Frivillig, ubetalt reklame

På lørdag kom jeg over en ny liten Tic Tac på Normal. -Med smak av original Coca-Cola. Så kult!
Jeg har sett bilder av boksene på nett de siste månedene, men visste ikke at noen i Norge hadde tatt dem inn. Og så lyste de plutselig mot meg. Jeg måtte jo bare kjøpe. 😊

Dette er et artig samarbeid synes jeg. Vi snakker ikke bare vanlige TicTac’er tilsatt random colasmak. I følge boksen er pastillene laget med selve brusen. Og hver lille enhet har påtrykket en ekte Coca-Colalogo. Slikt lar jeg meg lett begeistre over.

Konsistensen var akkurat som hos de andre variantene. Hard og krips utenpå, med en litt mer brusende, sprudlende kjerne. Når jeg tok den første, og bare lot den hvile i munnen, syntes jeg det med en gang smakte litt kanel. Og cola har jo noen ganger et kanelaktig preg over seg, så det var ikke så rart. Når jeg så var forbi det ytterste harde laget, og kom inn til midten, kjentes masse, ekte colasmak. Litt syntetisk ja, men fortsatt også ganske autentisk Coca-Cola. Vil ikke påstå at et var det beste colaproduket jeg har prøvd, men slett ikke det verste heller.

Som dere ser er boksen den samme ikoniske med fliplokk som hos alle de andre smakene. Og den lager samme skranglende lyd når den ligger i jakkelomma. Artig.

Selv om det ikke er den beste Tic Tac’en jeg har smakt, -appelsin er fortsatt favoritten, har jeg klart å spise tom den ene av boksen jeg kjøpte. Tipper at den andre også forsvinner ganske kjapt. Allikevel blir det neppe gjenkjøp. Helt greit produkt, og veldig moro å ha smakt, men det stopper der. Synes Cola gjøt seg best i flytende form.

Hvis noen vil ut på leting så fant jeg disse på Normalbutikken på Majorstua. Gjetter at de har dem i flere av de andre butikkene sine også.

Gjenkjøp: Tror ikke det

Frivillig, ubetalt reklame

De siste årene synes jeg Klar-serien har klart å opparbeide seg en fin posisjon i hygiene- og rengjøringshyllene i dagligvarebutikkene. Det startet med noen få produkter for noen år siden, -som jeg riktignok ikke var så begeistret for i starten, og så har de gradvis utvidet sortimentet. Og begeistringen min har tatt seg opp. I fjor vår dukket også pakker med oppvasktabletter opp, og for noen uker siden bestilte jeg en eske på Kolonial.

Klarproduktene er som dere vet bærekraftige, og de er laget uten unødvendige kjemikalier. Ikke inneholder de mikroplast heller. Supert! Jeg synes det er flott med miljøvennlige alternativer, virkelig, men min indre skeptiker lurer så klart på om effekten er like god som hos “vanlige” produkter. Hvis det går ut over produktegenskapene, og jeg f.eks må ta med halvparten av oppvasken på en ny runde i maskinen, hvor miljøvennlig blir det egentlig da?

Vel, jeg stilte med et åpent sinn og var klar for å teste. Når den gamle pakken med suntabletter var oppbrukt tok jeg disse i bruk. Originalt at tablettene hadde rund fasong forresten.

Etter første vask åpnet jeg forsiktig maskindøra. Siden tablettene er parfymefrie fryktet jeg at det kanskje ville sive ut en småbesk eller emmen eim sammen med vanndampen, men neida. Ingen ubehagelig duft. Lettelse. Så var det vaskeresultatet. Det viktigste. Jeg var faktisk forberedt på både størkna sausflekker på middagstallerkenene, gammel leverpostei på enkelte kniver, og verstingen; avokoadeflekker på hackiten. Men, niks. Nada matrester. Vasken var helt rein. Og overflaten var behagelig å berøre. Bra. Jeg får frysninger hvis det er vaskemiddel uten innebygget glansing, og jeg i tillegg ikke har fylt på noe i glansemiddelkammeret. Da er det nesten som å ta på kritt. Grøss.

Positivt utfall på testen her altså. Nå er jeg godt nede i boksen og synes oppvasktablettene innfridde. Jeg kan godt kjøpe en eske til når disse er oppbrukt.

