Frivillig, ubetalt reklame

Jeg måtte humre litt for meg selv da jeg så disse eskene i frysedisken på Meny. First Price har gjenopplivet den klassiske pizzabaguetten fra 90-tallet! O herlige nostalgi. Det har kommet to smaker, og siden jeg fikk drøssevis med flashbacks bare av ordet pizzabaguett, måtte jeg kjøpe en av hver.

Som dere ser er det en med pepperoni og en med skinke. Hver eske inneholder to små baguetter, og da jeg hadde pakket dem ut fra eske og plast, så de akkurat ut som forventet. Vil ikke akkurat si at de bugnet av fyll, men det var ikke så gæli. Her er de frosne før steking.
Det sto at de skulle stå i ovnen 12-15 minutter på 180 grader. Jeg har ganske varm ovn, så jeg startet med ti minutter. Det var ikke nok, og jeg måtte sette på litt og litt mer tid til det var gått 15 minutter. Da var baguettene fortsatt ganske lyse oppå, men jeg turte ikke la dem stå inne lengre av frykt for at bunnene skulle bli steinharde.
Jeg tok dem ut, og måtte studere bunnene litt. De så nesten ut som kavringer og jeg forbredte meg på noe med konsistens à la knekkebrød. Gulp. Men de var faktisk forbausende mjuke å bite over. Det hadde jeg ikke trodd. Deigen smakte ikke allverden altså, den fungerte mest som et underlag for fyllet, men det var helt i orden. Selve fyllet smakte også som forventet. Litt sånn anonym kjøpepizza uten særpreg, akkurat som før i tiden. Men fortsatt forbausende allright.

Den med skinke var helt klart best. Tomatsausen var ganske rennende, noe som var litt uvant, men ellers kjentes både skinken, osten og paprikaen temmelig som antatt. Det smakte pizza, barnevennlig og mild, og når vi hadde spist opp var vi sånn gjennomsnittlig fornøyde. Mye av inntrykket forsvant dessverre med siste munnfull, det er derfor vansklig å komme med noe mer presis beskrivelse. Men kanskje det sier sitt?
Den med pepperoni hadde litt mer puls. Først kjentes sausen og grønnsakene ganske identisk med skinkevarianten, og jeg tenkte at her kom jeg ikke til å kjenne særlig forskjell, men plutselig begynte det å stikke litt i leppa. Hmm… Chilimistanken snek seg frem og jeg måtte sjekke innholdsdeklarasjon på pakningen. Og jepp, har var det chili ja. Chiliflak sto det. Jeg vet ikke om det lyseste grønne innslaget i toppingen var paprika eller jalapeños, men jeg mistenkte det siste. Smaken var ikke kjempesterk, men skarp nok til at jeg ikke klarte å kose meg ordentlig når jeg åt. Dumt. De små pepperonibitene var helt greie, og de hadde mer smak enn skinkebitene på den andre varianten. Allikevel druknet pølsepreget noe i stinget fra chilien. Litt ergerlig, for det gjorde at mesteparten av denne sorten ble liggende igjen på fatet. Dessverre. Ja ja, da har vi i alle fall prøvd.
Jeg vil ikke kalle dette noe stor gastronomisk opplevelse, men det var artig å smake.
Tror egentlig ikke det skal så mye til for å løfte helhetsinntrykket noen små hakk, og da kunne jeg godt kjøpt den med skinke igjen. Slik den er nå tror jeg imidlertid det blir med denne ene gangen. (Selv om barna sa de gjerne ville hatt den igjen.) Må uansett gi et pluss for at First Price har hentet frem denne fordums perlen av en etter-skolen-snack, og for at det er et pizzaprodukt som ikke skal varmes i mikrobølgeovn.

Gjenkjøp: Nei