Da Noisy dukket opp i butikken for 2 år siden, smakte jeg varianten med appelsinsmak og skrev et litt lunkent innlegg om den (her). Ha-ha, ser jeg fikk mange på den forrige jobben til å smake og uttale seg. -Det hadde jeg helt glemt. Har ikke drukket Noisy siden da, men måtte allikevel kjøpe den nye varianten; Passion Summer Edition.

Årsaken til at jeg lot meg friste var nettopp navnet. Trodde så klart jeg fikk en drikk med forfriskende smak av pasjonsfrukt. Oppdaget ikke før jeg kom hjem at den også har smak av drue, eple, fersken og ananas. Nedtur.

Her ser dere fargen; gjennomsiktig, strålende gul.

Konkluderte raskt med omtrent det samme som sist. Dette hybridproduktet som kalles juicebrus er ikke noe for meg. Synes det blir for slapt, tamt og kraftløst. Liksom litt tafatt. De små, litt sporadiske boblene bare mobber ganen som tror den skal få brus. En smule dårlig gjort, eller hur? 🙂 Smaken var dessuten veldig ubestemmelig. – Et sammensurium av frukter med innslag av noe som minnet om iste. En litt besk sådan. Sukk, og jeg som hadde håpet den skulle smake ordentlig tydelig pasjonsfrukt.

Niks, det hjelper ikke at det er en limited edition, det blir definitivt ingen gjenkjøp av denne fra min side.

Så forresten at flasken var merket med “En av 5 om dagen”. Kan det virkelig stemme? Begynner dette 5 om dagen å bli skikkelig vannet ut?

Siden Noisy faktisk har holdt stand i to år, må det jo være en del av dere som liker det og kjøper det. Har dere smakt denne varianten? Hva synes dere i såfall?

Gjenkjøp: Nei

Helt i slutten av april dukket det opp pallevis med små drivhuspotter fra The Flying Culinary Circus i Menybutikkene. Antar at flere enn meg har observert dette i frukt- og grøntavdelingene rundt omkring? Dette er altså små potteplanter med 4 ulike urtearter (- ha! morsomt ord) som man kan dyrke fram selv. For en artig ide! (Takk til nabo’n borti gata som indirekte gjorde meg oppmerksom på disse 😉 )

Som dere ser kjøpte jeg en med timian og en med basilikum, og i tillegg finnes det potter med persille og dill.

Det fulgte med en god bruksanvisning på innsiden av disse pappremsene.

Den lille potten inneholder en klump sammenpresset jord, en pose plantenæring, og en pose frø. Jordklumpen skal legges i potten, og så skal man tilsette 2 dl vann. Når jorden har løst seg opp, strør man jødselen nedi jorda, og deretter kan man så frøene. Potten skal stå med lokket på det første døgnet, og deretter i det fri som en ordinær vekst i potte. Etter noen dager er den lovet å spire.

Jeg kjøpte mine 30. april, men fikk ikke somlet meg til å så før nå på søndag. Det begynner jo å bli 3 dager siden, så jeg håper det snart dukker opp noen spirer. Ser ut som om potten med Timian skal våkne til liv først.

Man kan faktisk dele utviklingen av urtene sine på Instagram med #fccherbs, og være med i konkurransen om en overraskelse fra The Flying Culinary Circus. Veldig moro. Jeg har ikke lagt ut noe bilde av mine i skrivende stund, men det spørs om jeg må legge ut et i morgen.

Jeg er skikkelig dårlig med urter. Hver gang jeg kjøper en basilikum dauer den på vei hjem fra butikken. På ordentlig. Er derfor veldig spent på om jeg i det hele tatt klarer å få frem noe her. Håper virkelig det – frisk timian er jo fantastisk godt. Særlig på en ciabatta med kylling, gul ost, tomat og litt pesto. Mmmm, de har en fantastisk sådan på Kaffebrenneriet. Flere som pleier å kjøpe den? 😉

Vel, tilbake til de foreløpig ganske jordmørke overflatene i urtepottene. Blir spennende å følge utviklingen i dagene som kommer.

