For noen uker siden var jeg så heldig å få ei pakken med ulike super fra Knorr i posten. Er så gøy med sånne overraskelser! Og nå er vi godt i gang med å smake oss igjennom de forskjellige variantene. Den første vi testet var denne: Gulasjsuppe med paprika, oksekjøtt og løk

Må si jeg synes det er spenstig å lansere Gulasjsuppe. Dette er jo en rett med lange tradisjoner som egentlig aldri går av moten. Og det finnes utallige ulike oppskriftsvarianter rundt omkring i verden. Men selvfølgelig flest i Ungarn antar jeg. Allikevel er det jo ikke noe man spiser så ofte som f.eks tomatsuppe.

Som alle andre supper fra Knorr var den enkel og rask å lage. Ferdig på drøye 10 minutter.

Suppen luktet ganske så sterkt fra komfyren, så jeg antok at den skulle smake likedan. Nesten så jeg grudde meg litt. Men neida. Den var faktisk ikke så sterk på smak som på lukt. Smaksrik ja, men ikke avskrekkende. Smaken var kraftig og fyldig slik den skal være, og jeg kjente igjen gulasjpreget. Fint. Allikevel var det noe som manglet. Det ble litt for mye industripreg over det hele. Mengden grønnsaker var bra. Smaken på dem også. Det er alltid like magisk å se disse tørkede små knortene utvide seg og mangedoble størrelse når de kommer i  kontakt med væske.

Som en kontrast til alle grønnsakene glimret dessverre bitene av oksekjøtt med sitt fravær. Kun 3 små klumper hadde funnet veien ned i min pose. Totalt. Og de minnet egentlig litt om rosiner i utseende. Konsistensmessisg var de helt løse, og smuldret opp med en gang jeg fikk dem i munnen. Njaaaa, ikke helt det jeg hadde håpet de skulle gjøre. Når jeg tenker på ungarsk gulasj, tenker jeg jo masse deilige biter av oksekjøtt. Jaja, jeg skjønner at det ikke er så lett å få til en posesuppe.

Begeistringen lot seg fint styre i resten av leier’n her også. Den var nok litt for kraftig i smak for de små som hadde forventet å få tomatsuppe. Og jeg skjønner jo den forventningen når man ser på fargen.

Det blir ingen gjenkjøp av akkurat denne varianten for vår del. Synes allikevel det var artig å ha prøvd. Mener forresten å ha sett gulasjsuppe fra Toro også når jeg tenker meg om. Har ikke smakt den, og vet ikke om den finnes pr i dag. Vet dere?

Er det forresten flere enn meg som har lastet ned Ukas Kupp-appen? Smart sak. Jeg så inne på den at Rema har tilbud på supper fra Knorr denne uken faktisk. Sånn i tilfelle noen skulle ut og prøve denne eller en av de andre variantene som har kommet.

Gjenkjøp: Nei

Disse smakte jeg for lenge siden, fikk dem tilsendt fra Lime Nordic, men kom aldri så langt at jeg skrev noe innlegg om dem. Har videre hele tiden innbilt meg at jeg bare kunne kjøpe dem i kiosker, har jo sett dem hos Deli de Luca, men se det – de har dem jo på Meny også! Nice.

Som dere vet er jeg ingen stor lakriselsker. Holder meg i hovedsak til salt lakris eller til lakrisgele. Men når man har lakriselskere på besøk, ja folk jeg rett og slett vil kalle eksperter, passert det veldig bra å ta en ekstra liten test og la dem uttale seg.

Tenkte det var greit å dele opp stengene i biter så alle kunne få. Stengene var mjuke og fine å skjære i. Den med choc har en tjukk kjerne av sjokolade, og gulp, -den minner nesten om sånne hundegodbiter….  Små treats. 😮

Først testet gjestene RJ’s Natural Licorice Log

-Mmmmmmm, kjempegod, sa Dagny. -Mykere enn Panda, helt fantastisk!
Alle testerne var enige i at dette var en skikkelig god lakris! Den er litt mild, og smaker sånn skikkelig lakris. Ekte lakrissmak!!
-Smaker dyr lakris, sa Linn – den beste lakrisen jeg har spist på lenge! Kan godt kjøpe mange av disse her, fortsatte begge.
Denne er altså bedre enn Panda og Kick og alle de andre ingen kan navngi i øyeblikket, men mer lik Panda enn Kick hvis man måtte velge.
Den er søt, ikke salt, -det mente de var et viktig poeng å få fram. (Ja nettopp derfor var jo ikke jeg så begeistret….)
Litt krysning mellom Panda og Kick, sa Kjetil. Hang ikke i tennene sånn som Panda, skjøt Linn inn. -Jo, den henger litt i mine tenner, mente Kjetil. Uansett så var de fire ekspertene helt enige i at dette var en enestående god lakris som de veldig gjerne kjøper mer av. Veldig festlig å se så ekte nytelse og lakrisglede rundt bordet! 🙂

Så er det tur for RJ’s Licorice Choc Log. Det blir litt som å hoppe etter Wirkola, men de er klare for å teste.

