Kan legge inn en kjapp post om denne; Sunniva Presset fra Tine.
Juicen kommer i 3 smaker, jeg har foreløpig testet den med appelsin.

Synes flasken var fin. Som en karaffel. Lekkert og dekorativt å ha på lunsjbordet når man har gjester. Hvorfor har ingen kommet på dette tidligere?
Fargen på juicen er som dere ser sterk, heldekkende orange, og flasken var helt full.

Smaken var tydelig og nesten litt hard og sterk til juice å være. Men god! Den smaker ferskt og friskt. Ikke for søtt.
Den er ganske fyldig i konsistensen og inneholder fruktkjøtt. Jeg var så ivrig etter å teste at  jeg bare tok et glass uten mat til, men kan tenke meg at det gjør seg enda bedre til et måltid. Mmm, sammen med nystekte rundstykker. Jepp, kan tenke meg at det blir bra. Kjente det på tungen en god stund etter at jeg hadde smakt, så håper den ikke er så sterk at den etser bort tennene mine. 😉 Går nok bra.

Her er karaflene i kjøleskapet på butikken:

Tine selv beskriver smakene slik: “syrlige appelsiner fra Valencia, Temperanillo – og Bodaldruer som har en krydret og søt smak, og Pink Lady eplene med sin karakteristiske friske og aromatiske smak”. Tror ikke jeg kommer til å kjøpe druesaften, men eplevarianten er det meget mulig jeg tester.

Ser ikke bort fra gjenkjøp, men det blir ingen gjenganger i kjøleskapet mitt. Blir nok forbeholdt spesielle anledninger.

Tror vi den varer? 😛

Gjenkjøp: Ja – inimellom

Ja, jeg måtte selvfølgelig smake produktnyheten som allerede er småslaktet i media. Hadde ikke trua, i hvertfall ikke så voldsomt, men nysgjerrigheten tok over for lenge siden. Gikk derfor i dag til innkjøp av det Q-Meieriene kaller “revolusjonerende produkter”: Yoghurt med Oreo og NonStop. Selvfølgelig. Er vel nesten obligatorisk når man skriver en blogg som denne? Har foreløpig kun smakt på den med Oreo.

Skal ikke hive meg inn i den ernæringsmessige debatten om matpsykologi, hylleplassering og “gammeldags” produktutvikling. Tenker nå mitt, men tar denne yoghurten for det den er og skal heller fortelle hvordan jeg synes den smakte.

Som dere ser er det et lite beger med vaniljeyoghurt og et lokk fullt av knust Oreokjeks. Fin ordning det, begrene til Q-meierienes yoghurter er riktig så søte.

Oreokjeksen vet vi er god, men passet den sammen med vaniljeyoghurt? Niks – overhode ikke. Mismatch rett og slett. Yoghurt er godt og Oreo er en klassiker, men det må nytes hver for seg, eller i kombinasjon med noe annet.

Denne sammensetningen stemte bare ikke for meg. Noe skurret. Yoghurten ble for syrlig og kjeksen ble fort litt dvask og svampete. Jeg spiste ikke opp hele begeret.

Lillemor som er veldig glad i både yoghurt og Oreokjeks var heller ikke videre imponert. Hun smakte ivrig, men rynket fort på nesen og karakteriserte den som “litt ikke god den der sausen… den hvite… kjeksen var god”. Det holdt med ei skje for henne.

Nei, denne kommer vi hverken til å kjøpe inn som dessert, fredagskos, mellommåltid eller noe annet. Takke meg til en McFlurry heller, eller en yoghurt med müsli.
-Men, litt kred fortjener Q-Meieriene sånn på tampen. Dere skal ha for at dere gutset, jeg likte det freshe og fargerike begeret og dere har gode skjeer.

Hva synes dere da folkens? Er vel flere som har smakt? 🙂

Gjenkjøp: Nei

Følg meg gjerne på Instagram : @consumings

Har sneket meg litt rundt med mobilen i dag, og fått tatt bilde av noen av nyhetene. Var ikke alt det passet å ta bilde av, så da måtte jeg tusle slukøret forbi. 😉
Mye jeg gleder meg til å teste her, men fortsatt en del jeg venter på at skal komme på plass i hyllene. Har ikke sett Grilstad-salamien som var avbildet i VG i går, den kommer vel i løpet av uken.  Den pakningen virket genial!
Vel, her er i hvertfall noe av det jeg har funnet så langt, med små kommentarer under hvert bilde.

Dessuten har jeg akkurat smakt den nye Mokka & Melkesjokolade fra Nidar, innlegg kommer etterpå. 😛

Noen som har funnet noen spennende i dag da?

I utgangspunktet preferer jeg tradisjonell norsk yoghurt fremfor gresk type. Mest for smakens skyld egentlig, (jeg innrømmer at jeg liker smaken tilsatt sukker gir,) men i sunnhetens tegn velger jeg ofte gresk type allikevel. De nye begrene med Go’morgen gresk yoghurt fra Tine, var derfor en velkommen nyhet bak butikkens klare kjøledører.

