Leste dere innlegget der jeg testet den nye italienske pizzabunnen fra Toro (her)? Vel, i samme slengen prøvde vi Iduns nye Pizzasaus italiensk type. Har man sagt A må man si B, så vi kjørte på med det italienske som var. Bare så synd at jeg spiste opp all den ferske mozzarellaen til lunsj, he-he.
(Fant ikke glasset på hjemmesiden deres i skrivende stund, det er derfor jeg har linket til originalsausen og ikke den italienske. Kan vel anta at næringsinnholdet er noe av det samme.)

Det luktet veldig standard tomatsaus, med et innslag av basilikum da jeg snuste inn duften fra glasset.

Sausen var lett og mjuk i konsistensen, og glatt og enkel å smøre utover.

Tja, hvordan skal man beskrive en tomatsaus? Den smakte jo tomat da… 🙂 Helt grei var den, med ganske standard smak av pizzasaus. Når jeg kjente etter hadde den et litt søtlig preg faktisk, og jeg hadde nok foretrukket den litt friskere og mer syrlig. Kjente ikke så mye smaken av basilikumen jeg hadde kjent duften av da jeg åpnet glasset, uten at det gjorde så mye.

Det kan godt hende det blir gjenkjøp av denne, men kan ikke love noe. Den skilte seg ikke nevneverdig ut i verken den ene aller andre retningen egentlig. Stort sett bruker jeg knuste hermetiske tomater med smak som pizzasaus, men innimellom er det veldig lettvint og greit å bare bruke et slik glass også. Og pizzaaen ble god det. 😛

Noen som har prøvd denne? Eller har andre pizzasausfavoritter?

Gjenkjøp: Muligens

Helt siden vi prøvde kakemixen med melkesjokoladebrownies fra Freia, har vi gledet oss til teste denne miksen: Oreomuffins.

Pakken inneholder ei pakke muffinsmix, ei pakke knuste Oreokjeks, ei pakke med glasurmix og 12 små muffinsformer.

Bare å sette i gang, -og jeg hadde masse god hjelp på kjøkkenet i hele bakeprosessen denne gangen. 🙂

Først skal man blande egg, olje, vann og kakemixen, og så skal oreosmuler røres inn.

Synes røren ble veldig tynn, selv om vi fulgte oppskriften til punkt og prikke. Men greit nok, regnet med at det gikk seg til under steking. Oreosmulene var faktisk veldig tydelige i røren, og bidro til at konsistensen ble litt fyldigere. Det gikk fint å fordele røren over i formene, og så var det klart for steking.

Og her er de ferdigstekte.

Mens muffinsene avkjølte seg, lagde mine små hjelpere glasuren. Den besto av Philadelphiaost og glasurmixen fra pakken, og skulle blandes med skje til konsistensen var kremet.

Vel så var det tid for smaking, og det er bare å avsløre med en gang at disse blir det ikke gjenkjøp av. For no skvip. Ganske anonym, tam sjokoladekakesmak med masse industripreg, og for en konsistens. Svampe-Bob kan bare gå og legge seg for her snakker vi seighet. Virkelig svampete. Og da hjelpe det ikke at oreosmulene som kunne kjennes innimellom forsøkte å løfte inntrykket. Glasuren var heller ikke noe å skryte av. Jeg skjønner hva de forsøkte å få til, men den var alt for sur. Begge jentene mine hadde venninner på besøk, og alle 5 barna var enige. Det endte med at vi lagde en kopp vanlig melis som vi smurte på de resterende muffinsene og da ble det hakket bedre.

Nei, sorry altså, men Freia har mye å lære fra både Toro og Møllerens når det gjelder kakemix.

Null og nix gjenkjøp. Noen som er enige?

Gjenkjøp: Nei

Denne visste jeg ikke om! Hvit Sjokoklem fra Freia! Fant den tilfeldigvis før helga, og ble nesten litt bestyrtet over at jeg ikke hadde sett den i et eneste reklameblad, eller hørt om den i en eneste sammenheng før nå. 3 uker etter vareslippet! Se så delikat pakningen er sammenlignet med den stusselige orange originalen.

