Hurra for Meny på Kolsås som har bestilt inn Onion dipmix fra Maarud til meg. 😀

Som dere sikker har skjønt etter dette innlegget, har jeg allerede fortært en del dipporsjoner etter at den kom tilbake nå i mai. Og det er så godt! Synes bare det har vært litt tullete å skulle kjøre mange kilometer for å få tak i de små posene når det ligger massevis av matbutikker i min umiddelbare nærhet. Så dermed fikk jeg Meny på Kolsås til å bestille. De spurte til og med om de skulle holde av noen til meg!  Takker og bukker for servicen.

Har jo hørt fra flere av dere som sliter med å finne den, men da vet dere at det er mulig. Bare å springe til sin nærmeste Menybutikk og be dem bestille. Det kommer på noen dager! 😀
(Et annet tips er å saumfare hyllene på Coop – der skal de ha den!)

Lykke til!

Etter at jeg ikke lot meg imponere noe særlig over Freais Cookieglede med sjokoladefyll, fikk jeg mange tips om at den med mjuk kjerne var bedre. Vel, vi har smakt og jeg kunne ikke vært mer enig.
(Innlegget om den med sjokolade ligger her.)

Pakningene er egentlig litt for like syns jeg, lett å græbbe med seg feil fra butikkhylla.

Disse har altså da en mjuk, lys kjerne istedenfor sjokofyllet i midten. Smaker litt som ustekt kakedeig. Kjeksen rundt smakte likt den med sjokolade, typisk lys smørkjeks, og også her var det raust med små sjokoladedråper oppå. Veldig bra.

Det er bare sju i pakka og det synes jeg er for lite. I tillegg er det et dumt tall når man skal dele med andre. Kjeksene ligger i tillegg litt løst og gnisser mot hverandre, noe som gjør at det er mye smuler og bøss rundtomkring i pakka. Allikevel syntes både jentene mine og jeg at var disse såpass gode at jeg faktisk ikke ser bort i fra gjenkjøp.

Gjenkjøp: Yes

Jeg måtte jo bare teste Tines softisløsning for hjemmebruk.

Dere som er interessert i nyheter kan ikke ha unngått å legge merke til den. Enten i butikken i eller i en av reklamevariantene Tine har benyttet for å promotere den.

Konseptet er enkelt. Man heller den sauslignende substansen i en bolle, visper noen minutter og setter bollen i fryser’n. Etter ca 3,5 timer tar man bollen opp igjen, pisker et minutt og så har man ferdig softis. Genialt.

Må bare si at jeg synes det spruta voldsomt da jeg miksa sausblandingen. Jeg varierte hastigheten på miksmaster’n opp og ned, men allikevel havnet det dråper overalt på benken, veggen og meg. Note to self; ta på forkle neste gang. Etter endt visping var det bare å sette bollen i fryser’n og vente tålmodig.

Her er den nettopp hentet opp igjen fra fryseboksen i kjeller’n.

Bakpå kartongen står det at man skal vente ca 3,5 timer. Vi tok den opp etter 3 timer og 20 minutter og det var ikke lenge nok. Blandingen var fortsatt flytende i midten og ble sørpete med en gang jeg pisket den opp. Dermed var det bare å sette den tilbake for litt mer frysing. Og venting.

Da jeg tok den opp igjen gang nr to var den nesten for hard. Vi måtte la den stå og hvile litt på benken for å ikke ta livet av den stakkars håndmikser’n min. Mye handler altså om timing her. Pass klokka.

Ti slutt ble det ordnings, og jeg lot meg imponere over konsistensen. Isen ble faktisk både mjuk, smidig og luftig akkurat som softis fra maskin. Well done Tine! Så var det smaken. Og den var mye bedre enn forventet. Guri malla det smakte jo ekte softis jo! Det hedde jeg virkelig ikke forventet.
Har hørt at flere som har testet jordbærvarianten syntes den smakte ganske syntetisk, men denne her var ordentlig god!

Isen smelter ganske fort i skåla, så det er bare å hive innpå når man først har forsynt seg. Må gi et lite minus for det og for at produktet krever såpass med tidsplanlegging. Ellers er jeg strålende fornøyd og overbevist om at det blir gjenkjøp. -Og jeg er ikke noen isperson.

Hva synes dere om denne?

Gjenkjøp: Ja

Da snakker vi Pizza Topping fra Santa Maria folkens. Ikke helt nytt produkt, men siden jeg ikke hadde smakt før nå nylig, skriver jeg en liten post.