De tre nylanserte greske typene er altså skogsbær, honning og fersken. Jeg snek meg til å ta et bilde av varianten med fersken og kjøpte med meg et beger med skogsbær hjem. Honningsmaken kan jeg styre meg for, så den blir mest sannsynlig ikke smakt her i huset. Men for all del, hvis noen andre har smakt, legg veldig gjerne igjen en kommentar under her.

Snikbildet fra Ica på Skøyen (som har et fantastisk utvalg!):

Og her er den jeg kjøpte med meg.

Skogsbæryoghurt er en av mine favorittsmaker, så sånn sett safet jeg da jeg valgte denne. Det kunne ikke bli feil. Den inneholder nøttekrønsj i siderommet, og selv om jeg foretrekker müsli passet blandingen veldig bra i yoghurten. Ikke store forskjellen egentlig. Synes skogsbærsmaken passer veldig fint til den litt fyldige konsistensen også, noe av det som kjennetegner gresk yoghurt.

Ikke noe si på denne og jeg var fornøyd etter frokost. God smak og passelig mengde.

Jeg sier ja takk til mindre sukker og mer protein og kan lett venne meg til denne greske varianten med skogsbær.
Er sikker på gjenkjøp. -Selv om nok den ordinære go’morgen med jordbær fortsatt er min favoritt. Hvor ble det forresten av den artige lille pingvinen de hadde bilde av på lokket en stund? Dro den tilbake til Sydpolen? Eller dro den i et badekar  til varmere strøk slik som Pablo? 🙂
Håper Tine også etter hvert lanserer gresk yoghurt med jordbærsmak jeg. Det hadde vært perfekt.

Noen av dere som har smakt noen av disse yoghurtene enda? Eller planlegger å gjøre det?

Gjenkjøp: Ja

Dipp er digg! (Regner med at du oppfattet alliterasjonen, Gro? 😉 ) Både til grønnsaker, som dressing, tilbehør til grillmat og selvfølgelig til salt snacks.
Riktignok har jeg spist urolig lite dipp de siste 2 årene, det har faktisk heller gått i denne salsaen, men det går meg allikevel ikke hus forbi når en ny pose Dipmix fra Maarud lyser mot meg i sin grønne prakt fra hyllen på Ica.

Som dere ser har denne dipmixen smak av paprika. En god grønnsak. Savnet etter favorittdippen over alle dipper, Onion fra Maarud er fortsatt tilstede (og det skal litt til å matche den), men det er uansett moro å teste en ny smak.  Jeg pisket derfor gladelig sammen en dipp selv om det ikke var lørdag.

Fargen var selvfølgelig tydelig orange, og det luktet paprikakrydder. Hva ellers?

Jeg smakte med salt riflet potetgull (riktignok fra Kims, hadde ikke noe Maarud i hus akkurat ved smakstidspunktet, men produsentene lot seg fint kombinere gitt. -Og folkens, Skjærgårdschipsen fra Kims som har vært til salgs i sommer er vanvittig god!).
Uansett produsent synes jeg det er viktig å ha en mest mulig nøytral smak på selve chipsen når jeg skal teste dipp. Vil ikke ha noen forstyrrende smakselementer som påvirker inntrykket.

Etter første smak tenkte jeg …selvfølgelig! For denne dippen smaker akkurat slik man kan forvente at en paprikadipp skal smake. Smaken er mild og snill, men også tydelig og litt fyldig. Den minner nok en del om tortilladippen, men uten det litt sterke innslaget. Den var delikat og kremet i konsistensen og ga et veldig positivt inntrykk. Ordentlig god var den. Opp i mot en optimal dipp etter min smak. Mmmmmm, jeg garanterer gjenkjøp!

Noen som fikk lyst til å teste? 😛

Gjenkjøp: Ja

Trenger vi enda flere pastillvarianter? (Leses med en litt oppgitt mine) Ja tydeligvis. Og nylig kom jeg over disse posene på Deli de Luca: Xtreme Energy fra Läkerol

Oi oi oi, det var da et hardtslående navn. Jaja, det er lov å prøve seg. Alltid bra med selvtillit ! Dette er altså noen friskuser av noen pastiller med xylitol og koffein. De er sukkerfrie og søtet med trendplanten stevia.

I tilfelle noen har dårlig tid, kan jeg oppsummere inntrykket her. Jeg likte ikke smakene spesielt godt. Syntes ikke jeg fikk energi av ekstrem karakter og egentlig var hver enhet for stor.
Kjenner på meg at dette blir et knusende, negativt innlegg. 😮

Den røde smakte litt fruktig på en ganske sterk måte. Kan i begynnelsen minne en anelse om den røde boksen med Smint, hvis noen husker den? Så i noen små sekunder lovet det bra. Men ganske fort kjenner man bare den sterke xylitolaktige smaken, og når pastillen var ferdig oppspist hadde jeg en besk, vond, nesten kvalmende ettersmak i munnen. Usj da. 🙁
Lot noen kolleger av meg prøvesmake på jobben i dag, og en av dem likte faktisk denne. Han mente den ble enda bedre hvis man tygde den. Tja, smak og behag det. Jeg ville i alle fall ikke ha flere enn den ene.

