Som mange andre har jeg latt meg påvirke av reklamen på TV og gått til innkjøp av ei pakke SjokoladeKOS fra Cafe Bakeriet / Sætre.

Alle som eier et fjernsynsapparat har vel sett disse fristende, fylte sjokoladecookiesene som kan varmes i ovnen?

Pakken inneholder 8 store cookies, og vi varmet like godt alle sammen på en gang. Hadde besøk, så det var mange smakere tilstede.
Kjeksene trenger bare 2 minutter i ovnen og så kan man nyte smaken av sjokoladefondant. Det står det i hvertfall på pakken. Ehhm, det var vel å ta i litt?

Denne posten blir ikke lang, for her ble jeg ikke imponert. Cookiesene gjorde ikke inntrykk rett og slett, verken på meg eller de andre. Og nei, jeg synes ikke de smakte så nydelig som man får lyst til å tro etter å ha sett reklamen. Så dumt. De var helt greie altså, men manglet liksom noe. Helheten var litt for sterk, (selv om det er en voksenkjeks,) samtidig som det var for lite fylde og søthet i smaken. Det er OK med sjokoladen inni, som riktignok ble deilig flytende etter oppvarming, men den klarte ikke å heve totalinntrykket nevneverdig.
Niks, ideen her var god, men for meg forsvinner denne cookiesen i mengden. Den må nok evt. videreutvikles.

Gøy å ha smakt, men disse kjøper jeg ikke igjen. Gjør dere?

Gjenkjøp: Nei

Dere har sikkert sett de nye Stand ‘N’ Stuff Tortillaene fra Old El Paso som ble lansert nå 1. mai?
Vel, for en stund siden fikk jeg tilsendt denne lille tortillarevolusjonen for testing (tusen takk!), så da ble det tacorama i heimen.

Dette er altså ei mjuk tortillalefse formet som ei skål. Eller båt om du vil. De kommer i pakker med 8 stk.
Jeg hadde sett for meg at den skulle ha litt skjøter og kanskje noen sammensnurpinger i hjørnene for å få den spesielle formen, men det hadde den ikke. Den var helt glatt og fin. Gjetter at den er støpt i en slags form?

Jeg pakket dem i folie og satte dem i ovnen akkurat som man gjør med flate lefser. Var litt spent i forkant, -hadde ikke akkurat lyst på kalde, spjæra eller sammentrykte lefsefiller, men oppvarmingen gikk smertefritt. Etter 7 minutter hadde vi mjuke, saftige og varme lefser, klare for oppfylling. Nice!

Her ble jeg faktisk positivt overrasket. Skålen virket mindre og litt lavere enn antatt når den sto på tallerkenen, allikevel var det plass til en god mengde fyll. (Ha- den minnet meg faktisk om en båtis. 🙂 ) Bunnen var helt flat, så den sto bra av seg selv, også etter at man hadde tatt noen biter. Videre hadde jeg forventet at det skulle bli mye mer klin og søl enn det ble, men spisingen gikk også helt fint. Skålen er lett å holde i, enkel å bite over, og fyllet holder seg greit på plass. – I hvertfall til man har igjen 2-3 munnfuller. Helt i slutten rant nemlig fyllet som hadde samlet seg opp i enden litt ned på fingrene. -Og det skjedde for oss alle, hver gang. Det kunne trolig vært unngått ved å legge oppi mindre fyll, jeg burde sikket ikke vært så grådig, men siden skålene er så… la os kalle det fyllvennlige, er det veldig fristende å bare ause på. Det smakte nemlig skikkelig godt. 😉

Og for dere som lurer gikk det helt fint for barna å spise dem også. Begge jentene mine sa de var gode, men at det rant litt på hendene hvis man ikke å husket på å holde dem rette veien. Altså vannrett. Her er et bilde av min 2-år gamle nevø sin skål. Han gumlet den blid og fornøyd i seg, og sølte ikke spesielt mye synes jeg. 🙂

Her er jeg helt sikker på gjenkjøp. De kommer ikke til å erstatte de ordinære lefsene for oss, men funker veldig bra som en variasjon i ny og ne. Spesielt siden vi her i huset foretrekker mjuke lefser framfor ulike knasende tacovarianter. Tenker også at disse er de perfekte når man inviterer til en litt større meksikansk aften, og ønsker å by på litt forskjellig.

