Enda to uker igjen å vente til produktslipp, men jeg antar at det kommer en og annen nyhet snikende inn i hyllene i dagene som kommer likevel. Det pleier jo alltid å komme noe litt på forskudd.
I går observerte jeg faktisk en serie med nye fiskesauser fra Toro da jeg var en rask tur innom Rema. Spennende!

Siden det var kjølevare og jeg ikke skulle hjem etter butikkbesøket, kjøpte jeg ikke med meg noen av dem, men skal definitivt gjøre det etter hvert. Gleder meg særlig til smake Sandefjordsausen. Ser ut som om man bare tilsetter fisken, tømmer over sausen og setter i oven – genialt!

Har også sett noen utskiftninger og oppgraderinger av emballasje de siste dagene. Det er jo alltid mange innpakninger som får en make over til produktslippene. Blir gøy å se hvilke det gjelder denne gangen.

Krysser fingrene for mange sniklanseringer i dagene som kommer! 😀

Denne Glutenfrie Lasagnen fra Toro er ikke lenger noen nyhet, den kom i butikkene i mai. Tenkte likevel jeg ville lage en post om den, synes nemlig det er så flott at det kommer et bredere utvalg av glutenfrie varer! Her i huset er det ingen allergikere, men det går jo fint an å spise glutenfri mat for det.

Pakken inneholder pastaplater og mix til sausen, akkurat som den ordinære pakningen gjør. Fremgangsmåten er også den samme.

Det er en familiepakning, så en vanlig kladd med 400 gram karbonadedeig ble egentlig litt snaut. Sluttresultatet ble nemlig litt rennende. Vil nok bruke mer hvis jeg lager den ved en senere anledning. Jaja, ingen big deal, smaken var uansett veldig god. Jeg kunne faktisk ikke kjenne forskjell på denne og den ordinære varianten. Ikke at vi har lasagne så veldig ofte, men jeg vet jo hvordan Toros ordinære lasagne smaker.
Jentene mine kunne ikke skjønne hvorfor jeg tok bilder denne gangen. De er vant til at jeg knipser når vi tester nyheter, men dette var da ikke noe nytt?! De mente den smakte akkurat som lasagne pleier. Betryggende. 😀

Vanligvis pleier jeg å pimpe lasagne fra pakke med diverse grønnsaker, men denne gangen brukte jeg bare blandingen som den var. Sånn for å få et helt riktig inntrykk. Konkluderer med at den helt trygt kan anbefales. Fin og troverdig smak fra Toro 🙂

Pastiller dukker opp hele tiden, og forrige uke kjøpte jeg disse posene med Läkerol Xtreme.
Smakene er Raspberry Liquorice og Salmiak. Er de nye? Eller har de bare new wrapping?
(En liten edit her; det er bare nye poser. -Men jeg lar innlegget stå for det jeg. Så kan dere jo svare hva dere synes om denne grinebiteren hos Narvesen)

Synes begge variantene luktet litt hostesaft da jeg åpnet posene. Øh, ikke verdens mest fristende duft. Heldigvis smakte de på ingen måte medisin

Salmiak var helt okay, og egentlig veldig lik gul Fisherman. Jeg synes ikke den skilte seg ut på noen måte, selv om den var sterk og klar i smaken. Sikkert fin hvis man er forkjøla eller har vondt i halsen. Pastillene er som dere ser spettete, og disse spettene kjennes svakt ruglete i munnen. Antar at hver liten spett inneholder en ekstra dose smak. Morsomt.

Raspberry Liquorice var litt mer spennende. Den er også sterk og frisk, men bringebærinnslaget gjør den så klart mer fruktig. Smaken var på en måte litt morsommere, og dette er nok en pastill man også kan ta for å kose seg, ikke bare for å få friskere ånde eller klarne halsen.

Ingen av smakene var for sterke, men de gjorde ikke så voldsomt inntrykk heller. Synes de forsvinner litt i pastillmengden og jeg gjetter på at de forsvinner om ikke så alt for lenge. Jeg kommer i hvertfall ikke til å kjøpe dem igjen.

Lurer forresten på hva det er med den ene mannen som jobber hos Narvesen der jeg kjøpte disse. Surpomp. 🙁 Jeg har blitt ekspedert av vedkommende før, og er rimelig sikker på at kundeservice er et fremmedord for ham. Jeg blir lettere irritert når jeg møter på sånne; – hvis de ikke liker kunder kan de vel finne seg en annen type jobb? I en krok på et kontor?

Gjenkjøp: Nei

Kom nylig over denne limited editionen av en sjokolade; Daim Mint fra Freia.
Fant ut at den har vært i salg en stund, men jeg hadde faktisk ikke sett den før.

Den glade tjejen bak disken fortalte at den var jättegod og at hun hadde spist mange selv!
Jaja, vi kunne jo ikke gjøre annet enn å kjøpe en vi da. Ha!, det kunne jeg spart meg.

Akkurat som en vanlig Daim inneholder pakken to enheter, og utseendemessig var det virkelig ingenting å utsette. Fristende!

