Selv om det nå begynner å komme litt mainyheter i butikkene, må jeg tipse om et produkt til fra Februar. Dere har sikkert sett posene. Maisnøtter, -siste tilskudd i Småsultenserien.

Antar at mange har prøvd dem allerede, men skriver om dem uansett. Synes det er et produkt som skiller seg litt ut, jeg hadde i alle fall aldri smakt noe tilsvarende tidligere.

Dette er faktisk harde mais. Mais med nøttelignende, dog porøs konsistens. Ikke noe annet. Navnet er dermed svært treffende.

De er ordentlig salte og minner egentlig veldig om snacks, samtidig får jeg litt riskakefølelse når jeg spiser dem. Dere skjønner hva jeg mener? Når man spiser noe som et substitutt for noe annet, bare fordi man tror det er hakket bedre. Eller det gir litt bedre samvittighet. Samtidig blir man ikke helt tilfredsstilt og har fortsatt lyst på litt ordentlig snacks, men slår seg til ro med substituttet fordi det er godkjent i flere situasjoner. Jeg ville f.eks aldri satt meg til med en pose potetgull på jobb. -Hjelp, hvordan ville tastaturet mitt sett ut da? Men disse har jeg spist flere ganger. Ved en anledning kom en kollega inn og sa det luktet popcorn på kontoret, og det kan jeg forstå litt. De har et slags popcornpreg over seg. Ganske naturlig egentlig. De minner også litt om annen maissnacks. Men igjen, de er liksom ikke ordentlig snacks, så de er lov å spise når man trenger et lite energipåfyll sånn utpå dagen. Eller når man craver etter noe å knaske på utpå kvelden en hverdag. Eller når man holder på med vårens n’te dugnad.

Jeg er veldig glad i posen med nøtter og tørket frukt i Småsultenserien. Den med orange farge der denne  er gul, vet dere. Denne her med maisnøtter er imidlertid mye billigere. Mener faktisk den bare koster 14 kroner, og det synes jeg ikke er så ille.

Som dere skjønner har det blitt en del gjenkjøp så jeg håper posen har kommet for å bli. Synes det er en tidsriktig og relevant nyhet. Om jeg legger godviljen til minner maisene om både sirkus, tivoli og kino, og de har litt av potetgulleffekten når posen først er åpnet. Man må ta en til, og en til, helt til det er tomt. Bare å prøve. 🙂

Gjenkjøp: Ja

Dette er ikke en nyhet nå til vårslippet, men en pose som dukket opp i butikkhyllene i februar.
Jeg har kjøpt den flere ganger og tenke jeg bare ville tipse om den veldig, veldig kort her på bloggen.
Snakker om Crunchy Tortilla Strips fra Old El Paso.

Dette er tortillachips formet som små rektangler, og de er krummet og bøyd slik at de er perfekte å bruke til dipping. Genialt, sant?

I tillegg til at de har en annerledes form enn tradisjonelle tortillachips, har de også en litt annen konsistens. De er mer porøse, nesten litt poppet, og kan egentlig minne om sombreros. Videre har de raust med salt, noe som gjør at man kjenner maissmaken på en litt annen måte. Jeg synes de er supergode og har som nevnt innledningsvis kjøpt dem flere ganger.

Grunnen til at jeg kom på å blogge om disse her, er at jeg i dag oppdaget en tilsvarende variant med ostesmak. Den kan jeg ikke huske å ha sett før, så jeg lurer på om den er ny nå? Eller kom den også i februar? Noen som vet? Og som evt. har testet? Slik ser i alle fall posene ut. -Lurer på om jeg må prøve dem også. 🙂

Som dere skjønner har det allerede blitt gjenkjøp av posen med de salte stripsene, og det blir garantert mange flere i fremtiden. De er supergode med både guacamole og salsa, men vet dere hva som er enda bedre? Å dippe dem i den supersyntetiske ostedippen fra Santa Maria. Det er nesten så jeg kjenner E-stoffene strømme gjennom kroppen når jeg spiser det, men akk så godt!

