I februar kom det små bokser med Stabbur-Makrell med smak av tomat og basilikum (innlegg her). Og nå i mai kom faktisk den samme smaken på makrell i tube! Har der sett den?

Om dere leste innlegget mitt om varianten i boks, husker dere kanskje at jeg synes den var god, men at jeg slet litt med å identifisere smaken av basilikum. Kjente mer generell kryddersmak. Videre mente jeg at man like gjerne kunne kjøpe en boks vanlig makrell, det ble litt hipp som happ. Her var det definitivt ikke slik. Denne tubemakrellen synes jeg nemlig var god. Veldig god! Makrell på tube er jo annerledes enn den i boks, ferdig snakka, og her synes jeg helt klart tubevartianten var best. Det er ikke tilfelle med originalen. Ikke at det var noe galt med den med basilikum i boks, denne er bare bedre! Er ikke sikker på om jeg hadde klart å identifisere basilikumen helt eksakt her heller, men smaken er rikere, og mye friskere. Hvis dere skjønner hva jeg mener. Vi får gi urtene æren for det. Og selvfølgelig mener jeg da som et tillegg til den ordinære smaken av makrell i tomat. For den er selvfølgelig tilstede i bunn.

Ops, litt feil belysning her

Igjen må jeg trekke frem denne åndefordelen jeg nevnte i det forrige innlegget, he-he. Heller ikke etter å ha spist to skiver med denne føler man like mye gjenværende makrellsmak i munnen etter måltidet. Veldig bra. 🙂

Den første tuben av denne fikk jeg  tilsendt fra Stabburet, men det har allerede blitt gjenkjøp. Håper virkelig den varer – helt perfekt å ha en stående i kjøleskapet på jobben i tillegg til hjemme. (Klikk her for næringsinnhold – heldigvis er den het uten palmeolje!)

Noen som er enige med meg i at den var god?

Gjenkjøp: Ja

Som nevnt i et tidligere innlegg, var jeg så heldig å vinne produkter fra Stonewall Kitchen i en konkurranse jeg deltok i på bloggen Det søte liv. Nå har jeg testet meg gjennom en del av dem, og tenkte kjapt å fortelle hvordan det smaker. Har sett produktene i salg i butikk, og skjønner jo at dette er eksklusive varer. Kreativiteten er det i alle fall ikke noe å si på.

Kan starte med krukken med Blueberry Peach Butter. Det så ut som et vanlig blåbærsyltetøy, og smakte vel mest som det. Allikevel hadde det en friskhet over seg som man ikke finner i de ordinære glassene med blåbærsyltetøy. Jeg hadde nok ikke uvitende klart å identifisere at det var fersken friskheten kom fra, men uansett; dette smakte godt.

Så var det Cinnamon Apple Jelly -et mjukt eplesyltetøy med kanel. Og her skal jeg love at det smakte kanel. Det var okay, men jeg synes faktisk kanelsmaken dominerte for mye. Det bør i hvertfall nytes i små mengder. Av mangel på et mer dekkende ord, må jeg nesten betegne det som litt sterkt.

Det neste er et jordbær og champagnesyltetøy, og det var noe for seg selv. Først smakte det som ganske vanlig jordbær, men så fikk jeg følelsen av at jeg spiste gammelt syltetøy. At glasset hadde stått åpent i kjøleskapet i alt for mange uker, og at det var gjæret. Antar at det er innslaget av champagne som gjør det. Det var liksom noe med den alkoholassosiasjonen som ble feil. Ideen her var veldig god, men jeg synes ikke de har fått det til å funke. Prøv igjen!

Denne Dark Chocolate Orange Sauce smakte voksent synes jeg. Jentene mine likte den ikke – selv om det var sjokolade. Det er som en slags smørbar Anthon Berg, med veldig tydelig innslag av appelsin. Er fortsatt litt usikker på hvor god jeg synes den var, den var grei på pannekake, men det holdt med en med dette som pålegg.

Det for holde for denne gangen,  – er det noen av dere som har smakt disse produktene?

Så forresten på Ultra at det finnes en aioli i serien også. Den fikk jeg lyst til å prøve! Sammen med den perfekte focaccia. Noen som har smakt og kan anbefale den ?

Produktene distribueres i Norge av Oluf Lorentzen.

Tenkte bare å komme med en liten oppklaring til dere. Eller la oss kalle det en beroligelse. Den beste Nugattien (etter min mening selvfølgelig, he-he) er ikke på noen måte på vei bort fra hyllene. Den blir. Puh. Se her, fant massevis av bokser i butikken på lørdag.

Skjønte at noen fryktet dette etter innlegget mitt om Nugatti Nøtteknas og har begynt å hamstre. Ingen grunn til panikk folkens, sikre kilder opplyser om at den ikke forsvinner.
Og til dere som ikke har smakt akkurat denne varianten, kan dere lese innlegget mitt om den her. Den er veldig god – og helt uten palmeolje!