Litt smakløs, alt for lite lakrissmak, alt for mye sjokolade, var det enstemmige førsteinntrykket.
-Jeg kommer ikke til å kjøpe denne, sier Dagny. Hun skyller munnen en gang før hun tar en ny bit bare for å sjekke om det kan henge igjen for mye fra den forrige lakrisen. Men det hjalp ikke. Den var en skuffelse, og hun kom ikke til å kjøpe den igjen.
-Alt snop er godt, sier Kjetil. Men ekspertene mener oppsummert at dette ble for lite lakris og for mye sjokolade. Ingen gjenkjøp.

Bjarte, som egentlig ikke er så glad i lakris, sa den luktet lakris, ikke sjokolade, og at konsistensen var typisk lakris. -Veldig mild lakrissmak, mente han, men det er en slags lakrisettersmak. Så Bjarte, som altså ikke er særlig glad i lakris synes denne var okay.
Jeg syntes også denne passet bedre for oss vanlige dødelige, men er da tydeligvis ikke så mye for lakriselskere og eksperter.

Veldig moro for meg å høre hva de syntes, og de fikk innblikk i hvordan et bloginnlegg hos Consuming blir til. Og smakingen skapte definitivt god stemning rundt bordet. 🙂

Er det kanskje flere lakriselskere der ute som liker disse?

Har dere sett – verdens søteste dopapir! Når man har to små jenter kan man simpelthen ikke gå forbi ei slik pakke i butikken.

Dette er altså dopapir med Hello Kitty-trykk  – og roseduft! En mild og behagelig sådan. Likte veldig godt at det er brukt mange farger, ikke bare en eller to slik som Lambi pleier å gjøre. Jeg jublet nesten like høyt som jentene mine da vi så det i butikken.
Ser på Instagram at noen lurer på hvor det er kjøpt – og jeg kan opplyse om at det er kjøpt i Sverige. Ok, det var ikke akkurat gratis, men den 20-kroningen var det verdt!

Vi fant også Spidermandopapir. Kjøpte like godt ei pakke med det også til verdens søteste og smarteste nevøer 🙂

Er det flere enn meg som synes sånt er morsomt? 😀

Jeg kunne ikke bare gå forbi disse Kyllingpinnene fra Prior på Kiwi her om dagen. Måtte kjøpe med ei pakke. Ser jo at Prior faktisk kjører en Digg-kampanje nå også, hvor man kan vinne en D!gg kveld. Dumt jeg ikke hadde fått med meg det da jeg la ut bildet på Insta her om dagen.

Pakken med Digg inneholder 10 kyllingpinner og pulver til dippmiks hvitløk og salsa.

De ligner da veldig på fiskepinner, eller hur?
Jaja, bare å sett kyllingen inn i ovnen og blande dippene.

Pulveret til dippmiksen med hvitløk skal blandes med 1 dl rømme, og salsamiksen skal blandes med 1 dl ketchup.
Her er de ferdige.

Så var kyllingpinnene ferdigstekte og vi kunne spise.

Spiste dem med ris og salat.

Det som var litt spesielt med disse, var nachopaneringen. Den skilte dem fra ordinære nuggets. Det luktet faktisk ganske så deilig nachoaktig mens de sto i ovnen, og paneringen  smakte også veldig godt. De er ikke sterke på noe vis, bare knasende og passe krydret på utsiden. Innmaten var dessverre litt for tam synes jeg. Smaken var okay, men konsistensen minnet veldig om farse. Det ble for lite å bite igjennom, for lite å tygge i. Litt for fiskepudding. Ungene synes de var helt okay, men heller ikke de uttrykte høylytt begeistring. For å oppsummere synes jeg altså paneringen dro helhetsinntrykket opp, men ikke nok til at jeg er helt overbevist.
Dippene var heller ikke spesielle. De var helt greie, men jeg ville heller hatt en billigere kyllingpakke og laget min egen dipp og åpnet et glass med salsa.
Synes forøvrig det er bitte litt pussig at Prior lanserer disse under dette D!gg-konseptet bare en snau måned etter at de sto som nyhet i ordinær Priorforpakning i hylla hos Meny.

Bilde: Vibeke S.

