Siden våren har kommet og grillsesongen så smått er i gang, må jeg komme med en liten pølsepost. Grillpølsepost faktisk. Husker dere innlegget fra da jeg var på besøk hos Nortura (her)? Da smakte vi blant annet Gildenyheten Supergrill med knekk! Og her om dagen spiste vi pølsene hjemme også.

Her er den i disken hos Kiwi:

Dette er faktisk den kjente og kjære grillpølsa fra Gilde, men med skinn! Samme innmat som i vanlige grillpllser, men siden farsen er stappet inn i pølseskinn får jo pølsa ordentlig knekk. Akkurat som disse andre spesialpølsene som finnes i massevis av ulike smaker.

Selvfølgelig ble det regn akkurat den dagen vi skulle ha dem her hjemme, så vi tok dem i panna. Smakte akkurat like godt, men jeg tror det hadde vært lurt å snitte dem litt før steking. Det glemte vi i farten, og dermed sprakk noen av pølsene litt. Ingen krise det altså.

Smaken på pølsene er som lovet veldig tadisjonell. Barna mine syntes det var veldig godt og spiste som bare det.
Skulle selvfølgelig ta bilde av ei av pølsen i lompe til dere, men glemte det i farten da vi satte oss for å spise. Jaja, de fleste kan vel tenke seg hvordan ei pølse i lompe ser ut. 😛

Og når vi er inne på pølsenyheter så må jeg igjen tipse om den andre pølsenyheten jeg skrev om i Norturainnlegget. Den som heter Groovy Chicken and Pork. Det er ei pølse med 50/50 kylling og svinekjøtt. Den er krydret med Chimichurry og var veldig god. Den kommer i butikken snart – bare å glede seg folkens. Det gjør jeg.

Bilde fra Gilde

Så, hva tenker dere om grillpølse med skinn og knekk da folkens?
Og er dere i gang med grillsesongen?

Gjenkjøp: Helt sikkert

På tide med en pizzapost!
Ser det er veldig mye reklame for denne på TV om dagen: BigOne Grilled Steak fra Stabburet.
Jaja, så fikk vi smake da.

Produsenten beskriver BigOne New York Grilled Steak som en amerikansk pizza med masse grillet biff, mild løk og søt grillet paprika. Sammen med den fyldige tomatsausen og deres knallgode osteblanding blir det en biffpizza med overlegen smak. – Hørtes jo spennende ut det!
Her er den, klar til steking:

Og her er den ferdig:

Da var det bare å dig in….
Hmm, greit nok, men vi ble vel ikke kjempeimponerte over denne. Det må jeg ha lov til å si.
Fyllet var veldig skjevt fordelt, noe som selvfølgelig kan være min egen skyld – hvis jeg brukte for lang tid på å få den hjem i fryser’n. Men som dere ser er altså kjøttet veldig konsentrert i klynger. Videre synes jeg den klassiske BigOne pleier å ha bra med ost, og derfor virket den noe beskjedene ostemengden her litt stusselig.

Bunnen var god – den smakte klassisk BigOne. Luftig og fyldig. Fyllet var også OK, men egentlig litt for sterkt for oss. Og da mener jeg både barna og meg selv. Når jeg hadde svelget unna den første biten kjente jeg en brennende peppersmak, og den vedvarte når jeg fortsatte å spise av stykket mitt. Et av barna mente at det stakk på leppa og jeg må si meg litt enig. Kjøttet smakte forsåvidt greit det, selv om det ikke kjentes særlig grillet. Det var saftigere enn forventet, men smaken forsvant liksom litt for meg i pepperet. Det samme gjaldt egentlig resten av fyllet også. Jeg ble dermed sittende igjen med følelsen av at dette var mer en gutteungdomspizza enn noe for oss. Så dere som evt. sitter i et studiekollektiv og leser dette; løp og kjøp. 😛

Det blir altså ikke gjenkjøp av denne pizzaen for oss, men jeg lurer selvsagt veldig å hva dere syne som den?
Noen som har fått den som favoritt?