Er det flere som har kjøpt inn disse? Og er det interessant med en update på mine om en stund for å se om denne løsningen er noe tess?

I langhelgen som var ble det baking her i heimen. Prøvde meg på nye kakemiksen Suksessterte fra Møllerens.

I utgangspunktet er jo dette en fantastisk nydelig kake. Var derfor litt spent på hvordan den ville fungere som kakemiks. Og ikke minst, om jeg ville få det til! Den har jo navnet sitt fordi den kan løfte et hvert kaffebesøk, ikke fordi den er så lett å få til. Gulp. Regner med at det er flere enn meg som har kløna med den der kremen før…? 😮
Her er innholdet i pakken; en miks til bunnen og en til kremen.

Var litt redd det skulle være avskrekkende mye jobb, men bunnen var laget in no time! Man skulle bare tilsette 1 dl vann til tørrmiksen, og vips var den klar til steking.

Ferdig på 15 minutter og klar for avkjøling.

Så var det kremen som skulle lages, og jeg må si at jeg følte meg litt på gyngende grunn. Pulveret skal blandes ut med fløte, varmes opp, og kokes i 30 sekunder. Burde jo være enkelt nok, sant?

Jeg pisket for harde livet. Massen var ganske tykk til å begynne med, men ble selvfølgelig tynnere etter hvert som temperaturen steg. Det står en advarsel bakpå pakken om at man må være oppmerksom siden det er lett å brenne blandingen. Jeg hadde full kontroll og frydet meg over den glatte, flotte kremen som småboblet foran øynene på meg. Vet ikke hva som skjedde, tror jeg blunket et nanosekund eller noe sånt, for selvfølgelig klarte jeg å svi den litt i bunnen allikevel. Argh. Jaja, Fikk kjelen lynraskt unna, men da var jo skaden allerede skjedd. Klarte heldigvis å redde det meste, og etter 10 minutters avkjøling skulle man røre inn margarin. Så i ettertid at jeg var litt for raus med mengden, for kremen ble for matt og for lys. Jaja, sånn går det når Consuming klumser på kjøkkenet. Tenkte et øyeblikk at jeg burde holde meg til gjærbakst som jeg kan, men ristet av meg tanken. Jeg kan jo faktisk en del kaker også. Bare ikke Suksessterte. Enda. 🙂

Men vet dere, den der klumsingen med kremen gjorde ikke så mye. For denne kaken smakte nyyyydelig! Jeg hadde aldri i verden gjettet at den stammet fra en kakemix fra Rema om jeg hadde fått den servert borte på besøk. OK, jeg hadde kanskje hevet øyenbrynet en smule pga farge og konsistens på kremen, men det var jo min egen skyld. Ikke kakemiksens. Og om man bare gaper og ser en annen vei, er dette virkelig en fest for ganen. Ja, selvfølgelig er den mektig, men jeg spiste mange stykker for det jeg. Nam! Bunnen ble helt riktig stekt, og var akkurat passe saftig. En anelse seighet kunne også kjennes i kantene – nice.
Denne kommer jeg garantert til å prøve igjen- Og da skal jeg passe meg enda mer når jeg koker kremen. Men den totale smaken – utsøkt! 😛

Hvem skal prøve? Eller øøøh… komme med noen gode bakeråd til meg?

Gjenkjøp: Ja

Som dere ser har Q-meieriene slått til med en ny yoghurt: Yoghurt med Melkesjokolade

Hvis dere leste de tidligere innleggene mine om yoghurt med NonStop (her) og Oreo (her), husker dere kanskje at jeg var heller lunken i min mottagelse av dem. Det har aldri blitt gjenkjøp. Allikevel måtte jeg kjøpe inn denne – nysgjerrigheten seiret over fornuften.

