Frivillig, ubetalt reklame

De siste to ukene har jeg fått veldig mange tips om en ny ost fra Synnøve: Fløyemys med smak av lakris.  Helt supert, tusen takk! Jeg ble så klart både ivrig, begeistret og nysgjerrig fra først bilde, og begynte å tråle Remabutikkene i nærområdet for å finne den jeg også. Jeg vet faktisk ikke hvor mange steder jeg var innom, men etter flere runder, og etter å ha utvidet radiusen en del fant jeg endelig en stabel. Se her:

Brunost og lakris er vel ikke akkurat en veldig selvsagt og forventet kombinasjon, heller en overraskende og en smule snodig? Men absolutt kreativt og spennende. Jeg måtte kjøpe, og det til tross for at jeg hverken er glad i brunost eller lakris. Leve nysgjerrigheten.

Da jeg la ut bilde av herligheten på Instagram kom det litt ulike tilbakemeldinger. -Som forventet. En av dem jeg festet meg ved var at det egentlig smakte mest brunost, med bare en ettersmak av lakris. Med dette i bakhodet ble jeg derfor litt forbauset over at en nokså tydelig lakrisduft strømmet mot meg med en gang jeg løftet plastikken til side.

Fargen og konsistensen var som dere ser helt lik annen mysost, ikke noe spesielt der. Smaken derimot, var ganske annerledes. Jeg kjente at jeg spiste brunost, bevares, men lakrissmaken fylte munnen min med en litt overraskende intensitet allerede fra første rundstykkebit. Den klassiske brunostsmaken kom litt i skyggen, og jeg synes ikke det mjuke, søte og milde klarte å harmonere helt med lakrisen. For meg var det ikke bare en ettersmak, det var hovedsmak. Av en eller annen grunn minnet det meg om HaPå også, i mye større grad enn vanlig fløtemysost gjør. Og jeg synes egentlig ikke HaPå smaker særlig lakris. Merkelig.

Oppsummert var dette en artig smaksopplevelse, men ingen spesiell høydare for meg. Om man er glad i lakris kan den sikkert utløse både jubel og glede ved frokostbordet, men jeg tror uansett ikke det er en ost som vil overleve lenge. Til det er den for spesiell. Dette er et produkt de fleste kjøper en gang for å prøve og så blir det med det. Nå står det jo også “Sjelden utgave” på pakningen, så det er helt sikkert en veldig limited edition som forsvinner om ikke lenge. Kanskje allerede når juleostene inntar kjølediskene? Vi får vente og se.
Må til slutt legge til et pluss for emballasjen. Fint design, og jeg er overbevist om at tante Fiolett liker den delikate fargen.

Gjenkjøp: Nei