Veldig artig å ha smakt på disse – vi ble stappmette alle sammen.

Og nå er jeg veldig spent på å høre hva dere synes. Har dere rukket å smake enda? Og har dere tro på at produktet varer? Let me know. 😀

Gjenkjøp: Ja

For en stund siden kjøpte jeg inn ei tube med Hvit EdelOst Brie fra Kavli, og i helgen kom jeg endelig så langt at jeg fikk smakt.

Dette er altså en smøreost på tube, og den både ser ut, og smaker som de andre smøreostene fra Kavli. Og de er gode de altså. Forsøkte den på steinovnsbakte rundstykker fra Jacobs Utvalgte.

Osten var god den. (Selv om den ser litt stusselig ut på bilde her.) Jeg hadde forventet at den skulle være noe mattere i overflaten, men den var akkurat like skinnende og glansfull som vanlig skinkeost, rekeost eller hva man nå ha som sin favoritt. Smaken er ikke videre sterk, og hadde jeg ikke visst at det skulle smake Brie, hadde jeg lett latt meg lure til å tro at dette var ordinær, nøytral smøreost. I hvertfall i begynnelsen. Men etter at man har svelget kjennes brieinnslaget altså. Ikke mye, men det er der. Det kan jo hende at man kjenner det enda bedre hvis man smaker osten rett før eller etter en annen smøreost og gjør en ordentlig sammenligning.

Jeg liker veldig godt ordinær brie i kombinasjon med mørkt kjøttpålegg, og under en snei okserull passet også denne smørbare varianten helt utmerket. Og så er holdbarheten en helt annen enn for brie i stykkeform. Det er faktisk en av de avgjørende egenskapene ved produktet som besvarer gjenkjøpsspørsmålet for meg. Er rimelig sikker på at jeg kommer til å handle inn denne igjen. Jeg har allerede overflyttet denne første tuben til kjøleskapet på jobben.
Har sett at det finnes en blåmuggvariant også – usikker på om jeg skal smake den. Bør jeg?

På tampen må jeg forresten spørre. Er det bare jeg her i det ganske land som liker mørkerødt kjøttpålegg? Altså av typen okserull og salt bankekjøtt? Synes alle gode varianter bare forsvinner fra butikkene hele tiden. Husker dere f.esk Kruttgod fra Gilde? Var supergod, men nå er det vekk som en sviske. Kokt skinke gir liksom ikke den samme opplevelsen.

Tilbake til smørbar brie. Hva synes dere?

Gjenkjøp: Ja

OK, jeg ser på statistikken (som er usedvanlig lav til å være mandag) at det er på tide med en ordentlig snackspost her nå. Jammen flaks at vi smakte denne i helgen: Superfries Tasty Tomato fra Maarud.

Fra før er jeg veldig glad i Superfries med salt som kom i fjor (innlegg her), og dermed var jeg litt ekstra spent på å smake denne tomatvarianten.

