Frivillig, ubetalt reklame

Må bare kort fortelle dere om litt chips. 🙂
For ca en måned siden skrev jeg et innlegg om Verdens Tynneste Sørlandschips med kvernet havsalt. (Innlegg her.) Posen kom i februar, samtidig kom det en variant med Havsalt & Ellevill pepper. Jeg ble ikke sånn voldsomt imponert over den jeg testet. -Den med salt. Den ble litt tam og pregløs for meg. Jeg var derfor ikke sånn voldsomt ivrig etter å teste posen med Havsalt & Ellevill pepper. Tenkte at den lå i samme gate. Men etter nesten mistenkelig mange kommentarer fra dere om at den pepper var utrolig god ble jeg tilstrekkelig nysgjerrig.

Posen har samme kule overflate som den med salt.

Og ja, jeg er helt enig med dere. Dette var veldig, veldig godt. Og det er ikke ofte jeg synes og skriver det om Sørlandschips. Variantene deres pleier sjelden å treffe meg sånn 100%, men her synes jeg de har utviklet en fulltreffer. Den med salt ble for anonym og nøytral, men her var det akkurat passe både knas, smak og styrke. Det kjennes ikke som vanlig chips med salt og pepper. Mer som en slags variant med både salt, et svakt løkinnslag, en anelse grillkrydder og en god, ekte peppersmak helt til slutt når flaket nesten var spist opp. Men ikke slik brennende, dominant pepper som stjeler alt for mye fokus. Chipsen passet både med dipp og alene, og at flakene var ganske tynne tenkte jeg egentlig ikke over der jeg satt og tømte skåla. For meg kjentes de veldig passe å spise.

Det var egentlig bare det jeg ville formidle.
Tusen takk for overbevisende kommentarer. Alltid greit å bli ledet mot gode produkter å teste. 😀

Gjenkjøp: Ja

Frivillig, ubetalt reklame

Som dere så på Instagram før helgen, har det dukket opp en sjokoladenyhet fra Freia. En storplate med bringebær, som kommer i begrenset opplag. Jeg var litt usikker på om jeg skulle smake den. Det appellerte ikke sånn voldsomt til nysgjerrigheten min selv om den var ny. Men da en venninne kom på besøk fredag kveld og hadde den med seg, var det selvfølgelig ikke noe å lure på.

Som dere ser er det klassisk Freiaform på platen, og sjokoladeduften var ispedd noe svakt fruktig. Lovende.

Jeg tok en bit og kjente etter. Og her smakte det bringebær umiddelbart etter at ruten var lagt på tungen ja. Smaken tok selvsikkert plassen sin og fylte hele munnen. Man trenger altså ikke vente til man tygger og kommer borti en av de små, tørkede bringebærbitene før man kjenner bærinnslaget. Det var faktisk litt overraskende, men åpenbart positivt. Jeg var egentlig en smule forutinntatt til denne platen. Det var derfor jeg ikke slo til og kjøpte med en gang jeg så den. Jeg syntes aldri sjokoladen Freia hadde med jordbærbiter var særlig god, og forventet at denne skulle smake temmelig likt. Men her får man en helt annen frisk syrlighet sammen med sjokoladen, noe som gjorde at det slett ikke ble for søtt eller syntetisk. Venninnen min som hadde den med var helt enig, og mente at denne var ordentlig god. Fra henne måtte det bli gjenkjøp.

Siden dette er en limited edition, kjenner jeg allerede trangen til å sikre meg noen eksemplarer til før den forsvinner jeg også. Samtidig er det andre sjokolader jeg liker bedre enn denne, så vet ikke hvor mange gjenkjøp det faktisk blir. Eldstejenta mente forøvrig også at den var veldig god, så da gjetter jeg at det i alle fall blir noen plater til i løpet av sommeren.

Gjenkjøp: Kan hende

Frivillig, ubetalt reklame

Siden det er fredag og tacotid for mange i morgen, må jeg tipse om denne posen med Biffsnadder fra Gilde. Den er ikke helt ny lenger, den kom i februar, men jeg gjetter at ikke alle har prøvd den enda.

