For en liten stund siden fikk jeg en overraskende pakke i posten fra ICA Norge. 😛 Tusen takk! Esken inneholdt appelsinjuice, eplejuice, jordbærsyltetøy, pulverkaffe og brødposer. Typiske forbruksvarer – så flott!

Som dere ser her er alle produktene fra Smart365. Ukjent navn for mange? Vel, Ica og Rimi utfordrer faktisk nå FirstPrice og de andre billigmerkene med sitt eget nye lavprismerke; nemlig Smart365. Fint for oss forbrukere – litt konkurranse er alltid sunt. Og det burde være overflødig å nevne at jeg alltid er positiv til nye varianter. 😉

Ica selv sier: “Smart365 er utviklet og produsert av ICA Norge. Det betyr at produktene kun vil finnes hos ICA, Rimi og Matkroken. Lavprismerket har flere alternativer i alle kategorier man trenger i hverdagen – fra kaffe og kaviar til frokosten og fiskepinner og koteletter til middag. Smart365 kan ligge opptil 30 til 50 prosent lavere i pris enn ordinære merkevarer. Dette kommer blant annet av at egne merkevarer har lave kostnader knyttet til markedsføring og lavere innkjøpspriser, noe som kommer kundene til gode.”

I løpet av dette året vil det bli lansert over hundre produkter og lanseringene fortsetter utover i 2014. Spennende det. For en del produkter foretrekker jeg selvfølgelig bestemte merkevarer, det tror jeg dere har skjønt. Jeg bruker imidlertid også massevis av butikkenes egne merkevarer (EMV-produkter). Tror de fleste av oss gjør det i dag? I hvertfall om man er bittelitt økonomisk og prisbevisst. Jeg har i hvertfall smakt meg igjennom massevis av billigvarianter (selv om jeg ikke har blogget om dem) og funnet ut hva som er helt okay å bruke og hva jeg definitivt må styre unna (f.eks noen EMV-pastasausvarianter). 🙁

Vi har nå testet ut produktene på bildet over, og de er så absolutt godkjente her i huset. Helt trygt å handle inn, men man må selvfølgelig ta det for det det er.

Skal ikke påstå at denne utmerker seg voldsomt, men det er en helt fin, god appelsinjuice fra konsentrat. Helt grei, slik man forventer. Og man kan like gjerne kjøpe denne som andre billigvarianter. Absolutt. Barna mine, som kan være særs kritiske til en del smaker, drakk gladelig opp uten å foretrekke en mine. Det samme gjelder for eplejuicen. Ser ingen grunn til å ikke velge denne hvis man skal ha en slik type produkt og man f.eks er på Rimi.

Hvis dere leste pannekakeinnlegget mitt i går, så dere kanskje at jeg hadde jordbærsyltetøy på mine pannekaker? Vel det var dette. ↓ Og det var også helt okay. Igjen må jeg si at det smaker akkurat slik man forventer. 🙂

Og brødposene er i bruk de også.  🙂

Hva tenker dere om EMV-produkter da folkens? Er det rom for enda en variant? Noen som har noen favoritter? Og er det noen som allerede bruker noen Smart365-produkter? I tilfelle hvilke?

Oi, det ble visst veldig mange spørsmål, men del gjerne!  🙂

Denne duse plastflasken fra Maizena inneholder pannekakerørepulver. 😀 American that is.

Den kom med nyhetene 1. september, så det var på høy tid med en post om den. Kjøpte den på Rema, og jeg har hatt den stående i bakeskuffen min noen uker. Hadde egentlig glemt den bort litt. Pannekaker til frokost er nemlig ikke så vanlig her i huset. Vi er mer rundstykkefolk. -Men innimellom er det selvfølgelig forfriskende å variere litt.

Først rister man litt på flasken for å sikre at ikke pulveret har klumpet seg og hardnet fast i bunnen. Når pulveret er løst og virvler fritt rundt inni plastikken, tilsetter man melk opp til streken.

Rist videre i minst ett minutt, og la den så hvile i ca 5 min. Da skal røren svelle.
Så er det bare å starte stekingen.