Tenker det blir moro å følge med Klar i fortsettelsen også. Lurer på hva som blir neste produkt i serien.
Synes forresten de er gode til å promotere seg i sosiale medier. Jeg bruker ikke Facebook, så vet ikke hvordan de evt. jobbe der, men de er flinke på Instragram. Både til å legge ut egne bilder og til å reposte andres bilder på Instastory. Moro. Bare å stå på videre. 🍀

Gjenkjøp: Ja

Frivillig, ubetalt reklame

Mens jeg smådesperat venter på flere 2020-nyheter, tenkte jeg å fortelle om et produkt jeg smakte i julen. Kantefølflak med smak av Salt & grøn pepar.

Om noen skulle lure er kanteføl et dialektord for potet. Det kommer fra danske kartoffel, og brukes fortsatt av noen både i Hallingdal og Valdres. Jeg er vokst opp i hus med en halling, og synes derfor dette var litt artig. Egentlig har jeg visst om posene med Kantefølflak ei stund. De dukket som så mye annet opp på Instagram. Jeg fant dem dessverre ikke i noe butikk i området hvor jeg bor, før jeg litt før jul endelig fikk tips om at flere hadde sett dem. Etter hvert dukket de opp på Meny på CC Vest, så da var det bare å handle inn.

Denne chipsen produseres i liten skala og er i hovedsak basert på potet fra Hallingdal. Den kommer i tre smaker, og i tillegg til varianten jeg kjøpte finnes Tyting & rumme (tyting er tyttebær), og Brunost. Jeg burde så klart vært litt vågal og kjøpt sistnevnte, men siden jeg ikke er så glad i brunost, -eller tyttebær for den saks skyld, safet jeg med Salt & grøn pepar. (Næringsinnhold her)

Konsistens var typisk sprø og knasende som på annen kettle chips. Akkurat slik jeg liker. Det var heldigvis nok kraft og fasthet i hvert flak til at det ikke ble masse smuler og bøss når de brakk over. Fint! I tillegg har potetene beholdt skallet på. Det synes jeg også var bra. Smaken overasket meg imidlertid en smule. Jeg kjente salt og jeg kjente tydelig pepper. Det var forventet og godt. Men i tillegg kjentes noe veldig syrlig. Som sitronskall kanskje? Eller noe annet innslag av sitron eller lime? Det var ganske uventet å få en så tydelig tilleggssmak på chips med salt og pepper. Mulig grønn pepper er syrligere enn svart og hvit i seg selv, men jeg mistenkte heller at denne syrligheten var tilsatt med vilje. Jeg fikk også noen merkelige assosiasjoner til honning. Klarer ikke sette fingeren på hvorfor. Totalen ble derfor litt for spesiell for meg, og heller ingen av medsmakerne mine gjorde hallingkast av begeistring. -Men posen ble spist opp, så den var åpenbart ikke så ille heller.

For meg ble denne chipsen mer interessant enn god. Helt greit, jeg synes uansett det er moro når nye produsenter kommer på banen. Jeg heier på utfordrerne.
Må også innrømme at jeg lurer litt på å smake den med brunost etter hver. Sånn av ren nysgjerrighet. Hører fra en ganske pålitelig kilde at den er god. 🙂

Gjenkjøp: Nei

Frivillig, ubetalt reklame

I forrige uke dukket det opp noen nye poser med blomkålris på Rema 1000.
For en perfekt, og garantert velkalkulert timing for en nyhet i grønnsakshylla! Nå som blåmåneden januar bannlyser alle snacksposer og godteskåler, og vi møter hverdagen fulle av forsetter og gode intensjoner!
Det virker å være en populær nyhet også. Den første Remabutikken jeg kom til var allerede utsolgt, mens den neste hadde igjen én skarve pose. Den kjøpte jeg.

Blomkålris er virkelig ikke noe hokus pokus. Det er blomkål raspet på rivjern, bitene blir dermed som små riskorn. De kan både stekes, kokes, bakes eller spises rå. Jeg er veldig glad i rå blomkål, og valgte derfor å teste disse i en salat.

Akkurat smaken var ikke så mye å lure på her. Den var frisk og god, akkurat som når man rasper blomkålen selv. Jeg var mer spent på konsistens og eventuell ekkel lukt. Dere vet slik det noen ganger kommer fra posene med vasket og spiseklar salat. Heldigvis sivet det ikke ut noe sjenerende eim i det jeg klippet opp posen, her var bare fast og forbausende knasende blomkålris. Enda den hadde ligget i kjøleskapet mitt fra torsdag til mandag. Så bra! Restesalaten min fikk litt ekstra knas og jeg ble fornøyd. Kult at det funker!