Jeg kikket på den en del ganger i butikken før jeg kjøpte. Var litt usikker på hva evt. jeg skulle bruke slike biffstrimler sammen med, selv om det sto flere forslag på posen. Men så, en dag jeg var i en ganske stor Coop Extra, sto en dame der med smaksprøver. Da ble jeg overbevist.

Som dere skjønner inneholder posen frosne, ferdig oppdelte biffbiter, som veldig raskt kan brunes i steikepanna. Rett fra frossen tilstand.

Det går virkelig veldig kjapt å få dem ferdig. På noen få minutter har man kjøtt klart til å f.eks fylle i tacolefsa, slik salgsfremmeren på Coop lagde.

Det er noe med ordet biffsnadder. Det følger liksom med en del vibes fra 90-tallet. -Eller er det bare jeg som tenker det? Artig og nostalgisk er det i hvertfall. Og dette likte vi godt. Kjøttet var både saftig og mørt, og det passe kjempefint i tacolefsen sammen med isbergsalat, agurk, guacamole, løk og rømme. Bare prøv selv.

Det er alltid fint å kunne variere fredagstaco’n litt, og dette synes jeg var et fint alternativ. Barna var heldigvis enige. Hos oss har det allerede blitt gjenkjøp, og jeg er sikker på det blir flere etter hvert.

Gjenkjøp: Ja

Frivillig, ubetalt reklame

Nå begynner det å dukke opp en og annen nyhet i kiosker og butikker igjen, og det tikker inn litt tips fra dere på Snap og Insta. Veldig moro. Og det er jo faktisk nytt slipp neste uke allerede. -Noe som nesten er litt surrealistisk siden det fortsatt er masse nytt fra februar jeg ikke har fått testet enda. Gulp. Synes mai måned kommer litt brått på denne gangen og det skyldes så klart den sene påsken. Jeg sier som i fjor på disse tider, slipp i uke 8 og 18 er altfor tett. Tenk om vi kunne få spredt de tre slippene litt jevnere utover året? Det hadde vært fint.

I påskeuken fant jeg denne Daim Lemon limited edition fra Freia på Deli de Luca. Måtte så klart kjøpe.

Å tilsette Daimen litt ekstra smak er ikke revolusjonerende. Det har vært gjort noen ganger tidligere, med varierende resultat. Jeg var ikke spesielt begeistret for hverken Daim med mintsmak eller lakris, men den med appelsin som de innimellom selger både på Ikea og i Sverige synes jeg er veldig god. Tenkte at denne med sitron ville ligne litt på den og var optimist før testing.

Det duftet egentlig bare vanlig Daim da jeg tok sjokoladen ut av papiret. Første bit avslørte heldigvis raskt et lett, fint sitronpreg på smaken som fylte opp både ganen og pusten. Det var ikke veldig dominant, og jeg kjente absolutt mest sjokolade, men det friske citruspreget var der hele tiden sammen med det søte. Synes kombinasjonen gjorde seg ganske bra og tror slike singelpakkede småbiter av denne hadde vært godt. Daim i større mengder av gangen smaker også godt, men jeg føler at tennene mine jamrer seg i fortvilelse hver gang jeg spiser det. Det blir for mye konsentrert knekk, og jeg innbiller meg at Karius og Baktus hamrer fornøyd på både gruver og grotter de kan gjemme seg i for hver munnfull jeg tar.

Dette er en limited edition, så jeg gjetter den forsvinner over sommer’n. Dere som er nysgjerrige må derfor ikke drøye alt for lenge før dere tester. Hvis man liker den er det selvfølgelig lurt å sikre seg noen eksemplarer før den fjernes fra hyllene igjen.

Om det blir gjenkjøp herfra er jeg litt usikker på. Produkter som kommer i begrenset opplag er bestandig gøy, og smaken var god, men av hensyn til tennene mine styrer jeg antagelig unna. Men moro å teste uansett. 🍋🍋🍋

Gjenkjøp: Tviler

Frivillig, ubetalt reklame

Må bare komme med et kort pastillinnlegg igjen. Har dere sett at Frisk har kommet med en ny liten blikkboksvariant? Den røde med jordbær har jo eksistert en stund, men jeg kan da ikke si jeg har sett den svarte før nå i vinter? Her er den i alle fall på Kiwi.