Hadde en liten forutanelse om hvorden den ville kjennes og jammen fikk jeg rett. Tomat kan jo ikke smake på så veldig mange måter. Først var den litt syrlig, nesten ketchupaktig på smak. Så kjenner man noe mer spisst, litt kvassere som minner om paprika og et lite hint av chilli. Men de er ikke spesielt sterke, ei heller så salte. Fikk ganske raskt assoiasjoner til god gammeldags pommes frites med grillkrydder. Av typen man får kjøpt på ordentlige gatekjøkken på bygda. Disse var imidlertid mye lettere konsistensmessig. Selvfølgelig. Ha-ha, de minnet faktisk om Jentelus som Maarud lanserte sommeren 2010, husker noen den posen? Ser at jeg beskrev dem på nesten akkurat samme måte den gangen. Var et av mine aller første innlegg. Jaja, fint at man har utviklet bloggstilen litt med årene gitt… 😮

Hadde jeg jobbet hos Maarud, hadde jeg latt posen være orange på innsiden.
Tenk så kult det hadde vært a. 😉

Dette var en typisk sommersnacks for meg. Kan dermed godt hende det blir gjenkjøp. Jentene mine likte dem også supergodt, jeg fikk inntrykk av at de var ivrigere enn meg. Og bare det at det er en Limited Edition gjør at jeg føler et sterkt behov for å sikre meg en pose til. Akkurat dette eksemplaret har eg fått tilsendt fra Maarud, men jeg hadde faktisk observert dem på Meny før de kom i posten.

Noen ganger er det visst veldig kjedelig å vente på at mamma’n skal bli ferdig med å ta bilder… ♥

Er det noen andre som har forsøkt disse enda? Eller skal dere? Det er jo en Limited edition…..

Gjenkjøp: Ja

I går smakte jeg på den nye ferske Cæsardressingen fra Idun.

De hadde ikke romanosalat i butikken der jeg handlet, ergo ble det ikke ordentlig Cæsarsalat på oss. Heldigvis gikk det helt fint å prøve den på en ordinær kyllingsalat også.

Ikke så lett å se dressingen mot den hvite tallerkenen på bildet kanskje, men den er der. Som dere ser er fargen delikat, dus og kremhvit.

Jeg hadde forventet at dressingen skulle være mer kremet i konsistensen, men den her vil jeg heller beskrive som litt tynn. I hvertfall  i forhold til andre Cæsardressinger jeg har spist. Helt greit det, det gjorde at en var veldig lett å blande inn i salaten uten at det ble for mye dressing på hvert sted. Jeg er ikke av dem som liker å drukne maten min i sauser og dressinger, så for meg passet det perfekt. Så kan de som foretrekker større mengde heller ta på litt mer.

Smaken var god. Frisk, fersk og med veldig klassisk Cæsarsmak. Passe syrlig og passe spiss. Ikke for fet eller tung. Må vel legge til at dette var et veldig enkelt og takknemlig produkt å teste for meg, siden jeg særs glad i Cæsarsalat og den karakteristiske smaken på dressingen. Denne kan jeg trygt anbefale.

Jeg likte at denne var så lett og frisk – helt perfekt i sommerhalvåret. Kjøper den helt sikkert igjen, jeg har uansett alltid ei flaske Cæsardressing i kjøleskapsdøra. 😛

Er det noen av dere andre som har smakt?

Gjenkjøp: Ja

I dag er det 3 uker siden jeg plantet urtene fra The Flying Culinary Circus, og på tide med en oppdatering. Jeg synes det går litt smått, men når jeg titter tilbake på bildet fra forrige uke (her) ser jeg jo at de har vokst litt i hvertfall.

Etter 3 uker

Og nå kan jeg faktisk se at det spretter fram noen tiny ordentlige basilikumblader innimellom de andre bladene på basilikumplanten, og timianen har begynt å lukte timian. Altså hvis jeg snuser helt oppi planten. Da kan det vel ikke være så veldig lenge til jeg kan begynne å spise av dem?

Basilikum:

Timian:

Får nesten lyst til å kjøpe noen nye eksemplarer, siden det er så moro å følge med på utviklingen. Vet dere om noen butikker som har igjen? Der jeg handler oftest har nemlig ikke.

