Frivillig, ubetalt reklame
Hamburger er noe jeg stor sett spiser om sommeren. Det kjennes alltid helt naturlig å slenge noen burgere på grillen, ikke fullt så naturlig å legge de samme kjøttstykkene i steikepanna. Vet ikke helt hvorfor. Heldigvis har Meny innimellom tilbud på ferdigstekte karbonader, – og baconburgere og da pleier det å bli en hamburgermiddag på oss allikevel. Selv om det er vinter. Et slik tilbud dukket opp nå for ikke så lenge siden, og vi benyttet anledningen til å teste en nyhet fra Hatting. True Style Potato hamburgerbrød.
Dette er hamburgerbrød bak med potet. Jeg syntes det hørtes veldig snålt ut til å begynne med, men i og med at brødene så ut som helt ordinære hamburgerbrød kjøpte jeg ei pakke. Har forresten bare sett dem på Rema, og det er en egen Remapris trykket på emballasjen. Gjetter at det foreløpig er et kjedespesifikt produkt.
Synes hamburgerbrødene både så ut og kjentes som andre, lyse hamburgerbrød. Barna var veldig skeptiske da jeg sa de inneholdt poter, men siden de så ytterst normale ut, gikk de med på å gi dem en sjanse.
Brødene var nok ganske nybakte da jeg kjøpte dem. Det ville derfor vært rart om de hadde vært tørre. Allikevel syntes vi de kjentes uventet mjuke og ferske. På nettsiden til Hatting står det nettopp at poteten bidrar til å gi en spesiell luftig struktur, og at brødet blir ekstra mykt og saftig. Akkurat slik de kjentes. Var det tilfeldig? Vanligvis er jeg ganske avventende og skeptisk til produsentenes egen lovprising, men her er de inne på noe. Hamburgerbrødene var gode de. Jeg klarte ikke å kjenne at smaken skilte seg noe særlig fra andre lyse hamburgerbrød, det må jeg innrømme. Det var nok mest den ferske konsistensen som imponerte. Men de smakte ikke noe dårligere enn andre brød heller heller. Og man kunne i alle fall ikke kjenne noe potetsmak. (Til barnas store lettelse.)
Det ble en fin hamburgeropplevelse, årstiden til tross.
Synes dette var en fin nyhet. Ikke noe innovasjon, kun en variasjon av et allerede eksisterende produkt, en ny oppskrift, men det er artig med alternative ingredienser som kan bidra til å løfte et inntrykk.
Det kan godt hende jeg kjøper disse hamburgerbrødene igjen når grillen har kommet frem.
Gjenkjøp: Gjerne det
Jeg må si jeg synes dette er produkter med høy aktualitet. For oss som vet vi bør kutte ned på kjøttforbruket, men fortsatt sliter litt med vegetaralternativene, er det fint at noen hjelper oss litt på veien og tilbyr en hybridløsning. Produktene har litt ulik andel grønnsaker, og kjøttdeigen skal inneholde 50 % grønnsaker, og nesten 50% mindre fett enn vanlig kjøttdeig. Grønnsakene som er brukt er kikerter, paprika og kidneybønner, og de resterende 50% er storfekjøtt. En blanding som uten tvil virket perfekt til taco.
Det duftet ganske tydelig paprika da jeg åpnet emballasjen. Vi kunne også se de små paprikabitene stikke ut fra massen. Konsistensen var litt seigere og mer deigete enn vanlig kjøttdeig, noe som merktes godt da jeg hadde lagt klumpen over i steikepanna for bruning. Den minnet egentlig veldig om disse vegetarvariantene jeg har forsøkt tidligere. Som vanlig brukte jeg Hackiten min, men deigen delte seg ikke like fint som ellers. Bitene jeg hakket opp hadde en tendens til å heller klistre seg sammen med andre klumper igjen, og satte seg fast på selve Hackiten. Bruningen tok dermed litt lengre tid enn vanlig. -Ikke noe problem, jeg hadde det ikke travelt.
Etter hvert ble den gjennomstekt, og vi tilsatte kryddermix og lot den putre som vanlig. Så var det spisetid.
Det første jeg kjente kjente var bønnene. Den karakteristiske smaken og tørrheten kunne faktisk anes gjennom alt det andre tilbehøret. Paprikasmaken var også tilstede, og egentlig passet sammensetningen veldig bra til taco. Jeg synes kjøttdeigen hadde et naturlig preg av tex-mex. Hvordan den vil gjøre seg i andre kombinasjoner vet jeg ikke, men det finnes sikkert flere retter hvor smaken vil komme til sin rett. Barna godkjente også smaken ganske umiddelbart. Begge påpekte imidlertid at konsistensen var veldig vegetaraktig og litt bløtere og slappere enn ordentlig kjøttdeig. -Men det gjorde ikke noe, siden man uansett fyller lefsene med så mye forskjellig.