Først ble jeg ganske positivt overrasket. Vaniljeyoghurten er syrlig, men allikevel så mild og søt at den nesten kan gå som en vaniljeis. De nydelige bitene av melkesjokolade passet forbausende bra til yoghurten rent smaksmessig. Mengden var også bra, og lett å fordele jevnt nedover i begeret. Jeg spiste med iver og begeistring. Men etter noen skjeer begynte inntrykket å endre seg. Bevegelsene ble langsommere og begeistringen avtok. Det ble for mye av det gode. Massen vokste liksom litt inne i kinnene mine. Opplevde den også som litt kvalmende, litt for snodig og etter hvert ble det for søtt med all sjokoladen. Rett og slett en mismatch.

For meg faller produktet mellom to stoler. Det er ikke en sunn yoghurtvariant, men heller ikke et tilfredsstillende dessertalternativ når man virkelig skal skeie ut.
Jeg ser at både varianten med Oreo og med NonStop fortsatt er i salg, så tydeligvis er det mange som liker dem. Merkelig. Blir spennende å se om denne også faller i smak hos folket, eller om den trekkes fra hyllene etter en stund. Gjetter på at mange faktisk liker denne jeg.

Jeg kommer uansett ikke til å kjøpe den igjen, skal du? 😛

Gjenkjøp: Nei

Vi har spist yoghurt i helgen, nærmere bestemt den nye Gårdsyoghurten fra Synnøve Finden.

Jeg har sett den i 3 smaker; Kirsebær, Nektarin & Pasjonsfrukt, og selvfølgelig jordbær som vi kjøpte.

Dette skal altså være en yoghurt uten tilsetningsstoffer og med hele 25 % frukt. Og ikke nok med det, frukten skal være rørt inn for hånd! Rekk opp hånda alle som trur på det a! 😀
Synes det var et flott og tiltalende lokk, og artig design på begeret.

Som dere ser inneholder denne yoghurten mye frukt. For meg ble det faktisk litt i meste laget. Det var akkurat som om den forstyrret yoghurten litt. Men den var god og hadde en frisk og fin smak. Den var ikke særlig syrlig, men heller ikke spesielt søt. Fruktsmaken var tydelig. For meg kjentes det faktisk som å spise yoghurt med innrørt jordbærsyltetøy. Litt snodig egentlig.

Trur faktisk ikke jeg kommer til å kjøpe denne igjen. Til tross for at smaken var okay.
I tillegg til at yoghurten kjentes litt for grumsete, likte jeg ikke helt å spise fra det vide, lave begeret. Spør meg ikke hvorfor, foretrekker det bare smalere. Så da hjelper det dessverre ikke at det har artige bilder på utsiden.

Hva synes dere sunne mennesker der ute da? Er det noen andre som har smakt?  Og er evt. noen av de andre smaken gode?

Gjenkjøp: Nei

Har man først sagt A, må man si B har jeg lært. Og siden jeg allerede har skrevet om den nye Kesam Dipp, fant jeg ut at jeg måtte skrive om varianten med Lime også.

Tine forteller følgende om Kesamen på siden sin: “Lime er en mager ferskost (kvarg) med en frisk smak av lime. TINE Kesam Lime er rik på proteiner og inneholder 7,4 % fett.” Videre skal den passer ypperlig til desserter, kaker, frukt og bær. Hørtes jo bra ut det.

Det var et fint bilde utenpå boksen som viste at man kunne spise den på lapper. Vel, jeg gjorde en liten vri og prøvde den på vaffel. Hadde ikke tilfeldigvis noen friske bær i huset, men prøvde med litt rørt jordbær oppå. Man tager hva man haver. 😀

Vet dere, her ble jeg ikke videre imponert. Fikk umiddelbare assosiasjoner til sitronyoghurt og det ble i alle fall helt feil på vaffel. Nesten litt komisk når jeg tenker etter. Prøvde også å smake den isolert, jeg tok altså en munnfull med skje på godt norsk, men begeistringen steg ingen hakk etter den testen heller.

Utelukker for all del ikke at den smaker godt til frukt og bær. Jeg skal gi den en sjanse sammen med det også, men skepsisen min er fortsatt ganske sterk.

