I dag smakte jeg en av de nye Go’morgenyoghurtene fra Tine til frokost. Dragefrukt & Bringebær med granola.
Lekker farge på emballasjen!

Som jeg har skrevet her mange gange før er jeg definitivt ikke noe morgenmenneske. Når jeg ikke orker, -eller rekker frokost hjemme, noe som skjer rett som det er, spiser jeg heller litt ved plassen min på jobb mens jeg går igjennom dagens gjøremål. Og da passer det veldig greit med et yoghurtbeger. Som i dag.

Dere vet hvordan go’morgenyoghurtene fungerer. Jeg hopper derfor over en inngående beskrivelse av konseptet denne gangen. 😀

Som dere ser av både overskriften og bildet er det granola i sidebegeret på denne varianten. Greit nok det, selv om jeg egentlig foretrekker müsli i yoghurten min. Jeg var uansett optimist i forkant av smaking. Både bringebær og dragefrukt har gode smaker og jeg kunne liksom ikke tenke meg at de ikke skulle smake bra sammen. Og godt var det. Det var liksom en lys bringebærsmak. Om det er forståelig? Det blir ikke riktig å kalle den mild, eller svak, for det var lett å kjenne at det var bringebær, så litt lys var det første som falt meg inn der jeg satt og spiste. Den var mindre syrlig enn jeg hadde trodd, men ikke for søt heller. Og selv om dragefruktsmaken ikke var spesielt merkbar kjentes et og annet frø fra frukten mellom tennene sammen med granolaen. Likte det. Det hadde forresten ikke gjort noe om dragefrukten var hakket mer fremtredende, men det er kanskje litt vanskelig å få til?
Granolaen kjentes veldig ordinær, og litt tørr, men jeg skal medgi at det passet godt til akkurat denne smaksammensetningen på yoghurt. Det er ikke sikkert müsli hadde fungert like bra.

Dette er nok ikke den sprekeste yoghurtsmaken Tine har presentert opp igjennom, men siden jeg setter pris på det trygge og litt konservative passet den veldig bra for meg. Jeg spiste opp absolutt alt, og skrapte og skrapte i bunnen av begeret for å få med meg aller siste rest mot slutten. Litt ubevisst. Det betyr at jeg likte den godt. Den andre varianten som har kommet nå har smak av pasjonsfrukt og kokos, og jeg gjetter at den smaker hakket spenstigere enn denne. Uten at det nødvendigvis gjør den bedre. – Men den høres unektelig god ut den også. Her er begge variantene i en litt tom disk på Meny.

Siden dette er en sesongvariant regner jeg ned at den forsvinner til høsten igjen. Tenker derfor å kjøpe den noen ganger igjen i nær fremtid, så jeg rekker det før den går ut av produksjon. Og så må jeg vel smake det turkise begeret ganske snart også. Det får bli neste gang,

Gjenkjøp: Tror det

I det fine været på søndag smakte vi en av snakkisene til dette produktslippet, nemlig Skyrisen fra Q-Meieriene.
Nå er det vel strengt tatt variantene i bøtte det har vært mest blest om, men småisene på pinne har da også fått litt oppmerksomhet. Synes esken var utrolig søt. Veldig barnevennlig og liksom litt glad. Både i motiv og farger. Akkurat som de vanlige posene med Skyr Mini.

Skyrisen er faktisk utviklet etter innspill fra forbrukerne. Sånt liker jeg. Q-Meieriene har en egen idéfane på nettsiden sin hvor man kan komme med sin Q-idé (her), og noen hadde altså ønsket seg et slikt produkt. Må være veldig gøy å se at det faktisk ble virkeliggjort.

Denne esken er en multipack, og inneholder seks ispinner. Tre med smak av bringebær og tre med mango. Fargene var litt blasse, men jeg gjetter at de ikke er tilsatt noe kunstige fargestoffer og da kan man vel ikke forvente de sterkeste nyansene. Helt okay det altså. Sånn ellers så de ut som helt vanlig is.

