Litt sånn i forbifarten, hastende mot kassen, så jeg nylig en godtepose jeg ikke hadde sett før på Meny.
En liten lilla fristelse, fylt med skum og gele, nærmere bestemt Pingviner fra Toms.

Det er jo akkurat slike øyeblikk som er de morsomste ved vareslipp. Å oppdage et produkt jeg ikke visste skulle komme. Et produkt det hverken har vært reklamert veldig masse for i forkant, eller som har vært omtalt og testet i alle mulige fora slik at halve spenningen er fjernet. Og som den dagligvarenerden jeg er får jeg selvfølgelig en liten stigning i pulskurven når jeg gjør slike oppdagelser i butikken. Har beviset på Fitbit’en.😅

Jeg kjøpe så klart et eksemplar, men siden det har vært litt sjukdom i heimen her (igjen 🙁 ) har posen blitt liggende.
Hva er det forresten med årets influensavirus? Makan til seigliva greier.

Nå var vi i hvertfall sånn delvis i form til å teste snop igjen, og jeg gledet meg litt ekstra til akkurat disse. Sånn for nærmere tjue år siden tror jeg det må være, hadde jeg nemlig en favorittpose fra Toms som het Pingvin Devils. Det var sånne små, syrlige, røde kubber med hvitt fyll. Og de var så gode! Jeg spiste lassevis. Og ja, det finnes tilsvarende biter og noen lignende lange stenger med omtrent samme smak fra diverse leverandører nå også, men ingen slår den gamle favorittposen. Og selv om det den gangen ikke fantes sosiale medier hvor man kunne dele, tipse eller påvirke, husker jeg at jeg gjorde jeg mitt beste for å verve venninner som tilhengere av den lille posen. Fikk faktisk en påminnelse fra ei om akkurat det for bare noen måneder siden. Gosh, nesten pinlig å tenke på hvor ivrig jeg var.
Vel, siden denne nyheten ga meg slike assosiasjoner til favoritten fra gamledager, var jeg åpenbart superpositiv lenge før åpning. – Og det selv om dette er en litt annen type snop.

Innholdet i årets pose er som dere ser små pingviner med lyserosa, mjukt skum bak og rød gele foran. Typen er kjent. En herlig kombinasjon for oss om liker gelatingodt. Selv om alle var røde hadde de forskjellige nyanser og det var tre ulike smaker. Kirsebær, solbær og bringebær.

Den herlige, karakteristiske duften av skum og gele fylte neseborene mine nesten før jeg hadde sprettet posen. Og selvfølgelig ble den forsterket når vi åpnet. Og smaken, den var også akkurat som forventet. Søt, men samtidig syrlig på en fruktig måte. Herlig. Konsistensen var mjuk og fersk, (noe annet ville i grunnen vært rart nå som produktet er så nytt,) og det står på emballasjen at det det kun er benyttet naturlige farger. Så fint. Man kunne også kjenne at det var en forskjell på smakene, selv om den ikke var så stor. Gode var de alle tre.

Posen inneholdt ikke mer enn 80 gram, og selv om jeg vanligvis bifaller mindre godteposer irriterte jeg meg en smule over at det ikke var mer her. Eldstejenta mente nemlig at dette var noe av det beste godteriet hun hadde smakt, så jeg fikk langt fra alt selv. Ja ja, da får vi kjøpe oss en til ganske snart.

At jeg i utgangspunktet er en stor fan av mjukt skum- og gelegodt var neppe noen ulempe for disse vaggende nykommerne når de skulle bedømmes. Videre har vel gjenkjøpsspørsmålet egentlig besvart seg selv gjennom hele innlegget. Som nevnt kjøpte jeg posen på Meny, (på Rykkinn,) og den kosta 25 kr. Det skal bli spennende å se om de klarer seg. Jeg skal i alle fall gjøre mitt beste for å bidra til at de blir.

Gjenkjøp: Ja