De ble en akkurat passe stor mengde pannekaker. En nett og anstendig liten haug. Smaken var god, og jeg synes disse hadde mer smak enn andre typer ferdigrører jeg har forsøkt tidligere. Synes i utgangspunktet ikke amerikanske pannekaker er så gode på smak som de tradisjonelle norske, mest sannsynlig fordi jeg ikke har en balje full av lønnesirup å pøse over. De smaker jo som oftest ingenting i seg selv. Men disse fra Maizena var det faktisk litt smak på også uten pålegg. Antagelig inneholder de masse sukker. 😉 Luftige og fine var de også. Jeg spiste med jordbærsyltetøy, og fikk forsikring fra min medsmaker om at de også smakte fortreffelig med sukker på.

Egentlig liker jeg best å lage pannekakerøren min selv. Da kan jeg nemlig snike inn litt grovere mel og styre unna sukkeret. Men jeg likte faktisk denne miksen, og kan derfor godt tenke meg å kjøpe den igjen en gang i mellom. Er bare redd det er en type døgnflueprodukt som er vanskelig å få til å vare her i landet. Men hvem vet? Jeg setter det i hvert fall opp på lista igjen før neste Rematur. Alltid fint å ha en flaske stående i skuffen.

Flere som har testet denne, og deler min gjennomsnittlige begeistring her? 😛

Gjenkjøp: Ja

En del av dere har kanskje oppdaget at Denja har kommet med noen spennende nye påleggssalater nå i høst? Eksotiske sådan. På Ultras matfestival i september fikk jeg smake på en av dem, nemlig Eksotisk Chorizosalat med  jalapeño, chili og oliven, og nå i høstferien har jeg smakt de andre to variantene også.
Her er bildet fra matfestivalen:

For et lite fyrverkeri av en smakskombinasjon! Man trenger i alle fal ikke frykte at den er smaksløs!

Denne var det definitivt spekket med smaksgranuler, ha-ha. Virkelig. Mye smak til en påleggssalat å være, og jeg kjente jalapeñoene godt. Selvfølgelig. Chorizobitene var saftige og fine og passe store. Jeg merket lite til olivenene egentlig, uten at det gjorde meg så mye, de druknet muligens litt i de andre smakene. Tett mellom bitene var det også her, så totalen var mer enn godkjent.

Gjenkjøp: Ja

Den neste varianten er Eksotisk kyllingsalat med jalapeño og paprika. Likte designet på boksen, rent og delikat.

Denne virket også lovende mht. mengde biter og tettheten på disse, men her synes jeg faktisk paprikaen tok for mye plass. Ikke fysisk, men smaksmessig. Ikke noe galt i det, jeg like paprika, men jalapeñoene kom liksom ikke til sin fulle rett. Og jeg er virkelig glad i jalapeño også! Kyllingbitene forsvant litt blant de andre dominante smakene synes jeg, og framsto som litt mer anonyme. Denne salaten ble dermed på langt nær det fyrverkeriet som den med chorizoen var. Er litt nja, tja, njei til gjenkjøp her, komme til å spise opp alt i boksen, men tror ikke jeg kommer til å få så lyst på at jeg kjøper en til.

Gjenkjøp: Nei

Den siste er Eksotisk rekesalat med wasabi og ingefær. Også her likte jeg designet godt, men det ga meg en forestilling om en viss type smak. Og dere gjetter kanskje at det ikke var samsvar mellom forventning og faktisk opplevelse?

Ouch. Allerede før jeg smakte kjente jeg at noe strittet litt imot altså. Friskt design til tross. Den konservative delen i meg skrek; hvem har tukla med rekesalaten min? Og ikke misforstå, jeg er veldig glad i sushi, så wasabi og selvfølgelig ingefær er kjente smaker, men i en påleggssalat? Til å ha på brødskiva?? Skeptisk. Kreativt ja, men fortsatt skeptisk. Synes også den svakt grønnaktige fargen på salaten var noe uheldig. Den trigget ikke akkurat appetitten min, selv om jeg vet at den kommer fra wasabien.
Og dere, denne synes jeg ble for sær. Fikk faktisk skikkelig sushifølelse, for smaken av wasabi og ingefær var så absolutt gjenkjennbar, så hvis det var målet har Denja lyktes. Men smaken ble for pussig på rundstykket mitt, så jeg spiste ikke opp hele en gang. Ellers var det greit med reker i boksen, men de fleste lå på bunnen, så man må grave til bunns for å få dem med seg. Konsistensen var også for tynn. Nope, dette var ikke noe for meg. Og det var i alle fall ikke godt med melk til. Og det må jeg ha til skiva mi. Kanskje det hadde vært bedre med juice, men jeg tror allikevel ikke det hadde endret smaksopplevelsen betydelig.

