Jeg må bare skrive en liten notis om denne dusjsåpen; Sunshine Love Care Shower fra Nivea. Hadde egentlig ikke tenkt det, siden jeg la den ut både på Snap og Instastory på fredag, men siden jeg vet at flere av dere som leser bloggen ikke følger meg i de andre kanalene, kommer en rask oppsummering allikevel. Dessuten er det lenge siden jeg har skrevet om noe i non food-kategorien. Av nevnte årsak tok jeg forresten ikke noen bilder av flaska før vi begynte å bruke den, da den var helt full, men dere får vel et greit inntrykk her uansett.

Jeg oppdaget (og kjøpte) altså flasken på Rema 1000 på fredag. Først lurte vi nesten litt på om det var en solkrem som sto feil, siden den hadde slike solkremfarger, men etter litt nærmere undersøkelse kunne vi konstatere at det var en dusjsåpe. Care Shower kunne jo ikke bety annet. Både eldstejenta og jeg ble fristet til å ta en rask liten sniff under korken, og siden det luktet så himmelsk ferie måtte jeg bare kjøpe. For denne lukter virkelig som solkrem. Barndommens solkrem fra både sommer og påske.

Siden duften fra flasken kjentes såpass sterk, fryktet jeg at den ville bli litt for intens i bruk. Det var den heldigvis ikke. Man kjenner så klart signatureimen fra Nivea rimelig tydelig i det man tar en dæsj i hånden, men med en gang man smører såpen utover forandrer lukten seg litt og blir svakere og noe mer som “vanlig” såpe. Ikke så intens som man først kan tro. Man blir heller ikke gående innhyllet i en sky av solkremduft etter endt dusj. Man lukter egentlig bare deilig rent.  Sommerlig rent. ☀

Både barna og jeg likte denne veldig godt, så det blir helt sikkert et gjenkjøp eller to i løpet av sommeren. En artig nyhet!

Gjenkjøp: Ja

I solsteiken i går ettermiddag fant vi ut at det var på høytid å teste den nye Skyrisen i bøtte fra Q-Meieriene. Jeg regner med at de aller fleste har fått med seg at den finnes i smakene Jordbær og Salt karamell, og vi valgte å prøve Jordbær.
Lekker boks! Jeg har alltid syntes at Q-Meieriene er flinke med emballasje.

Har skjønt folk går mann av huse for å få tak i denne isen, så jeg var rimelig nysgjerrig på hvordan den skulle smake.
Som jeg har skrevet før er jeg ikke sånn superbegeistret for vanlig Skyr. Og de små ispinnene med Skyr ble vi bare sånn passe imponert over da vi smakte de for noen uker siden (her). Forventningene mine til innholdet i boksen her var dermed ganske midt på treet. Egentlig et greit utgangspunkt.

Må starte med å si at fargen var utrolig lekker. Pen, lys rosa.
Duften som sivet opp etter jeg hadde tatt av lokket var som av frisk jordbæryoghurt så det lovet ganske bra.

Da var det bare å forsyne seg og ta en smak. Sannhetens øyeblikk var kommet.
Og ja, jo, dette kjentes veldig som forventet. Som en litt svak jordbæryoghurt, eller som frossen Skyr om du vil. Jeg synes også den kjentes litt salt, egentlig ikke overraskende, men salt is er litt uvant for meg. Jeg trengte derfor noen skjeer for å ordentlig venne meg til både smak og konsistens. Man ser jo jordbæris med øynene, men så stemmer ikke inntrykket i munnen helt med det man forventer.
Selv om den kom rett fra fryseboksen smeltet den også uventet fort i sola (raskere enn vanlig is synes jeg) og da ble konsistensen veldig tynn og rennende. Duften forandret seg også litt så fort den var smeltet. Jeg likte den best så lenge den var fast og kald.