Noen som pustet lettet ut nå? 😀

Denne pakken med Ballerina Doble Sjokokjeks fra Sætre kjøpe jeg for en stund siden med tanke på bloggen. Og så har den visst bare blitt liggende i kjekshylla. Antagelig fordi den ikke har fristet nok. Men i dag, når vi litt spontant bestemte oss for en søndagstur, tok jeg med pakka i sekken.

Ops, vi ble litt ivrige, så det ble ikke noe bilde før pakka var åpnet. 😮

Som dere vet er jo dette som de gamle Dotsene fra Sætre. Oreokopien. Smaken trenger vel ingen ytterligere beskrivelse? Kan ikke si jeg synes de er så spesielle egentlig, heller litt for kakaosterke i sjokoladedelen. Det burde også vært mer fyll mellom kjeksdelene. Og så var den der palmeoljen da. Tommel ned.

Designet på pakningen er litt for rotete og usymmetrisk etter min smak. Likte den gamle hvite og røde Dotsesken mye bedre. Huff, så negativt dette ble da. 🙁

Ingen av barna som var med på turen var videre begeistret etter å ha fått hver sin kjeks heller, så her blir det så avgjort ikke gjenkjøp.
Ikke til baking en gang- da kjøper jeg evt. mye heller Double Oreo.

Gjenkjøp: Nei

På høy tid å skrive en post om disse Apple Mint-dropsene fra Ricola.
Kari på jobben kjøpte nemlig esken for mange uker siden, men fordi den ble liggende litt bak PC-skjermen min, altså delvis out of sight, tok det uanstendig lang tid før vi åpnet den. Men nå har vi da altså endelig smakt og vurdert. (Og til dere svært skarpe, observante lesere som lurer, kan jeg bekrefte at det her er snakk om samme Kari som kjøpte Dumlemuffinsen til meg i mai.)

Synes i utgangspunktet kombinasjonen av eple og mint virket noe snodig. Er det et resultatet av intens hjernevridning fra smådesperate produktutviklere som higer etter å lansere neste sensasjon i urtedropshylla? Men hvor i alle dager fikk de ideen til denne kombinasjonen fra? Kan vi anta at de er inspirert av den berømte epleminturten som vokser i de sveitiske alper? Høh!

Esken var i hvertfall frisk og fin. Jeg har alltid likt grønt jeg, og urtebildene ga meg et visst inntrykk av at dropsene er litt sunnere enn andre drops. Og så er de jo sukkerfrie.
Dropsene i seg selv må også kunne beskrives som relativt tiltalende, selv om fargen tenderte mot giftgrønn og ikke eplegrønn.

Dropsene var søte, men ikke særlig fruktige. De smakte egentlig bare eple. Veldig mye eple. Jeg fikk umiddelbart eplefeeling i hele munnhulen, men hvor var denne minten det skrytes av utenpå pakken? Fraværende? OK, man kan nok ane et snev av mint, men da skal man nesten vite om det på forhånd. Hadde noen bare gitt meg et stykk drops uten å foretelle at jeg skulle kjenne mint, hadde jeg nok bare registrert eplesmaken ja. Men greit nok, eplesmaken var god den. Kari, altså innkjøperen her, mente det smakte som gule epler og det er jeg enig i. Disse golden delicious vet dere. (Ahh, så dumt jeg tok bilder sammen med grønne epler før vi smakte. Jeg burde jo heller raidet fruktkurven på jobb for de gule. 😮

Den allergiske sjefen min smakte også og kom med følgende kommentar: “Det var da veldig til eple da. Men hvor ble det av minten? Er den kanskje i midten?”
Men niks, det er ingen mjuk kjerne av flytende mint her altså. Bare epledrops tvers igjennom.

Konkluderer med at disse var gode, men ikke gode nok til at det blir gjenkjøp. Størrelsen pr enhet var fin, men smaken ble litt for syntetisk. Det er jo dessuten drops, ikke pastiller, og for en som klart foretrekker pastiller fremfor drops har vi allerede der et nokså avgjørende argument som taler mot gjenkjøp. – Men veldig moro å endelig ha smakt. Og jeg spiste flere enn ett.

Hva synes dere om disse da? Vet jo at mange har testet… Lene? 🙂

Gjenkjøp: Nei

– – –

Følg meg forresten gjerne på Instagram folkens: @consumings

Dette er faktisk to produkter jeg smakte for en stund siden, men ser at jeg har glemt å poste innlegg om dem. Så here goes; Tomatrelish og Agurkrelish fra Idun.

