Tidligere i uka smakte vi denne nye Pastasaus Klassisk fra Toro. Alltid greit med enkle nyheter man kan variere middagene litt med.
Dette er i følge produsenten en helt ny og smaksrik pastasaus, med 100 % naturlig ingredienser og mye tomatsmak. Tenkte derfor vi måtte gi den en sjanse. Og heldigvis ingen palmeolje – tommel opp.

Som alle andre Toroposer var den superenkel og rask å lage, og det er gode forslag til variasjoner på baksiden.

Man må bare brune kjøttdeig, strø over pulveret fra posen, tilsette vann, og la det koke litt. Fikk nesten litt lasagne-feeling der jeg holdt på.

Må ta med at sausen ble ganske tynn. Man skal til sette 4 dl vann, og selv om jeg lot den putre lengre enn det sto på pakken ble den litt for rennende. Tenker litt mindre vann hadde holdt greit.

Helt ærlig synes jeg ikke denne sausen smakte noen verdens ting. Begynte å kjenne etter om jeg hadde det minste snev av forkjølelse som kunne påvirke smakssansen min, men niks, jeg er frisk som en fisk. Hadde selvfølgelig ikke forventet de største smakseksplosjonene i munnen, det er jo en klassisk pastasaus, men den smakte da forsvinnende lite. Eller var det noe galt med posen min?
Jeg måtte raspe på parmesan i ganske mange runder for å føle at jeg spiste noe med mer enn bare konsistens. Men jentene mine, de likte den! De mente den var suuuupergod, og at denne måte vi ha mange flere ganger. De spiste som bare det. Jaja, da blir det vel gjenkjøp da. (Heldigvis har jeg alltid parmesan i huset…)

Toro har faktisk kommet med en variant til av denne sausen, en som er ekstra krydret. Den skal jeg definitivt prøve. Selv om jeg vanligvis ikke prefererer sterk mat, kan jeg tenke meg at den passer bedre til min gane. Så kan vi konkludere med at denne klassiske utgaven er den barnevennlige varianten.

Noen flere som har smakt denne? Eller den krydrede?

Gjenkjøp: Må nok si ja

Okay – dette blir sikkert en av bloggens korteste poster.
Har smakt 14 Cottage Cheese Jordbær/Granateple fra Tine og den likte jeg ikke.

Åpnet boksen med cottage cheese med iver og begeistring, tømte over den velduftende sausen, og tok en real smak.

Vet ikke helt hva jeg hadde forestilt meg, men hadde vel en visjon om at det skulle smake litt mer magisk enn helt ordinær cottage cheese med syltetøy. Men det synes jeg ikke det gjorde. Sausen i seg sjøl var frisk og fin den, men det hjelper ikke. Dette vokste nesten i munnen. Og i rettferdighetens navn kan jeg ta med at jeg liker cottage cheese på brødskiva. Med noen tomatskiver og et dryss pepper blir det et helt okay pålegg. Men her fikk jeg følelsen av at jeg spiste en slags klumpete yoghurtsubstitutt. Er vel kanskje noe med begeret og forventningen det skaper.
Må understreke at det ikke er noe galt med produktet i seg sjøl – Tine leverer det de lover de, men jeg likte det ikke.

Som dere skjønner kjøper jeg aldri denne boksen igjen, og kommer heller ikke til å prøve varianten med eple og pære. Orket ikke spise opp, så jeg vet ikke om det metter nok til å fungere greit som et greit mellommåltid. Fortell meg gjerne hvor bra den metter hvis noen av dere har spist opp en hel enhet.

Gjenkjøp: Nei

Da er det allerede gått en måned siden produktslipp og jeg har fortsatt masse igjen å smake. Nesten så jeg blir litt stressa. Det kommer jo nye varer i mai igjen. Gulp.

Vel, ingen slipp uten en ferdigrett eller to, og nå har jeg testet Thai Panag Curry fra Toro.

Dette er som dere ser en fiks ferdig kyllingrett, som i tillegg til mikroen også kan varmes i enten vannbad eller en kjele. Jeg er ikke veldig fan av mikromat, så jeg bruker kjele der det er mulig. Synes det gir en helt annen varme som varer lengre. Denne retten var klar på 6-7 minutter, og det luktet veldig kokosmelk mens oppvarmingen pågikk.

Siden det er en kyllingrett inneholder den så klart kyling, og i tillegg finner vi minimais, vannkastanjer, purre og ris i en slags svakt krydret currysaus.