Den var helt grei denne her, men framkalte ingen jump for joy-reaksjon. Det må jeg bare si. Jeg hadde nok forestilt meg litt mer smak, eller håpet på er vel riktigere å si, for jeg vet jo at så lenge produktet ikke er spekket med sukker og fett kan man vanskelig få samme type smak og fylde som hos ordinær fløteis. Og mengden energi og ingredienslisten tatt i betraktning var den slett ikke dum.

Om det blir gjenkjøp vet jeg faktisk ikke. Har ikke bestemt meg enda. Synes det er flott med en “sunnere” is, slik at man kan spise oftere og med bedre samvittighet nå i varmen, samtidig følte jeg meg bitte litt snytt for en deilig isopplevelse etter at vi var ferdigspist. Sikkert en vanesak. Trenger antagelig litt tid på å evt. avvenne meg fra vanlig is slik at jeg ikke blir sittende å sammenligne hele tiden. Da kan det hende det funker enda bedre. Jeg skal uansett prøve noen ganger til før jeg bestemmer meg, og synes det er moro at produktet faktisk har fått livets rett. Hører at flere butikker stadig er helt utsolgt om dagen, så det tyder vel på at mange forbrukere allerede har sagt ja til gjenkjøp.

Gjenkjøp: Usikker

I dag bestemte jeg meg for å teste den nyeste lille salaten i Litt Mat-serien fra Fjordland. Pastasalat med skinke og crème fraîchedressing. Kjøpte den på Rema lørdag for halvannen uke siden, men siden holdbarhetsdatoen sa 27.05, satset jeg på at det var helt okay i dag.

-Selvfølgelig var intensjonen å smake den rett etter at den var innkjøpt, men så kom det finvær, helligdager og fri fra jobb og vips var det gått ei uke. Men i dag passet det.

På nettsiden til Fjordland står det at dette er en mild og smaksrik pastasalat med skinke, grillet rød og grønn paprika, sjalottløk, timian, oregano og pepper. Og at det følger med en frisk crème fraîchedressing.
Ut i fra beskrivelsen traff dette smaken min veldig bra, så jeg var som vanlig optimist før smaking.

Synes alltid det er fint når det følger med gaffel. Vi skal så klart være bevisste på plastbruken, og ikke vet jeg om denne er av gjenvinnbar plast eller om de kanskje kunne brukt en variant av lett tre eller hardpresset papp, men om det ikke hadde vært noen ting hadde jeg blitt en smule oppgitt. Riktignok er det rikelig med bestikk på jobben hvor jeg spiste lunsj idag, men om man kjøper en boks på farten, og skal spise et sted hvor det ikke er en velfylt bestikkskuff, er den lille gaffelen ganske uunnværlig.

Hm, den så da en smule grå ut denne salaten, eller hur? Førsteinntrykket var ikke akkurat optimalt. Kan ikke påstå at den virket så voldsomt innbydende og delikat. Heller blek og interessant om jeg skal legge godviljen til. Jeg tok prøvende en bit, og må si at kryddersmaken, -og duften, var god. Sammensetningen minnet meg faktisk om pizza, noe som ikke var så rart med tanke på oreganoen. Passe oljete var det også. Pluss for det. Men resten falt litt igjennom. Beklager å måtte si det. Konsistensen på pastaen var litt tørr og nesten småseig, selv om den egentlig var passelig kokt og ikke burde kjennes hard. Kanskje det er sånn den blir når den ligger såpass lenge i begeret sitt?

De grå skinkebitene smakte tilnærmet ingenting. Ikke at det var så mange av dem å kjenne etter på heller. Det var pastaen som dominerte. Løkbitene var dessverre bleke, sleipe og uinspisrerende så heller ikke de klarte å overbevise meg noe særlig. Paprikaen var nok ingrediensen som hadde holdt seg best. Allikevel klarte ikke de bitene alene å løfte salaten opp til et tilfredsstillende nivå.

