For et artig produkt! I helgen teste Ida og jeg denne Salted Microwave Popcorn Box fra Butterkist.

Butterkist har altså en micropocornvariant som kommer i pappboks, akkurat som de man kan kjøpe på kino.

Det er like enkelt og raskt å poppe som annet micropopcorn.
Man fjerner først plasten og drar boksen forsiktig oppover. For å løfte den litt. Videre trekker man i de små flikene der det står Pull. Veldig intuitivt folkens. 😉 Så er det bare å skru på micro’n and wait for the magic to happen. Pop, pop, pop, ferdig.

Selv om det er luftegitter på begge sider, var det kun ett lite maiscorn som hadde forvillet seg ut av boksen i løpet av forvandlingstiden. Resten holdt seg lydig på innsiden og ble perfekt poppet. Mmm, det er noe med lukten av nylaget popcorn.

Selvfølgelig er det ganske varmt med en gang, så man må være forsiktig når man åpner. Fjern det lille beskyttelsespapiret og herligheten åpenbarer seg.

Ouch, vi var nok litt klønete med en gang, for vi forsto ikke umiddelbart at man skulle rive av pappbitene på sidene av boksen, de som dannet lokket. Altså etter at produktet var klart til spising. -Skjønte det heldigvis etter hvert, men ser at jeg ikke har tatt bilde av det. Argh. Ok, dere skjønner tegninga, sant? Da ble det i hvertfall en riktig så fin kinoboks med popcorn.

Det smakte godt. Ikke for salt, og konsistensen var lett og fin. Det var ikke tungt eller for fett slik mange andre popcornvarianter kan være. Vi fikk ikke glinsende fingertupper. Må derimot gi et lite minus for palmeoljen. Syntes egentlig ikke smaken skilte seg nevneverdig fra andre produsenters popcorn isolert sett, men boksen ruler definitivt. Man får kinofølelsen. Eller feelingen som vi velger å kalle det, ikke sant Ida? Og det var veldig okay å slippe den greasy posen som vanligvis omgir micropopkorn. Den blir så ekkel på innsiden så fort temperaturen begynner å synke. Enige?
Og er man smart, og kjøper en boks pr pers, kan man sitte med sin egen i fanget, lene seg tilbake i sofaen og nyte filmen -eller i vårt tilfelle “Skal vi danse”. Ja, vi er i 30-åra og av de som setter pris på slik familieunderholdning på TV… 😉

Denne magiske boksen selges nå hos Ultra og i store Meny-butikker.
Jeg har vært så heldig å få den overrakt fra Lime Nordic. Takker og bukker!

Og dere – dette er glutenfritt. 😀

Artig? Noen andre som har prøvd?

Gjenkjøp: Gjerne

Siden jeg etterlyste gresk yoghurt med jordbærsmak i innlegget om Tine sin variant med skogsbær, måtte jeg selvsagt smake denne her. Helt ekte Gresk Yoghurt jordbær med crispy granola fra Synnøve Finden. Selv sier produsenten at den selvsagt er laget i Hellas. Jaja, hvis de sier det så… Og selvfølgelig inneholder den lite fett og er rik på proteiner.
Her er den:

Liker boksene til Synnøve. De har samme utforming som go’morgen fra Tine hadde da de kom. Ha – da gikk jeg på ungdomskolen.
Innholdet i topplokket er crispy granola, de vil si müsli som er ristet for ekstra sprøhet.

Må gi et minus med en gang for at skjeposen lå og fløt løst inne i müslien. Kanskje en smule uhygienisk å måtte grave den fram? Det hadde vært mye bedre om den var festet forsiktig på folien som danner lokket.