Hmm, den duger denne her, men jeg har generelt aldri vært sånn jublende begeistret for thaimat. Synes det er midt på treet. Men om vi ser bort i fra det var retten helt okay. Kanskje litt i salteste laget, men fortsatt okay. Vannkastanjene hadde en fin krisp konsistens, minimaisen det samme. Purren var litt pjusk. Kyllingen var også bra til ferdigrett å være synes jeg. Man må selvfølgelig ta det for det det er, men det smakte verken som slintrete avskjær eller hadde puddingkonsistens. Det var ordentlig kylling i ganske tydelige stykker. Og så var det ris. Mye ris. Og alt er omsvøpt av denne currysausen som er krydret, men ikke sterk. Det smaker liksom folkelig, europeisk thaimat. Ufarlig og veltilpasset. Skulle dog ønske Toro kunne justere blandingsforholdet bittelitt. Skjønner at mer kylling trolig vil fordyre retten, men bare 1-2 vannkastanjer og minimaisbiter til hadde holdt.

Tviler på at det blir gjenkjøp av denne. Ikke noe galt, det handler bare om mine subjektive preferanser. Det var nok mat, jeg orket faktisk ikke alt, men var bare sånn passe fornøyd da jeg var ferdig. Moro å ha prøvd, og jeg er stadig ike forbauset over hvor mange ferdigretter som overlever i butikkhyllene. Spennende å se om dette blir en av dem.

Noen andre som har smakt? Hva synes dere i så fall?

Gjenkjøp: Nei

Dette var jo gledelig for all paprikapillere. Nå har de Grandiosa uten paprika på Kiwi.
Gjelder ut denne uken så vidt jeg vet.

Har vært mye på farten i helga, men kommer tilbake med nytt innlegg i kveld.

Her kommer sannelig en ny pizzapost, vi har nemlig smakt nye BigOne  American Meat Lover.

Dette er en pizza med tre typer kjøtt, salsiccia, chorizo og pepperoni. Eller pølsetyper som jeg er fristet til å kalle dem. Riktig en pizza for pølseelskere. Eller kjøttelskere om vi skal holde oss til produktnavnet. Lurer forresten litt på hvorfor de har illustrert navnet med slakterkniver på esken? Og hvorfor heter den ikke noe med pølse i stedenfor kjøtt? Details, details. Ikke så viktig egentlig.

Her er den frossen, og som dere se har den en god mengde fyll, jevnt fordelt utover. Veldig bra.

Etter 14 minutter var den klar, og jeg var spent. BigOne pleier jo å være bra pizza.

Likte denne jeg. Jeg fikk faktisk pølsepizzafeling, men den smaker selvsagt ikke slik som pølsepizzatypen man baker selv. Her var det absolutt veldig BigOne-smak. Deilig mozzarella og edamoerost, fyldig pizasaus og akkurat passe med gul løk spredt utover. Den var faktisk litt småsterk innimellom. Gjetter at det kommer fra de ulike pølsesortene. Vil derfor ikke kalle den for noe pinglepizza, man må tåle litt smak. Minstemor her mente den brant for mye i kinnene hennes, mens eldste mente den var veldig god. Og bunnen, mmm ikke dum. Jeg liker ikke å steke pizza på rist, så jeg stekte den på plate. – Og bunnen ble så mjuk! Ordentlig fersk og fin. Det hever så klart totalinntrykket.

He-he, ble faktisk sittende og tenke på Pølsedyret da vi spiste. Av alle ting. Sikkert flere som husker det fra historien om Doktor Dyregod. Håper virkelig ikke de slakter pølsedyr for å lage disse pizzaene altså. Da dør vel arten ut rimelig raskt. 🙂

Når det gjelder gjenkjøp er jeg litt i tvil. Synes den var god, men når ikke alle i familien likte den, blir antall anledninger den kan brukes noe begrenset. Men for all del, jeg utelukker det ikke.

Noen andre som har smakt denne? Hva synes dere i så fall?

Gjenkjøp: Tja..?

Her forleden smakte vi en av de nye Fun Lightvriantene som har kommet, nærmere bestemt Sitrusfest. Liker produkter med orden “fest” i navnet. Juhuu. 😀

Det står at dette er saft med smak av sitron og lime, men den er absolutt ikke sur. Egentlig minnet den ganske mye om appelsinsaft synes jeg. Og Sprite. En slags blanding av de to kanskje. Fikk assosiasjoner til hm… blandevann? Gulp.
Fruktig og fin var det i alle fall og det er ingen tvil om at den smaker sitrus. Snill, ganske søt sitrus. Barnevennlig og leskende som bare det. Og heldigvis kjente jeg ikke noe ettersmak med dette karakteristiske lightprodukt-preget: Bra!

