Det mest leste innlegget her på bloggen min noen sinne, er et jeg skrev om SaritaS Tikka Masala for nesten et år siden (her). Siden den gang har det jo kommet flere varianter av disse SaritaS-sausene, og nå har vi smakt den nyeste; SaritaS Tandoori. Her ser dere den:

Akkurat som på de andre glassene følger det med en beholder med krydder oppe i lokket.

Framgangsmåten er fortsatt enkel; man steker kjøttet litt, heller over krydder og steker dette litt inn, og koker inn sausen til slutt. Etter 10 minutter er den klar.

Er ikke helt overbevist om at dette krydderet man koker inn først utgjør så veldig mye forskjell sånn egentlig, eller om smaken drukner i smaken fra sausen, men jeg følger lydig bruksanvisningen uansett.

Synes det luktet karri underveis.

Ferdig:

Så var det bare å hive innpå. Vi lagde sausen med kylling og sopp, og hadde ris og nanbrød ved siden av. Og selvfølgelig mango chutney og litt matyoghurt så barna (og evt. noen voksne, he-he) kunne mildne smaken ved behov.

Denne Tandoorien var helt grei den. Ikke så god som Tikka Masalaen synes jeg, men det er jo to forskjellige smaker. Det smakte egentlig helt ordinær tandoori, kan egentlig ikke beskrive den på noen annen måte. Skal ikke skryte på meg at jeg kjente smakene av ingefær, spisskummen eller koriander separat, men tviler ikke på at krydderne var inkludert i den totale smaken. Sausen var ikke spesielt sterk, heller snill. Synes nesten det var rat at den var kategorisert som en medium sterk saus. Faktisk ble det nesten litt lite smak, så jeg måtte sprite den opp litt med mango chutney. Men da er det jo ikke noe problem å servere SaritaS til hele familien. Og det liker vi.

Når det gjelder gjenkjøp er jeg faktisk ikke helt sikker. For meg som ikke er så glad i asiatisk mat, og som velger glass med “snill” smak de gangene vi skal ha den type middag, passer den fint. Men hvis jeg først skal velge en type blir det antagelig Tikka Masalaen i steden for denne Tandoorien, -tror jeg.

Er det flere som har testet denne? Hva synes dere?

Gjenkjøp: Kanskje

Pizza blir aldri feil på en lørdag, og i går testet vi Toros nye Pizzabunn – Italiensk type.

Innholdet i posen skal blandes ut med vann og olivenolje, og blir til en stor eller to mindre, runde pizzabunner. Og her er det snakk om pizzabunn av den italienske typen, altså ekstra tynn.

Mmm, det luktet nesten litt focaccia da jeg hold på å bake den sammen. -Så klart på grunn av olivenoljen.

Etter at ingrediensene var blandet sammen skulle deigen hvile i 15 minutter. Så var den klar for utkjevling. Jeg laget én stor pizza denne gangen, men synes vel egentlig at italiensk pizza passer best som rund. Får evt. lage to runde neste gang.

Synes deigen var fin og smidig å jobbe med, og lett å kjevle ut. Bunnen ble faktisk veldig tynn, men heldigvis røk den ikke for det. Bra. Blir så irritert på sånne deiger som bare revner og ikke tåler at man snur dem rundt.

Så var det bare legge på fyll da. Vi brukte serranoskinke, kylling og champignon, og selvfølgelig ost på toppen. Vet at man gjerne kan legge den typen skinke på etter at pizzaen er stekt, men det funker ikke for meg. Jeg foretrekker alt fyllet stekt.

Ikke noe å si på smaken her, bunnen var riktig god den. Mener den smakte veldig likt de andre pizzabunnene fra Toro. Konsistensen var også fin, og egentlig var det litt rart at den kjentes såpss mjuk og luftig, når den var så tynn. Jeg ble kanskje litt skuffet over at den ikke var sprøere i skorpen. Hadde trodd den skulle være litt mer knasende, særlig siden den ble stekt nederst i ovnene på så mye som 275°. Jeg hadde muligens for mye fyll på helt ut i kantene. Besøket mitt mente at en annen slik ferdigbunn, en sånn man ruller ut, faktisk blir helt knasende, men side ikke alle er like opptatte av dagligvaredetaljer som meg, visste ikke vedkommende hvilket merke dette var. Uansett ikke viktig, for pizzaen vår ble riktig god den. Og det er vel egentlig vanskelig å få ordentlig knasende skorpe uten pizzasten.