 Gjenkjøp: Nei

Lurer fælt på om noen andre har smakt? Særlig den siste varianten? Er det mange som likte den? Er det bare jeg som ikke har en open mind?  Eller har noen smakt noen av de andre? 😀

Litt til og fra på bloggen nå som det er høstferie, men i dag har vi smakt noe som fortjener en liten post.
Som dere vet baker jeg mye gjærbakst, -fra bunnen av, og siden vi allikevel skulle sette en deig i anledning Kanelbullens Dag i Sverige i dag, lagde vi dobbel porsjon for å teste Freias nye Smelt.
Tidligere har jeg ofte brukt Melkelinsene fra Freia, som stadig ble vanskeligere å få tak i, og 1. september skjønte jeg jo hvorfor. Da kom etterfølgeren Smelt, både i lys og mørk variant.

Under dagens bollebaking prøvde vi begge for å se om det var noe annet enn emballasjen som var forskjellig. Et artig lite eksperiment.

Må si jeg synes Smeltposen er mer tidsriktig og aktuell. Emballasjen til Melkelinsene er så vidt jeg vet ikke oppdatert helt siden den ble lansert. Kanskje det var på tide med en oppgradering?

Melkelinsene er som avkledde, lyse NonStop. Veldig gode. Ica solgte ut lageret sitt til en veldig gunstig pris for et par uker siden, så nå har jeg melkelinser for resten av året og neste også. 😉

Smeltbitene er mye mindre og dråpeformede. Mmm, veldig ferske og gode, vi smakte ganske mange underveis i bakingen.

Da var det bare å prøve begge.

Smelt har fått navnet sitt med rette. De smeltet veldig lett inne i bollene, lettere enn Melkelinsene. Det ble små felt inne i bollene med helt smeltet mjuk sjokolade. Jeg likte egentlig Melkelinsene bedre. Da ble sjokoladeklumpene litt mer definerte og fastere. Men smaken var selvfølgelig identisk på begge typen biter -lys og god melkesjokolade.

Vi prøvde også ut om de faktisk lett lot seg smelte, og de gjorde de. Riktignok trengte de litt lengre tid i micro’n enn det sto på pakken, men ikke mye. Og de smeltet fint og ble til en veldig glatt og delikat masse. Lekkert.

Vi smurte den på noen få boller. Akkurat det ble for søtt for meg, men det passet tydeligvis godt for de med litt yngre smakssans. 😛

Sånn ble det på bollen:

Jada, det blir nok gjenkjøp av disse etter at Melkelinselageret mitt er tømt. Neste gang tror jeg at jeg må prøvde de med mørk sjokolade.
Andre som har prøvd disse? Eller noen som har forslag til hva de mørke kan brukes til? 🙂

Gjenkjøp: Ja

Jada, jeg har kjøpt de omdiskuterte prinsesseeggene 😀 Har lett etter dem helt siden noen sutret i Aftenposten om hvor forferdelig dette var. Synes kartongen var fin jeg. ♥