Det luktet mint med en gang jeg sprettet emballasjen. Dessverre ikke fristende frisk ismint, mer en litt innestengt, småkvalm variant. Akkurat slik jeg husker det kunne lukte ved noen av godtehyllene i tax-freebutikkene på danskebåten da jeg var liten. Der maxipakkene med tyggis lå. Usj, det fikk meg til å tenke på sjøsyke her jeg sitter. 😮

Dere har sikkert skjønt at den ikke falt i smak. Kombinasjonen knekk og mint ble helt feil for meg. Unaturlig. Mintinnslaget var ikke spesielt sterkt, bare helt malplassert. For hver bit jeg tok, ønsket jeg at det skulle smake vanlig Daim. Noe det selvsagt ikke gjorde. Jentene mine ga den også en nokså lunken mottagelse. De mente det luktet After Eight, men smakte noe annet.

Det meste ligger fortsatt igjen i papiret sitt i skapet her. Regner med at det havner i søpla om en stund.

Synes heller ikke emballasjen var så tiltalende. Blåfargen var for blass, og sammen med alle de andre fargene i logoen, ga det hele et ganske rotete inntrykk.

Helt greit for meg at dette er en limited edition, for denne kommer jeg ikke til å kjøpe igjen.
Hva synes dere om den da?

Gjenkjøp: Nei

Selv om vi fortsatt er i juli, kommer høsten ubønnhørlig om ikke så alt for mange uker. Sånn er det bare. Og i uke 38 er det vareslipp igjen, noe som selvfølgelig blir veldig spennende. Og vet dere, jeg har bokstavelig talt vært så heldig å få smakebit av den ventende spenningen allerede. Jeg har nemlig fått tilsendt et av produktene som kommer i butikk i september. Og produktet er denne påleggssalaten; Yoghurt i salat med kylling, kokosmelk & chili fra Delikat.

Fra før har Delikat yoghurtsalat med reker og yoghurtsalat med skinke, så en variant med kylling var vel et relativt åpenbart tilskudd for å foreløpig komplettere serien.
Jeg smakte den her om dagen på et helt ordinært kneipprundstykke.

Som dere ser var det et kledelig rødlig dryss på toppen av salaten, og jeg tenkte automatisk at det måtte være paprika. – Noe det selvfølgelig ikke var. Bare å lese navnet på salaten igjen det, he-he, og merke seg den lille illustrasjonen som sier hot. Her var det nemlig mye smak, chillien kjentes fra aller første bit. Egentlig var smaken ganske sterk til påleggssalat å være, jeg kjente det småstakk i tannkjøttet med en gang. Bra at man får det man blir lovet.

Kyllingbitene i salaten var faste og fine, og det var overraskende mange av dem i blandingen (tommel opp!). Det kommer ikke noe særlig fram på bildene her, men det virket som om kjøttbitene var greit krydret før de ble blandet inn i salaten, og at de således bidro til å gi salaten den sterke smaken. I tillegg til kylling var det små innslag av rød chili, og noe grønt som enten må være biter av purre eller vårløk. De passet veldig fint inn, og også disse var crispe og faste i konsistensen. Ingen dvaskhet å spore.

Smaken av kokosmelk klarte jeg dessverre ikke identifisere. Mulig den var der sammen med yoghurten som en beroligende ingrediens, men min gane er nok ikke trent nok til å skille så mange smaker ut fra chili. Den er jo en ganske dominerende rent smaksmessig.

Når det gjelder konsistens synes jeg disse yoghurtsalatene funker bra. Ja, det tar litt tid å venne seg til det, og jeg har sett mange på nett mener det minner mest om tzatzkie etc., men det skal ikke så mange skivene til før man like gjerne spiser en yoghurtsalat som en majonessalat. Fint med den lette friskheten det gir.

Oppsummert synes jeg denne smakskombinasjonen funket fint. Salaten var god den, men totalen ble faktisk noe for sterk for meg. Ja, jeg har litt pinglete og kanskje vel konservativ smak når det dreier seg om pålegg. Kommer derfor ikke til å nyte så mange skiver med denne salaten utover høsten. Det kan imidlertid godt hende jeg kjøper inn en boks hvis jeg skal ha lunsjgjester. Ser nemlig ikke bort i fra at mange kommer til å like den godt. Jeg tenkte faktisk også et øyeblikk at den ville gjøre seg bra som tilbehør på grillpøkse. Som en variant av pølsedigg. Får se om jeg tester ut det ved en passende anledning. 😉

Blir uansett spennende å høre hva dere synes når salaten kommer for salg i september. Takk igjen til Delikat for at jeg fikk en smaksprøve på forskudd.
Noen som tenker å teste denne? 🙂

Gjenkjøp: Muligens til gjester

Helt utrolig, og veldig hyggelig at så mange av dere stadig er innom bloggen nå midt i fellesferien. Jeg er litt til og fra bloggverdenen om dagen, pc har særdeles lav prioritet i sommervarmen, men en post i ny og ne må det jo bli. Og nå vil jeg kjapt fortelle hva jeg smakte forrige uke: Safranpasta fra Pastariget.