Jeg har faktisk hatt Frisk som en pastillfavoritt siden gymnaset. (Til dere under 40; det var det vi kalte videregående i gamledager. 😅) Husker jeg alltid hadde en liten boks liggende i pennalet. Den var så genial for den ble hverken flatklemt eller revnet slik pastillesker i papp ofte ble. Moro at produktet fortsatt eksisterer. -Og at det er marked for ulike smaker og emballasjevarianter.

Disse her med smak av lakris synes jeg fortsatt er ganske gode. Pastillene i denne boksen har selvfølgelig litt større størrelse enn de i de små plastboksene, og fasongen her er ikke rund, men formet som en litt avrundet trekantet. Men friskheten er den samme.
En kollega av meg mente fasongen gjorde at pastillen liksom danset litt på tungen.

Når man først får en i munnen minner den litt om Knott. Dere vet den grå varianten som smaker mest lakris og ikke så mye salmiakk. Så tiltar smaken noe i styrke og blir både friskere og sterkere. Etter hvert minnet den om både Stimorol og den der Extratyggisen med lakrissmak. Jeg spiser ikke så mye tyggis, men tror det er den som var lilla før, men som nå har svart emballasje. Totalinntrykket er bra, det setter seg liksom en slags dempet og mild, men fortsatt tydelig friskhet i hele munnen ganske fort. Om man ikke begynner å tygge mot slutten varer hver pastill ganske lenge også. Det er fint.

Oppsummert var dette en behagelig og fresh liten nyhet, og det blir helt sikkert flere gjenkjøp. 🙂

Gjenkjøp: Jepp

Frivillig, ubetalt reklame

Litt påskepizza er aldri feil, og rett før ferien smakte vi på nye Grandiosa Nybakt Dobbel Pepperoni.

Jeg stusset litt da jeg så at dette var en nyhet. Det finnes jo allerede en variant i serien som heter Nybakt Pepperoni. (Innlegg fra 2017 her.) Størrelsen her var imidlertid mindre; 325 gram, – altså enmannspizza,  mot den andre som er på 480 som passer bedre å dele. Dessuten var dette dobbel Pepperoni. Så da så. Det var bare å få på seg Grandiosabrillene og smake i vei.😎🍕

Siden jeg allerede har smakt og skrevet om mange av de andre pizzaene i Nybaktserien til Grandiosa ble jeg ikke så veldig overrasket over denne her. Som de andre skulle den stekes rett fra frossen tilstand, og den skulle stekes på rist. -Og som jeg har sagt før, lær av mine feil. Jeg liker absolutt best å steke pizza på plate, men ikke gjør det med denne her. Da får dere ikke den samme heve-seg-i-ovnen-effekten på bunnen. Og den vil dere ha. Den gjør virkelig halve opplevelsen på akkurat disse pizzaene.

Den trengte ikke lang tid i ovnene og etter 8-9 minutter var den klar.

Og dere, denne var så klart god. Akkurat som de andre i serien.
Bunnen hevet seg opp mot slutten av steketiden og ble både mjuk og luftig. Jepp, den gir et nybakt inntrykk. Pizzaen har både pepperoniskiver og pepperonistrimler spredd utover, derav dobbelnavnet, og det gjorde at det kjentes og smakte som om fyllmengden var ganske bra, selv om det så litt glissent ut før steking.

De små pepperonistrimlene hadde litt kvassere smak enn de runde skivene, og gjorde at jeg først trodde pizzaen var for sterk. Men så forsvant det liksom igjen. Det begynte aldri å rive eller stikke i munnen – heldigvis for både meg og barna, men det var nok smak til at den ikke ble tam eller kjedelig. Tomatsausen var litt anonym synes jeg, men sammen med pølsa og osten ble totalinntrykket uansett okay.