Kan godt hende det blir gjenkjøp av denne. Kommer helt an på settingen pizzaen skal serveres i og hvem jeg skal dele med. Tusen takk for denne prøven, Toro.
Er det noen andre som har smakt?

Gjenkjøp: Ja

I ettermiddag prøvde vi oss på den nye posen med Hveteboller fra Toro som jeg nylig var så heldig å få tilsendt. Denne deigen gir akkurat nok boller til et stekebrett. Så smart!

Det luktet faktisk bolledeig da jeg åpnet posen. Lovende.
Vi er en skikkelig gjærbakstfamilie, og jeg har alltid boller eller kanelknuter i fryser’n. Baker alltid søt gjærbakst fra bunnen, så dette ble en litt ny erfaring. Moro.

I kjent Toro-stil skal man blande innholdet fra posen med vann og smeltet margarin, og noen tunge minutter med knaing seinere har man en søt og liten porsjon ferdig bolledeig. Jeg har ingen fancy kjøkkenmaskin, og fikk dermed gleden av å kna med ekte husmormuskler. Det står at man skal holde på i 8-10 minutter, -lang og god elting er nemlig bakerens beste råd for perfekte boller.

Klar for heving:

Da eltetiden var ute, satte vi deigen til heving i 10 minutter, og delte den deretter opp i passende emner for hveteboller.

Deigen var forbausende lett og fin å jobbe med. Smidig og ikke klissete. Vi fikk 13 boller, og puttet sjokoladebiter i 5 av dem. Så var det tid for etterheving. Bakpå posen sto det at de skulle stå ca 1 time, og jeg tror vi ga dem ca 50 minutter. Da var dagens porsjon med tålmodighet oppbrukt.

Her er de ferdig etterhevet:

Etter hevingen ble bollene penslet med egg, og stekt i 10 minutter. Mmm, det er vel ingenting som slår duften av nystekte boller? Jo forresten, duften av nystekte vafler 😉

Mine små hjelpere syntes bollene ble gode, men ikke som gode som “ordentlige boller”. Jeg er hjertens enig. Ble nemlig ikke videre imponert.
Konsistensen var det ikke noe å si på. Bollene var både luftige og saftige, og riktig så mjuke å bite igjennom. Men de manglet en del på smak. Jeg synes de var pregløse og litt for kakete i smaken. Måtte faktisk titte etter for å undersøke om det var bakepulver i dem, men niks. Bare tørrgjær. Tror faktisk jeg hadde foretrukket dem litt søtere for å få mer smak, disse vippet nesten mot salte. Det hjalp litt å ha sjokoladebiter inni, mens de uten bare ble kjedelige. Det var selvfølgelig ikke noe problem å spise opp både en og to stykker, men de gjorde ikke noe inntrykk. Karakteren manglet.

Beklager så mye, og tusen takk til Toro for prøveposen, men det blir dessverre ikke gjenkjøp av disse. Baker fra bunnen neste gang igjen.

Er det noen andre som har testet denne mixen? Eller baker dere også boller fra scratch?

Gjenkjøp: Nei

Se på disse lekre lyseblå pumpene på flaskene med Lano håndskum! De lyste mot meg på lang avstand, – jeg måtte jo bare snike meg til å ta bilde!

Nå var det lenge siden vi hadde hatt håndskum i hus. Tror faktisk ikke jeg har kjøpt det siden Lano hadde disse gakk-gakk-pumpene i salg for mange år siden. Flere som husker dem? Fantes i både en rosa og en blå variant. Det var moro for unga det. 🙂 -Og moro er det fortsatt. Det blir visst så utrolig mye festligere å vaske seg når det kommer en liten topp med skum ut fra pumpen i steden for vanlig såpe.

