgodt. Hun sa også at de nesten bare ble borte i munnen når man spiste dem. Og ja, de var utrolig lette å fortære disse her. De gle liksom unna nesten litt for fort.

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle like disse såpass bra som jeg gjorde. Prøvde dem egentlig mest for gøy, fordi de hadde lekker emballasje, -og fordi jeg var småsulten da jeg så dem, men jeg må innrømme at jeg var såpass forutinntatt i fht smaken at jeg tenkte det kom til å bli “nei til gjenkjøp” på bloggen. Altså siden jeg ikke er fan av vanlig peanøttsmør. Men så feil kan man ta, nei blir det ikke, disse kan jeg nemlig fint kjøpe igjen.

Bildet øverst her er fra Mixkiosken på Bærum Sykehus av alle steder, men jeg mener jeg i farten har sett dem på Meny på CC Vest også. Noen som kan bekrefte at de også finnes i store Menybutikker?

Selv om Nutcup er svenske, ikke norske, synes jeg det er fint at det kommer reelle, litt mer “lokale”  konkurrenter til de amerikanske produktene. Kan jo også ta med at disse er uten palmeolje. Det skal bli spennende om de klarer å få innpass og bli værende i kiosk- og butikkhyller i tiden fremover. Fortell meg gjerne hva dere synes om dere smaker.

Gjenkjøp: Ja

Forresten; det er litt travle dager nå frem mot jul, ergo mindre tid til å skrive blogginnlegg, men jeg prøver å oppdatere på Snapchat og Instagram litt oftere enn jeg rekker her.

Instagram: @consumings
Snapchat: consuming.no

🙂  🙂