Egentlig litt snodig at fargen er så gul. Hadde trodd den skulle være lysere og hvitere/blassere. Lillemor som er den store saftelskeren her i huset ble superbegeistret, og skulle nok helst drukket den hele tiden om hun hadde fått lov. Jeg er fortsatt streng, så her det det vann til hverdags. Men vi skal nok fint klare å drikke opp denne på relativt kort tid altså. Vi er godt i gang. 🙂

Likte denne jeg, hva med dere?

Gjenkjøp: Godt mulig

Da har jeg smakt nok en bar fra Allevo, og denne gangen valgte jeg deres Mørk Sjokolade Lavkaloribar.

Etter at jeg smakte slike barer for første gang i høst har jeg begynt å spise det rett som det er. Det er jo helt perfekt å f.eks ha en liggende i veska eller i skuffen på jobb. Fint å ty til hvis man er småfysen, men helst ikke bør gyve på med en ordentlig sjokolade. Og så har jeg oppdaget at det kan lønne seg å kjøpe dem i Sverige. Var på harrytur for noen uker siden og da hadde de 3 for 2-tilbud på helsekosten. Nice. Jeg hamstret. 🙂

Det første som slo meg da jeg åpnet denne var at det luktet konfekt. Hmm, kan like litt luksus på jobben en tirsdag.

Det smakte som mørk sjokolade, men ikke veldig sterkt. Og konfektinntrykket ble nok bare med duften altså. 🙂
Konsistensen var tett og litt tørr, så det er lurt å drikke litt vann ved siden av. Som de andre barene synes jeg den mettet bra, og den varte lenge. Fikk imidlertid ikke tilfredsstilt lysten på noe godt like mye som jeg synes jeg fikk fra blåbærbaren (som jeg stadig kjøper og spiser på jobb) og melkesjokoladebaren. De kjennes nok noe søtere i munnen enn denne.

Denne her inneholder ekstra mye fiber, og jeg kjente at jeg ble god og mett etterhvert som jeg spiste meg nedover. Det er altså ingen tvil om at den dekker funksjonen sin. Tror allikevel ikke jeg kommer til å velge denne smaken igjen. Ikke fordi det var noe galt, det var det absolutt ikke, men jeg synes helt enkelt de andre variantene smakte mer og bedre. Blåbærbaren er fortsatt min favoritt altså. 🙂

Gjenkjøp: Nei

Her i huset spiser vi stadig gräddost. Ble derfor glad da jeg leste at det skulle komme en ny Gräddost-type fra Synnøve, og tenkte selvfølgelig at den måtte testes. Særlig fordi den skulle inneholde noe mindre fett enn de andre gräddostene. For selv om gräddost er skikkelig godt, og jeg ikke er spesielt opptatt av å telle kalorier, må vi være ærlige folkens. Den inneholder en litt vel raus fettmengde. Og det er ikke helt heldig hvis man skal ha det på maten hver bidige dag. Sant?

Jeg har leita og leita, men enda ikke klart å oppdrive den nye osten i stykke. Kjøpte derfor ei pakke med ferdig skiver, slik at jeg fikk smakt. Selv om det egentlig strider litt i mot mine prinsipper. Finnes den egentlig som hel ost? Den må da gjøre det?

Disse bildene er tatt tidlig en morgen med mobilen, rett før jeg skulle på jobb, så de er ikke verdens beste. Men jeg er ikke typen til å dra fram speilreflekskamera og dandere maten lekkert før klokken 8 om morgenen. Beklager, men da er jeg altfor trøtt.

Her ser dere skivene og osten. Klare for å havne i matboksen min. Synes nesten det lignet litt på Perleosten til Synnøve. Samme type rifter.

Smaken var fin den. Mild og snill. Det kjentes som gräddost, men den var ikke riktig så fettete som de vanlige typene. Merket det på fingertuppene. De ble ikke så glinsende som vanlig. Skulle så ønske jeg fant denne i klump. Altså som ostestykke. Da kunne jeg høvlet noen skiver i mer passende tykkelse enn disse her. De var nemlig litt for voldsomme for brødskivene mine. Trenger ikke så mye pålegg jeg.

Jeg leiter stadig videre for å finne sjølve osten, og når den dukker opp blir det gjenkjøp.
Tips meg gjerne hvis dere finner den.
Andre som har smakt?

Gjenkjøp: Ja