Inni lå det 6 enheter, sirlig paket inn i sølvfolie. Det blir liksom mye mer eksklusivt når man pakker inn i sølv kontra orange. Ikke så mye som skal til.

Disse slo vanvittig an hos medsmakerne mine. Jeg synes også de var veldig gode, selv om jeg synes for  mye hvit sjokolade tenderer til å bli i søteste laget. Har brytes imidlertid den hvite sjokoladen fint med  den luftige kjeksen og kakaokremen som er innimellom lagene, så det gikk helt fint. Perfekt ved siden av kaffe!

Det smaker så klart veldig Kvikk Lunsj, men ikke like mye som melkesjokoladevarianten gjør. Den hvite sjokoladen har en litt annen smak, så det bryter noe mer bort fra Kvikk Lunsj preget. Og det er fint. Ikke det at det er noe galt med Kvikk Lunsj – det er verdens beste tursjokolade, men dette produktet har et litt annet bruksområde. He-he, det blir garantert ikke ei pakke sånne jeg putter i sekken neste gang jeg skal gå skogstur. Men når jeg skal ha en av de hyggelige nabodamene bort på en kaffekopp en kveld – perfekt! Den knaser passe mye når man biter i den, men smuldrer ikke noe særlig.

Denne må det bli gjenkjøp av. Bare synd at jeg kun har sett den i en butikk til nå. Kanskje den dukker opp flere steder etter hvert? Krysser fingrene.

Noen av dere som har sett den og smakt enda?

Gjenkjøp: Ja

Utvalget av ferdige middagsretter begynner å bli rimelig så stort rundt om i butikkene. Det må virkelig være et bra marked for den type løsning? Jeg tyr veldig sjelden til slike retter, men allikevel er det alltid moro å smake seg gjennom noe av det nye som blir lansert. Og nå har vi prøvd Stroganoff med potetstappe fra Toro. Synes bildet på pakningen var ganske så fristende.

Her er skålen som var innunder pappen. Ok, den så ikke helt lik ut som bildet pakka, men jeg var optimistisk. Liker faktisk ordentlig biff stroganoff veldig godt, så jeg håpet jo dette også skulle bli en suksess.

Skålen skal varmes i micro’n på full effekt i ca 3 minutter  -den piper når den er ferdig. Alternativt kan den varmes i kokende vannbad i 10 minutter.

Det står bakpå pakken at kjøttsaus og potetstappe ligger hver for seg slik at man kan blande gryteretten som man selv vil. Tja. Jeg oppfattet at det var noe som lignet på kuler av potetstappe rundt omkring litt nedi sausen, men for meg virket det veldig som om det meste var samlet i en stor masse. Greit nok, det skal jo blandes til slutt uansett.

Ok, det ga ikke verdens mest innbydende inntrykk dette her, det må jeg bare medgi, men smaken var okay. Hadde foretrukket at potetmosen og kjøttsausen ikke var blandet, men sånn er det nå engang med ferdigretter hvor alt kommer i samme lille balje. Man kan nesten ikke forvente at det skal holde seg adskilt.

Det var faktisk veldig klassisk stroganoffsmak her – det kunne gjerne vært litt mer champignon, og noen flere tydelige paprikabiter, men ellers OK. De kunne forresten gjerne brukt litt mindre salt. Porsjonen var veldig stor, og jeg klarte definitiv ikke spise opp alt alene. Barna mente det smakte som vanlig gryterett og spurte om hvorfor jeg trodde dette var nytt…
Vel, det blir nok ikke gjenkjøp av denne altså. Litt for tamt og stusselig rett og slett, selv om smaken var grei. Men det kan jo hende dere har en annen mening?

Er det noen som har testet?

Gjenkjøp: Njæi, trur ikke det

På tide å bevege seg bort i en av non-food hyllene igjen. Må nemlig bare skrive en liten post om dette skyllemiddelet: Fruity Dream fra Comfort. Dere har helt sikkert sett det i butikken.

