Kanskje noen husker innlegget jeg skrev om Torsk med pestosmør i februar? Vel, nå har Findus kommet en ny variant i serien Fisk i en Fei -Posen rett i ovnen , og denne gangen har de lansert laks med pesto. Som nevnt på bloggen i tidligere poster, går det mye laks her i huset, så denne måtte så klart testes.

Her ligger altså de frosne laksefiletene klare i hver sin lille stekepose, med frossen pesto oppå. Altså bare å legge posene rett inn i ovnen og steke i 25 min.

Det begynte ganske fort å lukte pesto i kjøkkenet under stekingen. Lovet bra.

Vente, vente….

Etter steking bare klipper man hull i stekeposen, og seile det lille fiskestykket over på tallerkenen der pastaen venter.

Vil betegne denne som god, helt grei, og all right. Fisken var det ingenting å si på, helt ordinær laks som smakte bra. Pestoen ble imidlertid litt mye. Den var også god i seg selv, men mengden var litt voldsom. Det hadde holdt med halvparten til en laksebit på denne størrelsen. Her druknet den liksom litt i alt det grønne. Jeg liker i utgangspunktet pesto veldig godt, men her ble smaken for dominerende. Og da ble det litt sterkt. Jeg blandet det hele litt ut med fløtesausen og brokkolien vi hadde ved siden av, og da ble det mye bedre. Litt fyldigere og mildere. Men husets små middagsspisere var uansett ikke imponerte.

Selv om dette var godt, blir det neppe gjenkjøp. Too much rett og slett, og jeg gikk med denne pestosmaken på innsiden av kinnene resten av kvelden. Veldig irriterende. Har sett på nettsiden til Findus at de også har lansert en variant som heter laks med sweet chili, men den har jeg ikke sett i noe butikk enda. Har lyst til å teste den, så jeg får snuse litt mer rundt. Kanskje mengdene der er litt bedre balansert?

Noen andre som har prøvd denne?

Gjenkjøp: Nei

NB! Da jeg skulle godkjenne en kommentar (tror det var fra Betty?) på dette innlegget via wordpress app’en, kom jeg by accident borti feil tast, så den ble slettet permanent i steden for for publistert. Og jeg får dessverre ikke gjenopprettet  kommentarer som slettes via appen. Men takk for forslaget – rakk å lese det før kommentaren forsvant. 🙂 (Og jeg husker faktisk ikke prisen på disse fiskepakkene, men ja, mye mulig de er dyre)

Litt mer pålegg. Aner ikke om denne er ny (antagelig ikke), men her forleden kjøpte jeg altså ei pakke Okserull med chili fra Nordfjord. Og den var god!

Chilismaken er lite tilstede, et riktigere navn kunne heller vært Okserull med paprika. Og det hørtes jo også godt ut, eller hur? Synes de små, rødlige chilibitene smakte mer som vanlig paprika, og hele blingsen var ikke spesiell sterk. Men den var altså veldig godt, og heldigvis uten disse lange hvite fettrennene som er i okserullen til Gilde. De er litt frastøtende.

Jeg er veldig glad i brie under mørkt kjøttpålegg, og dette var en perfekt kombinasjon på rundstykket mitt. Kommer til å kjøpe flere slike kjøttpåleggpakker.

Flere som liker dette? 😛

Gjenkjøp: Ja

Husk å følge meg på Instagram folkens – @consumings

Prøver å oppdatere oftere der, og også med litt andre produkter/bilder. 😀

Vi spiser leverpostei veldig i perioder her i huset, og det varierer stadig hvilken som er favoritt. Egentlig fint det, helt OK å bytte litt mellom produsenter og smaker. Man tenderer jo til å bli lei etter noen måneder, og da er det flott man kan bevege seg videre til neste boks. Noen ganger velger vi lyse leverposteier, noen ganger grove. Og noen ganger de med smak av bacon eller andre spennende innslag. De siste månedene har vi spist mye av Stabburets ferske leverpostei, den grove typen, og derfor synes jeg det var spennende at det nå 1. september også ble lansert en grovere variant av deres hermetisk klassiker i gul boks. Her er den:

