Frivillig, ubetalt reklame

Egentlig synes jeg tomatsuppe er litt kjedelig mat. Tror jeg har skrevet det her tidligere også. Jeg kan bare ikke fatte og begriper hva som er så fantastisk med vanlig tomatsuppe fra pose. Dere vet den med makaroni som tilnærmet alle barn i Norge elsker. Når man derimot lager tomatsuppe selv, helt fra bunnen, eller velger en litt mer spennende ferdigvariant, blir det noe annet.

Og nå har Toro kommet med et nytt bidrag til oss som setter pris på litt tomatsuppevariasjon, Amerikansk Spicy Tomatsuppe. Jeg så den først på Coop Mega Bekkestua, men antar at flere butikker også har fått den inn. Vi prøvde den til middag i går.

Som dere ser er dette en ordinær Toropose, hvor man så klart følger Toros velkjente fremgangsmåte. Tilsett vann, kok opp, spis. En velsignelse på travle hverdager. Suppen inneholder blant annet bønner, paprika, løk og mais, og… kajennepepper. Hmm, var litt spent på hvordan det ville treffe både min og barnas ganer.

Da jeg åpnet posen og tømte pulveret i kjelen, syntes jeg det duftet tacoaktig. Eldstejenta mente det luktet litt som meksikansk gryte. Vi undret oss litt, men fant ut at det sikkert ville komme et mer amerikansk preg etter hvert.

Etter åtte minutter koking var den klar, og jeg syntes fortsatt det duftet litt tex mex på kjøkkenet. Nesten som Chili con carne.

På posen står det at man kan lage sin egen vri og tilsette kjøttdeig, kidneybønner og løk. Da vil jo suppen mette mer. Vi lagde den bare med vann denne gangen, men hadde ei skål med biter av kjøttpølse og litt makaroni på lur som det var lov å putte oppi etter hvert.

Jeg tok en første skje, og klarte fortsatt ikke kvitte meg helt med tex-mex assosiasjonen. Helt greit det. Smaken var krydret og hadde et tydelig sting, og selv om den ikke var alt for kvass var det ingen tvil om at suppen inneholdt pepper. Som dere vet er jeg skikkelig krydderpingle, men med en liten dæsj rømme oppi, og noen brødbiter ved siden av gikk det fint. Jeg syntes faktisk den ble bedre når den hadde fått avkjølt seg litt også, da kjentes de medfølgende grønnsaksbitene bedre. Og dere, det var en bra mengde biter oppi her. Allright konsistens med litt tyggemotsand hadde de også. Jeg tenkte vekselvis på både grønnsakssuppe, betasuppe og minestronesuppe mens jeg åt, og disse bitene var med på å dempe litt av de små pepperflammene som innimellom kunne anes på tungen.

Ingen av barna ble spesielt begeistret. Suppen ble for sterkt og heftig for dem. Jeg kan forstå det, smaken var tross alt ganske voksen.

Jeg er ganske usikker på om det blir gjenkjøp av denne posen. Smaken var som sagt helt grei, men jeg har ikke fått noen ny favoritt. Siden barna også fortsatt sverger til den vanlige tomatsuppeposen skal det litt til at jeg kjøper denne til bare meg. Men kanskje den kan brukes som base til en spennende amerikansk tex mex-rett en gang? Vi får se.

Gjenkjøp: Tviler