Min mur av moralske prinsipper, og sterke motstand mot å nyte juleprodukter før 1. desember, er som dere trolig har skjønt fra Instagram for lengst revet ned. Knust til støv faktisk. Alt gikk i vasken forrige helg da jeg ikke klarte å motstå flaskene med julebrus fra Hamar og Lillehammer bryggeri. Riktignok produseres den nå av Ringnes, men du verden så god! Regner med at flere har den som sin favoritt!

Så, på samme handletur, lot jeg meg overtale til å kjøpe Risgrøt fra Fjordland til lunsj. Det var jo lørdag og den hadde så fin emballasje! Pleier egentlig ikke kjøpe ferdig grøt, er jo så lett å koke den fra Ming selv, men innimellom er det greit å jukse litt 😉

Og jammen fant jeg en boks av de beste figurpepperkakene fra Sætre også. Eeeen boks er vel lov før jul…. Og så flott at disse kakene nå kommer uten palmeolje. Jippi. Leste forresten at det er slutt på palmeolje i ostepopen til OLW også. Fra 1. september.  Yes – helt supert! Er ikke så glad i den der palmeoljen altså.

Og jammen dukket marsipanhvalene fra Hval sjokoladefabrikk opp i rød boks også. Fin avveksling fra den blå som vi alltid har masse av på jobben. Jepp der ser man hvor mye emballasje betyr for om vi gjennomfører kjøp eller bare går forbi.

Friste friste.
Og selvfølgelig har det kommet mange, mange flere som jeg har klart å styre unna.

Men jeg har faktisk smakt et juleprodukt til, men siden det er nytt av året fortjener det en egen post.
Den kommer senere i kveld, skal sette meg og skrive det med en gang!

Flere som har sprukket og smakt på julevarene enda? 😛

Her i huset er vi veldig glade i potetklubb til middag. Eller komler som noen også kaller det. Og i alle år har jeg brukt pakkene fra Toro og har vært veldig fornøyd med dem. Måtte allikevel teste varianten fra Stangeland Mølle da jeg oppdaget den tidligere i høst. Spennende med en konkurrent.

Bommert nummer en var at jeg ikke hadde sjekket tilberedningstiden på forhånd. Og da jeg skulle sette i gang, sliten og sulten etter arbeidsdagen, oppdaget jeg til min store skrekk at koketiden var en time. Hallo! Koketid på en time en vanlig ukedag. Argh. Det er jo alt for lenge!

Irritasjonsmoment nummer to var oppskriften på baksiden av pakken. Her var det nemlig ikke slik at man trengte å bruke hele pakken med en gang, man kan velge å spare litt til en annen dag. Ikke noe galt i det, helt OK, men når det står  at man skal bruke 6-7 dl vann til 0,5 kg raspeballmel blir jeg vred. Menes det 6 eller menes det 7?? Hva med å være konkret? Jeg var ikke i humør til å prøve og feile på vannmengden akkurat denne dagen. Kanskje en søndag, men ikke på en kort småmørk ukeettermiddag.
Jeg brukte 6 dl og rørte i vei. Satte blandingen til svelling i 10 minutter og kokte opp vann.

Da vannet var klart, formet jeg klubber og la oppi. Var nøye med at vannet kokte, slik det sto, og satte plinger’n på 60 minutter. Jadaaa…. vente, vente. Synes det så ut som om klubbene smuldret seg litt opp i kjelen, men heldigvis var det ikke så mange flak som skallet av. Imidlertid ble det litt slimete og snerkete i kjelen i løpet av koketiden, så det var ikke verdens mest innbydende skue.

Etter hvert som minuttene sneglet seg av sted ble vi sultnere og sultnere. Det endte opp med at vi måtte ta en ferdigpizza til middag, (-noe jeg av prinsipp aldri gir barna mine planlagt til middag, men som jeg har i fryser’n til nødstilfeller – og det var bra akkurat denne dagen!), og så spiste vi klubben til kveldsmat i steden. Isj så klønete det ble.

Ergrer meg over at jeg ikke tok bilde av de ferdige klubbene til dere, men det kokte litt bort i frustrasjonen min.

Nå skal det sies at smaken på disse klubbene, da de endelige var ferdige, var veldig god! De smakte ordentlig mat, helt og ekte, og de var ikke melete.
Så hvis Stangeland Mølle kommer med tydeligere oppskrift, kanskje mindre porsjonspakninger og kortere koketid kjøper jeg dem gjerne igjen. Inntil da holder jeg meg til Toro!