Dressingen imponerte heller ikke. Den var ganske rennende og smakte slik tjukt som melkeprodukter kjennes når de er for gamle eller har vært oppbevart for varmt. (Selv om denne har stått i kjøleskapet hele tiden.)

Synes det var leit at ikke dette ble en OK lunsj. Hadde virkelig trua og ble derfor en anelse skuffet over at forventningen min ikke ble innfridd. Søørn. Jeg fikk meg ikke til å spise opp hele boksen en gang. Det fristet bare ikke. Tok heller to skiver med banan. Samtidig lurte jeg litt på om salaten rett og slett var blitt for gammel? Til tross for at emballasjen sa den skulle holde fire dager til? Er det noen som har smakt og som hadde en annen opplevelse enn meg? Bør jeg kjøpe en boks til og gi den en ny sjanse?

Og til dere som synes jeg er for negativ eller en smule uhøflig mot Fjordland her, så må jeg parere og si at det må være lov. Dette er ikke noe reklameblogg. Jeg (som forbruker) har kjøpt en salat og forteller hva jeg synes om den. Enkelt og greit.

Som dere skjønner blir det mest sannsynlig ikke gjenkjøp av denne. -Med mindre noen av dere klarer å overbevise meg om at jeg rett og slett har hatt uflaks med mitt eksemplar.

Gjenkjøp: Nei

Jeg synes alltid det er gøy å teste nye barer. Skjønt, det er nesten ufattelig at noen fortsatt klarer å komme på nye sammensetninger. Det finnes jo så utrolig mange varianter allerede. Den siste jeg smakte var i alle fall Tines Go’morgen Müsli- og nøttebar med sjokolade, mandel og peanøtt. Puh, litt av et navn.
Tok den med på årets første tur opp på Kolsåstoppen for noen uker siden. Selv om turen ikke er lang tenker jeg alltid at jeg fortjener en liten premie når jeg kommer opp.
Det er lov å belønne seg selv, er det ikke?

Som dere ser er undersiden dekket av et lag jevn lys sjokolade, og på den andre siden ser man resten av ingrediensene.

Det ligger egentlig i navnet at denne baren inneholder veldig mye forskjellig. Jeg var litt redd det skulle smake både møljete og rotete, men jeg satt heldigvis ikke igjen med det inntrykket etter at jeg hadde smakt. I tillegg til sjokoladen, som var overraskende søt og god, kjente jeg smaken av både peanøttene, mandlene og havregryn veldig godt. Fikk litt følelsen av at jeg spiste en slags sunn Snickers. Med litt for lite karamell. Müslien fungerte som et slags greit fyll mellom nøttene og små sjokoladebiter, og hele baren var seig nok til at den ikke smulet eller bøsset noe særlig når jeg bet over. Kjentes bra det altså. Noen av mandelbitene var overraskende store, men sammen med de spredte sjokoladebitene, og det småseige som holdt massen på plass ble det heldigvis ikke tørt. Det sto bakpå emballasjen at baren også skulle inneholde havsalt, men det kjente jeg dessverre ikke noe til. Helt greit, hadde ikke forventet saltsmak, så jeg ble ikke skuffet.

Må si jeg liker denne best av de tre Go’morgenbarene som finnes fra Tine nå. Satt imidlertid litt igjen med følelsen av å ha smakt den før, og tror den minner meg om en av Mellombarne fra Eldorado hvis jeg husker riktig. Den lilla, selv om den ikke har sjokolade. Her dro heldigvis sjokoladen totalinntrykket opp en del hakk, så jeg tror fint jeg kan kjøpe den igjen. -Til tross for at jeg synes emballasjen var relativt trist.
Det blir spennende å se om det er marked for enda en bar og om denne varer.