Konsistensen var mjuk og kremet og minnet egentlig ganske mye om annen is og frozen yoghurt. På forhånd var jeg litt redd det skulle smake som krystallisert, vanlig skyr, men det gjorde det heldigvis ikke. Dere vet slik skyren i klemmepose blir om posen har stått inntil veggen i kjøleskapet og blitt småfrossen. Eller er det bare hos meg det skjer? Her var det uansett ingen knasende krystaller å kjenne. Bra.

Vi hadde størst forventninger til mangosmaken, men både barna og jeg likte faktisk bringebærpinnen best. Allikevel vil jeg si at den med mango smakte tydeligst. Innerst ved pinnen hadde den en slags mørkegul, om ikke kjerne, så i alle fall et felt med noe som virket som litt mer konsentrert frukt. Mulig det bare var blitt slik ved et uhell altså, for det var bare rett rundt pinnen. Og det var ikke slik på bringebærpinnene. Denne frukten slo i alle fall ikke helt an her, men resten av isen/skyren smakte fruktig, sommerlig og helt greit. Må ta med at vi bare har spist denne ene mangopinnen så langt, så jeg vet ikke om det er slik på de andre. Når det gjelder varianten med bringebær så er alle spist. Som nevnt var smaken på denne litt svakere, men allikevel frisk med en passelig antydning til syrlighet. Den ble litt kvalm mot slutten mente yngstejenta, men ikke verre enn at hun ba om å få en til i dag.
Og akkurat det tenker jeg kan være bra med disse her. Siden de er fettfrie og har lite sukker, og dermed virker å være litt mindre usunne enn annen is, kan man evt. si ja til is i hverdagen litt oftere. Og selv om de ikke smaker like godt som “vanlig” is, for det synes vi ikke de gjorde, er det gode nok til at man gjerne sier ja takk hvis alternativet er ikke noe is i det hele tatt.

Jeg synes dette var en interessant og artig nyhet, og tror nok jeg kommer til å ha en kartong liggende i fryseren fremover. Så blir det spennende å se om barna fortstter å be om den utover sommeren. Om produktet skal utvikles videre håper jeg smakene blir litt sterkere. Det hadde ikke gjort noe.
Neste blir å smake skyrisen i bøtte. Noen som har prøvd? Bør jeg velge jordbær eller salt karamell først?

Gjenkjøp: Tror det

Sånn bortsett fra godteri, synes jeg fortsatt ikke det er så mange nyheter å finne i butikkene. Med unntak av uhorvelige mengder grillmat da. Men de får jeg evt. teste og skrive om nærmere sommeren. Heldigvis dukker det opp en og annen spennende vare hist og her, og onsdag i forrige uke fant jeg et nytt osteprodukt på Coop.
En fin liten pakke med Norvegia Ostestaver fra Tine.

Artig at Tine også har kastet seg på ostestavbølgen. Både Rema og Synnøve Finden kom jo med  mozzarellastenger i fjor, og nå får vi altså staver av flere av ostene fra Tine. (Disse finnes også i Norvegia Lettost og Jarlsberg.)

Pakken inneholder seks separat innpakkede staver, hver på 20 gram.

Her i huset er vi veldig glade i ost. Vi spiser usannsynlig store mengder Norvegia hver uke og jeg tenkte derfor dette var midt i blinken for oss. Og ganske riktig, det var det. For selvfølgelig var ostestavene gode. De smaker akkurat slik man tror de skal smake. Mjuk, fersk Norvegia med trygg og mild smak. Jeg har gomlet noen som kveldssnacks og barna hatt dem med i matboksen på skolen. De glir ned lett som bare det. Ser at jeg dessverre ikke har tatt noen bilder uten emballasje, og nå er pakken tom, men dere får vel et greit inntrykk uansett.