Er det noen av dere som har forsøkt Manuelas Chocolate Chip Cookies fra Møllerens?
Kakemiksen kom i butikkene rett etter påske og vi har allerede bakt den to ganger. 🙂

Dette er som dere ser klassiske lyse cookies med sjokoladebiter. Esken inneholder en pose kakemixpulver og en pose sjokoladebiter, -eller chocolate chips hvis man er litt internasjonal. Man skal kun tilsette smør og melk, og det passet meg helt perfekt. Liker når det er så lettvindt!

Som dere ser er det trinnvis beskrivelse av framgangsmåten på baksiden, så her skal det litt til å feile.

Man starter med å piske 100 g romtemperert smør til det er hvitt. Det tok ikke mange minuttene med håndmixeren. Så tilsettes cookiemiksen sammen med en halv dl melk, og alt blandes godt sammen. Når røren, eller deigen om du vil, er klar, tilsettes de små sjokoladebitene. Jeg valgte å røre dem forsiktig inn med en slikkepott så de ikke skulle knuses.

Her er deigen klar for overflytting til stekebrettet. Og dere, jeg må bare fortelle at dette er en av de beste kakedeigene jeg har smakt på lenge! Det minnet veldig om deigen man kan lage lyse julekaker av, og jeg hadde virkelig ikke hatt problemer med å spise opp alt i hele bollen. Jentene mine var helt enige med meg, og mente det det var den beste kakedeigen i hele verden og verdensrommet! Vel, man kan selvfølgelig ikke maule opp all deigen, så vi måtte nøye oss med noen småsmaker.

Så skulle deigen fordeles på platene og steke i 12-14 min. Jeg brukte faktisk to plater og fikk 18 cookies totalt. Antallet avhenger selvfølgelig av størrelsen på hver deigtopp. Hvis man ønsker tynnere cookies kan man trykke ned deigtoppene, men jeg synes det er godt at de er litt bløte i midten. Da kjenner man så godt igjen den gode smakstendensen fra deigen.

Vel, da var det bare å nyte.

Dette er ganske klassiske lyse cookies. Smaken er ikke revolusjonerende, men trygg, kjent og kjær. De er ikke for søte, men passet perfekt sammen med sjokoladebitene. Synes faktisk det var en ganske raus mengde sjokoladebiter med i pakken, og de smaker ikke så mørkt som jeg hadde trodd da jeg så dem. Og siden sjokoladebitene småsmelter litt under steking var de nydelige og litt flytende å bite i når kakene kom rett fra ovnen. Jentene mine ble superbegeistret, og det er selvfølgelig mye av grunnen til at det allerede har blitt gjenkjøp av disse.

Begynte forøvrig å tenke på en ting da jeg snek til meg små smaksprøver av deigen. Hvorfor selges ikke slike pølser med ferdig kakedeig i butikkene her til lands? Slike man bare kan skjære i tykke skiver og steke opp til cookies? Mmm, er sikker på at hvis denne deigen fantes i det formatet hadde jeg kjøpt en pakke og spist rå. Kanskje det var en ide til Møllerens for neste lanseringsvindu? 😉

Vel, her var vi åpenbart veldig fornøyde, og jeg lover at det blir mange gjenkjøp.

Er spente på om noen andre har testet denne miksen?
Og ehhm, er det flere som liker å smugspise kakedeig?

Gjenkjøp: Ja

Se her folkens, nå har jeg smakt en spennende nyhet: Frukt– og grønnsaksmoothier fra Savse.

Skal innrømme at jeg var en smule skeptisk da jeg fikk overlevert disse flaskene til testing. Smakskombinasjonene er nemlig det jeg vil kalle meget utradisjonelle. Men Grethe fra Lime Nordic var så entusiastisk og overbevisende at jeg bare måtte gi dem en sjanse.

Det som er spesielt med disse smoothiene er at de er kaldpresset. Det vil altså si at det ikke er benyttet noe form for varme under fremstillingen. På denne måten ivaretas både næringsinnhold og smak på en unik måte. Videre er de upasteurisert, og de er ikke tilsatt sukker eller andre søtningsstoffer. Og for de som teller kan jeg jo opplyse om at den i midten  bare inneholder 33 kalorier pr 100 ml!