Har lest på diverse sosiale medier at mange jubler over denne nyheten, så kanskje den er kommet for å bli? Er muligens jeg som har litt sær smak? Her i huset blir det i alle fall ingen gjenkjøp.

Hva synes dere da? Tommel opp eller ned?

Gjenkjøp: Nei

Hva gjør vi nordmenn på en fridag på denne tiden av året? Jo, vi griller. Og det om det er sol, regn eller hagl. Og siden jeg er som nordmenn flest, ble det selvfølgelig grillmat på meg også i går. Vi smakte faktisk på et av produktene i Priors Sommerkonsept; Kyllin Overlår BBQ.

Jeg var så heldig å få smake på disse kyllinglårene allerede i februar da jeg var på bloggtreff hos Nortura, så jeg visste at de var gode. Måtte bare tipse dere allikevel.

Synes alltid det har vært fokus på kyllingbryst og kyllinvinger, så det er artig at Prior nå utnytter flere deler av kyllingen og gir oss disse lårene. De kommer i en forpakning med 400 gram og de er rå. Rå som i ikke ferdigstekt altså. 🙂
Men her er de ferdigstekte – klare for å nytes.

Disse kyllingstykkene smaker fantastisk godt. Kjøttet er veldig saftig og det har en ekte, god BBQ-smak. Det smaker liksom ferie og sommer! De er ikke sterke, ungene spiste også med god appetitt, så det er trygt for de som har litt sensitive ganer.

Ser at jeg ikke tok noe bilde etter at jeg hadde skåret i kjøttet, så dere får teste selv hvis dere vil se hvordan det ser ut inni.  Mmmm, håper det blir masse grillvær i ukene som kommer. 🙂 Må forresten gi Prior pluss for frisk og klar etikett på pakningen!

Er det noen av dere som har sansen for overlår av kylling? Har dere smakt disse?

Gjenjøp: Ja

Det er ikke så ofte jeg skriver om is her på bloggen. Årsaken er enkel – jeg er ingen dedikert isentusiast. Bruker mye heller opp dagens kalorikvote på andre fristelser. Men når det nærmer seg sommer og man er småbarnsmor, er det selvfølgelig obligatorisk å alltid ha et lite isutvalg i fryser’n. Ikke sant?
Vi måtte derfor prøve nyheten som dukket opp i butikkenes frysedisker i påskeuken, nemlig Lollipop minis fra Diplom-Is.

Pakningen inneholder i utgangspunktet 6 små ispinner. De har hver sin smak; sitron, appelsin, eple, jordbær, mandarin og lime-sitron. Ok, det er bare 5 stk i posen på bildet her, men det har sin meget naturlige forklaring: Et lite menneske som hadde veldig lyst på is.♥ Det er altså ikke noe galt med pakkemaskinen til Diplom-Is. 😉

Synes denne ideen var veldig god. I en tid der man ser at porsjoner, pakninger og godteposer stadig blir større, er det fantastisk at noen våger å presentere en nyhet med redusert størrelse. Disse isene er virkelig i miniformat, bare 6-8 cm + pinne. Og det holder da i massevis noen ganger. I hvertfall til de minste barna. Håper flere henger seg på initiativet til Diplom-Is, og presenterer nyheter i små formater i tiden som kommer. Og ikke minst håper jeg det er et marked for slike produkter. Eller er vi og barna våre blitt for grådige?

Disse isene smaker ganske ordinær saftis med fruktsmak. Er derav ikke over meg av begeistring hva smaksopplevelsen gjelder. Jeg kjente ikke helt igjen den karakteristiske Lollipopsmaken, åpenbart nok, disse er jo ensfargede og kommer i andre farger enn originalen. (Igjen dette med bruk av merkenavn… ) Men de som i all hovedsak spiser is her i huset godkjente dem umiddelbart, så da besvarer gjenkjøpsspørsmålet seg selv.

Hva tenker dere om disse søte, små Lollipopene? Har noen flere smakt?
Og har vi tro på at et slikt miniformat vil overleve i markedet?

Gjenkjøp: Ja