Jeg synes dette var en fin og diplomatisk nyhet fra Gilde. Et bra overgangsprodukt når man helst vil spise kjøtt, men øver seg på å spise mer plantebasert. Jeg må innrømme at jeg synes pølsevariantene i samme serie ser ordentlig grå og stusslige ut, men har uansett bestemt meg for å gi dem en sjanse også.
Det har egentlig forundret meg litt de siste årene at Prior ikke har kommet med flere, spiseklare produkter. Fra mitt forbrukerperspektiv virker det som om pakningene fra Den Stolte Hane dominerer i akkurat den kategorien. De har jo i hvertfall utrolig mange varianter.
Jeg varmet de fleste stykkene jeg tenkte å spise i stekeovnen, men smakte også noen kalde biter rett fra pakken. Greit å vite om begge måter funker.
Selv om dette ikke var et produkt helt i min gate setter jeg alltid pris på nyheter fra Prior. Håper det kommer mer lårfilet med andre kryddersmaker også etter hvert. Jeg er klar for å bli positivt overrasket neste gang.
Som lovet var bunnen tynn og litt knasende. Jeg foretrekker absolutt mjuk, fyldig bunn på pizza, men denne var overraskende god. Bedre enn hos vanlig Grandis, mente eldstejenta. Videre påpekte hun at pizzaen så litt sterk ut, men at den ikke var det. Tomatsausen var smaksrik, nesten søt, og mengden var bra tilpasset. Jeg syntes begge pepperoniene smakte godt også. De små var litt mer pølsete i konsistensen enn de store skivene, men smakene passet fint sammen. Osteblandingen med Edamer toppet det hele og bidro til å heve totalinntrykket. Oppsummert synes jeg dette var en veldig all right pizza. Fin og rund smak, og siden størrelsen er ganske liten, kunne jeg fint klart en hel alene.
Den andre sorten er Norsk mozzarella med grønn pesto og små søte tomater. En lovende vegetarvariant.
Også denne virket OK i frossen tilstand, men hadde antydning til våt-dam-på-midten-syndromet etter steking. Enkelte frossenpizzaer får jo en litt uheldig væskeansamling som er synlig når den tas ut av ovnen, men heldigvis forsvant den ganske kjapt igjen.
Dette var absolutt godkjente Grandiosanyheter, og jeg synes det er flott at det stadig blir bedre utvalg av matvarer i porsjonsstørrelser. Må også gi litt skryt til de stilige, hvite eskene. Det er fint med litt variasjon fra den tradisjonelle gulfargen.
Fremgangsmåten var ganske standard. Man blander innholdet i pakken med smør, egg og vann, og på et blunk var røren ferdig. Pulveret var utrolig delikat og finkornet. Det duftet søtlig, og minnet meg nesten om babygrøtpulver.
Da alt var blandet ferdig kunne vi også se små biter av hvit sjokolade stikke opp. Det lovet bra for resultatet. Kakerøren smakte forresten helt magisk. Jeg fikk lyst til å spise den opp med skje.
Det duftet gradvis ganske likt lyse cookies i hele kjøkkenet mens kaken sto i ovnen, og vi gledet oss. Steketiden bak på pakken var oppgitt til ca 35-40 minutter Jeg tok ut kaken etter 35. Var redd for å steke den for lenge slik at resultatet ble mer vanlig kakete, enn en seig brownie. Det viste seg dessverre å være litt for kort tid, for kaken kjentes bitte litt rå. Den var dessverre også fortsatt ganske flat. Isj da, min feil.
Smaken var okay. Den kjentes som en blanding av typisk lys kake og hjemmebakte cookies, og den var veldig søt og mild. Bitene av hvit sjokolade var vanskelig å identifisere, jeg kjente bare en bit på ett av alle stykkene jeg åt. Det kunne med fordel vært litt flere av dem, eller de burde vært større. Konsistensen var seig og fin, og dermed veldig riktig for den type kake, men jeg kjente også et lite preg av en slik tørr, litt industriaktig tendens som avslører at kaken ikke er bakt fra bunnen. Uten at det egentlig gjorde noe. Bak på esken er kaken avbildet med bringebær inni og det tror jeg hadde vært med på å løfte inntrykket noen hakk. Eller man burde hatt noen bringebær ved siden av for å utligne litt av det søte.
Dette er som dere kanskje gjetter en rett som lages på klassisk Torovis. Man steker kylling, tømmer over pulveret fra posen, tilsetter vann og hakkede tomater, og koker opp. Sånn enkelt og hjelpsomt som ofte trengs i en travel hverdag.
Etter 20 minutter koking var maten klar, og det duftet lett meksikansk gryte i rommet.
Vi syntes smaken her var god, men den skilte seg ikke veldig ut fra mye annet jeg har smakt. Må være såpass ærlig og si det. Men den var ikke dum heller. En helt okay middagsrett, som kanskje, eller kanskje ikke kommer inn på listen over retter som går igjen her i huset. Vi får se.