Selve yoghurten var lite innbydende. Den var fyldig slik gresk yoghurt skal være, men klumpete i konsistensen. Ikke glatt og delikat slik jeg hadde sett for meg. Men den smakte godt. Passe søt og tydelig jordbærsmak. Faktisk var det müslien som sto for det søteste smaksinnslaget, den var faktisk litt for søt synes jeg. Liker bedre Tine sin kornblanding. Kombinasjonen her var okay, men er likevel litt skeptisk til gjenkjøp. Jeg liker rett og slett Tine sin variant bedre, selv om Synnøve vinner beger-konkurransen. Krysser fingrene for at Tine kommer med en jordbærvariant i februar jeg. 😀

Hva foretrekker dere da? Tine eller Synøve? Eller Q?

Gjenkjøp: Njaa …tja…

Da har jeg vært på en liten handlerunde til, og sett og tatt bilde av flere nyheter. Takk for gode tips folkens! Ser at det er mange av nyhetene jeg bare har passert uten å ta bilde, søørn altså, ja ja. Det er ikke alltid det passer å dra fram telefonen inne i butikken.
Og sorry, en del av bildene er ganske dårlige. I tillegg til at jeg skynder meg som om jeg skulle hatt fandens oldemor i hælene når jeg knipser bilder, er telefonen min i ferd med å bli senil.

Freia klassikere. Her har en liten make over funnet sted for å passe inn med de andre “vennene“. Kommer ikke til å kjøpe posen.

 

Disse bollene vil jeg bake en dag. Liker ikke “helsevafler” spesielt godt, kanskje “helseboller” er bedre?

 

Mills’ leverposteier har også fått ny boks, samme gode smak.

 

Innlegg om Småknas fra Minde sjokolade kommer om ikke så lenge 😉

 

Jeg liker smaken av Provence, så dette pålegget må testes. Men så utrolig teite de nye TV-reklamene til Prior er. Der alle driver og sier unnskyld hele tiden. Idiotisk vinkling! Enige?

 

Smelt lys og mørk. Skjønner det må bli mye baking framover.

 

Et helt frokostblandingsprogram fra United Bakeries. Tja, selv med Therese Johaug som frontfigur tviler jeg på at alle disse variantene lever særlig lenge.

 

Niks, liker fortsatt ikke sjokoladepudding, så denne kjøper jeg ikke.

 

Grov hermetisk leverpostei fra Stabburet. Håper virkelig ikke den grove ferske variantene deres forsvinner for det. Det er nemlig favoritten her nå om dagen! (Som dere kanskje husker går det enorme mengder leverpostei her i huset, og hvilken type som er favoritt endrer seg stadig. Denne kommer det snart innlegg om, den står foreløpig uåpnet i kjøleskapet mitt)

 

Porsjonspakninger med gele fra Freia. 3 stk med mangosmak…

…og 3 stk med bringebærsmak. Trur ikke jeg kjøper disse.

 

Jeg er litt vaskefanatiker, så denne har jeg kjøpt. Har omtrent hele sortimentet til Lilleborg i skapet. Det er ikke tull.
Noe av det ekleste jeg vet er å komme hjem til folk som har skitne bad. Med belegg. For ikke å snakke om skitten do. Og det er ikke vanskelig å se om det er en stund siden sist doen ble skrubbet. Usj. Forbausende mange som slurver med renhold på badet.

 

Tja, må vel forsøke disse en dag også da…

 

Gilde har visst også oppgradert emballasjen sin litt. Til duse ruter i bakgrunnen. Synes egentlig denne looken var litt traust. Litt fargeløs og kjedelig. Synes ikke Gilde er så flinke til å friste meg som forbruker egentlig. Flaks for dem at de har noen klassiske, udødelige produkter vi bare MÅ ha her i huset. Og de blir ikke valgt på bakgrunn av emballasjen, det er helt sikkert. Det er smaken som gjelder.

 

Innlegg om noe av dette kommer snart. 😀

Jeg har fått ei bakepakke i posten, i dobbelt forstand. Tusen takk! 🙂
Mottok nemlig ei pakke som inneholdt den nye Mormor og de åtte ungene Bakepakke fra Toro. Dette er altså et spinn off-produkt fra filmen som går på kino i disse dager. Vi har sett filmen, og selvfølgelig var det da ekstra moro å prøve muffinsene etterpå.