Ser forresten at det også finnes D!GG Meksikanske kjøttboller. Tror nesten jeg må smake dem også. Lurer fælt på om de skiller seg fra Toros Meksikanske kjøttboller som jeg smakte i september. (Innlegg her)

Hva tror dere? Er kyllingpinner en døgnflue eller et produkt som kommer til å vare?

Gjenkjøp: Lite trolig

Dette var en glad og fargerik liten nyhet!
Dent Trio er en kombinasjonseske, med 3 ulike smaker samlet i en fin miks.

Fikk tips om den fra Elin for ganske lenge siden, men måtte faktisk lete litt før jeg fant den. I forrige uke dukket den heldigvis opp på Meny på Vøyenenga.

Esken inneholder altså forskjellige pastiller med smak av jordbær og pomello, ananas og kokos, og fersken og grapefrukt. Og jeg synes de var veldig gode alle sammen! De er bitte litt syrlige, og smaker på hver sin måte både fruktig, barnevennlig og snilt. Det er ikke vanskelig å skille smakene på de ulike variantene fra hverandre, men jeg hadde nok ikke klart å identifisere alle fruktene isolert sett, hvis jeg ikke hadde lest hva det var. Men noen av smakene kom veldig tydelig fram.

Jeg måtte faktisk google pomello, og det o store internettet kunne fortelle at frukten er en slektning av grapefrukt, men søtere og med tørrere konsistens. Nice to know. Den med smak av fersken og grapefrukt minner veldig om ferskensnop fra Haribo. Synes forresten det er litt artig at Dent også her kommer med en pastill med kokosinnslag. De har jo allerede det i Dent Oi Piña som jeg skrev om her tidligere i år.  Også den var veldig god.

Begynner nesten å frykte at det ikke kommer noen sommervarianter fra Dent i mai, siden de allerede har lansert to sommerlige smaker. Jaja, ingen krise det. Da får vi bare spise mer av disse.

Likte disse godt og har faktisk min 2. eske i jakkelommen nå. Så da besvarer gjenkjøpsspørsmålet seg selv. 🙂
Antar at flere har latt seg friste av denne positive og sommerfriske esken?

Gjenkjøp: Ja

Nam, nam, dette var godt! Skikkelig godt!

I forrige uke var jeg så fantastisk heldig å motta en pakke med nye produkter fra Møllerens. Deriblant denne boksen med Opplagt Granola Jordbær & Bringebær. Takker og bukker! Og som dere skjønner av innledningen var dette en blanding som falt veldig i smak. Hmm, sjelden jeg pleier å avsløre hva jeg synes såå fort.

Denne blandingen består altså av fire kornsorter; hvete, rug, havre og bygg. En perfekt blanding for meg. Kornsortene er ovnsbakt sammen med solsikkeolje og så er det tilsatt noen små biter av frysetørkede bringebær og jordbær. De søte små jordbærbitene smakte litt syrlig og jeg synes de minnet om markjordbær. Mmm, nesten litt sommerlig.

Kornene i blandingen var også virkelig velsmakende. De hadde mye smak og knaste helt perfekt. Havren gjorde at det hele minnet meg bitte litt om julebakst. 😀
Denne gangen spiste jeg granolaen sammen med jordbæryoghurt, siden det var det vi hadde i huset. Kan tenke meg at den også passer veldig fint med yoghurt naturell. Må prøve det neste gang. Lillemor var ikke videre begeistret, hun ville ikke ha slike forstyrrende elementer i yoghurten sin.

Det er lenge siden jeg har blitt så positivt overrasket når jeg testet et nytt produkt. Hadde trodde det skulle smake tørrere og mer anonymt enn det gjorde. Her var det bra med både smak og knas. Nice! Det er nesten litt synd at jeg har fått blandingen tilsendt og ikke har kjøpt det selv siden jeg skryter så fælt. Men den er virkelig veldig god. Det finnes 3 andre varianter i Opplagt-serien fra Møllerens også, og jeg er veldig spent på hvordan de smaker. Må teste etter hvert, -innlegg kommer!

Er det flere som deler min begeistring her? 😛

Gjenkjøp: Ja

I forrige uke var jeg så heldig å få tilsendt noen prøver fra Ica sin premium-serie:  Selection.
Jeg har ingen Ica’er i umiddelbar nærhet og handler følgelig ikke så ofte i disse butikkene. Må derfor innrømme at jeg ikke har prøvd noen av  Selection-produktene tidligere. Desto artigere å smake nå. 🙂 Ved produktslippet i februar kom de faktisk med rundt 20 nye produkter i serien, og vi har nå testet både pastasaus med Ricotta & Parmesan, og pasta Lumaconi.