Gjenkjøp: Ja

Jeg er i utgangspunktet opptatt av å teste nyheter i en reell setting. Da får jeg riktigst inntrykk av hvordan et produkt smaker, og hvordan det fungerer i tiltenkte situasjoner. Denne uken har har jeg imidlertid ikke vært særlig tro mot konseptet mitt. Skammer meg bitte litt over det, det må jeg bare si. Allikevel kjørte vi nettopp på med godteri på en hverdag, som kun ble åpnet for testing, tredje dag på rad. Ouch. Og dagens produkt var denne posen med Toppris Småbiter fra Freia.

Jeg liker den vanlige Toppriskubben veldig godt. Det er noe med sammensetningen av både ulike smaker og konsistenser som gjør helheten så god. Med dette som utgangspunkt var jeg rimelig optimistisk mht denne posen. I tillegg svært spent på hvordan en av mine favoritter ville fungere i miniatyr.

Det lukta skikkelig Toppris fra posen. Og da mener jeg virkelig. Dere som pleier å spise sjokoladen vet hva jeg mener. Nam.

Så var sannhetens øyeblikk kommet, jeg tok en liten bit. Og en til. Hmm. Jeg klarte ikke helt bestemme meg for om jeg dette var suksess eller ikke. Jeg tror jeg landet på at jeg ikke ble så glødende begeistret som jeg hadde håpet å bli, men at smaken absolutt var godkjent. Det var noe med konsistensen som var litt annerledes. Skillene mellom de ulike ingrediensene ble  litt utvisket, så det minnet mest som en jevn masse. Jeg kjente f.eks ikke like mye krisp og knas som jeg gjør fra kubben i originalstørrelse. Det smakte godt altså, og det smakte Toppris, men jeg fikk ikke den samme feelingen. Tror jeg holder meg til vanlig størrelse fremover.
For medsmakeren min var det omvendt. Hun er ikke så glad i den vanlige sjokoladen, men syntes disse bitene var skikkelig gode.

Jeg er spent på om denne posen er kommet for å bli. Fra før finnes jo tilsvarende poser med Daim og Japp i småbiter, og særlig posen med Japp har jeg kjøpt mange ganger siden testen i fjor (her). Antar at den selger bra. Men kommer det til å fungere like bra med små Toppris? Japp og Daim er vi jo vant til å spise i små enheter, Toppris starter fra scratch i slikt format. Husker forresten Freia en periode også hadde en storplate med Toppris (her), men den forsvant igjen. Egentlig litt synd, den var jo ganske god.

Selv om disse bitene smakte okay kommer jeg ikke til å kjøpe posen igjen. Det finnes så mye annet godt å bruke pengene på, dermed velges denne bort. Men om jeg blir tilbudt en bit på besøk, takker jeg veldig gjerne ja.

Gjenkjøp: Nei

For en festlig nyhet! Sure og gretne Laban ut på tur… alltid sur fra Nidar. Måtte trekke litt på smilebåndet når jeg så posen.

Synes det er så fantastisk når produsenter våger å bruke både humor og ordspill på nye produkter. Ta en liten sjanse og bevege seg litt ut fra det trygge, tradisjonelle og trauste. Må gi en entusiastisk tommel opp for kreativiteten hos Nidar.

I likhet med sjokoladen i innlegget under her kjøpte jeg denne på Coop Extra i går. I dag så jeg den også på Rema, så det varer nok ikke lenge før den er på plass i de fleste butikker rundt omkring.

Som dere ser er det to grupper Laban som er på tur oppi posen. Vi har rosa og gule skumseigmenn. Og vi snakker selvfølgelig om surt godteri, derav produktnavnet, så alle deltagerne var overstrødd med slik småknasende, syrlig kandering. Eller syrlig? Det er riktigere å si sur. For her smakte det virkelig ordentlig surt.