Denne har smak av hvitløk og løk, og kommer i samme snertne flasken som pizzasuasen jeg skrev om for en stund siden (her). Jeg har prøvd den både på vanlig hjemmelaget pizza og på lettvind tortillapizza.

Hmm, smaken overbeviste meg nok ikke helt her, men konsistensen var fin. På hjemmesiden til Santa Maria er sausen beskrevet som kremet, men jeg synes egentlig den var mer tynn og glatt som en gjennomsnittlig salatdressing. Og det var bra. Hvis konsistensen på pizzadressing blir for fast og fyldig synes jeg hele pizzabiten drukner i dressing og da forsvinner pizzasmaken. Og så blir alt bløtt og vassent. Med denne flasken synes jeg det var lett å fordele sausen utover og få akkurat ønsket mengde. Bra igjen. Den var imidlertid ikke så rennende at den deiset av bare man holdt pizzastykket litt på skrå.

Smaken var grei, ganske typisk rømmedressing egentlig, men allikevel en anelse for syrlig for meg. Jeg synes også hvitløksmaken ble for dominant i forhold til den vanlige løken. Jeg er absolutt veldig glad i hvitløk altså, men her ble den liksom litt for spiss og litt for utenlandsk i preget. Litt vanskelig å forklare, men dere skjønner forhåpentligvis hva jeg mener. Jeg liker nok bedre pizzatopping med en rundere smak av løk og grasløk hakket bedre. Venninnen min syntes den var supergod da – hun har nok ikke like sart gane som meg. 🙂

Ikke misforstå. Ikke noe gæærnt med denne her, gjetter på at mange synes den er helt topp. Tror allikevel jeg velger en annen variant når flasken er tømt.

Hva synes dere om denne her da? Må da være flere enn meg som har smakt?

Gjenkjøp: Tviler

En stund siden sist jeg skrev om en måltidsbar nå, så jeg ville bare kjapt nevne denne High Protein Bar Strawberry Cheesecake fra Allévo

Jeg kjøpte den faktisk på en helsekostbutikk i Sverige, og siden den er beskrevet på Allevos norske nettside antar jeg at den selges her i landet også. -Men jeg har ikke sett den noe sted. Skal være på utkikk.

Da jeg pakket opp ble jeg litt fascinert av det røde gelelaget som så ut til å befinne seg under den hvite sjokoladen. Er det forresten sjokolade eller yoghurt? Jeg klarte ikke helt å avgjøre. Uansett lyste dette røde i mot meg gjennom det hvite, og fikk meg til å enke på en slags hvit Troika. Hvor spennende hadde ikke det vært forresten? Noe å tenke på Nidar?

Allévo skriver på nettsiden sin at baren har en frisk smak av ostekake med jordbær og lime. Njaa, er vel ikke helt enig i det. Jordbær ja, ostekake og lime – ikke like mye. Men den var god! Synes dette ostakakebunnlaget smakte som veldig mange av de andre barene, som en slags ordinær, bløt kjeks, og det var såpass fristende at jeg stadig fikk lyst til å ta en ny bit. Den er ikke for søt, men har litt smak. Jordbærlaget er kanskje det eneste som minner meg om ostekake, siden jeg alltid pleide å spise det med sånn rørt jordbærsaus på på tidlig 2000-tallet, og totalen var faktisk overraskende god. Limen kjente jeg ikke noe til.

Baren skal inneholde ekstra mye proteiner, noe som gir økt metthetsfølelse og bidrar til å opprettholde muskelmassen. Den kan brukes som måltidserstatter for et eller flere måltider, eller som mellommåltid som jeg gjorde på jobben.

Vet ikke helt hva det var som gjorde at jeg likte denne såpass godt, men den traff et eller annet. Hvis jeg finner den blir det gjenkjøp  – og om ikke før så i alle fall på neste harrytur! Andre som har smakt denne? Hvor finnes den evt. i Norge?

Gjenkjøp: Ja

Dere leste kanskje innlegget mitt om den kaldrørte sausen med hvitløk og urter i forrige uke? I min iver har jeg nå testet en variant til i samme serie fra Toro, nemlig Kaldrørt saus sitron og pepper. Og som dere ser passer den til fisk.

Ikke riktig like grønn som den forrige, men close.
Det luktet skikkelig pepper fra pulveret så jeg så for meg at jeg måtte supplere med vanlig rømme ved siden av sausen fordi den kom til å være så sterk. Urk, da var vel nesten vitsen borte?

Framgangsmåten er selvfølgelig den samme som sist, man rører ut pulveret med en boks rømme eller kesam, akkurat som en dipp. Det går utrolig kjapt, og også denne var lett å få glatt og klumpefri.

