På tide med et innlegg om Stratosmuffinsene fra Toro. Nyhet sammen med Smashvaflene jeg skrev om her. Dere som følger meg på Instagram vet jo at jeg hadde kjøpt pakken, så ingen vits i å utsette innlegg om dem. 😉 –Og til info er disse glutenfrie – bra!

Var egentlig litt skeptisk til disse, men kunne selvfølgelig ikke la være å teste dem. Det er jo en artig ide, veldig kommersiell!
Pakken inneholdt selve kakemixen, en pakke med 14 Stratorullbiter og 10 muffinsformer.

Røren var ferdig på 1-2-3, -superenkelt, og så var det bare å fylle i formene. Til slutt en Startosbit i hver muffins og inn i ovnen i 12 minutter. Kjapp prosess fra start til mål.

Muffinsformene har faktisk bilder av Stratoskua, og de var ganske små. Så da ble det følgelig små muffins. Fint det. Helt greit. Man trenger ikke spise større muffins.

Vi hadde ikke dyttet alle sjokoladebitene langt nok ned i hver form, skulle ha druknet dem litt mer i røre ser jeg. Ah, det gjorde ikke noe. Sjokoladene som stakk litt opp fra massen ble ikke svidd eller palget av at de tittet fram.

Dette smaker helt gjennomsnittlige muffins med lys sjokolade. Ikke noe ekstraordinært å spore. Selvfølgelig var de gode. Nystekt bakverk, med halvsmeltet sjokolade er alltid nydelig på en småkald vinterdag. Kjente dog ikke spesifikt at det var Stratos i dem. Niks, jeg ble ikke sjarmert, lot meg ikke overbevise. Skal litt mer til for å imponere meg.

Det som kanskje var det beste med hele pakken, var at det var igjen 4 Stratosbiter da hver miffinsform hadde fått sin. Og som så mange ganger ellers hadde jeg hjelp av to små kokker på kjøkkenet, og de mente virkelig de fortjente belønning i form av sjokoladebonus for strevet, og vips var bitene borte.

Antagelig blir det ikke gjenkjøp av disse. Kan like gjerne lage vanlige muffins med hvilken som helst sjokoladebit til halve prisen. Men ja, selvfølgelig moro å ha prøvd. Og folkens, jeg garanterer mer baking i nærmeste framtid. Følg med 😉

Hva synes dere da?

Gjenkjøp: Nei

Leverpostei med bacon er i seg selv ingen nyhet. Langt i fra. Men denne varianten er ny: Ovnsbakt Leverpostei med bacon fra Stabburet. (Og for ordens skyld kan jeg opplyse om at denne boksen ikke var med i posene med mat jeg fikk fra Stabburet, jeg har kjøpt den selv.)

Jeg spiser ganske mye leverpostei, og en av de jeg liker aller best er nettopp den originale ovnsbakte varianten fra Stabburet. Det var derfor ikke noe tvil om jeg skulle teste baconutgaven da jeg spottet den en av mine snuserunder i matbutikken. Fint med sunt pålegg, og her får vi jo i oss både jern, folat og vitamin B12.

Det luktet ikke spesielt sterkt bacon da jeg tok av lokket, men man kunne ane tendensen.

Den var akkurat like mjuk og lett å smøre utover som originalen. Bra! Liker ikke disse harde, usmørbare leverposteiene som ødelegger og maltrakterer hele brødskiva. Jeg har valgt bort mang en leverpostei med nydelig smak grunnet feil konsistens og dårlig smørbarhet.

Her kjenner man fint baconsmaken, men den er ikke veldig dominerende. Hadde trodd den skulle være noe tydeligere. Leverposteien er ganske mild og rund, men virker litt saltere enn den originale varianten. Egentlig ganske logisk. Baconinnslaget kjente jeg mest høyt oppe i ganen, helt opp mot nesa.
Den var fersk og fin slik disse leverposteiene skal være, og det ble riktig så gode brødskiver med iskald, forfriskende melk til. Kan også legge til at den fungerte bra både med og uten agurk. Og hvis det er flere med barn som er opptatt av at leverposteien skal være glatt, så kan jeg betrygge dere om at det ikke noe fare. Her er baconet kvernet, så det er ingen klumpete ulumskheter.