De gule var surest. Smaken var helt tydelig sitron, og jeg sytes det minnet om en ekstra sur Fox. Det kjentes litt stramt på tannoverflatene mine og inni kinnene etter at jeg hadde tygget ferdig, så sure var de. Men det roet seg heldigvis ganske fort.
Smaken var egentlig god, men for meg som for lengst har passert 40 ble det litt i overkant. Jeg klarte ikke å spise uten å trekke ansiktet ordentlig sammen. Yngstejenta mente derimot de var skikkelig gode. Eldstejenta syntes de var litt for sure akkurat når man spiste, men likte ettersmaken veldig godt.

De rosa var ikke riktig så sure. Heldigvis. Smaken på dem var typisk slik som rosa godteri kjennes, og på posen sto det at det man kjenner er bringebær. De førte heldigvis ikke til like stor grad av ansiktsgymnastikk, så jeg likte absolutt de rosa best.

Begge farger hadde en utrolig fluffy og mjuk konsistens, og de var noe tjukkere enn de vanlige seigmennene av gele. De minnet om en slags overstrødd, seig marsmallow, så akkurat på det området var de helt perfekte. Lurer på om disse hadde vært gode i en søt variant også? Litt sånn som de der grillkokkene Laban hadde i 2012. Noen som husker dem? Skulle ønske de snart gjorde comeback.

Synes Laban ut på tur var en artig nyhet, med glad og frisk emballasje. -Altså om man ser bort i fra ansiktsuttrykkene på de gretne figurene som faktisk har dannet Laban Surforening i protest mot at de må ut på tur. Så komisk. De er definitivt ikke glade. Jeg gjetter forøvrig at jeg ikke er den eneste forelderen som lett kjenner igjen dette jeg-vil-ikke-på-tur-fenomenet. Sommer som vinter. Og dere som leser dette og ikke har barn enda; bare vent.  🙂

Om smaken bare hadde vært bitte litt mindre sur hadde jeg uten tvil sagt ja til gjenkjøp. Nå er jeg dessverre litt usikker, men vil ikke avskrive dem helt. Konsistensen var jo rimelig overbevisende. Og om man liker surt godteri er det bare å løpe og kjøpe. (Teksten på baksiden av posen er forresten ganske underholdende så dere som kjøper må ta dere tid til å lese litt der.)

Gjenkjøp: Kanskje

Jada – der var den! Japp Smakfull Peanøtt Karamell fra Freia. Helt siden jeg oppdaget at Marabou kom med en tilsvarende plate i Sverige for noen uker siden, har jeg gått og småventet og håpet at Freia ville lansere denne drømmen av en sjokolade nå til maislippet. Og i dag fant jeg den på Coop. Yes! Eller rettere sagt, jeg fant en uåpnet Freiakartong på gulvet foran godtehylla og spurte om en ansatt kunne åpne den så jeg fikk sett hva som var oppi og evt. kunne kjøpe hvis det var noe spennende. Så takk til den hjelpsomme mannen på Coop. 🙂

Denne kraftpluggen av en sjokoladeplate er på hele 276 gram. Som dere ser er den ganske tjukk, men allikevel ikke så massiv som de andre Smakfullplatene til Freia. Og bra er det. Både Helnøttplata og Oreoplata blir litt for voldsomme for meg. Men denne her – den var innafor. (Innlegg om Smakfull Toffee Helnøtt her.)