Og ja, jeg har smakt den mange ganger allerede. Og jeg liker den. Egentlig er det her riktigere å si spist, i stedenfor smakt, etter så mange gjentagelser. Den minner naturlig nok mye om originalen, men jeg synes den har mer smak. Opplevelsen blir på et vis mer total. Konsistensen er ikke veldig mye grovere, men man ser at fargen er dypere.

En kollega av meg smakte den før meg, og hun sa hun fikk litt følelsen av at hun hadde sylteagurk på leverposteien sin, selv om hun ikke hadde det. Artig parallell egentlig, for jeg syntes også denne var litt syrligere i smaken enn den ordinære typen. Jeg gjettet raskt på den inneholder ansjos, og jammen stemte det. Jeg er av dem som synes ansjos gir veldig god smak i mat, så tommel herfra.

Oppsummert kan jeg si at den faktisk smakte bedre enn den originale hermetiske varianten, men ikke bedre enn det grove ferske typen. -Men som nevnt innledningsvis endres preferansene her i heimen stadig.

Til glede for produktansvarlig for fersk leverpostei hos Stabburet tar jeg med et bilde fra kjøleskapet mitt. 😀 Her er leverposteilageret i skrivende stund. Denne er til min frustrasjon nemlig ikke å få tak i alle steder, de har den ikke på Meny eller Kiwi, så de gangene jeg er på Rema hamstrer jeg stadig inn noen bokser ekstra. Særlig nå som den er på tilbud 😉

Her ser dere at den nye varianten kommer i porsjonspakker også. Veldig greit å ha med på jobben!
Har allerede blitt gjenkjøp fra oss, håper virkelig den varer!
Flere som synes den var god? 😛

Gjenkjøp: Ja

Finner stadig spennende produkter i Mormors skap. Denne gangen dukket disse Tartelettene fra Stabburet opp i fryseren hennes.

Aner ikke hva det brukes til, og gjetter at de ikke lenger er i produksjon, men det var da en artig eske å finne. 🙂

Som dere kanskje husker, la jeg ut en post om Supermixen til Maarud for noen uker siden (her). Da bare med bilde av posene, for raskt å gjøre oppmerksom på at de var kommet. Nå må jeg erkjenne at jeg har falt for fristelsen. Vi har smakt. Tenkte derfor det var på sin plass med en lynkjapp post med smaksoppdatering.

Og ja, jeg kan bekrefte at de er gode. Ingen tvil. De smelter litt i munnen. De smaker akkurat slik man tror de smaker, de er som antatt tilnærmet identiske med Sprømix. Her er det i tillegg til skruer og ringer noen hule rør, akkurat som i Grillmixposen som ble solgt eksklusivt på Rema 1000 i sommer.

Så der har dere det. Et trygt kvalitetskjøp, med fortreffelig saltsmak, og jeg vet at det kommer til å bli mange gjenkjøp. Og neida, dette er ikke noe tilsendt produkt, har kjøpt det helt selv på Meny. Jeg er positiv fordi de er gode. 😛 Forøvrig perfekte sammen med denne paprikadippen. Er dere enige med meg?
På tampen må jeg ta med en liten oppfordring til Maarud; dere må bli flinkere til å oppdatere nettsiden deres.

Gjenkjøp: Drøssevis

De siste årene har jeg blitt veldig glad i poser med nøttemix. Og nå har jeg testet Royal Mix, tilsendt fra Den Lille Nøttefabrikken. -En nøttepose som definitivt er den lilla fargen og det majestetiske navnet verdig. Royal Mix har i følge produsenten lenge vært en vinner fra løsvektdiskene rund omkring, med svært lojale kjøpere, og nå kommer den altså i forbrukerpakning til oss. Så bra!