Her i huset er vi egentlig ganske forsiktige med bruken av skyllemiddel. Bruker for det meste en av variantene for sensitivt hud, -av åpenbare grunner, og i tillegg synes jeg det er på grensen til kvalmende hvis klærne til folk oser av skyllemiddel på lang avstand. (Hallo, – det er ikke nødvendig å bruke en hel desiliter pr vask!) Men når jeg vasker håndklær og sengetøy, da spanderer jeg gjerne noen velduftende, kulørte dråper. Og nå de siste ukene har jeg altså brukt denne rosa drømmen, med hint av frisk frukt.

Det jeg synes var så forfriskende med dette skyllemiddelet, selvfølgelig i tillegg til de åpenbare egenskapene som å gjøre tøyet mjukt, redusere statisk elektrisitet og beskytte fibrene mot slitasje, var at det ga så deilig duft. Jeg ble nesten litt nostalgisk. Først gang jeg brukte det, og kom ned i gangen utenfor vaskerommet mens håndklærne var i tørketrommelen, skjønte jeg nemlig ikke helt hvor duften kom fra. Det luktet slik det pleide å lukte da jeg kom ned i kjelleren til mormor og morfar hver høst når de nettopp hadde satt ned flere kasser med nyhøstede epler der. Dere vet disse vintereplene som må stå og godgjøre seg noen måneder. Jeg hadde innbilt meg at skyllemiddelet skulle lukte av eksotiske frukter og blomster, slik veldig mange produkter gjør, så jeg koblet ikke epleduften til vaskerommet og skyllemiddelet med en gang. Ble bare stående å undre og snuse litt i gangen.

Det holder selvfølgelig ikke at et skyllemiddel gir god lukt i vaskerommet. Det er jo hvordan tøyet oppleves når det er tørt som er avgjørende. Og her var jeg som dere sikkert skjønner veldig fornøyd. Vasken blir mjuk, lett og luftig og heldigvis ikke elektrisk. Det lukter til info ikke like mye eple av selve tøyet når det er ferdig altså, ei heller om man tar av korken og snuser rett ned i flasken. Da er duften mer en litt ubestemmelige frukt-og-blomster-kombinasjonen. Men jeg likte den. -Selv om det var noe spesielt med det som sivet ut i rommet.

Som dere ser står det på flasken at ny teknologi gir frisk duft i over 2 uker. Jeg bytter alltid håndklær etter max ei uke, og i håndkleskapet synes jeg alltid det er en svak nyvasket eim uansett hvilket skyllemiddel jeg har brukt. Men om man bruker dette på plagg hvor man gjerne vil bevare friskheten, er det jo en helt supert bonus med 2 ukers varighet!

Jeg liker å variere litt mellom ulike dufter når jeg velger skyllemiddel, og velger ofte forskjellig fra gang til gang, Allikevel er jeg sikker på at det blir gjenkjøp av denne rosa drømmen. 🙂  Mmm, fint å kunne fremkalle litt epleminner innimellom. Må dessuten gi et lite pluss for den metalliske effekten på etiketten. Hurra for slike glamorøse hverdagsdetaljer.

Er det noen andre som har testet Comforts Fruity Dream? Hva synes dere i så fall?

Gjenkjøp: Ja   

Siden svenskene feirer Kanelbullens dag i dag, og været var heller grått, bestemte vi oss for å bake litt.
Og hva passet vel bedre enn å lage en gjærdeig og teste det nye Bakeklare Kanelfyllet fra Mors hjemmebakte?

Egentlig helt utrolig at jeg faktisk har kjøpt en sånn pose (ref. dette innlegget fra september). Nesten på grensa til flaut. Men nyhetene må jo testes.