Dette var da bare artig! Skjønner ikke hvorfor alltid noen må gnåle om kjønnsroller, likestilling og Fandens Oldemor hver gang det kommer produkter med ulike farger til jenter og gutter? Dette er da ikke første gang det kommer produkter i rosa til jenter og blått til gutter? Eller produkter som henvender seg til barn? Og hvis man ikke vil kjøpe slike egg, så kan man da bare la det være? Gå forbi, og kjøp heller egg i hvit kartong, gul kartong, grønn kartong eller grå kartong i steden! Det er nok å velge i. Og kom ikke med argumentet om at barna maser, det blir konflikt, det er vanskelig å si nei etc. Hvem er det som bestemmer? Det burde da ikke være noe tvil hvis man ikke ønsker å kjøpe disse eggene? La det bare være. Synes alt for mange voksen er livredde for å si nei til barna sine. Er dette så mye verre enn prinsessekjoler og de gyselige Sabeltannkostymene? Eller HelloKitty-sjokolade eller HockeyPulver?
Må humre for meg selv av alt folk bruker energi på å klage over og henge seg opp i. Så stusselig å være så misfornøyd med alt hele tiden.

Se her, det er helt vanlige egg, og de smaker akkurat slik alle andre egg smaker.
Og i tilfelle dere lurte, hos oss var det jeg som ville kjøpe prinsesseegg. 😉

😛

Mmmm, det er lov å la seg friste. 🙂 I helgen har vi kost oss med denne posen fra Minde sjokjolade; Småknas.

Regner med at de fleste har observert den i butikkene den siste måneden? (og kjøpt?) 😉 Den kom i hvertfall nå 1. september, og inneholder så vidt jeg kan se tre nye biter i Mindesammenheng. Disse er Hasselbrød, Brente mandler, (se eget innlegg om dem her) og KaramellCrunch. I tillegg var det noen biter med vanlig ren melkesjokolade og noen SjokoCrisp i posen.

Jeg var ikke helt overbevist om at mine to små ville juble over innholdet. Antok at det var for mye nøtt, crisp og crunsj. Egentlig ikke noe problem, da ville det blitt mer til meg. Men niks, der tok jeg feil. De likte hver sine biter, så her gikk det unna. Kjapt.

KaramellCrunch var en artig variant. (Det er den med de lysebrune bitene på bildet) Den kan egentlig beskrives som en sjokoladebit med noe som lignet på tiny småbiter av karamellaktig Daim, presset tett, tett sammen. Akkurat passe mengde i fht størrelsen på sjokoladen. Den var veldig god, og en av bitene det ble tomt for først. Hasselbrødet var pakket inn i egen emballasje og et nanosekund håpte jeg at det var et lite risbrød inni der. Det var det selvfølgelig ikke, men en avlang sjokolade med små hasselnøttbiter i. Den minnet meg egentlig om Firkløver, men nøttebitene her var mindre. God den også, men ingen av mine små likte den. Jeg fikk alle selv 😛

Som det fremgår av navnet på posen inneholder bitene her litt å tygge på. Man må like at det knaser litt. Gjør man det er Småknas en helt super blanding!
Jeg tror definitivt denne kommer til å ble en ganske verdig konkurrent til posen med Smågodt fra Minde for oss framover, selvfølgelig når det er en sjokoladepose vi skal kjøpe for å kose oss. Sånn ellers er fortsatt Lakris min favorittbit fra Minde, sammen med innholdet i den originale posen med Nøttekos.

Flere som har smakt Småknas? Har vi tro på den dere?

Gjenkjøp: Ja

Ser at mye av aktiviteten og kommentarene er flyttet herfra over til Instagram om dagen. Moro det, men jeg blir selvfølgelig fortsatt veldig glad for synspunktene deres her på bloggen også… 😉

Allerede i sommer ble jeg kontaktet angående Eriks sauser, men siden bloggen min får hvile i fellesferien ble det ikke noe innlegg da. Men det betyr ikke at jeg ikke har smakt 😉

Og nå tenkte jeg å kjapt dele denne med dere. Aioli Lime fra Erik Lallerstedt. Denne Erik Lallerstedt er visst en av Sveriges mest kjente og best likte kokker, og han har fått flere utmerkelser. Så flott da! Og nå kan vi altså kjøpe sausene hans i butikken. Noen la kanskje merke til dette bildet i innlegget om matfestivalen til Ultra?

På matfestivalen fikk jeg smake flere av de ulike sausen, og siden jeg ganske høylytt uttrykte min begeistring for varianten Aioli Lime, var jeg så heldig å få med meg en boks hjem. Og det har allerede blitt gjenkjøp.