Gjenkjøp: Ja

Det var ikke bare ny snacks vi testet til ESC forrige helg. Vi benyttet anledningen til å smake litt passende drikke også.
Som jeg har skrevet her tidligere bruker jeg en del brus fra Grans, særlig når jeg skal ha besøk, og nå hadde det faktisk kommet litt nytt fra dem på Rema. Både champagnebrusen og sitronbrusen deres som sukkerfri variant.
Champ X og Singo X. (Så får dere korrigere meg om disse evt. ikke er nye.)

Vi smakte Singo X først, mest som en leskedrikk litt tidlig på ettermiddagen.
Jeg ble nesten litt nostalgisk da jeg tok den første slurken. Den smakte veldig likt den vanlige Singoen synes jeg, men man kunne ane en liten slapphet, slik lightbrus ofte har. Dermed kjentes smaken nesten som “sukkerdrikken med sitron”, eller sitronbrusen av ukjent merke jeg fikk av slekta på Vestlandet da jeg var liten. Artig. Den stakk ikke riktig like mye i munnen som vanlig sitronbrus med sukker og kraft pleier å gjøre, men forskjellen var minimal. Uten tvil kjempefint for alle som gjerne synes brus blir for sterkt, kanskje bitte litt nedtur for de som liker ordentlig futt og masse bobler. Eller kanskje jeg bare var litt uheldig med akkurat den ene flaksen? Både den ene venninnen min og Mamma som tilfeldigvis var innom likte den godt. Ingen av dem tenkte over at det faktisk var en variant med kunstig søtning. Smaken var veldig autentisk og jeg kunne nok lett ha vennet meg til å drikke den om jeg hadde gått inn for det. Allikevel satt jeg igjen med et inntrykk av at det manglet ørlite grann snert og piff, dermed blir det nok ikke helt førstevalget mitt om det først og fremst er meg selv jeg handler til. Om det derimot kommer gjester jeg vet ikke vil ha så mye bobler stiller det seg annerledes. Og sånn totalt sett var den absolutt ikke dum.

Så var det champagnebrusen, Champ X.
(Og nei, ingen får meg til å kalle det sjampanjebrus. Det gjør vondt i øynene når jeg ser det på trykk. Rent visuelt støy.)

Og her synes jeg det var mer liv. Både futt, piff og fres. -Eller nok kullsyre om man skal si det mer nøkternt. Jeg kjente heller ikke umiddelbart at det var lightbrus, så denne kunne man lett lurt meg til å tro det var vanlig sukker i. Ikke at det er noe mål i seg selv, men den vanlige med sukker er jo referansesmaken her. Jeg synes det smakte ordentlig, barnlig champagnebrus, noe jeg alltid har likt godt. Nam. En av venninnene mine, som faktisk ikke hadde drukket det i store mengder i barneselskapene opp gjennom i barndommen, mente det smakte alt for ubestemmelig og for mye tutti frutti, men det er jo akkurat slik den skal smake. Det er en barnevennlig festsmak, og det liker jeg. Ekstra festbrus, som yngstejenta kalte det.

Nå blir dette kanskje litt urettferdig mot Singo X, men jeg er veldig glad i champagnebrus i utgangspunktet, og når jeg da presenteres for en variant som innfrir både på lukt, futt og smak, selv om det er en lightvariant, blir begeistringen automatisk hakket større enn den ble for sitronbrusen. Som heller var mer behagelig og leskende som en tørstedrikk på terrassen.

Ikke så mye mer å si om disse her, annet enn at jeg som vanlig ønsker nye varianter velkommen i butikkene. Jeg er alltid positiv til bredere utvalg uansett varegruppe. Utover det vet dere hvordan både sitronbrus og champagnebrus smaker. Begge var kanskje litt dauere enn originalene sånn på slutten av flasken, når de var blitt lunka og det bare var små skvelper igjen nederst, men noe annet kan man vel nesten ikke forvente. Jeg synes forresten det gjaldt sitronbrusen i litt større grad enn champisen.

Når det gjelder gjenkjøp, så sier jeg ikke nei til noen av dem. Kan helt fint velge begge igjen. Hver til sitt bruk og sin gjeng.