All right, dette er ikke noen stor innovasjon. Mange av oss har spist raspet blomkål før, og er fullt og helt i stand til å raspe selv de gangene vi skal ha det. Men så vidt jeg vet har ikke blomkålris i fersk utgave vært i salg i noen av kjedebutikkene før, derfor syntes jeg det var litt artig. Så får det heller være opp til hver enkelt, ut i fra behov, livssituasjon, økonomi, grad av tidsklemme og eventuelle prinsipper, om man velger å kjøpe det eller ikke. Akkurat som man f.eks kan velge å kjøpe ferdigraspet ost eller raspe ostebiten sin selv. Jeg setter uansett pris på godt utvalg, og kanskje er dette en ferdigpose det er marked for? Det blir spennende å se.

Gjenkjøp: Kanskje

Frivillig, ubetalt reklame

Årets første lille sjokoladenyhet i år ble Mørkere melkesjokolade original fra Freia. De har den på kampanje i Mix-kioskene akkurat nå. – Vi kjøpte to. 😊

Dette er en liten sjokoladebar på 35 gram, og selv om det kanskje ikke er den mest spenstige og innovative prelanseringen jeg har vært borti, ble jeg hoppende glad for at Freiafolkene har vært såpass rause og delt den med oss 6 uker før lanseringsvinduet.

Sjokoladen er som navnet forteller en melkesjokolade med litt høyere kakaoinnhold. Minst 40% kakao står det på baksiden. Det duftet faktisk kokesjokolade i det jeg åpnet emballasjen og jeg var dermed innstilt på at det også skulle smake slik. Heldigvis var den bedre, mildere og fyldigere enn det. Den kjentes faktisk som en litt kraftigere og voksen melkesjokolade, ganske god egentlig, og jeg fikk den der litt tjukke fløyelsfølelsen i munnen akkurat som vanlig melkesjokolade gir. Den var snillere enn premiumsjokoladene, og overraskende nok syntes også eldstejenta den var god. En bekreftelse på at den ikke er så sterk.

Noe jeg stusset over da jeg hadde pakket opp, var C’ene oppå hver sjokoldebit. Hva i alle dager? Er det Cadburylogoen som har sneket seg oppå der? Riktignok er både Cadbury og Freia under Mondelezparaplyen, men jeg skulle veldig gjerne sett en stork på hver bit i steden. Vet det er en ørliten detalj, og i aller høyeste grad en I-landskommentar, men jeg måtte bare påpeke det.

Selv om denne sjokoladen var god er jeg ikke sikker på om det blir gjenkjøp. Jeg er ikke verdens ivrigste sjokoladebarspiser, og syntes kanskje den ble litt treg. Er det lov å si? Kanskje den hadde vært enda bedre med noe slags fyll i? Er dog ikke helt sikker på hva som hadde passet inni der. Størrelsen er heller ikke optimal for min del. Som dere vet liker jeg bedre snop som kan settes frem i skål og deles. Men igjen, takk for denne lille teaseren fra Freia, gleder meg til å se hva mer de vil friste oss med utover vinteren.

Gjenkjøp: Tviler

Frivillig, ubetalt reklame

Jeg synes alltid det er gøy når kjente produkter kommer i ny utforming. Enten det er form, fasong, størrelse eller emballasje. Til produktslippet som var i høst dukket disse pakningene med Capital Crisps opp i snackshylla på Meny, og de skilte seg bra ut fra resten av potetgullet.

Dette er faktisk pakker med presset potetsnacks i lange flak, omtrent i samme gate som skruer, ringer og Pringles. Spennende. Selv om de ikke dukket opp her i Norge før i fjor høst, har de tydeligvis eksistert i England en stund. Som navnet Capital Crisps indikerer er smakene inspirert av ulike hovedsteder, og de to variantene de hadde her var Tangy Cheese inspirert av Paris, og Sour Cream & Onion inspirert av Berlin. (Bilder av de andre smakene her.)

Inni pakkene lå det en pen bunke flak stablet i en liten form. Jeg ble overrasket over hvor tynne flakene var. Samtidig var de litt fleksible og bøyelige og det ble ikke masse smuler og knas da jeg bet over. De var egentlig litt artige å spise.

De med ostesmak var ganske gode. Det smakte helt tydelig ost, men ikke på en slik amerikansk eller meksikansk cheddarmåte, som jeg ofte synes går igjen på ostepop, tortillachips og annen snacks med ostesmak. Det er litt vanskelig å beskrive, men det smakte mer annen ost. Litt dypere, ikke så kunstig, kanskje som osten man kunne hatt på baguetten i Paris? Jeg ble i alle fall sittende å spise flak etter flak, uten at det ble for voldsomt eller kvalmende ost.