Det er faktisk ikke så mye mer å si om denne pizzaen. Jeg har skrevet såpass mange andre, lengre innlegg om Grandiosas nybaktpizzaer at jeg tror ytterligere beskrivelse her er overflødig.

Siden smaken her var helt grei kan det godt hende det blir gjenkjøp. Men aller først er jeg spent på å smake varianten den som heter Grandiosa Nybakt Tre oster. Den må jo være god?

Gjenkjøp: Kan hende

Frivillig, ubetalt reklame

Oi oi, har dere sett disse? Rosiner i tre nye smaker. Det var spennende!

De gule eskene har jeg observert i en del butikker siden februar, men de to andre fargene så jeg først nå helt nylig på Kiwi. Har riktignok fått ett og annet tips om at de andre to også eksisterte, men har altså ikke ikke sett dem i salg før nå denne uka.

Det er ikke så ofte det dukker opp nye rosinvaraianter. Kan egentlig ikke huske å ha skrevet noe om Sun-Maid her på bloggen tidligere i det hele tatt. Dermed var det absolutt på tide nå. -Selv om jeg må innrømme at jeg egentlig ikke er så glad i vanlige rosiner. Det jeg derimot synes er utrolig godt, er lyse rosiner, sultanas, men det er mange, mange år siden man fikk tak i dem i dagligvarebutikker. Nå må de kjøpes til blodpris hos helsekosten. Gulp.

Da jeg så disse nye eskene nå, tentes et ørlite håp i meg om at det nettopp var slike lyse rosiner som hadde returnert til butikkene. Og det er det på en måte, men disse er i tillegg tilsatt smak. Sur sitron, sur jordbær og sur vannmelon. Jeg har prøvd alle etter tur, faktisk sammen med to små hjelpere som i utgangspunktet er veldig glade i rosiner, og noen voksne som også var nysgjerrige.

Siden de gule eskene er å se i flest butikker gjetter jeg at det er varianten flest innkjøpere har tro på. Jeg er ikke enig. Det er lyse, ganske delikate rosiner, men de var også fryktelig sure. Hakket for sure for både meg og lille hjelpende 6-åring. Det smaker sitron altså, særlig i begynnelsen før den vanlige rosinsmaken kom fram, men inntrykket var litt såpete og syntetisk. En av de voksne medsmakerne mente det smakte som dårlig sitrongodteri fra ukjent produsent i utlandet, og en annen mente det kjentes som en type barnevitaminer tilsatt “morsom” smak. Ingen av oss ble helt overbeviste.

Så prøvde vi jordbær og da fikk pipa en annen låt. De var også sure, det står jo oppgitt på pakken, men ikke så sure som de med sitron. Det smakte veldig mye jordbær av dem, faktisk nesten mer jordbær enn rosin, og smaken varte gjennom hele tyggeperioden. Jeg syntes de var ganske gode, og kunne nesten latt meg overbevise om at dette var en type gelegodt med syrlig jordbærsmak. Ikke dumt. Lille 6-åring mente saften liksom kom ut fra dem, (-altså det jeg vil kalle saftig,) og at de sikkert hadde vært gode både på is og på frokostblanding. Disse gikk unna som bare det faktisk. Både store og små syntes helt klart det var den beste varianten.

I den grønne esken var det rosiner med flere forskjellige farger. De var oppgitt å skulle smake vannmelon, men her syntes jeg inntrykket var mer ubestemmelig. Det kan godt være at noen av rosinene hadde litt vannmelonsmak, men det kjentes like mye som generelt, småsurt fruktgodteri. Egentlig var de litt gode selv om de også var ganske syntetiske. Noe av smaken minnet meg litt om Smurfedrops – og de tror jeg ikke smaker vannmelon. Heldigvis var heller ikke disse for sure for hverken oss voksne eller barna som smakte. 6-åringen mente de lyseste rosinene nesten smakte appelsin, og fant ut at om man blandet dem inn i en smoothie ville de nok være gode uansett.

Egentlig syntes jeg dette var en ganske kul nyhet. Den med jordbærsmak kunne jeg lett hatt liggende på kotorpulten og spist tom. Tror faktisk jeg må ta med meg en eske eller to og prøve.