Synes forresten det var gøy å se engasjementet rundt innpakningen av disse stavene under bildet jeg la ut på Instagram. Veldig bra med ivrige forbrukere. 👍 Det gikk i overflødig produkt, for høy pris og ikke minst unødig bruk av plast. Og ja, ser den i disse antiplastdager. Det var mye plast sett opp i mot mengde ost. Men om ikke enhetene hadde vært pakket inn separat, tror jeg de kanskje fort ville blitt tørre når hovedemballasjen var brutt. Og nå spekulerer jeg bare, men da ville muligens stavene som ikke var spist innen kort tid blitt kastet? Og matsvinn vil vi jo heller ikke ha. Men om noen har andre gode forslag til innpakning som gir samme holdbarhet og ikke minst fleksibiltet med tanke på hvor fort man må spise opp alt i pakken hadde det vært spennende å høre.

Videre kan man selvfølgelig like gjerne skjære opp egne stenger fra et ostestykke man allerede har. Det er billigere og ikke minst sparer man masse emballasje. Men skjer det? Kanskje hjemme hos noen, men garantert ikke hos alle. Vi gjør det i alle fall ikke. Selv om vi alltid har minst ett ostestykke i reserve i kjøleskapet i tillegg til det som er påbegynt. Det blir bare ikke noe av. Og det vet Tine. De har jo selvfølgelig gjennomført grundige undersøkelser og analyser før de tok avgjørelsen om å lansere disse ostestavene, og har god tro på at det er noe vi forbrukere vil ha. Så kan vi være så enige eller uenige vi vil om både format, innpakning og pris. Noen kommer til å kjøpe uansett. Og ja igjen, kiloprisen er høyere enn om man kjøper en hel ost. Min indre økonom, gjerrigknark og bevisste forbruker er helt enig i at det er idioti å betale mer pr kilo for gulost bare fordi størrelsen er snerten og hver stav er pakket klar til bruk. Men min indre latsabb synes det er så utrolig deilig med alt jeg slipper å gjøre selv.

Jeg husker da de første pakkene med revet ost dukket opp i butikkene. Jeg syntes det var helt galskap og sverget på at jeg aldri skulle kjøpe noen sånt. Jeg kunne raspe osten min sjøl – mye billigere. Men så gikk det noen år og jeg var ikke lenger like bastant. Og nå hender det innimellom at jeg kjøper ferdig revet ost. Til en høyere kilorpis enn et helt ostestykke har. Tror slike valg og prioriteringer, og ikke minst hva man er villig til å betale for en vare, forandrer seg i tak med endring i livssituasjon. Og for mange er tid en ressurs det er knapphet på. Da er det lettvint å betale litt mer for hurtige løsninger, istedenfor å stå og raspe egen ost. Kanskje vi er villige til å betale litt mer for ferdige staver også?

Jeg tror ganske sikkert jeg kommer til å kjøpe disse igjen. -Så lenge de er i salg.
Jeg tror ikke de varer så veldig lenge, men det gjenstår å se. – Jeg følger spent med.

Gjenkjøp: Ja

_ _ _
Oppdatering 10.05:
Må nesten ta med link til innlegget om Norvegia Mini fra 2010.
Ser det har vært en viss utvikling siden da. 🙂

Nå begynner det nesten å bli pinlig mye godis her på bloggen. Huffameg. Men det er nå en gang produkter i den kategorien jeg har funnet så langt. Og på mandag lyste nok en ny forpakning mot meg fra godterihylla på Meny, og den inneholdt Melkesjokolade med jordbær fra Freia. Og jeg, svake menneske, jeg kjøpte ei plate. 🍫🙈

Jeg kan vagt huske denne fra før. Vet jeg har kjøpt den fra Marabou i Sveige, men mener bestemt at den har eksistert før i Norge også. Tror imidlertid det var før jeg startet bloggen i 2010, fant i alle fall ikke noe gammelt innlegg om den. – Så da måtte det bli innlegg nå.

Dette er ikke annet enn ren melkesjokolade ispedd jordbærbiter. Helt greit, en sjokolade trenger ikke nødvendigvis være avansert for å være god. En ganske tydelig duft av jordbær sivet opp og traff neseborene mine straks jeg hadde sprettet emballasjen, og baksiden var ganske knudrete av alle de små bærbitene. Det lovet bra, da var det i alle fall en anstendig mengde jordbær og ikke bare en liten lurebit hist og her.

