I dag ble det fredagsmuffins på oss. Fant ut at det var på tide å teste esken med Melkesjokolade Mini-muffins fra Freia. Den har nemlig stått i bakeskuffen siden september, og egentlig blitt litt glemt.
Fin Freiagul eske, akkurat som eskene med Melkesjokoladecookies og Melkesjokoladebrownies. Jada, jeg skjønner at Mondelez spiller på den heilnorske nostalgien, og det virker på meg. -Sjøl om disse tre eskene er til forveksling like hverandre. Kanskje hver og en av dem burde hatt en anelse mer særpreg? Har jo sett at esker har vært blandet og stått om hverandre i butikkhyller. Ikkje bra
Her er innholdet; sjarmerende små muffinsformer, muffinsmiks og sjokoladeperler.
I utgangspunktet er fremgangsmåten på disse muffinsene enkel. Og slik skal det være når man baker med miks. Man blander sammen ett egg, tre ss melk og 85 gram smeltet margarin, og deretter rører man inn muffinsmiksen. Men hallo? Det var da et pussig mål margarin? Litt av poenget med å bruke bakemikser er at det skal være kjapt og fryktelig enkelt. Hvorfor ikke be om 100 gram og ha med en knivsodd mer melmiks? En liten detalj, men det har noe å si for helhetsinntrykket. I hvertfall om man er en litt kritisk forbruker.
Det luktet utrolig godt av melmiksen. Søtt og vaniljete. Men den ferdige røren smakte egentlig veldig lite. Den var overraskende anonym, i hvertfall om man sammenligner med de lyse muffinsene fra Toro.
Før man skal fordele røre i formene skal halvparten av sjokoladedråpene blandes inn. Resten skal strøs oppå muffinsene.
Det sto at formene skulle fylles halvfulle. Jeg gjorde det først, men da var det massevis av røre igjen. Fylte dermed på litt mer i alle, og fortsatt kunne jeg nok fylt 2-3 former til. Litt rart at ikke deigporsjonen og antall former er bedre tilpasset. Må forresten gi et stort pluss for at konsistensen på røren var så fast. Den var lett å fordele uten drypping og søl.
Etter 12-13 minutter var de ferdigstekte, og de fløt selvfølgelig litt utover sine bredder. Jeg burde jo forutsett det når jeg pøste på med så mye røre i hver form, men det føltes så feil å skulle kaste det som ble til overs, og jeg hadde ikke noen flere slike små former liggende.
De ferdige muffinsene smakte like lite som røra. Det som var av smak var OK, men også temmelig kjedelig. Man kjenner mer konsistens enn smak. Sjokoladedråpene var imidlertid veldig gode og bidro til å løfte inntrykket en del. Men det var ikke nok. Det samme synes jeg var tilfelle med Freias Melkesjokoladebrownies. Sjokoladen løfter totalen, mens baksten utenom er pregløs.
Nå er det en gang sånn at jeg ikke kjøper slike pakker med muffins for å bake bare til meg selv. Det er så klart mest for de yngre medlemmene i husstanden. Og de var åpenbart av en helt annen oppfatning enn meg. Muffinsene gikk unna på høykant, og jeg fikk beskjed om å skrive gjenkjøp…. 🙂
Gjenkjøp: Tja, kan nok hende