Gjenkjøp: Nei

Synes Lilleborg har så fine etiketter på en del av produktene sine om dagen.

“Original Grønsæpe” – fanrastisk! Enige? 🙂

You know when you’ve been Tango’d 🙂

Jeg må vel innrømme at jeg var et lykkelig parabolbarn da jeg var liten. Og som så mange andre så jeg på både SkyTrax, Fun Factory og DJ Kat show. Men i tillegg til å la meg begeistre av Pat Sharp, musikkvideoer, og He-man, ble jeg veldig oppslukt av reklamepausene! Dette var selvfølgelig før vi hadde reklame på norsk TV, så de små snuttene var både informative, en smule eksotiske og ikke minst underholdende! Jeg lærte meg massevis av monologer, dialoger, jingler og slagord utenat. Og siden jeg var ofte i England ble det god anledning til å prøve mange av produktene jeg hadde sett reklame for. Og et som tidlig ble favoritt – og som fortsatt er det, er selvfølgelig Tango!

Husker alle de pussige reklamene, der folk ble utsatt for de merkeligste påfunn hvorpå hendelsen ble vist i rewindmodus, og så avsluttet de med det fantastiske slagordet “You know when you’ve been Tango’d”. Flere som husker?
Dere kan dermed sikkert tenke dere min oppriktige glede og begeistring da jeg fikk vite at Tango endelig skulle lanseres i Norge! Kjente jeg nesten boblet litt over akkurat som Tangoen selv. Og til dere som ikke har hatt gleden av å smake bør dere gjøre det snarest. De har den på Deli de Luca, og i MIX-kioskene, – og jeg håååper den dukker opp flere steder etter hvert også! Antar at produktbeskrivelse er overflødig for de fleste, men for dere som enda ikke har hatt gleden av å smake, skal jeg komme med en liten karakteristikk. Dette er rett og slett gul brus. En perlende leskedrikk med appelsinsmak og den har den beste smaken. Den er kvassere enn Solo, men ikke så søt som Fanta. Frisk og tydeligere og mer internasjonal. Akkurat når man svelger er det en ørliten tanke bitter, noe som gjør den vel så egnet for voksne som for barn.

Oppsummert har dette altså i årevis vært (og er fremdeles) en soleklar favoritt på alle utenlandsreiser, -hvis jeg er i et land der den selges. Og jeg kommer definitivt til å kjøpe den igjen og igjen her hjemme. Så har dere lest teksten her besvarer egentlig gjenkjøpsspørsmålet seg selv. 😀

Er det flere som liker Tango?

Gjenkjøp: Yes- you bet! 😛

Her kommer en liten oppfølger til innlegget om Royal Mix fra Den Lille Nøttefabrikken. Nå har jeg nemlig smakt den andre nye posen fra nevnte leverandør; den som inneholder MiddelhavsMix.

Liker emballasjen på disse mixene. Posene er tette og fine, og lette å åpne. I likhet med den lilla posen, har også denne bilde av alle nøttevariantene på siden, slik at man kan gjøre oppslag om man er usikker på hvilken nøtt man spiser. 😛

Denne blandingen beskrives som “En herlig blanding av nøtter røstet i rapsolje med en unik krydderblanding”. Og det er lett å se at nøttene er overstrødd med krydder, og jeg er veldig positiv til å krydre nøtter med noe annet enn salt. Allikevel ga synsinntrykket meg en forestilling om at de skulle være saltere enn de er, så der følte jeg meg bitte litt snytt.

Som dere ser på posen er dette en variert og bra mix. -Og den inneholder tørkede olivenringer. Artig!
Altså en veldig god ide i seg selv, men jeg må innrømme at jeg ikke er over gjennomsnittlig begeistret for oliven. Jeg liker det godt på focaccia, men dere vil aldri se meg sitte og knaske oliven  for kosens skyld. Synes smaken er grei, men der stopper det. Og nettopp det preger nok inntrykket jeg fikk av hele denne blandingen. Synes nemlig at olivensmaken smittet litt mye rundt omkring på resten av innholdet. Kanskje mest akkurat i det jeg tok ei nøtt i munnen og hadde den et nanosekund på tungen. Når jeg fikk tygget litt overtok nøttenes egne smaker raskt. Allikevel når ikke denne til topps på min preferanseskala. Mulig jeg sammenligner litt for mye med den lilla posen også – den var jo super. 😀

I skrivende stund er det fortsatt litt igjen av nøttene her. Selv om jeg for lengst har plukket ut og spist opp alle cashewnøttene. Tror nok ikke det blir gjenkjøp av denne, men for olivenelskere er det sannsynligvis midt i blinken!
Hva med dere? Flere som har smakt?