I tillegg til den nydelige korken, 😉 var flasken stødig og fin, og pumpen var lett å trykke ned. Det står at såpen er uten parabener og fargestoffer også – bra! Jeg synes kanskje skummet kom litt fort og det sprutet litt for rett fram mot meg i stedenfor ned i hånden. Ikke noe problem å tilpasse egentlig, man kan bare trykke litt forsiktigere ned og holde hånden høyere opp. Det måtte testes og innlæres litt for de aller minste i starten, og det var visst en smule vanskelig å skjønne. Det er så klart mye artigere å bare dundre løs. Men de små må jo gjerne ha litt bistand ved vasken uansett, så det går helt fint. Og etter at denne flasken kom i hus skal det virkelig såpes inn ja. Flere runder, og gjerne litt nedover armene også. Jaja, god håndhygiene er viktig å lære seg tidlig. Skal absolutt ikke undervurderes.

Hos oss bruker vi mye Lano. Den der klemmeflasken man henger opp ned er blitt obligatorisk å ha i dusjen siden de små helst vil ordne innsåpingen selv. -Jeg har alltid en ekstra stående på lur. Og så er det visst noen her i huset som har dilla på Lanosangen om dagen. ” Det luker så deilig, ååååå…” Dere vet hvilken jeg mener, sant? Catchy den altså, men man blir en smule lei etter 15 repetisjoner.

Begynte å google litt da jeg skulle skrive dette innlegget, og det ser ut som om Lano har en bildekonkurranse gående på Instagram om dagen. Se her. Trur jeg må hive meg på den. (Og nei, ta det helt med ro folkens. Jeg er ikke betalt for å skrive dette. Men igjen, det var denne genuine interessen da. -Årsaken til at bloggen eksisterer vet dere…)

Så lenge barna fortsetter å være begeistret for denne blir det garantert mange gjenkjøp. Heldigvis så jeg at det finnes refill også, så man slipper å kjøpe ny flaske hver gang. Supert!

Andre som liker å vaske seg med skum? 😛

Gjenkjøp: Ja

Det har vært helg, og vi har spist pizza. 😛
Nærmere bestemt Take Away Premium Pepperoni by Big One fra Stabburet.

Dette er altså siste tilskudd til Take away-serien fra Stabburet, og det første jeg la merke til var at den var mindre enn de to andre variantene som finnes fra før. (Innlegg her.) Denne var mer på størrelse med de fleste andre frossenpizzaene, f.eks en grandis, noe som passer veldig bra her i huset.
Som dere ser fulgte det med ei pakke rømmedressing også, den skulle enkelt tines i en skål lunkent vann. Liker at det er så lettvint.

Rikelig med fyll og tykk bunn. Lovende!

Heldigvis trengte den ikke lang steketid, den var klar på 11-12 minutter. Noe av det som irriterer meg skikkelig her i verden er frosne såkalte hurtigretter som tar forever og litt til å tilberede (les: varme opp). Når jeg velger en slik løsning er det fordi jeg vil ha mat med en gang, helst for en time siden. Bra dette her gikk raskt.

Her er det ferdigstekte resultatet, klart for innhogg!

Oi sann, her var det mye god smak ja. Og masse fyll. I tillegg til de store runde pepperoniskivene, ligger det et ganske tykt lag med noe som må være små, avlange biter av pepperoni sammen med osten. Det var også bra med tomatsaus, uten at den ble for rennende. Tommel opp for blandingsforholdet, liker nemlig ikke for tørre pizzaer heller. Og når bunnen i tillegg var luftig og mjuk med ganske sprø skorpe, og osteblandingen fin og smakelig, burde det åpenbart ligge an til gjenkjøp. Men det tror jeg dessverre ikke det blir. Den var nemlig for sterk for oss. Huffda. Alt for sterk for barna, litt for sterk for meg. Klarte ikke skille ut hva som gjorde den så sterk, men vet at det ikke var de runde pepperonipølsene. Altså må det ha vært de oppdelte bitene eller noe i sausen. I hvert fall var totalen såpass sterk at jeg stadig måtte tømme vannglasset. Egentlig veldig dumt, siden denne hadde såpass perfekt størrelse for vår lille husholdning. Jeg forsøkte selvsagt å dempe det litt med rømmedressingen, men det hjalp ikke noe særlig. Mulig det hadde funket bedre med lit ren rømme på?