Gjenkjøp: Nei

Dere husker kanskje innlegget jeg skrev om pastasaus med Ricotta & Parmesan fra Ica Selection for noen uker siden? Vel, her om dagen smakte vi et annet glass i samme serie; nemlig Pastasaus med Aubergine & Squash.

Lekkert glass, og sausen skal være produsert i Parma i Italia. Nice!
Det luktet svakt av grønnsaker da jeg åpnet lokket, og jeg likte den litt skarpe fargen.
Framgangsmåten blir den samme som forrige gang, jeg blandet altså sausen med kyllingkjøttdeig slik at det skulle bli litt mer mat i måltidet.

Som dere ser var det bra  med biter av både aubergin og squash.

Denne sausen ga en litt annen smaksopplevelse enn den forrige varianten fra Ica Selection. Jeg synes den smakte helt okay, men jeg likte den forrige bedre. Denne var mild og fin, og smakte ganske klassisk pastasaus med grønnsaker. Jeg klarte ikke å kjenne igjen den spesifikke smaken av verken aubergine eller squash, men synes det er litt underordnet så lenge totalsmaken er okay. Kanskje var den litt svak? Klarer ikke bestemme meg helt. Den var heldigvis ikke for salt – må gi stort pluss for det. Videre var det overraskende bra med grønnsaksbiter, og jentene mine var overbeviste om at alt var paprika. Helt greit det, sausen gikk uansett ned på høykant. Er egentlig ikke så rart. Den milde fine konsistensen var veldig barnevennlig. Og nettopp derfor blir det sikkert gjenkjøp her også – kanskje sammen med Lumaconipastaen jeg skrev om i forrige innlegg? Den har vi nemlig spist opp for lengst. 😛

Noen av dere som har smakt denne sausen?

Gjenkjøp: Jada

Hjææælp, får litt småpanikk av at det er så mange av produktene som kom i februar jeg ikke har rukket å skrive om enda. Og i morgen er det allerede 1. april! Helt utrolig. Og snart er det 1. mai og sommerproduktene inntar butikkhyllene. Jaja, jeg får stå på og skrive det jeg rekker. Og tusen takk til dere som nå har begynt å tipse om nye ting som etter hvert skal lanseres. Er noe der jeg gleder meg veldig til ja! Slurp.
Men enn så lenge fortsetter jeg å jobbe meg igjennom det som kom i februar, selv om mange nå har smakt på mye av det selv. Har forstått det slik at dere uansett fortsatt vil ha innlegg, -veldig hyggelig!

I hegen har jeg bakt Focaccia. Fikk tilsendt denne ferdigmiksen fra Møllerens for en stund siden, og når det litt spontant skulle komme gjester, fant jeg ut at det ville passe perfekt ved siden av salaten. Så da var det bare å hente fram sin indre bakstekjerring og sette i gang.

Dere som har fulgt meg en stund vet at jeg er veldig glad i focaccia og aioli. Spiser det hele sommeren. Mmm, perfekt ved siden av grillmaten. Var derfor selvfølgelig veldig spent på å teste denne miksen.

Fremgangsmåten var heldigvis enkel. Man tømmer pulveret, ei pakke gjær og vann i en bolle, og rører om. Gikk fort og greit. Synes det luktet litt focaccia allerede da jeg holdt på med deigen – lovende. Så er det bare å brette opp armene og elte. Og elte og elte og elte. Jeg er dessverre ingen lykkelig eier av en kjøkkenmaskin, så jeg må bruke rå husmorkraft. Har mye av det! Puh. 😉

Når man endelig har knadd ferdig skal det kjevles, og så legges deigen i ei lita langpanne som skvulper litt av olivenolje.

Jeg prikket groper med fingrene, og strødde over salt og timian. Som sagt ble dette litt plutselig, besøket var altså ikke helt planlagt, så da tager man hva man haver. Funket så fint så.