Måtte vente med å legge på agurken til jeg hadde smakt leverposteien bar.

I skrivende stund har vi nesten spist opp det meste av denne, og jeg er helt sikker på gjenkjøp. Fint med litt variasjon. 😀
Har noen av dere smakt den?

Gjenkjøp: Ja

Vafler er noe av det aller, aller beste jeg vet. ♥ Og da mener jeg ordentlige vafler. Heilnorske vafler laget med rømme og sukker. Ikke slike trendy helsevafler med betongmel og gryn. Jeg vil ha the real thing. Det gjør ingen ting om man blir litt glinsende på fingrene når man spiser dem. Det er jo ikke akkurat noe man unner seg hver dag?
Vaffelrøre lager jeg bestandig selv fra bunnen av. Bruker aldri disse vaffelmixposene som finnes. Allikevel måtte jeg gjøre et unntak nå som Toro har kommet med Vaffelrøre med Smash. Morsom idé…

Selvfølgelig var jeg noe skeptisk. Vil i utgangspunktet ikke at noen skal tukle med vaffelen min. Jeg liker den som den er. Men det er viktig å ha en open mind, og når jeg i tillegg har fått ca en zillion tips fra dere om produktet, var det ingen vei utenom. 😛

Esken inneholder røremixen og en liten pose med Smashkuler. De kulene var forresten veldig gode i seg selv. Likte overflaten i høyglans.

Å mikse sammen pulver og væske var gjort i en fei, og så rørte jeg forsiktig inn Smashkulene.

Klart for steking. Synes det var litt vanskelig å fordele kulene utover hele flaten i vaffeljernet, så det ble gjerne at de klynget seg sammen noen steder.

Tja, ikke ille dette her. Smashen var fortsatt overraskende knasende etter steking, og det smakte Smash! Disse vaflene ble bedre enn forventet det innrømmer jeg gladelig, men de var veldig mektige.

Vaffelen alene smaker ikke så mye, den ble veldig anonym. Det er kanskje sånn Toros vafler fra pose smaker?
Når man tar en vaffelbit i munnen og får fra et område uten Smash er det nesten litt skuffende. Nettopp fordi man forventer noe mer. Men for det meste kjenner man den deilige sjokoladesmaken godt her, og man trenger ikke pålegg på vaflene. De kan så avgjort spises som de er.

Et artig påfunn dette, og moro å ha smakt. Blir allikevel ikke noe gjenkjøp fra meg.
Dere som hørte meg på Morgenklubben med Loven og Co i dag tidlig igjen, noterte seg kanskje at jeg ikke akkurat gikk i taket av begeistring over disse her… Uansett moro med en ny radioopptreden. De er jo så hyggelige! 😀

Hva synes dere? Det er helt sikkert flere enn meg som har testet denne mixen?

Gjenkjøp: Nei

En kjap liten post om denne blussende nyheten: FUN Light Vannmelon fra Stabburet.
FUN Light fortsetter suksessen med Årets Smak, og jeg fikk med denne da jeg var så utrolig heldig å få vareprøver fra Stabburet før helgen. 😀

FUN Light-serien er jo saft uten sukker, og produsenten kaller det “bekymringsfri drikkeglede”! Måtte humre litt da jeg leste det. Vi bruker ikke så mye saft her i huset, men innimelleom har jeg pleid å kjøpe den gule FUN Lightvarianten. Og den synes jeg er god. Vel, spennende å teste en annen farge.

Det luktet veldig godt og fruktig da jeg åpnet flasken. Pussige nok luktet den ferdigblandede saften i glass på en annen måte. Nesten litt stramt og vanskelig å beskrive egentlig.

Stabburet kaller smaken forfriskende og unik. Jeg synes smaken var ganske så spesiell. Den er fruktig, akkurat som lukten, og den var mye søtere enn jeg hadde trodd. Det smaker ikke bare vannmelon, mer generell melon hvis man kan si det, ispedd eksotiske frukter. Hadde jeg ikke visst at det skulle være vannmelonsmak, kunne jeg like gjerne trodde det var en eller annen tropisk miks.