Nå er jeg ganske fintfølende for sterke krydder, så det er ikke sikkert andre synes den er så sterk som jeg synes. Smaken var jo også veldig god. Fortell meg veldig gjerne hva dere synes? Er det bare jeg som har litt pinglete gane?

Gjenkjøp: Nei

Når det kommer et nytt produkt med Freia melksjokolade må det bare prøves. Ingen tvil om det.
Egentlig er det en fryktelig enkel formel: velg ut et OK, eksisterende produkt, tilsett melkesjokolade og vips har man en nyhet. Det har allerede vært prøvd med kjeks og yoghurt, så hvorfor skulle det ikke fungere med brownies også?

Okay, jeg vet at jeg nesten lot meg lure når jeg kjøpte denne pakken. Men jeg var ved full bevissthet altså. Det er bare noe veldig uimotståelig og forlokkende med den nostalgiske gulfargen. – Og det vet Freia! ♥♥

Her skulle man blande kakemixen med 2 egg, litt vann, og litt olje/smeltet smør. Når røren var ferdig mikset og tømt over i formen, skulle små dråper av melkesjokolade strøs over røren. Jeg sniksmakte selvfølgelig på en liten dråpe, og gjett om den var god! Mmmm, nydelig smak som oser av noe tradisjonsrikt og heilnorskt. Når de så blandes med noe så internasjonalt som brownies, som dagens barn er 100% fortrolig med, må det jo bli en vinner. -Og det ble det!

Etter en drøy halvtime var kaken ferdig, og etter et lite obligatorisk avkjølingskvarter på kjøkkenbenken kunne vi ta en smak. Og selvfølgelig var den god. Nybakt brownie er alltid godt. Og brownie med halvsmeltede sjokoladedråper på toppen var så klart enda mer stas. Nydelig! Jentene mine mente den var supergod! -Den beste kaken i hele verden! Denne bare måtte vi kjøpe flere ganger! Reaksjonen min var noen hakk mer nøktern. Den var all right ja, ganske søt, men litt pregløs. Ikke var den så seig den burde være heller. Jeg synes faktisk både Toro og Møllerens browniesmixer gir bedre resultat. Og det selv om de ikke sender med sjokoladeperler til å strø på toppen av kaken Men det kan man jo enkelt fikse selv, sant? Ved å kjøpe en pose Smelt.

Antagelig blir det gjenkjøp av denne her, og dere skjønner sikkert hvorfor. 🙂
Det blir forøvrig spennende å se om den overlever i kakemixmarkedet. Hva tror dere? Noen flere som har testet?

Gjenkjøp: Ja

Har dere sett den nye suppeserien Vår Beste fra Toro? På Meny så jeg de hadde fått inn mange varianter. Vi testet Vår Beste Tomatsuppe på fredag, – her ser dere posen.

Dette er altså ei hakket bedre suppe enn den helt enkle posevarianten. Fint for oss som liker gode supper, men som ikke helt har tid til å lage det fra bunnen. Selv om ordentlig hjemmelaget selvfølgelig er det aller beste. Bakpå posen står det at den er laget av de beste råvarer, at den er 100 % naturlig, og best av alt; at den er uten palmeolje. Hurra! Den er videre laget av 8 solmodne tomater og smaksatt med persille og vårløk. Det hørtes jo veldig lovende!

Her skulle man faktisk blande ut pulveret med vann og en boks med hakkede tomater (400 g). Spennende. Vi erstattet en av vanndesiliterne med melk for å få en litt mildere smak. Bortsett fra at man måtte tilsette tomater i tillegg til vann, var fremgangsmåten like rask og enkel som på den “vanlige” tomatsuppen fra Toro.

På duften som oppstod etter hvert som den kokte, skjønte jeg fort at dette fortrinnsvis er ei suppe for voksen. Konsistensen når den er ferdig er fyldigere og grovere enn hos den vanlige varianten, og man ser små innslag av krydder eller muligens er det urter.