Gjenkjøp: Svært sannsynlig 

Har fått en del tips fra dere om at det nå selges Daim Mint utvalgte steder, og jammen har jeg funnet den selv også. 😀
Her er den på Coop.

Jeg smakte og skrev om den i 2014, så det blir nok ikke noe nytt innlegg i år. Her ligger det gamle om noen evt. vil ta en titt. Jeg likte den ikke noe særlig, det ble liksom en slags mismatch mellom smakene.
Ser emballasjen har litt andre farger denne gangen, må si jeg synes den var friskere og sprekere forrige gang.

For dere som er nysgjerrige og vil smake anbefaler jeg å være raske. Det er nemlig en limited edition.

Gjenkjøp: Nei

Tydeligvis er det et fotball-VM i nær framtid, og i den forbindelse har det dukket opp to poser med VM-snacks fra Maarud. Jeg bryr meg overhodet ikke om fotball, (what so ever!) men ny snacks bryr jeg meg alltid om. 😀 Fram til jeg så disse posene undret jeg meg faktisk litt over at det ikke hadde dukket opp en eneste nyhet fra Maarud til dette slippet, det er jo ikke likt dem i det hele tatt, men så åpenbarte altså disse kartongene seg på Kiwi lørdag for ei uke siden. Puh. Jeg kunne pustet lettet ut.

Siden jeg var innom en kveldsåpen Kiwi i full fart ganske sent den lørdagskvelden, rimelig av i føttene etter å ha hjulpet til i en konfirmasjon hele dagen, orket jeg ikke snappe noe fra inni butikken da jeg fant dem. Men jeg kjøpte altså posen med Matchball, VM-Gullet får jeg prøve en annen gang.

Dette er altså sprø, små baller med smak av ost, bacon og chili. Helt genialt, en slags ostepop for viderekommende. Vi smakte dem til Eurovisionfinalen, derav pynten på bordet. (Nei det var ikke til ære for bloggen.)

Øh, jeg satte ikke pris på den lite flatterende odøren som sivet ut med en gang jeg åpnet posen. Den kunne like gjerne stammet fra noens føtter etter en lang fotballkamp. Men som ganske erfaren ostepopspiser har jeg for lengst lært meg at det ikke nødvendigvis er samsvar mellom duft og smak fra ostesnacks. Jeg var derfor optimist da jeg forsynte meg fra skåla.

Og disse virket tilnærmet perfekte. Kombinasjonen ost og bacon er jo nærmest uslåelig, og begge deler kjentes tydelig. Det var mye, rik ostesmak, og så kom en litt røkt baconsmak i tillegg og liksom toppet det hele. Konsistensmessig var de også helt supre. Tette og fine uten å være harde, og man ble omtrent ikke bøsstene eller grisete på fingrene. Stort pluss for det! Så langt var jeg altså både glad og begeistret, men så, etter at jeg hadde svelget unna og munnen var tom, kjente jeg både stikking og prikking i ganen. Søørn. Chilien. Nei nei nei, hvorfor skulle den komme og ødelegge en slik optimal snacksopplevelse? Jeg ble nesten irritert. Smaken var ikke veldig sterk, men skarp nok til at jeg trengte noe å drikke. Dermed falt inntrykket noen hakk nedover igjen. De ble liksom ikke så behagelige å spise allikevel. Er det slik at mange som liker ostesnacks også er glad i chili? Er det bare jeg som er for snever i smakspreferansen min? Eller finnes det noen der ute som er enig med meg i at de hadde vært bedre uten den småbrennende ettersmaken?

Her blir det dessverre nei til gjenkjøp. Hadde ballene bare hatt smak av ost og bacon hadde jeg kjøpt massevis, men siden de også har innslaget av chili blir det med denne ene posen. Resten ligger fortsatt igjen her faktisk. Litt synd, siden to tredjedeler av smaken var så god, og både konsistens og størrelse var så fin. Ja ja, jeg får helle håpe Maarud kommer med slike en annen gang også, og da uten chili. Da kommer jeg til å kjøpe mange poser!