Posen inneholder cashewnøtter, pecannøtter, mandler, peanøtter og hasselnøtter. Og til glede for nybegynner i nøtteverdenen er alle nøttene avbildet på siden av posen, slik at man kan gå tilbake og nærmest gjøre oppslag hvis man er i tvil om hvilken nøtt man spiser. Høh, det lød en smule sarkastisk, men det er faktisk kjekt. 😛

Alle nøttene er røstet i nordisk rapsolje og drysset med krydder. Utenpå posen står det som dere ser “nøtter med en unik, røkt krydderblanding, røstet i rapsolje og tilsatt havsalt”. Og det er faktisk litt artig at det står røkt krydderblanding. Før jeg merket meg beskrivelsen nevneverdig, hadde jeg nemlig allerede begynt å spise, og tanken “dette smakte litt bacon” slo meg ganske kjapt. Det gjelder absolutt ikke alle slagene i posen, men særlig mandlene hadde et svakt snev av baconsmak. Og det var supergodt!
Hm, kanskje noen snart lanserer nøtter med baconsmak i egne poser? Kanskje det allerede finnes? Er jo stadig så trendy med bacon til alt mulig, og denne trenden ser ikke ut ti å avta. Er nøtter med baconsmak noe markedet åpenbart trenger? Jeg bare lar spørsmålet henge litt i luften…. 😉

Som det åpenbart framgår av innledningen var dette en nøtteblanding etter min smak. Noe annet hadde egentlig vært rart, så begeistret jeg er for salt snacks. Og her var det nok salt. Smaken var ikke for salt, men det er var nok. Håper dere forstår forskjellen. Ordentlig tydelig havsalt. Jeg spiste opp mandlene først – de med baconhintet, og peanøttene ble liggende igjen til sist som de mest ordinære. Cashewnøttene var nest best synes jeg, de var på en måte litt saftige og kjentes ferske.
Smaken på hele mixen var egentlig litt internasjonal, hvis man kan si det om en nøttemiks? Og mandler med salt på er kjempegodt. Jeg kan forsikre om at den der julegrøtfølelsen uteblir. Posen inneholder 160 gram, altså passe mengde til å spise opp alene. -Selv om jeg vet at der høfligst å dele med andre.

Ser at jeg har dratt i vei med mye prosa her nå, har en tendens til det når jeg blir ivrig. 😉 Skal gi meg, og konkluderer med at denne mixen trygt kan anbefales til kjentfolk. 😀

Hva tror dere folkens?

Gjenkjøp: Ja

På tide med et innlegg om Reese’s, -så vidt jeg vet et veldig populært produkt over there. 🙂
-Og nå er det altså å få tak i her på nisseberget også.

Jeg var så heldig å motta prøver på disse for litt siden, men hadde faktisk allerede kjøpt inn ei pakke før jeg mottok vareprøven. Sto nemlig i betalingskø på Ultra, og rett bak meg sto noen tenåringsjenter med hver sin lille bunke (jeg overdriver ikke!) med slike pakker. Ukens lørdagsgodt kanskje? Og de gledet seg åpenbart “sykt” til å spise disse godbitene, og dermed måtte jeg jo teste jeg også. Kjedelig å miste sin plass i køen på Ultra en lørdag formiddag, men hva ofrer man ikke for en sjokolade man aldri har smakt?

Denne godt synlige, orange pakken inneholder altså to litt snodige muffinsaktige former, relativt flate sådan, med noen små sjokoladeoverraskelser oppi.

Jeg klødde meg litt i hodet. Fomlet litt og ble en smule usikker på hvordan jeg skulle servere denne herligheten til meg selv. Det var jo ikke akkurat ei kake, men litt komisk å spise som en sjokolade også. Skje var utelukket. Alt for tantete. Skulle jeg ta av hele formen med en gang, eller bite meg gradvis fremover? Er sikker på at tenåringsjentene på Ultra ikke kløna på samme måte som meg….