Hmm, hva skal man si? Jeg ble vel ikke så voldsomt imponert. Smaken var grei nok, masse tomat og tydelig krydder. -Men jeg følte at jeg satt og maulet spagettisaus. Rett og slett. Det hele ble litt feil. Jeg spiste den med litt revet mozzarella oppi og et grovt rundstykke til, men det føltes fortsatt litt pussig. Barna insisterte selvfølgelig på å ha makaroni oppi, men det hjalp ikke noe særlig det heller. Jeg fikk beskjed om at neste gang måtte vi ha vanlig tomatsuppe igjen…

Intensjonen og ideen her er veldig god, men tomatsuppen funket ikke for oss. Men jeg har fremdeles lyst til å prøve f.eks blomkålsuppen i samme serie. Kanskje den treffer bedre?
Noen flere som har testet denne? Og er enige/uenige med meg?

Gjenkjøp: Nei

Se her da folkens, hva som lyste mot meg fra såpehylla i butikken tidligere i uka.
En helt ny såpeserie fra Naturelle! Så lekre flasker!

Og rett etter at jeg hadde sett såpene på Kiwi, var jeg så heldig å få en prøve tilsendt i posten. Tusen takk. 🙂
Dette synes jeg var en bra nyhet. Skal ikke dra det så langt at jeg vil kalle det en innovasjon, det er tross alt bare ei ny såpe, men her har kanskje Naturelle kart å finne en bitte liten nisje i dagligvaremarkedet.
Vi vet alle at man kan kjøpe diverse lekre flasker og flakonger med luksuriøse såper, -eller handwash som det så gjevt heter, både i parfymerier, interiørbutikker eller hvor det nå skal være, men de koster som regel skjorta. Disse her kostet 39.90 på Kiwi. Definitivt en mer kristelig pris enn f.eks 199,-. Og så var de da absolutt dekorative nok til å ha stående på vasken på badet. Ikke sant?
Se her hvordan det tok seg ut:

Ikke verst visuelt sett!
Sånn ellers, hvis jeg har kjøpt ei litt kjip såpe, pleier jeg å tømme det over i en litt mer all right såpedispenser jeg har fra en baderomsbutikk, men jeg fikk ikke behov for å gjøre det med denne.
Såpen var heldigvis også riktig så deilig i bruk. Glatt og behagelig konsistens, og den kjentes ganske lett. Det står at den er beriket med 100% ren olje, og da selvfølgelig fra mandel, og så får jeg jo håpe at hendene mine satte pris på det. Jeg vasker meg jo ca en zillion ganger hver dag. Den luktet så klart rent, og mandelduften var definitivt til stede. Men jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om duften var opp mot grensen til maskulin, eller om den bare hadde et litt uvant, eksklusivt preg? Synes også at jeg luktet noe appelsin- eller citrusaktig, uten at det kom så alt for sterkt fram, og det likte jeg. Ikke dum denne her altså, kommer definitivt til å kjøpe den igjen.

Ha-ha, -og ikke nok med det!

Den finnes jammen meg i dusjsåpe også!
Se her: (Ok, ikke verdens beste bilde, men det var litt vått på gulvet i dusjen) 😛

Denne var også behagelig og glatt å bruke, og den skummet med ganske små, snille bobler. Nice.
Kan godt hende det er innbilning, for antagelig har de helt identisk duft, men jeg syntes dusjsåpen liksom luktet litt mildere. Og det noe maskuline preget jeg syntes å ane fra håndsåpen, var ikke tilstede her. Hos dusjsåpen kom det citrusaktige tydeligere fram også. Eller så er det muligens bare nesen min som lukter forskjellig ut i fra om jeg står ved vasken eller i dusjen, he- he.
Uansett, en bra nyhet dette her altså. Er spent på om den holder? Hva tror dere?
Hadde vært kult om den gikk så bra det kom en line extension f.eks i februar. I gammelrosa. Med duft av kirsebærblomst! -Men så vidt meg bekjent kan man vel ikke utvinne olje fra kirsebærblomster? Hmmm, da var det visst ikke så god ide allikevel. -Men mandel, det var en god ide. Flere som har kjøpt og testet denne?

Gjenkjøp: Jepp

Oppdatering: Etter å ha brukt denne til håndvask noen dager til, har jeg kommet på hva duften minner meg om: Parfymen Noa Noa fra Otto Kern – fra det glade 90-tallet. Flere som husker den? Jeg brukte store doser. 😀