Etter at den har hevet 1 time skal den inn i ovnen.
Steketiden er bare 15 minutter, og man kjenner ganske så fort den fantastiske duften strømme ut i huset. Mmmm…

Denne likte jeg! Den ble lett og luftig, og smakte saftig og deilig. Smaken er egentlig ganske klassisk focaccia, men som vi alle vet er det jo uendelig mange variasjonsmuligheter ved å strø på ulik topping. Det jeg likte ekstra godt her var at skorpen faktisk ble bitte litt sprø. Et tynt, tynt lag kjentes som en slags crisp liten hinne øverst, litt uvanlig men utrolig godt!

Kan jo også ta med at den var nesten like saftig og fersk i dag, da jeg hadde med noen rester av den og salat til niste på jobben. Det crispe i skorpen var selvfølgelig borte, men smaken og konsistensen var fortsatt upåklagelig. Fantastisk! Jeg har heldigvis også sett at en av de beste aioliene jeg vet om er tilbake i hyllene hos Meny, nemlig denne. Lykke!

Jeg garanterer gjenkjøp av Focacciaen fra Møllerens. Nå går vi jo virkelig inn i sesongen også, så det blir faktisk ikke lenge til heller.  Og jammen fant jeg fram til et tidligere innlegg om focaccia fra Møllerens også. Morsomt. Som dere ser er jeg altså trofast kunde 😉

Flere som har prøvd denne miksen?
Jeg tar forresten gjerne i mot flere tips til hva som er godt å strø oppå?!  -Jeg ender nesten alltid opp med enten bare salt og urter eller soltørket tomat.

Gjenkjøp: Ja

Ser at designet på denne har blitt litt freshere enn det var før, -så bra! Smørbar Cheddar fra Tine har jo eksistert en stund. Skjønner at det er et produkt Tine satser på og at de virkelig gjør en innsats for at det skal få fotfeste i de norske kjøleskap.

Jeg har meldt meg på via LikenShare for å tilsendt en boks.

Krysser fingrene for at jeg blir en av de utvalgte! 🙂

Siden det forrige innlegget (her) jeg publiserte om SaritaS faktisk er et av de aller mest leste her på bloggen, får dere nå et innlegg om et annet glass i serien. Selv om det ikke lengre er nytt. 
Her er det; SaritaS Jalfrezi:
(Likte ikke  navnet, en gasnke skummel scwung over det…)

Også denne har fin 2-stegs bruksanvisning foran, og en mer detaljert fremgangsmåte på baksiden.

Det står at kyllingen skal stekes i 2 minutter før krydderet drysses over. Bare å sette i gang stoppeklokka.

Så kunne sausen helles over. I jernpanne satte det seg en del fast, så det ble mye skraping med steikespaden for at det ikke skulle brenne seg. Så var det bare å la det putre i 10 minutter.

Dette var som forventet godt. Sausen var sterk, men ikke såå sterk. Jeg som har sensitiv gane synes selvfølgelig den smakte litt skarpt og tok på yoghurt for å mildne det av litt, men til å være indisk var det i alle fall ikke sterkt. Ikke skikkelig indisk-sterkt i hvertfall.

Selv om den var god, var denne sausen noe mer anonym enn den forrige. I min munn ble det litt mer bare «sterk smak». Egentlig vanskelig å beskrive, kan ikke si jeg kjente noen utpregede smak av verken kokos, hvitløk, ingefær eller tamarind – som jeg faktisk ikke vet hva smaker. Gjør dere? Det smakte mer ubestemmelig indisk på en måte. Tikka Masalen er definitivt bedre og smakte mer synes jeg.

Det var veldig godt å ha på mangochutney. Det løftet smaken og ga den nødvendige sødmen for å få det komplette smaksbildet (har jeg lært på kurs). Dessverre var det veldig lite igjen i glasset i kjøleskapet, så det ble litt rasjonering. Det var også veldig godt med nanbrød til. Vi hadde helt vanlige vakuumpakkede brød som vi varmet i ovnen i 2 minutter, men de er gode nok de. Og altså litt naturellyogurt for å mildne det hele litt.