Som vi forstår ut fra navnet er dette rett og slett en kombinasjon av veldig mye godt. Vi snakker virkelig layers of joy. Under melkesjokoladen får vi først et lag helt fantastisk mjuk og flytende karamell. Her ligger også en og annen peanøtt og vaker. Så følger et slags kremet fyll med spredte småbiter av riskrisp, og nederst avsluttes det hele med sjokolade igjen. Jeg hadde trodd det kremete fyllet under karamellen skulle være mer lik sjokomarengsen som er i vanlig Japp, men dette her kjentes glattere og en anelse mer flytende i konsistensen. Det tenderte litt mot melkekrem. Det var likefullt godt, og selv om hele kombinasjonen var nokså mektig, kjentes ikke sjokoladen kvalmende. OK, den var riktignok så søt at jeg nesten kunne kjenne kariesen krisle i jekslene, men med litt å drikke mellom rutene ga den en ganske så behagelig munnfølelse.

Dette er en plate jeg tror mange skal slite med å motstå. Jeg er egentlig en potetgullperson, ikke så mye sjokoladespiser, allikevel har jeg trua her. Uten tvil. Tenker kanskje emballasjen er litt vel lik den vanlige storplaten med Japp som Freia har, og at noen ufrivillig kan komme til å kjøpe med seg feil, men det gjenstår å se. Skjønner at Freia vil holde på det standardiserte designet de har brukt på emballasjen sin de siste årene, så da er kanskje dette med mulighet for feilkjøp av folk i farta en kalkulert risk de bare har tatt. (Innlegg om vanlig storplaten med Japp her. )

Oppsummert vil jeg kalle det for en lett kombinasjon av Snickers og Japp, og siden jeg ikke var den eneste i huset som ble begeistret blir det garantert gjenkjøp.

(Og for dere som nå skal ut og lete kan jeg opplyse om at jeg kjøpte den på Coop Extra til den stive prisen av 54, 90 kroner.)

Gjenkjøp: Ja

Nå synes jeg det begynner å bli utrolig mange måltidsbarer på markedet. Jeg har for lengst mistet oversikten, og har ikke sjans til å få smakt alle som dukker opp. Tenker konkurransen om oppmerksomheten og markedsandelene må være temmelig hard, og synes det er spenstig gjort av de som stadig våger å satse, og slipper nye merker og varianter.

Videre har jeg den siste tiden stadig observert flere rawbarer, så det er tydeligvis et trendprodukt. Og i vinter oppdaget jeg faktisk en variant som het Råå – på norsk, på Narvesen. Jeg kunne ikke huske å ha sett den før, men jeg tittet bare på den og ruslet videre. Så gikk tiden og jeg glemte den egentlig litt. Men nå ganske nylig var jeg innom en 7 Eleven og der hadde de massevis av slike Råå-barer rett ved inngangen. Og de hadde faktisk to sorter også. En med sjokolade og en med cashewnøtter. Jeg har smakt sistnevnte. Tenkte den passet bra som påfyll litt sent på dagen på jobb.

Må nesten skynde meg å si at slike rå (raw) varianter ikke er helt førstevalget mitt hva gjelder barer. Jeg liker de andre sortene best. Tenkte allikevel å fortelle hvordan denne var. Slik ser den ut.

Det står jo at den har smak av cashew, men det kjente jeg forbausende lite til. Litt snodig egentlig, for man ser jo at det er massevis av nøttebiter gjennom hele. Det jeg derimot kjente var kokos. Masse kokos. Både i konsistens og smak. Og jeg liker kokos veldig godt jeg, så det var helt greit. – Men det hadde vært OK å kjenne litt mer av nøttesmaken også. Jeg hadde jo en klar forventning om at det skulle smake cashew. Ja ja. Resten av massen rundt var typisk mjuk og lett å bite igjennom, og jeg synes smaken minnet om noe frukt- og rosinaktig. Den kjentes litt sval og behagelig i munnen. Totalen var helt okay vil jeg si, men det blir nok ikke noen ny favoritt.

Det står på emballasjen at Rååbaren er både økologisk og vegansk. Det setter nok mange pris på. I tillegg inneholder den ingen konserveringsmidler eller tilsetningsstoffer, den er glutenfri, og den er bare søtet med naturlig sukker fra frukten som brukes i baren. Ikke dårlig. Må også gi pluss for den klare og freshe fargen på emballasjen. Ofte synes jeg rawbarer har litt duse, stusslige farger, men denne lyste liksom litt opp. Den kommer faktisk fra Candy People, men jeg klarte ikke finne den på den norske nettsiden deres. Her er imidlertid link til den svenske siden.