Gledet meg til å smake dem helt siden jeg oppdaget de store pallene med grilltilbehør fra Idun rett før påske, -synes det er artig at de kom med en såpass stor serie med produkter.
(Her er tidligere innlegg med bilde av flere.)

Tomatrelishen minnet meg veldig om en salsa uten tex mex-preg. Skjønner dere hva jeg mener? Konsistens og farge er mao ganske lik en salsa, men smaken minnet meg mest om en avansert ketchup for voksne. Fin tomatsmak, ikke for sterk, heller nesten litt søt. Synes den passet både sammen med kjøtt og på pølse. Kanskje best på sistnevnte faktisk.

Agurkrelishen ga meg klare flashbacks til min tid som gatekjøkkenmedarbeider da jeg gikk på ungdomsskolen. Solgte sikkert en zillion hamburgere med den berømmelig agurkmixen på. Og her fikk jeg følelsen av at den hadde gjenoppstått. Om den noen gang har vært i dvale? Likte i hvertfall denne også jeg, den var verken for syrlig eller stram, men hadde en fin og snill smak av pickles. Men jeg synes tomatvarianten var hakket bedre.

Glassene er drøye, så jeg tror ikke det blir behov for så mange i løpet av sommeren, men jeg håper de er tilbake neste år. Da kjøper jeg dem gjerne igjen.

Noen av dere som har testet disse? Eller noen av de andre produktene i grillserien til Idun?
Kom gjerne med anbefalinger til meg.  😛

Gjenkjøp: Ja, gjerne til neste år.

Jeg var tidligere stor fan av Tines matyoghurt tzatziki. Vet jeg har nevnt den her på bloggen i flere sammenhenger, selv om jeg aldri har viet den et eget innlegg. Vel, til min store sorg er den nå tatt ut av sortimentet til Tine. 🙁  Jeg har selvfølgelig kontaktet dem, og de kunne bekrefte at den ikke lengre er å få kjøpt. Så trist. Jeg har smakt meg gjennom ganske mange andre varianter, men ikke funnet noen jeg har likt like godt. Ikke engang hjemmelaget.

Men så, da jeg oppdaget denne boksen i butikken forrige uke, kom både begeistring og forhåpninger smygende. Se her: Gresk Tzatziki fra Synnøve Finden. Kunne den måle seg med Tine sin?

Synes boksen var okay, den lille greskinspirerte borden var en artig detalj.
Likte også den klare havblå fargen på lokket. Så sommerlig!

Så var det bare å smake da. Ville dette bli min nye favoritt?
Njaa, nei, vil nok ikke si det. Den var ikke like god som Tines gamle variant gitt. Dessverre.
Denne manglet litt av den der tydelige, klare friskheten som skal dominere en tzatziki. Tror faktisk det var litt for mye hvitløk i, og dermed fikk smaken et noe søtere preg. Agurkbitene var det ikke noe å si på, ei heller konsistensen totalt sett. Allikevel ble jeg bitte litt skuffa.

Nå må dere ikke misforstå meg altså – den var jo god. Helt okay, langt i fra vond. Tzatziki er jo godt i utgangspunktet det, et must til grillmaten, men den nådde liksom ikke opp på top ti-lista mi, slik jeg hadde håpet. Tror faktisk jeg heller kjøper varianten fra The Flying Culinary Circus neste gang. Til nå er nok den det beste alternativet hvis jeg ikke skal lage selv fra bunnen.

Er det noen av dere som har testet denne varianten? Eller som har en annen favoritt å anbefale meg?

Gjenkjøp: Nei

Forresten; fant ikke produktet på Synnøve sine hjemmesider, det er derfor jeg ikke har linket til næringsinnhold denne gangen.

Dette er ikke akkurat noen nyhet, men jeg fikk lyst til å skrive en liten post allikevel. Nylig smakte vi nemlig disse frosne Pain au Chocolat fra United Bakeries. Ahh, iskald matlykke i pose!

Pakken inneholdt 5 råfrosne enheter av deig, som man kjapt og enkelt skulle steke i 17-20 minutter i ovnen.

Som dere ser ble det nydelige autentiske pain au chocolater. Mmm, utrolig gode! Synes den knasende konsistensen er så fantastisk, selv om det er litt smulete å spise. Smaken var passe søt, og det var ikke for mange sjokoladebiter. (Og til dere ekstra årvåkne lesere som evt. lurer, kan jeg bekrefte at de er like gode som favorittene fra BIT. Hvem vet, kanskje BIT får sine emner levert fra United Bakeries? Noen som vet?)

Egentlig foretrekker jeg ordinære croissanter fremfor pain au chocolat, så neste gang skal jeg forsøke det. Posen med dem lå nemlig side om side med disse i frysedisken på Ultra.

Flere som skeier ut med sånt innimellom? 😛

Gjenkjøp: Ja