Frivillig, ubetalt reklame

I går testet jeg en ny salatost. Jeg er veldig glad i salat om sommeren, og da selvfølgelig med ostebiter i, og innimellom er det fint å kunne variere litt bort fra mozzarellakulene og bitene med Apetina classic. -Selv om begge de også er nydelige i salatbollen.
Tine sitt selskap OsteComapgniet har lansert to beger med Salatost til oss denne sommeren. En med smak av Urter & Hvitløk og en med Soltørket Tomat. Begge virket ganske fristende i ostedisken på Coop Mega, men etter litt vurdering fram og tilbake endte jeg opp med å kjøpe sistnevnte.
Osten er som dere ser oppdelt i terninger, og disse ligger sammen med små biter av soltørket tomat i en lake av rapsolje. I følge hjemmesiden til Tine er osten produsert i Selbu i Trøndelag og kan bidra til å heve smaken på paier, ris, couscous, supper og pizza i tillegg til salater. Hørtes lovende ut. Jeg krysset fingrene for små terninger med smaksmagi og gledet meg til salaten min.

Konsistensen var veldig lik disse fetalignende ostene som finnes i så mange varianter. Fast og fin uten å være hard, og det var renskårede biter som holdt fasongen godt. De smuldret altså ikke i stykker bare man kom borti med gaffelen. Puh. Jeg liker ikke når oljen/laken blir grumsete av små ostepartikler, så det satte jeg pris på. Smaken var ikke kraftig, men jeg vil si ganske tydelig. Helt klart ikke den mildeste salatosten jeg har smakt, noe som egentlig bare er bra. Den var ganske salt, en anelse skarp i smaken når jeg spiste terningene alene, men samtidig kjentes den litt dempet i munnen og ga lite ettersmak. I alle fall blandet inn sammen med kyllingen og grønnsakene mine. Hm, det virket nesten selvmotsigende, men dere skjønner kanskje hva jeg mener om dere smaker. Jeg vet ikke om selve osten skulle smake soltørket tomat, eller om bare de medfølgende tomatbitene skulle bidra til det inntrykket, men jeg synets uansett tomatsmaken var litt anonym. De faktiske tomatbitene hadde ikke spesielt dominerende tomatsmak de heller, men mulig det skyldtes at de fleste bitene var ganske små og dermed druknet litt i resten av salatingrediensene. Jeg syntes uansett osten var okay, og mye av boksen gikk med til måltidet.
Selv om jeg hadde satt pris på enda tydeligere smak, syntes jeg oppsummert dette var en helt all right salatost. En fin sommernyhet. Terningene bidro uten tvil til å gi måltidet mer snert og spiss, og man har jo muligheten til å styre intensiteten selv ved å øke eller begrense antall biter ost.
Tror nok jeg vil teste varianten med Urter & Hvitløk også etter hvert, så gjenstår det å se om den seiler opp som favoritt, eller om det helst blir gjenkjøp av denne med tomat.

Gjenkjøp: Kanskje  

Frivillig, ubetalt reklame

Ved siden av grillmat og tilbehør, må snacks være kategorien hvor det slippes flest sesongvarianter om sommeren. Som en sann snackselsker er dette noe jeg setter pris på.

Allerede tidlig i vår oppdaget jeg at Coop hadde fått inn igjen den kjedespesifikke potetgullvarianten sin med Chili og Rømme fra Maarud. Jeg jublet litt i mitt stille sinn, og forventningene til resten av sommerens snacks begynte å bygge seg opp. Etter hvert fant jeg til min begeistring flere sesongposer, fra ulike produsenter, og en av dem var Baderinger fra Maarud. -En snacksvariant som med jevne mellomrom gjør en gjesteopptreden i butikkhyllene på sommerstid. Man kan nesten høre bølgeskvulp, motorbåt og måkeskrik fra emballasjen. Her er den på Kiwi.
I år har Baderingene smak av løk. Jeg vet de kom med grillkrydder for en del år siden, mulig det også har vært andre smakskombinasjoner innimellom som jeg ikke husker. Løk hørtes i alle fall lovende ut for min del, jeg liker løksmak på snacks. Håpet var så klart de ville minne om slike ordentlig dryppende, friterte løkringer, men jeg innstilte meg realistisk på at de kom til å være som andre snacksvarianter, altså adskillig lettere og mindre kompakte.
Det duftet lett løkaktig da jeg på vanlig måte sniffet ned i posen. Lukten var blandet med noe som nesten minnet om ostepop, og jeg minnes at jeg har kjent tilsvarende duft fra de tidligere variantene av Baderinger, og også fra lignende produkter fra Estrella.
Ringene var utrolig lette og porøse i konsistensen, også der minnet de om ostepop. Heldigvis hadde de ikke dette bøssete belegget på utsiden som nesten alle sorter ostepop har. Greit å slippe å bli skitten på fingertuppene når man skal gumle digg.

