I løpet av sommer’n har jeg fått noen tips fra dere om denne posen med Totenflak Sylta Rødløk. Tusen takk!

Jeg har tittet etter den hist og her i flere uker faktisk, men ikke funnet den før nå.
På lørdag, på Kiwi i Hønefoss, åpenbarte det seg heldigvis et tårn av Totenflak fremfor meg. En høy, sirlig stabel med nesten urørte esker. Det var omtrent ikke tatt ut en eneste pose enda, så det var tydelig at de nettopp var plassert ut i butikk. Bra. Jeg liker ferske, ubesudlede produkter.

I iveren glemte jeg å ta et vanlig bilde i butkkken, men noen av dere så det i alle fall på Snap. (Jeg liker Snapchat så mye bedre enn Instastory, så det er stort sett der jeg legger ut når jeg handler. Jeg skal prøve å huske og kopiere over til Instastory litt oftere i tiden som kommer, dere er jo en del flere som følger meg der.)

På lørdag kveld hadde jeg besøk, og vi åpnet så klart posen. Som dere vet har jeg vært kjempefan av Totenflak helt siden det kom, jeg har virkelig kjøpt MANGE poser, så forventningene, eller la oss kalle det forhåpningene til denne sorten var åpenbart ganske høye. Når jeg i tillegg er glad i chips med løk, var egentlig mye gitt før testing.
(Mitt første innlegg om Totenflak ligger forresten her.)

Og ja, her både duftet og smakte det løk. Syltet sådan. Veldig syltet. Jeg synes et nesten fruktig og syltet inntrykk fylte munnen ganske umiddelbart når jeg begynte å spise og jeg kjente også noe syrlig mot slutten av tyggingen. Smaken var heldigvis ikke for søt, slik noen løkchips kan bli, og mengden salt var fint tilpasset løksmaken. Allikevel ble jeg ikke helt overbevist. Det smakte okay, men ble fort litt for mye av det gode. For mye sylt. Kan man si det? Etter en håndfull flak var jeg egentlig fornøyd og det var en smule uventet. Vel, man kan ikke like alt som kommer. Og nå trenger jeg i hvertfall ikke føle panikk over at varianten kun kommer i begrenset opplag.

Selv om jeg personlig foretrekker vanlig, usylta løksmak på chipsen min må jeg gi et stort pluss for at man får eksakt den smaken man er forespeilet. For det får man virkelig. Bra jobbet av laborantene og krydderekspertene. Konsistensen var det ikke noe å si på, den var akkurat like fast og knasende som hos andre typer Totenflak, så jeg tror helt sikkert mange kommer til å synes denne sorten er god. Den gikk bare ikke helt hjem hos meg.
Sammen med disse posene på Kiwi hadde de forresten også en annen smak i begrenset opplag; Modna ost og hvit pepper. Kanskje jeg liker den bedre? Må teste til helgen.

Gjenkjøp: Nei