Frivillig, ubetalt reklame

Mens jeg smådesperat venter på flere 2020-nyheter, tenkte jeg å fortelle om et produkt jeg smakte i julen. Kantefølflak med smak av Salt & grøn pepar.

Om noen skulle lure er kanteføl et dialektord for potet. Det kommer fra danske kartoffel, og brukes fortsatt av noen både i Hallingdal og Valdres. Jeg er vokst opp i hus med en halling, og synes derfor dette var litt artig. Egentlig har jeg visst om posene med Kantefølflak ei stund. De dukket som så mye annet opp på Instagram. Jeg fant dem dessverre ikke i noe butikk i området hvor jeg bor, før jeg litt før jul endelig fikk tips om at flere hadde sett dem. Etter hvert dukket de opp på Meny på CC Vest, så da var det bare å handle inn.

Denne chipsen produseres i liten skala og er i hovedsak basert på potet fra Hallingdal. Den kommer i tre smaker, og i tillegg til varianten jeg kjøpte finnes Tyting & rumme (tyting er tyttebær), og Brunost. Jeg burde så klart vært litt vågal og kjøpt sistnevnte, men siden jeg ikke er så glad i brunost, -eller tyttebær for den saks skyld, safet jeg med Salt & grøn pepar. (Næringsinnhold her)

Konsistens var typisk sprø og knasende som på annen kettle chips. Akkurat slik jeg liker. Det var heldigvis nok kraft og fasthet i hvert flak til at det ikke ble masse smuler og bøss når de brakk over. Fint! I tillegg har potetene beholdt skallet på. Det synes jeg også var bra. Smaken overasket meg imidlertid en smule. Jeg kjente salt og jeg kjente tydelig pepper. Det var forventet og godt. Men i tillegg kjentes noe veldig syrlig. Som sitronskall kanskje? Eller noe annet innslag av sitron eller lime? Det var ganske uventet å få en så tydelig tilleggssmak på chips med salt og pepper. Mulig grønn pepper er syrligere enn svart og hvit i seg selv, men jeg mistenkte heller at denne syrligheten var tilsatt med vilje. Jeg fikk også noen merkelige assosiasjoner til honning. Klarer ikke sette fingeren på hvorfor. Totalen ble derfor litt for spesiell for meg, og heller ingen av medsmakerne mine gjorde hallingkast av begeistring. -Men posen ble spist opp, så den var åpenbart ikke så ille heller.

For meg ble denne chipsen mer interessant enn god. Helt greit, jeg synes uansett det er moro når nye produsenter kommer på banen. Jeg heier på utfordrerne.
Må også innrømme at jeg lurer litt på å smake den med brunost etter hver. Sånn av ren nysgjerrighet. Hører fra en ganske pålitelig kilde at den er god. 🙂

Gjenkjøp: Nei