Varianten med Sour Cream & Onion hadde så klart samme konsistens, de kjentes som tynne Pringles i munnen. Som dere vet er ikke sour cream noen favorittsmak hos meg, men denne her var ikke så dum. Løken dominerte mye mer enn hos en del annen snacks med den smakskombinasjonen, og rømmen holdt seg mer diskret i bakgrunnen. Det passet meg perfekt. De kjentes ikke for intense, og løken smakte ikke slik søtt eller kornete, det var bare akkurat nok smak til at det ikke ble kjedelig. Løkchips er godt.

Må si dette var en artig snacksoverraskelse. Pakkene kostet 20 kr på Meny og det var ikke så gæærnt synes jeg. Jeg skulle virkelig ønske pakkene med paprika og vanlig salt også fantes her, kanskje det dukker opp etter hvert? Uansett en veldig gøyal vri, og det kan godt hende jeg kjøper dem igjen.

Gjenkjøp: Kan hende

Frivillig, ubetalt reklame

Jeg husker jeg var veldig spent til produktslippet i februar i fjor, da Peppes for første gang beveget seg inn i frysedisken i dagligvarebutikkene. De lanserte tre ulike frossenpizzaer, og jeg smakte ganske raskt en av dem. (Innlegg her.) Dessverre ble jeg ikke så veldig imponert, og vi har faktisk ikke kjøpt hverken den eller noen av de andre variantene siden da.

Men nå i høst presentere de en ny variant; Farmer’s Meat. Kanskje den kunne være noe?

Vanligvis velger vi en eller annen Grandiosa når vi skal ha frossenpizza, men her forleden lot jeg meg altså friste av den røde kartongen. Dessuten var det gått mange måneder siden forrige Peppestest. Produktutviklerne har hatt lang tid på seg, det kunne jo hende de hadde fikset opp i fuktig-dam-problematikken som flere med meg opplevde med de første utgavene.

Farmer’s Meat er toppet med masse skinke og baconbiter, slik ser den ut i frossen tilstand.

Etter 11 minutter så den slik ut, og vi var spente på å smake. Heldigvis var det ingen væskedam på midten denne gangen, en klar forbedring allerede der spør du meg.

Smaksmessig da? Nja, vil vel ikke akkurat kalle det en pizzaperle. Ingen av oss ble helt overbevist denne gangen heller. Som dere ser var det bra med skinke, stort pluss for det. Den kunne gjerne vært bedre fordelt utover hele flaten, men strengt tatt klarer man å fikse det selv før man setter pizzaen i ovnen. Hva gjelder ost synes jeg de kunne spandert et litt rausere dryss. Det hadde løftet helheten mye.
Tomatsausen var også veldig ujevnt fordelt. Noen steder var det virkelig alt for mye, det var ikke godt, andre steder var den tilnærmet fraværende. Dumt, for sausen i seg sjøl var all right med ganske mye smak.

Totalsmaken her var ikke spesielt sterk, allikevel ble vi alle ganske tørste i løpet av måltidet. Jentene mente videre at det var for mye skorpe og at pizzaen var slitsom å spise.
Ingen av oss fikk den der gode Peppes-feelingen av Farmer’s Meat, og den fristet dessverre ikke til gjenkjøp. Veldig synd, siden den både i teorien og med noen små justeringer kunne vært en knallpizza.

Gjenkjøp: Nei

Godt nytt år folkens, da er vi igjen ved inngangen til et nytt, friskt produktår. Like spennende som alltid.

Som vanlig er ventetiden uendelig lang frem mot vareslipp i uke 8. Håper virkelig noen gir oss en og annen godbit før det. Vi pleier jo bestandig å få noen prelanseringer, krysser fingrene for at det er tilfelle i år også. Dere må for all del tipse meg som dere pleier dersom dere får nyss om noe.

Denne gangen vet jeg faktisk også allerede om noen av nyhetene som kommer i februar. Jippi!
Gleder meg selvfølgelig til å både se, smake og vurdere.

Hele høsten 2019 forsvant før jeg fikk sukk for meg. Det ble veldig mye jobb og lite blogging. Håper neste halvår blir litt roligere så jeg får skrevet mer regelmessig. Ellers er det for det meste på Instagram jeg er aktiv, det skjer mer der enn her på bloggen. @consumings

Tusen takk for alle tips og hyggelige meldinger i hele fjor. Bare fortsett å sende, jeg blir like glad hver gang. 😀