Gjenkjøp: Nei

Ingen produktslipp uten en Grandiosanyhet eller to, og denne gangen har vi fått Grandiosa Take Away Meat Supreme.
En spennende nyhet for oss kjøttetere. Det må jeg få lov å si.

Jeg kjøpte den i hurten og sturten på Rema tidligere i uka, og siden det er litt småprosjekter og maling på gang i heimen om dagen, passet det fint med en lettvinn middag i dag. (Jeg er nemlig en av de ytterst få som har vært på jobb denne inneklemte dagen, og var utålmodig etter å komme i gang med alt annet enn matlaging da jeg kom hjem.)

Som det ligger i navnet er dette en pizza med kjøttrikt fyll. Her får man både biff, kjøttboller og pepperoni. Må si jeg synes det virket usedvanlig raust til å være en ferdigpizza. Fryktet at det kanskje ville være veldig lite av hver ingrediens, men det var det heldigvis ikke. Her var det uventet rikelig.

På baksiden av kartongen sto det at man kunne la den tine i to timer før steking for å få den rette take away-opplevelsen. Det hadde ikke jeg fått med meg da jeg kjøpte den. Jeg græbba den mest fordi den var en nyhet, og fordi det alltid er greit å ha en pizza eller to i fryser’n til dager når maten skal ordnes i en fei. Og å vente to timer før jeg satte den inn i ovnen i ettermiddag var helt uaktuelt. Magen rumlet og malekosten ventet. Ergo null og niks tålmodighet til å vente på saktetining. Jeg stekte den derfor vanlig på varmluft slik det også står at man kan gjøre, så inntrykket mitt er basert på det. Mulig den hadde opplevdes litt annerledes om den hadde fått godgjøre seg en stund på benken før den ble satt inn i ovnen.
Her er den uansett ferdigstekt, ikke så ille må jeg si.

Og ja, jo, den smakte okay. Sånn helt passe greit, hverken mer eller mindre. Litt anonymt kanskje, mest fordi bunnen var relativt pregløs, men fyllet var bra. Eldstejenta mente den var litt kjedelig og at kjøttbollene var unormalt seige, men så fant vi ut at det var biffbitene hun satt og tygde på. Det stemte bedre med konsistensen. Som dere skjønner var de to toppingene ganske like å se på. Samme farge og størrelse. Tomatsausen smakte litt varmt, men ikke sterkt. Den var kanskje litt tomatpureaktig, men passet fint inn med resten av inntrykkene.
Eller synes jeg smaken varierte litt fra bit til bit, helt avhengig av hvilken topping jeg fikk i munnen og hvor mye jeg fikk av den. Må ta med at det var bra med rødløk også, og den var spredt jevnt utover hele pizzaen. Siden bunnen var såpass lys og loffaktig uteble den tunge metthetsfølelsen man kan få av noen pizzaer, men jeg ble fornøyd og kunne sett i gang med ettermiddagens sysler.

Det er nok dessverre ei lita glipe mellom forventning og opplevelse her. Og ikke fordi det var noe galt med Meat Supreme, og la meg skyte inn at mengden fyll var mer enn tilfredsstillende, men jeg synes ikke det smakte nok totalt sett. Videre begynner vel vi forbrukere å bli en smule bortskjemte hva gjelder mange og gode valgmuligheter i pizzadisken, og dermed skal det mer til å nå helt til topps. For øyeblikket er det nybaktserien til Grandiosa som ligger på førsteplass på min frossenpizzaliste, og nettopp derfor er jeg usikker på om det blir gjenkjøp av denne take away-varianten.
Noen andre som har testet? Er det bare jeg som synes den smakte litt for lite?

Gjenkjøp: Tviler