Som tidligere formidlet er jeg svak for focaccia med aioli. Og ja, det er fortrinnsvis noe man spiser om sommeren, men det finnes da ingen regler mot å spise det resten av året? Jeg gjør i hvertfall det, dog ikke så ofte som om sommeren. Har stort sett kjøpt varianten fra The Flying Culinary Circus, men siden aiolien der dessverre er en del av sommersortimentet på Meny, og dermed ganske vanskelig å oppdrive nå om dagen, kjøpte jeg Erik Lallerstedt sin nå sist jeg skulle ha besøk. Skulle forresten ønske at Mills hadde deilig aioli i en OK boks. Er veldig fan av smaken på Mills sine produkter, men synes ikke de har så pen emballasje akkurat på aiolien sin. Se, der har dere et ønske fra meg til neste sommer Mills: Aioli i en tiltalende boks 🙂 Bama sin har en passe representativ boks, (hvis man ser bort i fra det grusomme lokket) men den er ikke noe særlig god…

Men tilbake til Erik Lallerstedts Aioli Lime. For det første; for en ideell kombinasjon! Hvorfor har ingen tenkt på det tidligere?

Konsistensen her er relativt fast, samtidig er sausen lett, og den er ikke for fet. Liker fargen, lys og snill gul, uten gråskjær. Det kommer dessverre ikke så godt fram på bildet her. Smaken er mild, rund og fin, og det smaker mindre hvitløk enn den fra The Flying Culinary Circus. Limesmaken er ikke spesielt fremtredende, den kunne med fordel vært en tanke sterkere. Men den er veldig god, så nå er dere i hvertfall gjort oppmerksomme på produktets eksistens. Og som nevnt er gjenkjøp allerede gjennomført.

Er det andre som har testet ut Eriks Sauser? 😛

Gjenkjøp: Ja

Dere leste muligens innlegget mitt om Doc Urter & Honning, og nå har jeg smakt den andre varianten som ble lansert 1. september, Doc Urter & Lakris. Selvfølgelig fra Nidar den også.

Slik ser den ut:

Samme dårlige papiraktige pose. Jeg hadde gladelig betalt ei krone ekstra for en liten eske, eller en sjarmerende pose med zip lock løsning. Dream on, tenker sikkert produktansvarlig hos Nidar. Greit nok, jeg bare nevner det. En liten hendig eske… Som f.eks den gode varianten med Solbær har.

Det var veldig rart med en lakrispastill som var så lys i fargen. Altså ikke svart. Det skurret brutalt i hjernen min. Dere vet det der når den visuelle forventningen ikke stemmer overens med smaksopplevelsen. I det hele tatt. En så lys pastill skal i mitt hode smake noe annet enn lakris, noe snilt og mildt og kanskje litt søtlig?
Skjønner egentlig ikke hvorfor jeg forestilte meg at den var svart, det er jo bilde av gule pastiller utenpå emballasjen. Men posen er jo svart…
Uansett, denne var veldig god. 🙂 Den smakte litt som den svarte, originale Doc’en, men man kjenner urteinnslaget som en bismak. Friskheten fra originalen synes jeg dessverre mangler, og den er heller ikke like stek. Ikke at den er så sterk altså, men dette er en litt annen type lakrissmak.

Urteekstrakt og aromaer står det på posen, men det er ikke spesifisert hvilke urter. Kan det være kjemisk fremstilt dill? Eller er det noe jeg innbiller meg? I tillegg til å smake godt skal denne pastillen lindre diverse plager. Jeg har verken sår hals, hoste eller tett nese, så jeg aner ikke om den virkelig kurerer dette, men flott at den angivelig har denne tilleggseffekten.

Jeg kommer nok til å spise opp disse i løpet av noen dager, kanskje bare en hvis jeg deler mye med de på jobben, men det blir ikke gjenkjøp tror jeg.
Den trigget ikke jeg-bruker-gjerne-noen-slanter-på-gjenkjøp-genet mitt. 😮 Type pose virker faktisk inn her.

Hva med dere? Har dere kjøpt?

Gjenkjøp: Nei