Selv om ikke dette var helt innertier for meg, tenker jeg kanskje å forsøke den brune varianten også. Den med sjokolade. Noen som vet om den er god? Gi meg i så fall et hint. 🙂

Gjenkjøp: Tviler

Det er så fantastisk deilig at det nå begynner å bli grillsesong, og at butikkene fylles med fristende grillmat og ditto tilbehør. Grillen min står fremdeles under presenningen sin, – må få skrubbet terrassen før jeg setter den fram, men det har ikke hindret meg i å kjøpe en og annen grillblings og tilberede på kjøkkenet. Og her forleden ble det sommerkoteletter og den andre av de to nye potetsalatene fra Hoff, nemlig Cheddar & Chipotle.

Må si jeg synes det var en utrolig kerativ smakskombinasjon å bruke på en potetsalat. -Og tydeligvis er det mange andre som synes det også. Jeg ser nemlig stadig at det er utsolgt i hyllene der jeg vet den står på Meny. Alternativt har ikke butikken husket å bestille nok.
Jeg var i alle fall ganske nysgjerrig på å smake og måtte lukte litt med en gang jeg hadde tatt av lokket.

Litt uvant farge kanskje, men duften var ikke særlig spesiell. Jeg kjente egentlig ganske lite, bare et “vanlig” hint av potetsalat. Greit nok, potetsalater pleier vel egentlig ikke å lukte så mye uansett.

Smaken derimot, den var både tydelig og interessant. Jeg kjente ingen direkte ostesmak. Ikke noe cheddarpreg som tydelig skilte seg ut. Allikevel var det en slags fyldighet som jeg gjetter kom fra osten, og det kan jeg ikke si jeg har smakt i noe potetsalat før. Det var ingen ostebiter å se altså. Dere som eventuelt hadde forventet små cheddarterninger må jeg altså dessverre skuffe.
Så var det chipotlen. En smak jeg inntil bare et par år tilbake ikke hadde hørt om i det hele tatt, men som visst er en slags jalapeño/chili som er tørket og røkt. Ser smaken dukker opp i nye produkter nå og da, så jeg gjetter at den er kommet for å bli. I potetsalaten bidro den definitivt til å gjøre totalinntrykket sterkere og kvassere, og liksom litt varmere. Nesten litt pepperaktig uten at det smakte direkte pepper. Det var litt uvant å kjenne en slik smak fra en potetsalat og det var nok ikke full match for min del. Allikevel synes jeg det var en kul og annerledes smak som det var modig gjort å lansere, og dere som liker litt sterkere mat enn meg kan sikkert falle for den. Bare å prøve.

Jeg tror ikke det blir gjenkjøp av denne boksen for min del, -selv om det var bra med potetbiter og de hadde fin konsistens. Men jeg vil uansett gi Hoff kred for å ha utviklet og lansert en så utradisjonell smakskombinasjon. Egentlig er det ganske kult at Hoff i det hele tatt har bestemt seg for å lage potetsalater nå, siden Denja ikke finnes mer. Alltid bra med godt utvalg og konkurranse i markedet.
Er det noen av dere som har forsøkt denne her? Hva synes dere i så fall? Hadde vært interessant å høre. Jeg er redd den er litt for spesiell til å vare.
(Innlegg om varianten med Kefir, Urter & Vårløk ligger forresten her)

Gjenkjøp: Tviler

Nå begynner jeg å bli småstressa. Det er rundt to uker til neste produktslipp, og jeg har fortsatt mye jeg skulle smakt og skrevet om fra februarslippet. Vel, det er egentlig ikke noe nytt. Jeg får samme følelsen hvert år mellom vindu 1 og 2 og irriterer meg litt over at de er plassert så nær hverandre.