Pakken inneholder det man trenger til 10 muffins med ostekrem: muffinsmiks, glasurmiks, former og figurer på pinne.

Muffinsmiksen skal blandes med vann og margarin/olje, slik som de fleste andre muffinsmikser, og det ble ei ganske tynn røre. Og dette her er sjokolademuffins folkens. En klar vinner hos de små. Som alle andre Toropakker, er dette fort gjort. Enkelt og greit.

Røren fordeles jevnt i formene, og stekes i 10-12 minutter. Akkurat passe ventetid for muffinshungrige bakere.

Så skulle glasuren lages. Posen med glasurmiks skal blandes med kremost og romtemperert margarin, og det blir til en ganske gul, glatt ostekrem. Sammenlignet med andre muffinspakker er dette et litt mer tidkrevende element, men ikke så mye pes at det skremte oss fra å evt. bake slike flere ganger. Vi var ganske ivrige der vi holdt på. Man må bare huske på å kjøpe inn kremost naturell på forhånd, dette er nemlig ikke noe jeg vanligvis har i huset. Vet ikke om dette gjelder flere?

Når muffinsene er avkjølt, kan kremen fordeles og en figur stikkes nedi til pynt.

Og hvordan ble de? Muffinsene i seg selv var gode. De smakte egentlig som ganske ordinære sjokolademuffins; mjuke, saftige og passe luftige. Det er nesten alltid godt med noe som er nybakt. Disse hadde bra med smak, altså ikke så smakløse og tamme som utvalgte andre ferdigprodusenters muffins. Men glasurmiksen var dessverre ingen høydare her. Selv om vi tok svært sparsommelige mengder på. Den smakte for mye smør, så vi endte opp med å spise opp muffinsene uten glasur og pynt. Heldigvis pyntet vi ikke alle med en gang.

Så der har vi konklusjonen folkens. Selv om sjokolademuffinsene var gode, kommer vi ikke til å lage disse igjen. Årsaken er at vi ikke trenger ei pakke glasurmiks som mest sannsynlig havner i søpla. Kjøper heller andre muffinsmikser eller baker fra bunnen. Men veldig moro å ha smakt, særlig etter at vi hadde sett filmen. Og alle muffinsene (både med og uten pynt) ble spist opp! 😛

Hva med dere? Noen andre som har smakt? Som kanskje er mer glad i ostekrem enn oss?

Gjenkjøp: Nei

Som dere vet er jeg svak for Limited Editions, og måtte derfor bare kjøpe meg ei Marc Jacobs designflaske med Coca Cola Light da jeg var innom Narvesen. Det hjalp jo at jeg hadde et godt tilbud i Narvesen-appen, slik at det bare kostet 10 kr.

Stilig flaske.

Men nå er det store spørsmålet: Drikker man opp brusen, elle samler man på flasken for evig og alltid? Er det et collectors item, eller bare en artig greie her og nå? Har ikke åpnet den enda, men antar et den blir drukket om ikke så alt for lenge. Såå spesiell er den egentlig ikke. Med mindre man er spesielt interessert. Dessuten kan man bruke Narvesen-kupongen flere ganger så jeg. 🙂

Flere som bevisst lar seg “lure” til å kjøpe slike Limited editions? Brusen smaker garantert ordinær Cola Light…

Tenkte bare å legge en liten post om disse flaskene med leskedrikk. Fruit Shoot fra Robinsons.
De er ikke nye (jeg vet det!) , og egentlig minner de meg veldig om “drikke fra utlandet”, 🙂  men siden de nå finnes på Meny (og flere andre steder også), tenkte jeg at vi må måtte ta oss en smak.

For det første likte jeg størrelsen på flasken som inneholder 275 ml. Og ikke minst at det faktisk er flaske. Mye bedre enn slike små juicekartonger med sugerør, de er ofte så upraktiske. Barna klemmer på dem, og det blir søl sprutet opp fra sugerørhullet og man må helst drikke opp alt. Ikke veldig smart på tur. Sånn sett var disse mye mer praktiske. Smart drikketut som kan løftes og trykkes ned igjen, som det ikke renner av.

