Nå begynner jeg å bli småstressa. Det er rundt to uker til neste produktslipp, og jeg har fortsatt mye jeg skulle smakt og skrevet om fra februarslippet. Vel, det er egentlig ikke noe nytt. Jeg får samme følelsen hvert år mellom vindu 1 og 2 og irriterer meg litt over at de er plassert så nær hverandre.

Husker da jeg startet denne bloggen. Da var slippene rundt 1. februar, 1. mai og 1. september. Da synes jeg de var litt jevnere fordelt utover året. Så ble februarslippet flyttet til uke 8, altså nesten tre uker nærmere maislippet som fortsatt er rund den 1. (uke 18), og septemberslippet ble flyttet til uke 38 som er to-tre uker senere ut på høsten. Dermed ble det kortere tid mellom vindu 1 og 2, og lengre mellom 2 og 3. -Som om ventetiden fra mai til september ikke var lang nok i utgangspunktet. Nå synes jeg høstslippet kommer veldig nært lansering av alle julevarene. Over nyttår må vi så vente en hel liten evighet på februarslippet som ikke kommer før i siste halvdel av måneden.
Hvem bestemmer egentlig plasseringen av disse lanseringsvinduene? Er det Virke?
Siden det gjelder alle produsenter og butikkjeder må det jo være en slags felles bestemmelse fra et eller annet hold? Ellers kunne nye varer bare pøses ut etter hvert som man fant det for godt. (Hvor moro hadde forresten ikke det vært?! 🙂 )

Vel, det var et lite hjertesukk fra en dagligvarenerd. Regner ikke med at særlig mange andre enn meg bryr seg om dette, og det er så klart forståelig.
Nå får jeg flytte fokus over på produktet denne bloggposten egentlig skulle handle om, nemlig Dent Oi Zing.
Posen kom i februar og lå nylig veldig lilla og synlig på Copp Mega på Storosenteret.

Denne oi-varianten har smak av maracuja og  lakris, og jeg måtte faktisk google hva maracuja er. Fant ut at det er en frukt som ligner på pasjonsfrukt, men at det ikke er helt det samme. Kreativt at man benytter slike eksotiske og ganske ukjente frukter. – Artig for oss forbrukere å få mulighet til prøve nye smaker på pastillene våre.

Som alle de andre Dent Oi-sortene er pastillene i posen her mjuke, ganske store, og overstrødd med kandering. Kanderingen er ganske syrlig, men den forsvinner så fort at man egentlig ikke rekker å trekke sammen øyenbrynene før den er oppløst og man kun kjenner glatt pastill i munnen.
Så kjenner man fruktsmak. Den er litt ubestemmelig, men smaker litt blanding av noe tropisk og tutti frutti. Lakrisen ligger dog og lurer i bakgrunnen og gjør at man liksom ikke helt får kjenne på det rene maracujainntrykket. Jeg klarer ikke helt bestemme meg for om jeg synes lakrisen stjeler for mye plass fra fruktsmaken, som jeg hele tiden skulle ønske var litt tydeligere, eller om det er greit at den overtar og gir pastillen litt mer kraft. Uansett var ikke dette helt innertier for meg. Det ble hverken fugl eller fisk, og det var ikke slik at jeg umiddelbart grep etter posen for å ta en til når jeg hadde spist opp den jeg hadde i munnen. -Selv om smaken var grei nok.
Sjansen for at det blir gjenkjøp av denne posen er nok ganske liten.

Når jeg først er inne på pastiller fra Brynild Gruppen, må jeg høre om noen av dere lesere vet om Stupedama kommer tilbake i sommer? Hun pleier jo å dukke opp hver vår. Denne gangen har jeg foreløpig ikke hørt noe, så tips meg om dere vet. Og tips meg selvfølgelig også gjerne om dere hører om noe annet nytt som skal komme også. Erfaringsvis er ikke butikkene like strenge på slippdatoen til sommerslippet, så jeg tipper at vi allerede om ei uke kan begynne å oppdage en og annen ny emballasje i kiosker og butikker. Gleder meg as always!

Gjenkjøp: Tviler

Consuming på Snapchat: consuming.no
Consuming på Instagram: @consumings