Her er link til hjemmesiden til Savse, for de som vil lese mer.

Den første jeg smakte var denne, Savse Super Blue.

Som dere ser på etiketten har smoothien en ganske ganske interessant sammensetning  av smaker. Her finner vi nemlig blåbær, kål, rødbet, spinat, bjørnebær og eple. Ingrediensene gjør den selvfølgelig proppfull av antioksidanter, og jeg må si at jeg ble positivt overrasket over smaken. Den er både syrlig og frisk, og hadde jeg ikke sett hva som sto på etiketten hadde jeg faktisk gjettet at den inneholdt solbær. Det gjør den altså ikke, men smaken minnet meg veldig om den gode hjemmelagede, røde saften både mormor og mamma pleide å koke da jeg var liten. Hadde noen bedt meg oppsummere smaken med et ord ville jeg nok sagt bær. Og hvis noen (som meg) ble litt skeptiske til kålen som er nevnt på etiketten, kan jeg berolige med at den smaken ikke kjennes. Jeg klarte i alle fall ikke å isolere og identifisere den. Smoothien var riktig god den, og konsistensen var fin. Opplevde den som en litt tykk, ru fruktsaft, og av de tre var det denne jeg likte best.

Så var det Savse Super Green

Dette er en grønn juice med smakskombinasjonen brokkoli, pære, spinat, kål, kiwi, sitron og banan. Wow. Litt av en mix. Konsistensen føltes tykkere enn Super Blue, og den var også mer kornete. I smoothiesammenheng er den ikke spesielt tykk, allikevel føltes den litt voldsom for meg. Det må vel også være lov å si at fargen ikke er verdens mest tiltalende? Men nå er ikke jeg den mest erfarne innen slike raw grønnsaksdrikker heler. Antagelig er mange av dere mye mer komfortable med slik farge på drikke enn meg. 🙂
Smaken her var overraskende syrlig. Jeg hadde ikke registrert at den inneholdt sitron, jeg hadde all fokus på de grønne ingrediensene, så derfor kvakk jeg litt til da jeg fikk de første dråpene på tungen. Artig. Den er både skarp og kvass og jeg fikk en liten iling bak i halsen. Pæren kjente jeg ikke noe til, men derimot brokkolien var i høyeste grad til stede.
Vil si at kombinasjonen var helt allright, men det var litt pussig å føle at man drakk brokkoli. Men for de helsebevisste kan jeg godt forstå at denne er populær.

Til slutt har vi Savse Super Purple.

Her er det smakene rødbet, eple, avokado, lime, mango og sitron som er satt sammen, og dette var den glatteste og tynneste av de tre smoothiene. For meg var det kanskje den mest anonyme, men også den som jeg tror er lettest å bare la gli nedover halsen etter en treningsøkt. Igjen syntes jeg det var vanskelig å isolere smakene, men her kjente jeg tydelig at den inneholdt rødbet. Moro. Jeg er en av de som liker rødbeter, (synes det er godt på brødskiver med leverpostei), så for meg er dette en helt okay ingrediens å benytte. Man kjenner også mange andre smaker som blender inn, så selv om den er mer diskret enn de andre to er den fortsatt særegen. Kanskje egentlig mest på lukt. Jeg lite denne også jeg.

Veldig spennende å smake på disse, og jeg må si det er spenstig at noen tør tenke litt utenfor boksen og prøve seg på slike spreke smakskombinasjoner. Enig?
Her i Norge distribueres smoothiene av Lime Nordic, og kan nå kjøpes hos Ultra, enkelte Menybutikker, samt i utlvalgte Ica Supermarked, Rimi, Ica Nær og Matkroken.
-Så da vet dere hvor dere skal lete om dere ble nysgjerrige og fikk lyst til å smake.

Lurer jo på om noen har testet dem allerede? Og hva synes der i så fall? Let me know! 😛