Husker da jeg startet denne bloggen. Da var slippene rundt 1. februar, 1. mai og 1. september. Da synes jeg de var litt jevnere fordelt utover året. Så ble februarslippet flyttet til uke 8, altså nesten tre uker nærmere maislippet som fortsatt er rund den 1. (uke 18), og septemberslippet ble flyttet til uke 38 som er to-tre uker senere ut på høsten. Dermed ble det kortere tid mellom vindu 1 og 2, og lengre mellom 2 og 3. -Som om ventetiden fra mai til september ikke var lang nok i utgangspunktet. Nå synes jeg høstslippet kommer veldig nært lansering av alle julevarene. Over nyttår må vi så vente en hel liten evighet på februarslippet som ikke kommer før i siste halvdel av måneden.
Hvem bestemmer egentlig plasseringen av disse lanseringsvinduene? Er det Virke?
Siden det gjelder alle produsenter og butikkjeder må det jo være en slags felles bestemmelse fra et eller annet hold? Ellers kunne nye varer bare pøses ut etter hvert som man fant det for godt. (Hvor moro hadde forresten ikke det vært?! 🙂 )

Vel, det var et lite hjertesukk fra en dagligvarenerd. Regner ikke med at særlig mange andre enn meg bryr seg om dette, og det er så klart forståelig.
Nå får jeg flytte fokus over på produktet denne bloggposten egentlig skulle handle om, nemlig Dent Oi Zing.
Posen kom i februar og lå nylig veldig lilla og synlig på Copp Mega på Storosenteret.

Denne oi-varianten har smak av maracuja og  lakris, og jeg måtte faktisk google hva maracuja er. Fant ut at det er en frukt som ligner på pasjonsfrukt, men at det ikke er helt det samme. Kreativt at man benytter slike eksotiske og ganske ukjente frukter. – Artig for oss forbrukere å få mulighet til prøve nye smaker på pastillene våre.

Som alle de andre Dent Oi-sortene er pastillene i posen her mjuke, ganske store, og overstrødd med kandering. Kanderingen er ganske syrlig, men den forsvinner så fort at man egentlig ikke rekker å trekke sammen øyenbrynene før den er oppløst og man kun kjenner glatt pastill i munnen.
Så kjenner man fruktsmak. Den er litt ubestemmelig, men smaker litt blanding av noe tropisk og tutti frutti. Lakrisen ligger dog og lurer i bakgrunnen og gjør at man liksom ikke helt får kjenne på det rene maracujainntrykket. Jeg klarer ikke helt bestemme meg for om jeg synes lakrisen stjeler for mye plass fra fruktsmaken, som jeg hele tiden skulle ønske var litt tydeligere, eller om det er greit at den overtar og gir pastillen litt mer kraft. Uansett var ikke dette helt innertier for meg. Det ble hverken fugl eller fisk, og det var ikke slik at jeg umiddelbart grep etter posen for å ta en til når jeg hadde spist opp den jeg hadde i munnen. -Selv om smaken var grei nok.
Sjansen for at det blir gjenkjøp av denne posen er nok ganske liten.

Når jeg først er inne på pastiller fra Brynild Gruppen, må jeg høre om noen av dere lesere vet om Stupedama kommer tilbake i sommer? Hun pleier jo å dukke opp hver vår. Denne gangen har jeg foreløpig ikke hørt noe, så tips meg om dere vet. Og tips meg selvfølgelig også gjerne om dere hører om noe annet nytt som skal komme også. Erfaringsvis er ikke butikkene like strenge på slippdatoen til sommerslippet, så jeg tipper at vi allerede om ei uke kan begynne å oppdage en og annen ny emballasje i kiosker og butikker. Gleder meg as always!

Gjenkjøp: Tviler

Consuming på Snapchat: consuming.no
Consuming på Instagram: @consumings