Ååå, nå kom jeg forresten på min tidligere superultimate favorittmix. Flere som husker denne?
Optimal på tur!!! Innmari synd at den forsvant! 🙁

Hmm, en liten digresjon der altså…

Gjenkjøp: Nei

Siden jeg tidligere har skrevet en post om den Orange Fruit Shooten fra Robinsons, tenkte jeg at jeg måtte skrive et lite innlegg om den lilla også. Den har smak av eple og solbær og ser altså slik ut.

Egentlig ganske lekker flaske, og hendig størrelse. Syntes den smakte som en litt søt solbærsaft. Fyldig på en måte, selv om den egentlig var tynn og klar konsistensmessig. Eplesmaken kjente jeg ikke så mye til, men jeg kjente lukten som et litt syrlig innslag da jeg tok av korken. Man skal selvfølgelig dikke fra drikketuten på flasken, men jeg måtte tømme ut litt for å se på fargen.

Den var ikke dum den her, selv om smaken var litt for barnlig for meg. Lillemor (som åpenbart er mer i målgruppen for produktet) ble veldig begeistret, og hadde en relativt kreativ og variert beskrivelse av smaken. “Kjempegod! -Den smaker som druer, mango og eple og godteri og drikkeyoghurt”. Og akkurat det med drikkeyoghurten synes jeg egentlig var en god sammenligning. Gjetter nemlig på at hun refererte til Biola med solbærsmak. 🙂

Er ikke helt sikker på gjenkjøp av denne, men kanskje. Totalt sett likte vi den med appelsinsmak bedre. Hva synes dere folkens? Har dere testet? 😛 Og så lurer jeg på om noen har smakt den gule varianten? Bør jeg kjøpe den og smake??

Gjenkjøp: Usikker

Et kjapt, lite tillegg til forrige post. Som jeg skrev spiste vi sjokoladefondanten med is til, og varianten vi brukte var Ekte vaniljeis med eggeplomme og vaniljefrø fra Jacobs Utvalgte.

Denne ble jeg skuffet over. Synes Jacobs Utvalgte har så mange gode produkter og hadde forventet at denne skulle være fløyelsmyk og nydelig. Men her synes jeg konsistensen var noe pussig. Den virket litt seig og nesten litt vassen. Kan det være jeg som har hatt uflaks med den ene boksen, eller er det flere som deler min oppfatning? 😮

Nå har vi smakt Toros Sjokoladefondant. Den ble lansert 1. september og føyer seg inn i rekken av gule kakemix-poser i butikkenes bakehyller.

I kjent Torostil skal man tilsette egg, vann og margarin, og vips er man ferdig. Røren inneholder forresten masse små perler av belgisk sjokolade som skal smelte seg til en fristende flytende kjerne i inne i kakene. Greit å vite i tilfelle dere som jeg plutselig ser disse små klumpene og tror mixmasteren har slurvet. – Altså, fram til jeg så at det var opplyst om bitene utenpå posen. 😛

Klar for steking i tilnærmet antikke ildfaste former etter min Oldemor.

Ferdig på 12-13 minutter står det på posen. Jeg lot dem stå inne i 13, og det var bitte litt for lenge. Den ble rennende i midten ja, men kunne faktisk vært enda mer flytende.

Synes ikke de var så gode jeg. Gjennomsnittlig sjokoladekakesmak uten særpreg, og det var ikke så mye av den. Smaken altså. Noe posepreg kjentes også. Hadde egentlig ikke forventet noe annet altså. Egentlig var de litt sterkere enn jeg foretrekker selv om de ikke smakte så mye. Hvis dere skjønner jeg mener. Vi spiste med vaniljeis til, og selv om smakene komplementerte hverandre veldig bra, fullførte jeg ikke porsjonen min en gang. Jentene mine var heller ikke så begeistrede. “Jeg likte kaka, men ikke den melisen som var inni”, sa en av dem. ♥ Er ikke så lett å skjønne at Sjokoladefondant skal være flytende i midten.

Beklager Toro, men denne sjokoladedrømmen smeltet ikke meg. Dere har mange andre mixer som er mye bedre enn denne, så her blir det dessverre ikke gjenkjøp. Lager heller sjokoladefondant fra bunnen neste gang igjen.
Har dere prøvd folkens?

Gjenkjøp: Nei