Den grønne var heldigvis hakket bedre, men veldig så anonym da gitt.
Den smakte som en ordinær, ganske sterk mintpastill. At noen gidder lansere enda en slik? Finnes jo 13 på dusinet allerede. Den minnet egentlig om Polo mint, eller en for stor Fishermans friend. Helt grei, men eksepsjonell? Nope.

Som jeg har skrevet tidligere liker jeg ikke så godt pastiller i slike poser. De blir så fort ekle i bunnen av vesken, sammen med annet støv og rusk og rask. Er derav negativ til emballasjen også. Synes heller ikke designet er spesielt fint. Svarte poser er ikke særlig innbydende. Skjønner at de forsøker å fremstå som tøffe, barske og harde, men det frister ikke til gjenkjøp. Det så litt for slemt og bøllete ut. Ufeminint. Kanskje det er guttepastiller?

Hva synes dere da?
Er det rom for enda flere pastillvarianter? Skal andre finne seg i å vike fordi disse krever hylleplassen? 😛

Gjenkjøp: Nei

Jada, nå begynner det endelig å skje litt i hyller og frysedisker rund om i det ganske land.
Se bare her – Kalkunkorven fra Prior har ny emballasje! Juhuu.

Mulig dere tenker at man må være særs detaljorientert for å legge merke til dette, og ja det er mye mulig. Jeg innrømmer det. Til mitt forsvar kan jeg opplyse om at vi her i huset spiser MYE falukorv. Og nei, det er ikke hvilken som helst falukorv. Det skal være Kalkunkorven til Prior. Noe annet duger ikke. Det er ingen vits i å kjøpe den smakfulle og saftige pølsen av storfe og svin som Gilde lager, eller kjøpe med ulike, dog autentiske varianter fra Nordbysenteret. De smaker rett og slett feil og er som oftest aaaalt for feite i konsistensen.
Falukorv som har vært åpnet i for mange dager smaker heller ikke bra, det er vi veldig enige om, men heldigvis er det sjelden et problem her i huset. Vi spiser opp før de rekker å bli gamle. Pølsevarianter generelt, som har ligget for lenge åpne i kjøleskapet og blitt sure er en uting spør du meg.

Egentlig burde vi fått en slags vervepremie fra Prior, for veldig ofte når vi har hatt lunsjbesøk, blir de besøkende barna henrykte over kalkunkorven, og ber om at også deres foreldre skal begynne å kjøpe den inn. Passer både som pålegg, middag og i pastasalat om sommeren når man skal lage en barnevennlig variant. Og neida, ingen i Prior har bedt meg om å skrive dette innlegget, jeg oppdaget det nye orange skinnet sjøl da jeg handlet på Rema i går. 😀

Flere som spiser Falukorv? Hvilket design liker dere best? -Jeg tror jeg holder en knapp på det gamle…

I morgen skal jeg fortelle dere om en ny pastill. 😛

I mangel på sniklanseringer å skrive om, fortsetter jeg å fylle ventetiden fram til produktslippet 1. september med andre små kuriositeter.

I utgangspunktet er jeg en relativt detaljorientert person. Pleier å gjøre drøssevis av små observasjoner, og det går meg f.eks ikke hus forbi hvis noen har møkk under neglene, hvis et gangfelt er nymalt, eller hvis et produkt har fått en nyansere lysere farge på emballasjen sin. Bare for å nevne noe i farten. Men en ting jeg muligens har sett, men definitivt ikke registrert, er alle de artige undertekstene på Toros krydderglass. Fikk meg derfor en liten aha-opplevelse da en bekjent la ut et bilde på Instagram i helgen. Jeg har nemlig aldri tidligere tenkt på estragon som en fransk aristokrat, eller på gressløk som frisk og frekk. Har dere?

Måtte selvfølgelig titte i min egen krydderhylle, hvor det riktignok også er krydder fra andre produsenter, men noe fra Toro hadde jeg i hvertfall.

Har også sneket meg til å knipse litt med mobilen på Rema. Gulp, håper ingen så meg.
Synes det er artig med produsenter som våger å bevege seg bort fra det safe og sprite opp produktene sine med slike kreative innslag. Man må jo rykke litt i munnviken når man leser noen av disse betegnelsene. Veldig bra Toro! 😛

Snedig altså! 😛 Har dere tenkt over dette før?
Må også si takk til Ann Sissel for inspirasjon til dette innlegget. 🙂

PS – Måå bare ta med et bilde av det nå politisk ukorrekte krydderet av merket Black Boy. Altså forløperen til disse fra Toro Krydderiet. Er det mulig… 😮