Hei!
Høsten nærmer seg, og vanligvis ville jeg startet opp igjen med matinnlegg ved disse tider. Men ikke i år. Etter over ti år med blogging på consuming.no er det på tide å si takk for følget.
Jeg har lenge tenkt at blogg er et døende format, og de to siste årene har jeg i hovedsak fortsatt fordi jeg ville holde på i ti år. I mai passerte jeg min magiske grense, og avslutter derfor testing av dagligvarenyheter på denne plattformen nå. 🛒
Det har vært veldig gøy å ha en slik blogg som hobby. Å smake, synse og mene noe om varene som slippes i butikkhyllene, for deretter å kunne dele det med noen som også synes produktnyheter er gøy, har vært fantastisk moro. Tusen hjertelig takk for at dere har tatt dere tid til å lese. Takk for kommentarer og tilbakemeldinger dere har skrevet, og ikke minst takk for at dere har sendt meg tips når dere har funnet noe nytt. 💙
De siste fem årene har jeg vært så heldig å ukentlig få et blogginnlegg på trykk i papirutgaven av Dagligvarehandelen. Jeg må innrømme at det har vært vanvittig stas.
Naturlig nok avsluttes også dette samarbeidet nå, men jeg er utrolig takknemlig for at de har vurdert innleggene mine gode nok til å komme på trykk, og glad for alt det artige det har ført med seg. Både trafikk inn på siden min, og alt jeg har fått være med på. Alle lanseringene jeg har fått komme på hos Stabburet/senere Orkla, matlaging hos Haugen-Gruppen, og burgermekking hos Nortura. Tre ganger har jeg fått snakke om dagligvarenyheter på radio, jeg har fått en svipp innom TV, og jeg har fått smake nyheter i noen reklamesnutter for Meny. I flere år har jeg også fått sitte i juryen for årets Innovasjonspris og Merkevarepris hos Dagligvareleverandørenes forening (DLF), og det har vært utrolig spennende.
Hjertelig takk til alle som har invitert meg. 🛒
Jeg må sende en hilsen til alle dere flinke, hyggelige mennesker i dagligvarebransjen som har tatt kontakt med meg. Alt fra dere som jobber i butikk som stadig har tipset om kommende nyheter, til dere som jobber i andre ledd som har kommet med ulike henvendelser. Og ikke minst tusen millioner takk til alle som har sendt meg vareprøver disse årene! Det er ikke få ganger jeg har kommet hjem til overraskelser i postkassen eller på døra. Noen ganger etter avtale, noen ganger helt ut av det blå. Jeg har blitt like jublende glad hver gang.🤩 Det er ikke alt jeg har rukket å skrive blogginnlegg om, men jeg har smakt på alt.
Jeg har alltid hatt som policy at ingen får noe «gratisreklame» eller snarvei til positiv vurdering ved å sende meg vareprøver. Jeg har heller aldri publisert innlegg om en nyhet før jeg selv har sett produktet i salg, og visst at det har vært tilgjengelig for alle. 
Allikevel har det så klart vært gøy å få vareprøver på f.eks kakemix, pastiller eller chips, for å kunne smake før de lanseres i butikk.
En ekstra liten takk må forresten gå til dere som har sendt med reklameeffekter. Jeg skal love at de er i bruk!
Jeg har gått i Grandiosagenser på jobb og i sommer pakket jeg til hyttetur i bagen min med Heinz og Ybarra-logoer. Jeg baker rett som det er med mitt gule Toroforkle på, i veska mi ligger alltid powerbanken som ser ut som en eske Läkerol, og den beste sitteplaten min har et bilde av rosindamen til Sun-Maid. I sommer har vi vært på flere badeturer med gul Freiabag, og oppi der har jeg hatt mitt røde Idun ketchuphåndkle. For å nevne noe.
Igjen, jeg er utrolig takknemlig for alt sammen.🙏🏻
Nå er det ikke slik at jeg gir meg helt. Absolutt ikke. Jeg synes fremdeles det er spennende med nye dagligvarer, og vil fortsette å dele nyheter jeg finner på Instagram. Kanskje kommer det litt synsing og testing der etter hvert også? Brukernavnet mitt er nå @butikknytt
Som vanlig er jeg aktiv i takt med vareslippene gjennom året, og håper dere vil følge meg videre der.
Takk for nå på consuming.no 💙
Hilsen Ingvild
Osten er som dere ser oppdelt i terninger, og disse ligger sammen med små biter av soltørket tomat i en lake av rapsolje. I følge hjemmesiden til Tine er osten produsert i Selbu i Trøndelag og kan bidra til å heve smaken på paier, ris, couscous, supper og pizza i tillegg til salater. Hørtes lovende ut. Jeg krysset fingrene for små terninger med smaksmagi og gledet meg til salaten min.