Glasset med saus hadde fått seg en liten dult i posten, så bitte litt hadde lekket ut. Jeg kjente dermed med en gang at denne sausen virkelig luktet parmesan. Mmmmm. En meget karakteristisk duft. I følge Ica produseres sausen i Parma nord i Italia. Så flott, det gjør det liksom mer autentisk.

Pastaen er laget av durumhvete etter gammel, italiens tradisjon -for at sausen skal feste seg til overflaten på pastaen.

Det står på glasset at man bare kan varme pastasausen i en kjele, men vi valgte å blande den med karbonadedeig. Da blir det litt mer mat i måltidet.

Denne pastasausen var helt okay. Den smakte virkelig parmesan, (uten tvil!,) kombinert med ordinær tomatsmak og krydder. Synes det er bra når man får det som loves på etiketten. Ricotta er jo en mye mildere ost, og selv om jeg la godviljen til kjente jeg egentlig ikke noe til den litt søtlige ricottasmaken. Ikke så farlig det. Utseendemessig er sausen som de fleste andre, orange pastasauser, og konsistensen er faktisk ganske fast og tykk. Sikkert grunnet ricottaen. Innimellom kjenner man også noen småknasende løkbiter. Det jeg synes skilte den litt fra andre pastasauser var at den var ganske tørr. Det høres kanskje merkelig ut, men det er jo ganske vanlig for mat med parmesan. Det kjennes i munnen. Tror dette var grunnen til at jentene mine ikke var så veldig begeistrede for sausen dessverre. Den smakte nok litt voksent. De likte imidlertid pastaen veldig godt. Den var fast og fin, og ikke slapp selv om den faktisk hadde koketid på 12-14 minutter.

For meg så blir denne Selectionserien til Ica noe tilsvarende Jacobs utvalgte hos Meny. Jeg synes det er fint når butikkene har egen merker med produkter av hakket bedre kvalitet enn de aller billigste variantene. Og jeg velger like gjerne butikkenes egne merker framfor de ordinære, store merkevarene hvis jeg er fornøyd med kvaliteten. Synes kanskje fargene Ica har valgt til emballasjen på Selectionproduktene er litt for lik designet til Jacobs Utvalgte-serien. Hvorfor bruker alle svart i bunnen? Hva med å velge en ren, lekker hvit? Eller en sart, delikat off white med gull- eller sølvskrift? Ååå, det hadde vært fint! Og ikke så dystert. Antagelig er det gjort undersøkelser og grundige overveielser før man landet på design, men for fra et forbrukerståsted ser det litt likt ut.

Det finnes flere pastasauser og pastavarianter i denne serien, så jeg kommer med flere innlegg om ikke lenge. I mellomtiden må jeg nok si ja til gjenkjøp av pastaen og nei til gjenkjøp av sausen. Nei’et er hovedsakelig fordi jentene mine ikke var så begeistrede.

Er det noen av dere som har testet noe fra Selectionserien til Ica? Kanskje noen kan tipse meg om noe annet jeg bør smake på?

Gjenkjøp: Ja og Nei

I forrige uke smakte vi de nye havrekjeksene fra Freia: Sjokohavre.

Dette er gode, ordinære havrekjeks som slo an hos jentene mine. Jeg likte dem også, og synes de hadde fin konsistens og var passe grove. Som dere vet er jeg egentlig lite begeistret for kjeks med sjokoladetrekk, men greit nok, jeg skjønner så klart at det smaker godt.
Noe videre beskrivelse av disse er egentlig overflødig, regner med at dere vet hvordan havrekjeks smaker?

Jeg vil tillate meg meg å påpeke den stusselige emballasjen her. Traust, anonym om kjedelig. Litt for ordinær orange. Enten kunne de bytte farge, eller så burde det velges en sprekere orangenyanse. Om ikke en med neonglød, så i hvertfall en som er noe mindre “grå”. Eller hva med litt metalliceffekt? Eller litt shimmer?
Jeg regner med at Freia ønsker produktet skal snakke til oss fra butikkhyllen. Denne pakken hvisker så lavt at jeg knapt hører den. Jeg må anstrenge meg rimelig hardt. Har tenkt det samme om de andre orange pakningene fra Freia. De trenger et freshere uttrykk. Husker Sjokoklem hadde en mye finere pakning da den kom, men den ble også nedjustert til treg orange for å passe inn i serie med de andre.

(Innlegg om Ministjerner her og Sjokojungel her.)

Hva tenker dere? Er vi klare for friskere kjekspakker?
Og er det flere som likte Sjokohavre?

Gjenkjøp: Kanskje, men ikke til meg