Smaken var veldig som forventet. Jeg kjente mye sjokolade og i tillegg noe litt søtt og fruktig som liksom omsluttet hele biten. Om jeg la godviljen til satt også en svakt syrlig og ganske god ettersmak igjen inne i kinnene mine en stund etter at jeg hadde svelget unna hver sjokoladebit. Slik man kan kjenne etter å ha spist ei brødskive med jordbærsyltetøy. Videre knaste bærbitene litt mellom tennene akkurat i starten, men ble ganske fort mjuke og glatte. Det var godt, men samtidig litt kjedelig. Og jeg ble ganske fort fornøyd. Tror det kan kjennes kvalmende om man spiser for mye på en gang. Her har vi enda ikke spist opp alt.

For min del er det helt greit at denne platen kun selges i begrenset opplag. Jeg kommer ikke til å kjøpe den igjen. Tenker den føyer seg inn i rekken av storplater Freia pumper ut for at folk av nysgjerrighet skal kjøpe en av deres sjokolader fremfor en av de mer trauste og kjente variantene fra konkurrentene, og så forsvinner den igjen uten dramatikk etter en viss periode. Helt OK det altså. Vi gjennomskuer det, men lar likevel nysgjerrigheten og interessen for nyheter styre oss såpass at de tjener en god slump. 😛

Men kjære Freia; når skal dere komme med ei plate med appelsinkrokan til oss? Det lurer jeg på. Jeg lurer også veldig på om dere kan relansere melkehjerter med crisp av cornflakes? De var så mye bedre enn de vanlige, rene som selges nå. Nesten som Noblesser. Kanskje vi kan få det til jul?
Og selv om jeg ikke ble så begeistret for akkurat denne jordbærplaten synes jeg som alltid det er moro at dere kommer med nyheter, så en glad tommel opp for det.

Gjenkjøp: Nei

Disse var vanvittig gode! Virkelig. Som små lykkedråper. På en mandag.

Da jeg skulle ha ei venninne på besøk i går kveld var jeg fast bestemt på å sette fram grønnsaker og dipp. Det var jo ikke helg. Men så lå posen med Pollykuler fra Nidar og fristet på benken da. Det var allerede gått ei hel uke siden jeg kjøpte den, de burde jo testes snart. Og så tenkte jeg at det alltids er fint å høre hva andre enn barna og meg synes om en nyhet, og dermed var det gjort. Vi spretta posen – og åt opp alt.

Dette er ikke noe hokuspokusprodukt. Det er bare salte peanøtter med sjokolade på. Men de var vanvittig gode. Kan godt hende de smakte så godt fordi jeg egentlig var innstilt på grønnsaker akkurat den kvelden, men det var noe med sammensetningen av mengden nøtt og mengden sjokolade som traff veldig godt.

Peanøtter med sjokolade er ikke noe nytt produkt i seg selv. Jeg har spist det mange ganger før, og Minde sjokolade har sin lyserøde pose med Nøttekos som inneholder et tilsvarende produkt. Skrev om den for et år siden (her). Nå har jeg sett at de nøttene har kommet i små poser også, tror det var på Narvesen de hang, og det er jo helt genialt. Det er vel ikke verdens mest kalorifattige kombinasjon dette her, så små mengder er absolutt helt i orden når man ikke skal dele med noen.

Det eneste jeg ikke lot meg imponere av ved Pollykulene var emballasjen. Synes posen var litt for lik den vanlige posen med Polly peanøtter, og tenker det kan gjøre at folk ikke blir oppmerksom på at dette er et annet produkt. OK, disse posene blir sikkert plasser sammen med godteriet i butikkene, ikke sammen med snacksen, men det finnes garantert mange uoppmerksomme handlere der ute som ikke vil fange opp forskjellen. Det burde vært en annen farge på posen, eller i alle fall en annen farge på skriften? Bare en tanke.

Ja ja. jeg håper nok folk får med seg at dette er en nyhet og noe annet enn vanlige peanøtter, slik at salgsprognosene innfris. Jeg vil nemlig gjerne ha mulighet for mange gjenkjøp.

Gjenkjøp: Ja