Og ingen grunn til bekymring for smaken. Det ble ikke nødvendig å åpne en rømme til for å ha en kladd ved siden av. Selv om pulveret virkelig oste pepper, var sausen passe mild og ganske frisk på smak. Og jeg ble letta. Peppersmaken er selvfølgelig tydelig, merk navnet, men absolutt ikke slik at det brenner på noe vis. Sitronsmaken klarte jeg ikke å kjenne, men tipper at det er den som sørger for friskheten i sausen. Det smaker også litt av urter, og totalt sett synes jeg nesten denne gjorde seg bedre til måltidet enn den forrige. Fiskemiddagen ble virkelig komplett den.

Og så kan jeg jo heller si med lav stemme at jeg skulle ønske posen var litt freshere. Med noe mer farge. Synes den ble litt hvit.

Det sier seg selv at det blir gjenkjøp av denne også, og det blir ikke lenge til. Tror dere ikke denne passer fint ved siden av grillet fisk i sommer?

 Gjenkjøp: Ja

Oppdaget disse boksene med deilig sommersubstans på Kiwi forrige uke.
Noen som har testet noen av dem?

Jeg er storforbruker av både aioli og tzatziki i sommermånedene, og har hatt de fra The Flying Culinary Circus som favoritter de siste årene. Men det skader jo aldri å prøve noe annet? Som jeg har skrevet før tester jeg stadig ut butikkenes egne merkevarer for å se om de duger, siden de vanligvis er billigere og ofte (men ikke alltid!) kan måle seg med originale produktene.

Noen som anbefaler noen av disse? Let me know!

Som jeg skrev i innlegget om mainyheter, virker det som om produkter med kit i navnet har en viss appell til oss kunder. Og selv om ikke indisk mat er det aller beste jeg vet måtte jeg selvfølgelig teste Toros Indisk Tikka Masala Kit. Disse rettene pleier jo dessuten (heldigvis) å smake som norsk indisk mat. Blir bare som en litt spicy gryterett.

Som dere ser inneholder boksen miks for marinade, sausen og ei pakke boil-in-bag ris.

Først lagde jeg marinaden og tilsatte kyllingbiter for godgjøring.

Mens kyllingen trakk til seg smak skar jeg opp litt vårløk slik det foreslås bakpå pakken. Hadde tenkt å tilsette tomater også men glemet det i farten. Er liksom litt mer pes når man lager mat på skrikende mage og samtidig skal dokumentere alt man gjør med bilder underveis.

Det er jo egentlig ganske selvsagt og intuitivt dette her. Man steker etter hvert de ferdigmarinerte kyllingbitene, koker ris og lager selve sausen med creme fraiche. Kyllingbiter flyttes over i sausen og etter litt koking er middagen klar.

Dette både luktet og smakte veldig som forventet. Dere vet den der tikka masalalukten som legger seg som en eim på kjøkkenet mens man tilbereder, så all tvil om hva man skal servere er fjernet, og så smaker det en del svakere enn duften skulle tilsi. Egentlig er jeg fristet til å si heldigvis. Retten er ikke sterk og det er ikke noe problem for barn å spise den. Jeg klarte ikke å isolere ut smaken av koriander eller ingefær, men det er ikke så farlig. Totalen smakte veldig riktig i forhold til forventningen. Jeg tilsatte ca 400 gr kylling og da ble det litt mye saus synes jeg. Man kunne fint hatt oppi mye mer kjøtt uten at det hadde blitt feil. Skal huske det til en eventuell neste gang.

Selvfølgelig gjør det seg med litt mango chutney til, og så klart nanbrød til alle. -Eller nanobrød som de små kaller det her i huset, he-he.

Jeg skal faktisk ikke utelukke gjenkjøp av dette kitet. Det smakte som jeg skrev lengre oppe som en litt spicy gryterett. Og det er unektelig veldig greit å få alt ferdig i en liten eske. Synes det er veldig fint å bruke slike ferdigretter som base, og så kan man heller tilsette litt ekstra ingredienser og gjøre retten spenstigere. Så vidt jeg husker har Toro har hatt tikka masala-kit før de, i den der svaret boksen, men krevde ikke den koksmelk som tilsetning tro? Mener det var noe litt mer spesielt enn creme fraiche i hvertfall.

Er det noen flere som har testet ut dette? Og hva synes dere som digger indisk om smaken? Kan tenke mag at siden det var passe sterkt for meg så ble det for pinglete for dere?

Gjenkjøp: Mulig