Jeg blandet nok det første glasset for sterkt, men da jeg prøvde med en litt svakere variant var den grei. Leskende på en ung måte og absolutt best kald. Sommerlig. Hadde jeg vært fjorten år hadde jeg sikkert blitt veldig begeistret. Nå har jeg trolig for gammel smak, og foretrekker noe som er litt mindre syntetisk. Høh.

Vi kommer helt sikkert til å drikke opp resten, for den var helt okay, men neste gang jeg skal kjøpe saft velger jeg igjen min gule favoritt. Uansett veldig morsomt å ha smakt! Og så synes jeg etiketten var lekker! (Den er mye freshere i virkeligheten enn på bildet.)
Se forresten kommentar fra Mia under dette innlegget om hvordan man kan lage gele av FUN Light.
Så kreativt – og da kan man jo få gele i massevis av smaker!

Har noen av dere smakt denne enda?

Gjenkjøp: Nei

Nå har det kommet noen spennende nyheter fra Findus. Jeg har blant annet observert en fiskegrateng med ny vri, og flere varianter i den nye serien “Fisk i en fei“. Har foreløpig smakt på en, og det er Torsk med pestosmør.

Det finnes et lite oppskriftshefte til denne serien, og jeg valgte å følge forslaget til Findus slavisk da jeg skulle tilberede vår torsk. Måtte være sikker på å få et OK resultat. Skjønt, man kan ikke gjøre feil her. Blir nesten komisk å kalle dette å tilberede. Dette klarer alle! Fiskestykkene, med sitt respektive tilhørende urtesmør kommer nemlig i noen geniale små stekeposer, og de kan puttes i stekeovnen eller micro’n hvis man foretrekker det. Siden jeg ikke har micro måtte jeg ta dem i stekeovnen, og lot dem stå inne i 35 minutter. (I micro’n er de ferdige på 4 minutter!!)

Findus foreslår at man serverer akkurat denne varianten med pasta og revet parmesan. Så da gjorde jeg det. Tilsett litt olivenolje, nykvernet pepper og basilikum, så har du middagsretten.

Jeg likte denne fisken. Det smaker selvfølgelig torsk. God, ren tosk uten bein. Pestosmøret er ganske mildt, smtidig som det gir en tydelig, fin smaksvri, og gjør fisken mer spennende enn om man hadde brukt vanlig smeltet smør (som også er godt altså). 😛 Det var også positivt at det var så lett å tilberede, og ikke minst renslig. Jeg liker nemlig ikke griseri!

Hjemme hos oss spiser vi ofte fisk. Jeg er opptatt av at barna mine skal spise ordentlig, -er ganske streng der, og mener f.eks at pølse i lompe og tilsvarende simple matløsninger bør være forbeholdt barnebursdager etc. Jeg har heldigvis barn som er glad i fisk, så det er aldri sure miner rundt bordet når fisk står på menyen til middag. (Det gjelder bare å velge riktig fisk, he-he.)
Nå gleder jeg meg til å etter hvert teste de andre variantene i serien;  Torsk med Middelhavssmør og Torsk med sitron- og persillesmør. Synes forresten tallerknene Findus serverte fisken på i sitt lille oppskriftshefte var utrolig lekre. Skulle gjerne hatt noen av dem. Pluss for delikate bilder, Findus. 😀

Har tenker dere om denne torskeløsningen? Har produktet kommet for å bli?

Gjenkjøp: Ja

Jeg har smakt den nye Gourmet hvitløksbaguetten fra Hatting.

Denne er nettopp lansert, og tilhører gourmetserien til Hatting som heter Bagerens utvalgte. I følge produsenten er dette den første i sitt slag, og den er bakt med surdeig og olivenolje. Dette skal gi den konsistens som en foccacia. Den er også toppet med semulegryn og fylt med hvitløkssmør laget med fersk hvitløk.
Så fint, da har vi litt produktinfo.

Her er den frossen før den skal inn i ovnen.

Og her er den etter steking.