Dette er altså peanøttsmør med et bra sjokoladetrekk rundt. Og det smaker virkelig peanøttsmør. Man kjenner det litt salte innslaget innimellom, og sjokoladen rundt er søt og noe tørr. Konsistensen er ganske kompakt og på midten syntes jeg peanøttsmøret var litt kornete.
Ble ikke overbevist her altså. Hadde forestilt meg at det skulle smake mer karamell, spør meg ikke hvorfor, men fikk egentlig følelsen av at jeg spiste en slags smeltet Snickers. Skulle ønske sjokoladen var glattere også. Hele biten ble for voldsom og mektig for min norske gane. Antagelig passer engelsk godteri bedre enn amerikansk til min smak. 😮 Er ingen genuin fan av peanøttsmør i utgangspunktet heller, mye av forklaringen på uteblitt begeistring ligger nok der.

Uansett veldig moro å ha smakt, fikk i hvert fall stilnet nysgjerrigheten frembrakt av tenåringsjentenes sjokoladebunker på Ultra.

Hva med dere da? Vedder på at mange amerikafarere har dette som sitt favorittprodukt? 😀

Gjenkjøp: Nei

Meksikanske kjøttboller fra Toro er en liten ferdigrett som kom nå 1. september. Og i dag har jeg testet den. 😛
Alltid spennende med nyheter som skal forsøke å overleve i mylderet av raske middagsløsninger for travle mennesker.

Her er det altså kjøttboller, fullkornris, bønner og grillet paprika i en meksikansk saus, samlet sammen i en microskål. Retten skal varmes på full guffe i 4 minutter, og boksen piper når den er ferdig 🙂 Alternativt kan den varmes i vannbad eller rett i kjelen.

Jeg likte denne retten. Totalsmaken var definitivt meksikansk. Den var varm, skarp og tydelig uten å være for sterk. Det brant ikke i tannkjøttet, men jeg kjente akkurat passe stikk på tungen og et lett press opp mot nesen. Konsistensen på risblandingen var ganske fyldig, og siden jeg i utgangspunktet er veldig glad i fullkornris, må jeg faktisk si at jeg likte saus-ris-massen bedre enn selve kjøttbollene. De var også helt okay, men smakte mer som ganske ordinære kjøttboller. Siden smaken på sausmassen var så tydelig meksikansk, klarte jeg ikke skille ut om kjøttbollene i seg selv også smakte meksikansk. Egentlig ikke så viktig heller. Totalen var absolutt god og jeg kjente ingen hint av plastmatsmak. Hvis jeg skulle pirket på noe, måtte det være mengden mais kontra mengden bønner. Skulle gjerne hatt en liten neve til med bønner og kuttet litt ned på maisen. Nå skal det sies jeg er veldg glad i disse bønnene, er ikke sikkert alle er enige med meg.

Selv om retten som nevnt ikke var så sterk, fikk jeg etter noen munnfuller lyst på en dæsj formildende rømme til. Mmm, da ble det enda bedre.

Etter hvert som jeg spiste meg framover i porsjonen, kom jeg på at det hadde vært godt med en mjuk, sammenrullet hvetetortilla ved siden av. Eller kanskje jeg burde hakket opp kjøttbollene i mindre biter og rullet litt av massen inn en tortilla? Sammen med denne formildende rømmen og litt raspet cheddar? Og bitte litt vårløk?
Vel, jeg hadde verken hvetetortilla eller raspet cheddar tilgjengelig, så det for bli neste gang. For her det sannsynlig at det blir en neste gang.

Mmm, hva tror dere der ute? Har dere smakt? Eller lyst til å smake? Er dette en Tororett  som kommer til å vare på ferdigmatmarkedet? 😛

Gjenkjøp: Ja

Edit 19.09:  Folkens , dette er til info et glutenfritt produkt!

tilsendt produkt