Konsistensen var veldig lik disse fetalignende ostene som finnes i så mange varianter. Fast og fin uten å være hard, og det var renskårede biter som holdt fasongen godt. De smuldret altså ikke i stykker bare man kom borti med gaffelen. Puh. Jeg liker ikke når oljen/laken blir grumsete av små ostepartikler, så det satte jeg pris på. Smaken var ikke kraftig, men jeg vil si ganske tydelig. Helt klart ikke den mildeste salatosten jeg har smakt, noe som egentlig bare er bra. Den var ganske salt, en anelse skarp i smaken når jeg spiste terningene alene, men samtidig kjentes den litt dempet i munnen og ga lite ettersmak. I alle fall blandet inn sammen med kyllingen og grønnsakene mine. Hm, det virket nesten selvmotsigende, men dere skjønner kanskje hva jeg mener om dere smaker. Jeg vet ikke om selve osten skulle smake soltørket tomat, eller om bare de medfølgende tomatbitene skulle bidra til det inntrykket, men jeg synets uansett tomatsmaken var litt anonym. De faktiske tomatbitene hadde ikke spesielt dominerende tomatsmak de heller, men mulig det skyldtes at de fleste bitene var ganske små og dermed druknet litt i resten av salatingrediensene. Jeg syntes uansett osten var okay, og mye av boksen gikk med til måltidet.
Selv om jeg hadde satt pris på enda tydeligere smak, syntes jeg oppsummert dette var en helt all right salatost. En fin sommernyhet. Terningene bidro uten tvil til å gi måltidet mer snert og spiss, og man har jo muligheten til å styre intensiteten selv ved å øke eller begrense antall biter ost.
Samtidig ble jeg litt undrende. Det var noe kjent her. Om ikke slike finnes allerede, har de i det minste vært tilgjengelige fra noen før? Lansert for lenge siden? Dette er ikke akkurat noe innovasjon nå, er det vel?
Posen inneholder 200 gram, og i vårt tilfelle var det 26 små fristelser. Det duftet veldig standard kjøpepannekaker av dem. Ikke spesielt overraskende.
Man kan enten varme dem i microen eller i stekeovnen, og etter kort tid er de klare til å inntas.
Det var ikke noe problem å få spist opp alle i pakken, og jeg måtte love at vi skulle kjøpe dem igjen. Jeg skjønner at jeg som voksen ikke er helt i målgruppen, og syntes det var gøy å se at de traff de som er yngre. Så da blir det nok gjenkjøp herfra i nær fremtid, og sikkert regelmessig så lenge produktet eksisterer.
På pakken sto det at denne yoghurten skulle ha smak av appelsin, sitron og mandarin. Siden jeg er glad i friske, syrlige smaker tenkte jeg at den kom til å være veldig god. I tillegg var det allerede flere som hadde tipset meg om at jeg måtte prøve, så da var det ikke noe å lure på.
Jeg syntes det duftet litt fyldig, søtt og nesten vaniljeaktig da jeg tok av lokket. Hmm, ja ja, det behøvde ikke bety noe. Videre var det ganske mange små orange biter nedover i hele begeret. Det lovet bra. Alltid fint med noe som bryter den glatte konsistensen. Jeg innstilte meg på å kjenne masse appelsinsmak, men ble faktisk litt forbauset etter å ha spist første skje. Det smakte da veldig mye sitron? Og veldig lite appelsin og mandarin? Litt pussig siden man skulle tro at mandarin og appelsin sammen ikke ville bli så overkjørt av sitronsmaken, men det syntes jeg de ble. Litt dumt. Ut i fra emballasjen hadde jeg også dannet meg en litt annen forestilling om hvordan smaken skulle være, men den viste seg å være feil. Vel, sånt skjer.
Det var masse syrlighet, og jeg gjorde virkelig mitt beste for å venne meg litt til smaken. -Men jeg fikk ikke helt go’følelsen. Satt med inntrykket av at noen hadde tømt en skvett sitronbrus i yoghurten min. Eller at jeg satt der med rester av en slags drink. Det ble litt feil.
Her blir det dessverre ikke gjenkjøp. For min del var det ikke nok samsvar mellom forventning og opplevelse, og sitronsmaken fikk meg til å tenke på veldig mange andre, ikke-spiselige typer produkter med sitron, noe som gjorde det vanskelig å nyte yoghurten. Hører imidlertid mange av dere synes den er veldig frisk og god, og det er fint. Da blir nok salget i sommer bra allikevel. 
Jeg registrerte selvfølgelig at det for noen uker siden dukket opp en ny 
Det luktet søtlig, på grensen til kvalmende da jeg åpnet posen. Vet av erfaring at ikke det behøver bety noe for smaken, så jeg tok optimistisk en godt jafs og begynte å kjenne etter. Det smakte veldig Gifflar, men på en litt uekte måte. De kjentes ikke helt slik jeg umiddelbart forventet, selv om mye av inntrykket var som antatt. Sjokoladesmaken var tilstede, nesten som et slags sjokoladepålegg, men karamelldelen var noe mer diffus. Merket den som noe søtt attåt, som på sin måte bidro til helhetsinntrykket. Deigen smakte slik de vanlige Gifflene gjør, men allikevel synes jeg ikke alle smakene harmonerte så godt sammen som de burde for at dette skulle bli en vinner.