Smaken var kjent og som forventet. Jeg er overbevist om at denne oppskriften må ha blitt brukt før. Det er helt greit. Løkinnslaget var tydelig uten å være sterkt, og heldigvis kjentes ikke dette søtlige, nesten sukkeraktige preget som f.eks potetgull med ost & løk gjerne har. Bra. Mot slutten av tyggetiden smakte det ørlitegrann melete, men ettersmaken, som faktisk tok ganske mye plass i munnen, var av mild, jevn og god løk.

Dette er ikke verdens mest spennende snacksvariant. Ringene er tynne og smelter fort bort i munnen. Allikevel er det noe lett, greit og sommerlig over dem, som gjør at man nærmest ubevisst blir sittende å spise til posen er tom. Det er heldigvis heller ikke slik snacks man blir stappmett og stinn av.
Det blir nok ikke så veldig mange gjenkjøp, men jeg utelukker ikke en og annen gang til i løpet av sommeren.
Som dere ser på posen er det en limited edition, dere som vil smake må derfor ikke vente for lenge.

Gjenkjøp: Av og til 

Frivillig, ubetalt reklame

Tror ikke jeg har skrevet om godteposene fra Look-O-Look her før, men det hender vi kjøper dem innimellom. Synes de er veldig greie å ha når vi f.eks skal ha barneselskap, siden de har så mye forskjellig, og det er poser med greit antall å dele. Her er faktisk fra en feiring vi hadde i januar.

Her forleden oppdaget min observante medsmaker at det var kommet en ny pose på stativet med Look-O-Look i butikken; Funny Fizz Dip & Lick. Må innrømme at jeg aldri i verden hadde klart å oppdage det selv, men nå i helgen har vi i alle fall testet.
Dette er små poser med bruspulver, og oppi ligger det små kjøttbein av drops som man dypper oppi pulveret og slikker av. Kjent konsept for de fleste vil jeg tro. De var fem små pakker i posen.

Kjøttbena var av hvitt drops, og de smakte søtt og kjent, sånn typisk godteri. Dere vil skjønne hva jeg mener om dere prøve dem. Smaken i seg selv var ubestemmelig og ganske svak, men jeg antar det er med hensikt, siden bruspulveret hadde tilsvarende mye smak. Det kjentes ganske syrlig, nesten sterkt med en gang de landet på tungen, og man fikk den der brusende, fizzy følelsen litt bak i munnen. Jeg ble nesten litt nostalgisk der jeg satt og spadde det i meg. Artig.
Yngstejenta, som åpenbart er mer i målgruppen enn meg, mente det var “supergodt og barnevennlig”. Det var både surt og sterkt, men egentlig mest godt. Hun påpekte at det var litt dumt at man måtte stikke kjøttbenet så langt ned, altså at posen var for dyp, og så ble det en del søl på gulvteppet hver gang pulveret var på vei fra pose til munn. Ehmm. -Greit å huske på og be de små lene seg godt over bordet når spiser, for det var faktisk litt klønete at man måtte så langt ned i posen for hvert dypp.
Etter hvert som vi spiste ble hundebendropset tynnere og tynnere, og mot slutten var det både fristende og lett å tygge av et jafs og spise opp sammen med pulveret. Nam.
Må innrømme at selv for en dame langt over førti var dette ganske godt. Vi spiste lett opp hver vår pose, og jeg kommer nok helt sikkert til å kjøpe dem igjen. Om ikke med det aller første, så er det et fint snopealternativ å variere med innimellom.

Gjenkjøp: Ja