Denne likte jeg. Tenkte ikke mye på foccacia da jeg spiste den, selv om Hatting sier den har slik konsistens. Jeg vil mye heller si den minnet om et ferskt stenovnsbakt brød. Skorpen var knasende sprø og det var passe mengde hvitløkssmør. Den hadde et noe eksklusivt preg over seg, og skilte seg ut fra disse standard hvitløksbaguettene. -Som forøvrig også er gode.
Det som var artg var at mine søte små også likte denne godt. De tok flere biter hver, og jeg måtte passe på så de ikke spiste mer tilbehør enn middag. 😀

Til tross for at den var smakfull og delikat, og hadde fornem emballasje, er jeg bitte litt spent på om den varer. Den var dyr, og Hatting må jo konkurrere mot seg selv og sine ordinære hvitløksbaguetter (som jeg antar mange bruker mye av!).
Her i heimen trur jeg denne må være forbeholdt spesielle anledninger og måltider med gjester. Burde tatt noen flere bilder av enkeltbiter til dere, men vi var litt ivrige etter å komme i gang med måltidet.

Er det noen av dere som har smakt, eller skal forsøke disse?
Eller er dere kanskje flinke og baker hvitløksbaguetter selv?

Gjenkjøp: Ja

Vi har i mange år sett utvalgte sorter kjøttpålegg med en spennende kant av krydder. Og nå har noen heldige osteskiver fra Synnøve Finden også fått tildelt en slik kledelig kant. Snakker selvfølgelig om de nye pakkene som heter Pikant. “Ekte gulost med en mild kant av krydder”

Den finnes visst tre varianter, og den jeg prøvde har smak av pepper, koriander, løk, hvitløk og paprika. Og denne var veldig god! Mmmm! 😛

Osten var fersk og fin med nydelig konsistens, og kanten hadde akkurat passe smak. Fikk faktisk assosiasjoner til de nevnte kjøttpåleggvariantene med en gang, og også litt til pizza. Tenke i mitt stille sinn at det var bra Synnøve kunne sprite opp osteskiva mi litt, så frokosten ble litt mer festlig. Høh. Jeg hadde gjort klar mine vanlige paprikabiter som jeg alltid må ha på gulost, men smakte selvfølgelig først uten noe forstyrrende paprikaelement. La paprikaen på etter hvert, men synes faktisk denne osten kledde å stå alene. Ellers drukner smaken fra den deilige krydderkanten i paprikaen.

Kommer nok til å prøve de andre variantene etter hvert også. Har dere forresten sett at man nå kan registrere informasjon fra kvitteringen sin på siden til Synnøve, og være med i trekningen om 10000 kr og 1 million? Bare der er det god grunn til å kjøpe ei ostepakke til. (Og neida, dette er ikke noe sponset innlegg, men hvem sier vel nei til å vinne 10000 kr eller 1 million? Ikke Consuming i hvertfall!)
Ekstra pluss for kreativt ordspill i navnevalget!

Hva synes dere om denne? Regner med at flere har smakt?

Gjenkjøp: Ja

Da var det 1. februar, og vi slipper å leite etter sniklanseringer av de nye produktene. Juhuuu. Nå kommer de i alle butikker. Veldig bra.

Det er nesten som en liten julaften for Consuming dette her, og nå skulle man blogget på heltid. Ideelt sett for bloggen og dere lesere, skulle jeg produsert og publisert innlegg om alt jeg har sett, kjøpt og smakt fortløpende hele dagen, ja kanskje hele helgen og hele neste uke, men sorry, det er ikke gjennomførbart. Som jeg har skrevet før; so many products, so little time.
Men jeg skal fortsette å legge ut bilder på Instagram (moro med så mange følgere allerede!), og skal forsøke å skrive innlegg så kjapt jeg kan om det jeg finner. Må samtidig prøve å drøye det litt utover måneden, ellers blir det stusselig på bloggen fram til mai igjen. Og så er det faktisk en grense for hvor mye jeg orker å spise hele tiden.

Etter hvert kan det jo hende dere allerede har kjøpt og smakt det jeg skriver om, men jeg satser på at det alltids er noe som er nytt for noen. Jeg vet også at det er mange vanehandlere der ute, som rett og slett ikke ser nyhetene rett fremfor nesen sin, men bare kjøper de de alltid pleier. 😛 Og da er det fint å få litt tips.

Happy hunting til dere som skal ut og se etter nyheter i dag, og god helg!