Jeg klarte ikke helt bestemme meg for hva jeg syntes sånn oppsummert. De var ganske all righte, og plutselig hadde jeg spist tre stykker, men brått ble det for mye av det gode. På alle måter. Jeg skal medgi at størrelsen pr. enhet kan være praktisk, og sånn sett egner posen seg greit f.eks i sekken på tur når flere skal dele, men jeg hadde nok da valgt den originale sorten med kanel i svingene fremfor denne med sjokolade og karamell.
Vet ikke om dette er en variant som selges kun en begrenset periode eller om det er et langtidsprodukt, men jeg synes som alltid det uansett er moro at vi får prøve. Bra at nye smaker også blir lansert i Norge, særlig nå når det er dårlig med handling i Sverige for en stund.
Dette er et lite beger fyldig gresk yoghurt med jordbærsmak, og i lokket får man mange små biter av marengs. For en nydelig liten idé. Det kunne jo ikke bli feil.
Yoghurten alene smakte vanlig, gresk jordbæryoghurt. God og fyldig på grensen til massiv, men ikke på noe vis unik. Bitene av marengs var også ganske ordinære, men av en eller annen grunn kjentes de nesten litt magiske. Så sarte, søte og lette. Og veldig gode. Jeg kunne lett ha spist alle sammen alene i tre jafs. Nam! Selv om jeg var veldig fristet til å gjøre nettopp det, blandet jeg dem varsomt inn i yoghurten og spiste blandingen slik den var ment. Det var selvfølgelig godt det også, men det kunne gjerne vært dobbelt så mange marengsbiter. De som var forsvant litt for fort i det øverste yoghurtlaget, og så ble det bare vanlig, ren yoghurt igjen nederst. Det ble en smule kjedelig i forhold til den deilige begynnelsen. Håper de husker på det og spanderer noen ekstra biter hvis de skal lansere tilsvarende beger neste vår. -For jeg antar at dette kun er en limited edition? Den heter jo sjelden utgave.
Dette er en variant av Toros klassiske lyse muffins. Røren er imidlertid tilsatt biter av hvit, mørk og lys melkesjokolade, og skal lages i litt større former. Fantastisk.
Røren var litt mørkere enn vanlig lys kakerøre. Den så beige og nesten lett karamellaktig ut. – Og den var veldig god. 😋
Vi fordelte røren i 7 store muffinsformer. Det sto at formene skulle være mellomstore og 3/4 fulle, så de jeg hadde liggende var nok litt store. De ble bare ca halvfulle når det var tomt for røre. Men helt greit, vi får evt. prøve med litt mindre en annen gang.
Steketiden var oppgitt til ca 15 minutter bak på posen, våre var klare etter 13. Det duftet så klart deilig bakst fra stekebrettet, og vi var spente på å ta første bit.
Hmm, disse smakte godt, men samtidig litt mer anonymt enn jeg hadde håpet. Den der kjente, gode smaken til de små, lyse muffinsene til Toro var ikke der, den var erstatte av noe litt ubestemmelig plassert mellom de lyse og noe med en anelse sjokolade i deigen. En av døtrene mine mente det smakte som “sunne muffins”, selv om de ikke var det, og at det kunne vært litt flere sjokoladebiter. Jeg er litt enig. Det burde vært både større og flere sjokoladebiter, slik at man lettere kjente forskjell på de ulike sjokoladesortene. Deigen burde også hatt litt mer særpreg.
Selv om smaken ikke var helt slik vi hadde forestilt oss var det ingen problem å spise opp alle muffinsene. Det gikk faktisk ganske kjapt. -Så selvfølgelig var de gode. Det er jo det meste som er nybakt, og disse var aller best når de hadde fått avkjølt seg litt.
Må si de hadde utrolig kule farger. Ordentlig knæsje, på grensen til neon. Artig. Og for de som er opptatt av sånt, isen er uten sukker, og den inneholder 17 kalorier pr. 100 gram, 9 kalorier pr stk. Slett ikke ille, altså er det null problem å spise en selv om det er hverdag.
Jeg likte den grønne best. Frisk og syrlig uten å være sur. Smaken var liksom litt kul og annerledes, uten å være for spesiell. Altså kan voksne damer (som meg) også like den. Jeg kjente for det meste eplesmaken, men man kan ane at det er noe annet der i tillegg. Denne kaktussmaken synes jeg er veldig vanskelig å både identifisere og definere, men det er sikkert greit å ha noe å supplere eplesmaken med som ikke gjør for mye ut av seg.
Akkurat som når jeg spiser Zerohis, fikk jeg litt samme inntrykk som når man lager saftis hjemme. Det kjennes liksom litt vannete og smaken er ikke så veldig sterk. Allikevel var det godt, og jeg er overbevist om at det blir gjenkjøp av Fun Lightisen. Bare sola kommer tilbake.🌞