Fyllet var ganske tykt, og litt seigt i konsistensen. Det kunne gjerne vært lettere å smøre ut synes jeg.
Vel, vi fikk da fordelt det utover etter hvert, selv om laget ble litt tykkere enn jeg hadde tenkt. Det ble ganske klinete da vi skar opp deigpølsa til passende skillingsboller, mye kliss på både benken og kniven.

Her er de i hvertfal klare for etterhveving.

Og her er de ferdig stekte.

Ser jo ikke så verst ut ved første øyekast. Hadde egentlig forventet at fyllet skulle renne litt mer utover sine bredder, siden det ble litt mer enn jeg hadde tenkt å ha på, men det holdt seg fint på plass i svingene. Bakefast står det på posen. Fyllet var fortsatt ganske fast og tett i konsistensen når det var ferdigstekt, og fortsatt småseigt. Så var det bare å lage melis og sett tennene i det ferske bakveket for å teste smaken.

Men hallo, det smakte jo ingenting, mente en av mine små hjelpere. Og jer er enig. Dette fyllet smakte svært lite. Mye svakere kanelsmak enn om man pensler med margarin og sprer utovet et lite dryss fra krydderboksen. Det var noe marsipanaktig over det, og innholdsdeklarasjonen avslørte at fyllet inneholder mandelmasse. Akkurat ja. Det forklarer også den litt snodige duften som kom da vi åpnet posen. Litt syntetisk. Synes også fyllet fortsatt var klissete selv om det var stekt.

Nei, dette var ikke noe for oss. Vi lagde et brett med kanelknuter med vanlig kaneldryss også,↑ og det var de som gikk unna. De fleste av bollene med marsipankanelfyll står fortsatt urørt. Niks kniks, det blir garantert ikke noe gjenkjøp av bakeklart kanelfyll fra vår side. For mye jobb å få det utover, for mye klin og for lite smak. Lurer på om det kommer til å overleve i bakehylla – har mine tvil…

Er det andre som har brukt 30 kr på en sånn pose? Hva synes dere i så fall?

Gjenjøp: Nei

Det er ikke bare nye matvarer og ny godis som dukker opp i dagligvarehandelen når det er vareslipp. Butikkene har jo også mange andre produktkategorier, og jeg snuser like gjerne ivrig rundt i non-food hyllene for å se om det har dukket opp noe jeg ikke har prøvd. Og her for rundt to uker siden observerte jeg en ny variant i shampohylla på Rema; Bamboo Volume Shampoo og Balsam fra Define. Som vanlig snek jeg meg til et raskt bilde, og håpet et ingen i butikkuniform så meg.

De siste årene har jeg prøvd meg gjennom mange varianter av både shampo, balsam og andre hygieneprodukter fra dagligvarebutikkene. Synes faktisk mange av dem er vel så gode som de dyre prestisjemerkene, og jeg har gradvis konkludert for meg selv med at det finnes mye bra kvalitet til en litt rimeligere penge der ute i produktjungelen. Veldig bra!

Og de nye Definevariantene måtte så klart prøves.

Det sto på flasken at produktene er egnet nordisk, tynt og flatt hår, at de inneholder naturlig bambusekstrakt og at de er silikonfrie. Akkurat det med flatt hår er det vel lett for mange av oss nordboere å relatere til. Særlig i vinterhalvåret når luften er så tørr. Noen dager henger jo håret bare rett ned, og det føles som om man har gått med lue, selv om man ikke har hatt det på. Dere kjenner følelsen? Aka playmohår. Jeg har veldig typisk nordisk hår, altså veldig mange hårstrå, men hvert av disse er ganske tynne. -Og så er det er vel heller ikke til å stikke under en stol at det skjer noe med hårmanken etter to svangerskap. Noe av fylden og volumet jeg hadde før er nok lost and gode forever, uten at det er noe big deal. Men man prøver jo gjerne produkter som kan hjelpe til litt i riktig retning. Sant?

Som dere ser er både shampoen og balsamen svakt dus rosa i fargen.