Tilbakemeldingen fra flere av dere på Snapchat var at i stedenfor seks like burde disse kommet i multipacks. Med to esker av hver farge i pakken. Tja, ikke så dumt innspill det altså. Spesielt ikke om man liker alle smakene like godt. Det skal uansett bli spennende å se om dette er noe som blir værende i butikkene eller om de bare skal selges en liten periode. Om man skal på skitur i påsken kan de jo være fine å ha med som bensin i sekken?

Gjenkjøp: Ja, de med jordbær

Frivillig, ubetalt reklame

Se på disse utrolig søte posene med Candy Kittens de hadde på Deli de Luca. Nå synes jeg de har begynt å ta seg opp hva gjelder spennende utvalg i den kjeden igjen altså. Det er bra. Håper det fortsetter.

I følge nettsiden skal Candy Kittens være en engelsk serie med gourmetgodteri, laget av de beste ingredienser for å få gi oss best mulig smak. Ser ut som om det er vegetarisk også, og glutenfritt.
Serien skal dekket behovet for litt mer voksent godteri, og plasserer seg mellom det helt søte barnegodteriet med regnbuefarger og ultrasøt smak, og de mer kjedelige dropsvariantene man typisk finner i diverse besteforeldres biler. Fint det. Kanskje det har manglet litt snop for akkurat den målgruppen? Tydeligvis har folkene bak Candy Kittens funnet en nisje.

Kul emballasje egentlig. Posene har en ganske fast utforming og kan stå av seg selv. De inneholder 54 gram snop hver.

Først prøvde vi den som heter Eton Mess.

Det luktet veldig jordbærgodteri da jeg åpnet posen, og det minnet meg om snop man kjøper på ferietur. Figurene var naturlig nok formet som kattehoder og konsistensen var mjuk samtidig som fasongen var fast. Det er et slags geleaktig skumgodt, vet ikke helt hvordan jeg kan forklare det annerledes. Dere får evt. teste selv. Figurene smakte som fruktkarameller med jordbær, a la Fruitella eller lignende, og de kjentes både fyldige og saftige uten å være for søte.

Jeg likte dem faktisk veldig godt, men det gjorde ikke barna. De syntes det minnet om noe smågodt de hadde tatt ved en feiltagelse en gang, og var ikke så veldig imponerte. Greit det, -da blir det mer til a mor. Og egentlig er det helt i tråd forretningsiden og intensjonen til produsenten. Smaken skal være litt voksen selv om det fortsatt smaker som ekte, fruktig godteri.

Posen med Peach Fizz smakte vi som bilgodt.

Jeg ble litt forundret da jeg åpnet posen egentlig. Syntes nesten det luktet litt fest, men yngstejenta mente det det luktet litt fersken og litt såpe. Og ja, duften virket nok en smule parfymert, men det behøvde jo ikke bety noe for smaken.

Disse enhetene var også utformet som kattehoder og hadde en litt matt geleaktig konsistens. I tillegg var de strødd med en finkornet, småsur kandering på utsiden, men den var ikke verre enn at man som voksen fint klarer å spise den. Smaken var så klart dominert av fersken, men i tillegg var det en ettersmak og et slags tørrere preg av noe annet som satt igjen i munnen etter at jeg hadde spist. Det var nok det som ga duften av fest jeg hadde kjent innledningsvis. Og nei nei, de smaker selvfølgelig ikke alkohol, men ferskensmaken var ikke så søt som ferskengodteriet til f.eks Trolli og Haribo. Selv om også disse var både fruktige og saftige.
Jeg ble nok ikke like begeistret for denne varianten som jeg ble for de med jordbærsmak, men begge barna likte faktisk denne best. Så da var den nok litt barnevennlig allikevel.

Det kan faktisk hende jeg kjøper disse igjen. Jordbærposen til meg og ferskenposen til barna.
På nettsiden ser man at det faktisk finnes flere andre spennende smaker også, så kanskje det dukker enda flere varianter her etter hvert? Vi får følge med.

Gjenkjøp: Kan hende