Et helt greit middagsmåltid, men det blir ingen gjenkjøp av dette glasset.
Hva med dere? Noen som har smakt? Og likte den?

Gjenkjøp: Nei

Før helgen smakte vi denne Tomatsausen med soltørket tomat & basilikum fra Superbra. Jeg er ikke sikker på om den er helt ny, men siden vi ikke hadde smakt den før, og den plutselig var på finne på Meny’en min, skriver jeg et lite innlegg om den.

Jeg liker risottoen fra Superbra veldig godt, så jeg var i utgangspunktet positiv innstilt til denne sausen. Synes forresten de har så fantastisk artige tekster på etikettene sine. Se her: 🙂
(Men hjemmesiden sin burde de gjort noe med!)

Det luktet utrolig godt da jeg åpnet lokket. Som en hjemmelaget saus. Med ordentlig grønnsakslukt. Ha-ha, uten tilsatt tullball som det står.
OK, jeg må nesten ta med at jeg var innmari sulten der jeg sto og laget mat, og kanskje noe mindre kritisk enn om jeg hadde vært mett, men dere vet at det skal litt til for å imponere meg.

Siden det var 3 små som skulle bli mette etter en lang dag, -vi hadde en liten middagsgjest den dagen, måtte jeg blande susen med kjøttdeig. Kyllingkjøttdeig valgte vi denne gangen faktisk. Jeg tok meg imidlertid noen smaker før jeg blandet sausen med kjøttdeigen og det slo meg at den må være perfekt som pizzasaus? Er det noen som har prøvd det?

Jeg synes den smakte like godt som den luktet. Bra med smak uten å være sterk. Synes fint man kjente grønnsaksmaken, selv om tomaten selvfølgelig dominerte. Jeg hadde nok ikke klart å identifisere smaken av akkurat soltørket tomat og basilikum om jeg ikke hadde visst at den skulle inneholde det, men det er egentlig underordnet så lenge sausen var god. Dommen fra to av småjentene var også at den var veldig god og de spiste som bare det. Den tredje var litt mer skeptisk og mente at den var litt for salt. Ja, kan skjønne det, for den smakte nok ganske mye, om ikke salt, så i hvertfall litt skarpt eller spisst for en helt ung gane.

Jaja, jeg kommer definitivt til å kjøpe den igjen neste gang vi skal bake pizza her i heimen. Kanskje den passer bra med pizzabunnen jeg skrev om her om dagen? Spørs om det må bli prosjekt til helgen altså.

Er det flere enn meg som er begeistret for denne sausen?

Gjenkjøp: Ja

Dette var et spennende produkt. Special K Cracker Crisps Sea Salt fra Kellog’s. Det ser ut som ei lita pakke med corn flakes, men inneholder potetgull! Jeg kunne jo ikke gå forbi.

Inni den lille esken er det en foliepose med runde chipsflak. Veldig gossine.

Snodig. Det ser altså ut som flere lags potetgull, men de smakte ikke så veldig mye. Med en gang et flak kommer i munnen, smaker det som salt potetgull. Helt greit. Men ganske fort kommer det en slags malplassert ettersmak av corn flakes. Nei nei nei. Dette ble feil for meg. Konsistensen var også for pappaktig til at jeg klarte å innbille meg at det var godt. Det hjelper ikke at det er 60 % less fat da altså. Og som vanlig lurer jeg på 60% mindre enn hva? Enn en hel gris? Enn annet low fat-potetgull? Enn ordinært potetgull? På esken står det “I forhold til gjennomsnittlig fettinnhold i mest solgte chipstyper”. Jaha? I verden da eller? I Norge? Niks, kjøper den ikke.

Litt dumt at dette var en skuffelse, men gøy å ha prøvd. Og hvis noen nå mot formodning fikk lyst til å smake, og tenker å spurte ned på butikken, kan det være greit å opplyse om at jeg har kjøpt boksen i Sverige.

Gjenkjøp: Nei