Shampo:

Det blir ingen bilder av meg som vasker håret altså folkens, men jeg skal fortelle dere hva jeg synes. Har nå brukt både shampoen og balsamen i rundt to uker, og det er produkter jeg gjerne kan kjøpe igjen. Shampoen er fin og glatt i konsistensen og den er veldig lett å fordele rundt i håret. Akkurat det at den er lett å fordele synes jeg er viktig, for hvis shampoen er for fast eller for seig og treig å fordele rundt, ender man opp med på ta en dæsj til fra flasken og sånn sett blir den fort udrøy i bruk. Det er heldigvis ikke noe problem med denne her. Kan jo også ta med at den dufter svakt av en slags fin renhet.

Balsam:

Balsamen har samme litt sarte rene duft, og også den var lett å fordele i håret. Akkurat balsamen kunne jeg egentlig ønsket meg bitte litt fastere i konsistensen. Den gled litt raskt mellom fingrene, så man må være litt obs når den skal fordeles. Antagelig bare en overgang og en vanesak, siden balsamen jeg brukte før jeg begynte med Define sin var en del fastere og tettere i konsistensen.

Oppsummert føles håret både lett, luftig og glatt etter bruk. Og selv om jeg ikke har fått like flott manke som damen i TV-reklamen ↑ er jeg absolutt fornøyd. Som dere vet er jeg såpass voksen at jeg ikke tror på mirakler av noe slag, og har dermed ganske realistiske forventninger til type eksotiske ingredienser i hygieneprodukter. -Men jeg synes i hvertfall det er flott at håret ble så glatt av en shampo som ikke inneholder silikon. Tommel opp. Så får heller effekten av bambusekstraktet følge med som en bonus. 😉

Hvordan er det med dere folkens? Flere som har forsøkt denne?
Nå er jeg faktisk litt nysgjerrig – bruker dere butikkshampo eller kjøper dere i salong? Og hvorfor?

Gjenkjøp: Ja, gjerne det  

Alltid moro når noen små ivrige hjelpere vil bidra ved fotograferingen 😉

Må bare ta med noen tilleggsopplysninger etter forrige innlegg. Altså det rett under her om SaritaS Tandoori. Det finnes jo andre produkter i Saritas-serien også, og jeg vet ikke om noen av dere tilfeldigvis la merke til tipset oppå krydderlokket på Tandooriglasset? Hvis ikke, kan dere se det her igjen.

Nå finnes det altså pakker med egne SaritaS nanbrød, og vi testet selvfølgelig disse sammen med Tandoorisausen i dag.

Som dere ser finnes det to varianter; Original og Koriander og hvitløk. Det står på pakken at de er bakt i tandoriovn, – så bra da 🙂
Fant ikke produktene på hjemmesiden til SaritaS enda, kan derfor ikke linke direkte til næringsinnhold i skrivende stund, men det blir sikkert lagt ut der snart.

Vanligvis kjøper jeg nanbrød av den ganske enkle sorten, type halvstekt, vakuumpakket fra rundstykkehylla. Men disse her finner man faktisk i frysedisken.

Hver pakke inneholder 3 nanbrød, delikat pakket med et tynt mellomlegg i plast i mellom hver. Her er de frosne:

De skal steke i ovnen i 4 minutter på på 200°, og så er de klare.

De som lå i posen merket Original var helt okay. Saftige og fine, men ikke med så mye smak. Perfekt for de minste, men kanskje litt lite spennende for voksne. Men de med koriander og hvitløk var skikkelig gode! Det var hele biter av hvitløk bakt inn i brødet, men de smakte ikke for sterkt allikevel. Jeg er ikke så veldig glad i koriandersmaken, men selv om det ser ut som om det er en del strødd på disse her, var det faktisk ikke avskrekkende mengder. Bare akkurat passe, og det smakte veldig fint i kombinasjon med hvitløken.

Dere kan trygt teste disse hvis dere ser dem i frysedisken folkens. Og den med hvitløk og koriander blir det helt sikkert gjenkjøp av her i huset.

Er det flere enn meg som har sett disse?

Gjenkjøp: Ja og nei