Det smaker som mild, snill og rund appelsinsaft. Barnevennlig i smaken. Ingen bismak. Ikke noe bobler, det er jo ofte “for sterkt i halsen” for yngre ganer. De små her i huset mente det “smakte som saftis, bare at den var smeltet”. Og etterpå kom den mer snusfornuftige kommentaren om at det var en “kjent” smak og at vi måtte nok kjøpe den der mer…
Etter å ha forhørt meg med o store orakel Google, fant jeg ut at “Robinsons Fruit Shoot contains only natural flavours and colours”, greit å vite. 🙂
Her er drikketuten:

Og slik ser den ut i glass:

Og slapp av folkens, jeg vet at den inneholder sukker, men la oss ikke bli helt fanatiske. Stort sett drikkes det vann her i huset, så innimellom på en varm dag eller ved en spesiell anledning kan man da like gjerne nyte ei sånn lita flaske saft istedenfor f.eks en saftis? Eller hur? Det er lov å kose seg litt. Lurer litt på hvorfor det alltid er sånn at man skriker opp hvis enkelte typer drikke inneholder sukker, mens man stapper i seg andre typer produkter med sukker i uten å rynke et bryn? Ah, sånn orker ikke jeg tenke og denne likte vi. 😛

Er det flere som liker?

Gjenkjøp: Jada

Det har jo allerede vært litt skriverier om denne originale salamiboksen fra Grilstad. Og for en nyhet! Hvorfor har ingen tenk på å en slik utforming tidligere? Moro at det fremdeles finnes ting som ikke er oppfunnet. – Så jeg kan holde liv i bloggen!

Vi har vel alle til stadighet noen litt slappe lefser av noen halvåpne kjøttpåleggspakker liggende i kjøleskapet. Og antagelig er det flere enn meg som har et utall TupperWarebokser eller tilsvarende stående i skapet, der intensjonen i kjøpsøyeblikket var å alltid flytte kjøttpålegget elegant over umiddelbart etter åpning, men gidder vi? Neida.

Så gratulerer til Grilstads Petter Smart for denne brilliante ideen. Nå er det trolig ikke lenge før de andre produsentene følger etter (eller på godt norsk; hermer).
Skal vi gjette på noe allerede i februar folkens?
Og hvem hermer først? 😛

Mmmm, dette var en velkommen nyhet! Nøttekos brente mandler fra Minde sjokolade.
Det er kanskje noen av dere som husker innlegget om den originale Nøttekos-posen fra Minde? Det har blitt en av mine favoritter i løpet av det siste året, så dermed ble jeg svært nysgjerrig da jeg fant denne blå posen på Meny på CC Vest.

Og som dere trolig skjønner allerede av innledningen var de veldig gode!

Det smaker ordentlig brente mandler, karamelliserte og knekkaktige. Heldigvis uten noe svidd, brent bismak, (det er nemlig ikke godt – og grensen er hårfin synes jeg) og det er et solid lag med melkesjokolade utenpå. Rikelig med sjokolade faktisk, og smakene passet veldig bra sammen. Fryktet at det kunne bli for søtt, men de ble det ikke. Passe knasende i konsistensen og besøket mitt uttalte at …her blir det gjenkjøp… allerede før jeg hadde spurt om en uttalelse. 🙂

Ha-ha, gjett hvilken skål som ble tom først?

Noen flere som har testet?
Hva tror du Guro? Noe for deg? 😉

Gjenkjøp: Ja (allerede gjennomført!)

Må forresten bare ta med et lite PS på slutten her.
På en handletur nå nylig hadde lillemor med seg “iPhonen” sin, og jeg fikk plutselig beskjed om å vente litt fordi hun skulle ta bilde av noe mat vi ikke hadde smakt… Lurer på hvor hun har det fra? Klarte selvfølgelig å holde meg alvorlig og ventet pent til hun var ferdig. ♥