Frivillig, ubetalt reklame

Det er februar, og til og med litt snø på bakken, allikevel har jeg testet is. Fikk nylig tips om at Circle K hadde fått inn en variant av Royal fra Diplom-Is, med smak av kaffe, så da svippet jeg innom og kjøpte en.

Så veldig mye å fortelle her er det ikke. Dette er kun en annen smaksvariant av en is vi kjenner godt fra før. Tykk og god sjokolade på utsiden og fyldig, glatt is inni.

Jeg synes den smakte som en slags blanding av sjokoladeis og kaffe. Den var hverken sterk, besk eller bitter, men kaffesmaken var der. Tror jeg vil si på en snill, allroundmåte. Begge barna syntes nemlig også isen var god, og det hadde de ikke gjort om kaffesmaken var for intens. Da jeg kom litt lengre ned i isen så jeg at den hadde et fint kaffesmakmønster også. Måtte skjære av en bit for å få tatt et ordentlig bilde av det.

Selv om smaken var all right her, tror jeg neppe det blir gjenkjøp. Jeg er ingen kaffedrikker sånn til vanlig, og velge nok heller en av de andre Royalene hvis jeg skal ha is. Men da vet dere at den finnes. Regner med at kaffefolket der ute gjerne vil prøve. 🙂

Gjenkjøp: Nei

Frivillig, ubetalt reklame

Denne uken var jeg noen dager utenbys på konferanse med jobben. Og hva gjør man når man har litt tid til overs mellom lunsj og neste fagsesjon? Jo, man dyrker hobbyen sin og løper til nærmeste matbutikk for å se etter nyheter. Og jeg fant, jeg fant! På Spar hadde de tydeligvis akkurat fått inn de nyeste posene fra Sørlandschips. En type med rifla chips med havsalt, og en mer utradisjonell variant med smak av Havsalt & Tang fra Lofoten. Den kjøpte jeg.

Jeg er klar over at vi må begynne å bruke alternative råvarer, og med det venne oss til andre smaker på det vi spiser i fremtiden. Allikevel kjente jeg en viss skepsis til tangsmak. Men det kunne jo funke?

Form og konsistens på chipsen var akkurat slik vi kjenner den fra annen Sørlandschips. Ikke noe nytt der. Det luktet heller ikke noe spesielt da jeg åpnet posen. Flakene var strødd med grønt krydder, noe jeg antok var finhakket tang. Så var det smaken. Først kjente jeg bare salt. Med noko attåt. Egentlig kjentes det litt brent, eller svidd, særlig oppe i ganen og i pusten. Så minnet det mer om en slags oregano. Eldstejenta mente det smakte nudler. Jo mer man spiste, jo tydeligere kom den rare krydder/tangsmaken fram.

Egentlig hadde jeg forestilt meg at skrikende måker nærmest skulle flakse ut av posen i det jeg åpnet den, og at jeg skulle høre nordnorsk bølgeskvulp og kjenne duften av fiskebåter og saltvann. Men det gjorde jeg ikke. Like greit.

Oppsummert var dette salt og krydret chips, ikke så ulik andre typer chips. Riktig nok var kryddersmaken noe ubestemmelig, men ikke avskrekkende eller ekkel. Det smakte mest salt.

Det er ikke den beste sorten Sørlandschips jeg har smakt, det må jeg innrømme. Posen er fortsatt ikke helt tømt, og jeg gjetter at resten går i søpla. Vet ikke om det skyldes tanken på tang eller bare at krydderkombinasjonen ikke traff meg helt. Synes uansett det er kult at Sørlandschips våger å tenke nytt, og at de lanserer en slik variant. Gjetter at den kommer i begrenset opplag nå i første omgang, men det er fortsatt modig gjort. Pluss også for ny, resirkulerbar papirpose.

Gjenkjøp: Nei