Fikk den servert hos en god venninne, og siden jeg verken hadde sett eller smakt den før, måtte det jo blogges. Hadde ikke med meg kamera, (kom faktisk rett fra en tur opp  Kjøsterudjuvet,) så mobilbilder får duge denne gangen.

Av alle ting selges denne pastaen, og flere andre krydrede varianter hos Baker Hansen. Damen bak disken anbefalte akkurat denne med safran til laks, og man tar jo alltids i mot en anbefaling, sant? Dermed ble det laksemiddag med safranpasta.

Pastaen var ganske gul i fargen, så det lovet jo bra. Var spent på om den virkelig kom til å smake safran. Ville det minne om lussekatter? 🙂 Ved nærmere ettersyn viste dessverre etiketten at pastaen også inneholdt gurkemeie, og jeg gjetter at det er den som har gitt gulfargen. Ikke safranen. Vet ikke eksakt hvor mye som er iblandet av hver kryddersort, men safran er jo kostbart.
Bare noen minutters koketid, så var den klar.

Pastaen smakte ferskt og nydelig, riktig 1. klasses, ….men ikke safran. Den smakte bare helt ordinær pasta. God var den absolutt, og konsistensen var perfekt, men den smakte ikke annerledes enn annen lys pasta. Skuffende og litt irriterende. Jeg ble god og mett etter en deilig midag, men følte meg selvfølgelig en smule snytt. Etter litt googling dagen etter fant jeg forøvrig en fristende oppskrift på safranpasata på nettsiden til Santa Maria, -tenker jeg heller må forsøke den i nærmeste framtid.

Som dere sikkert skjønner var ikke dette en smaksopplevelse som skilte seg ut. Ikke misforstå, middagen i seg selv var kjempegod, men det blir ingen pastagjenkjøp hos Baker Hansen her i gården. Er det ikke irriterende når man ikke får det som står på emballasjen? Flere om har testet denne pastavarianten?

Gjenkjøp: Nei

Bare en liten post om helt dagligdags pasta. Nemlig Fullkorn Fusilli fra Rema 1000.

Fram til ganske nylig synes jeg butikkjedenes egne merker kun har hatt lys pasta å tilby. I hvertfall i butikkene jeg hovedsakelig handler. Det var dermed gledelig å oppdage at Rema 1000 nå har kommet med fullkornspasta fra sitt eget merke. Pastaen skal være produsert i Sør-Italia og er laget av sammalt durumhvete.

Akkurat denne posen har jeg fått tilsendt fra Rema, men hadde faktisk allerede kjøpt den selv noen ganger før den dukket opp i posten.

Hos oss bruker vi bare fullkornspasta, -har gjort det de siste årene. Litt rart å tenke på at for bare noen år siden var det nesten bare den lyse varianten å få kjøpt i butikkene. Fullkornspasta er jo mye sunnere. Den inneholder mer fiber (-altså er den bedre for fordøyelsen), mer vitaminer og mineraler, og ikke minst har den mye bedre smak. Synes også den gir en bedre og lengre metthetsfølelse enn den lyse pastaen av finmalt mel.

Er det forresten ikke pussig hvordan pasta i forskjellige fasonger gir ulikt smaksinntrykk? Selv om de er laget av det samme?
Jentene mine har hver sine klare preferanser, og personlig liker jeg aller best cavatappi. Det er de som ser ut som lange makaronier, formet som korketrekkere. De er imidlertid ikke så lette å få tak i, derfor ender vi veldig ofte opp med fusilli. Eller skruer om du vil.

For meg blir det helt klart mange gjenkjøp av Remapastaen. Har jo kjøpt den flere ganger allerede. Ikke er den dyr heller, -fint å spare der man kan. På min nærmeste Rema koster en pose 12 kr.
Og se her; de finnes spahgetti i fullkorn fra samme merke også.

Hvordan er det med pastavanene deres da folkens? Hvete eller fullkorn? Kjøper dere butikkenes egne merker eller sverger dere til bestemte produsenter? Og hva er preferert pastafasong?

Gjenkjøp: Ja, mange

Må bare veldig kjapt skrive om denne varianten med Fiks Ferdig Ris fra Toro, Fullkorn Basmati.

Jeg skrev jo et innlegg om den lyse varianten deres for en liten måned siden, og nå har vi altså smakt denne med fullkornsris også.
Akkurat som den andre kan denne tilberedes på mange måter, i micro, kjele eller i stekepanne. Bare klem litt godt på pakken først så kornene skiller seg fra hverandre.

Jeg brukte kjele denne gangen og det funket fint. Det var litt snodig å koke opp bare to spiseskjeer med vann, og man bør være obs på at dampetiden på 3 minutter ikke overskrides så ikke risen svir seg fast i bunnen på kjelen. Passer man bare litt på, går det strålende. Det ble helt fin ris, saftig men fast, og smaken var upåklagelig.

Oppsummeringen blir som forrige gang. Tilberedingen var rask og lettvind og det er behagelig å ha risen ferdig på 1-2-3. Det blir nok allikevel ikke noe jeg kommer til å bruke på fast basis, men innimellom; absolutt.

Gjenkjøp: Mulig