Frivillig, ubetalt reklame

Stort sett velger jeg kaffe fremfor te. Noen ganger frister imidlertid varmt drikke med litt annen smak, og da lager jeg en kopp rykende varm frukt-te. Særlig nå som novemberregnet stadig siler ned på sprikende svarte grener, og det er ordentlig grått og nitrist ute, er det deilig med noe varmt og smaksrikt nedover halsen. Det må til og med jeg, som aller helst drikker noe kaldt, medgi.

På Coop Mega har de utrolig mange varianter av Infusoserien fra Twinings og noen var nye nå i høst. Jeg har smakt to av dem. De står på hver sin side her; ginger, mango & moringa, og blackcurrant & blueberry. (Innlegg fra i fjor om varianten i midten; raspberry & pomegranate, kan forresten leses her.)

Infusoserien har 100% naturlige ingrediensene, og den er helt koffeinfri. Altså kan man fint nyte en kopp litt utpå kvelden. Greit for oss som sjelden rekker å sette oss i sofaen før etter åtte.

Den første jeg prøvde var varianten med smak av blackcurrant & blueberry.

Det duftet veldig blåbær da jeg fjernet plasten rundt esken, og jeg måtte ta en ekstra kikk for å forsikre meg om at det var en smak til sammen med blåbær slik jeg trodde. Og joda, her får vi solbær i tillegg ja. Da jeg lagde første kopp var det ingen tvil. Duften av noe som lignet mild solbærtoddy steg rolig opp fra varmen, og jeg fikk nesten assosiasjoner til skiturer i nypreparerte løyper i tre minusgrader. -Noe vi er langt unna i denne tragiske novembertåka. Duften var fristende, fruktig og innbydende, og faktisk litt fyldigere enn smaken. Smaken var god den også altså, dog nye tynnere enn lukten. Og for ordens skyld; det smakte te, ikke saft. Begge bærene kjentes godt, kanskje mest solbær til å begynne med, og blåbær som en fin ettersmak. Uten søtning var teen litt syrlig mot slutten av hver slurk, med søtning var den rund og god, og perfekt for meg som foretrekker frukt-te fremfor andre sorter. Jeg har til nå bare drukket den med suketter, men kanskje den hadde gjort seg med litt honning også? Her blir det i alle fall gjenkjøp så fort denne esken er oppbrukt.

Den andre sorten ginger, mango & moringa var jeg bitte litt mer skeptisk til. Jeg er ikke så glad i ingefær, men har flere ganger erfart at smaken gjør seg godt i kombinasjon med andre. Mango er dessuten en av mine favorittfrukter, og derfor lot jeg meg friste.

Det duftet svakt ingefær, nesten på grensen til gjær mot slutten av hevetiden til en søt gjærdeig da jeg fjernet plasten. Det varte imidlertid ikke særlig lenge. Jeg åpnet en pose og la den i koppen, og et øyeblikk dominerte noe krydret inntrykket. Heller ikke dette varte særlig lenge, og da jeg helte på vann kjentes en svak eim av mango. Lovende. Jeg ventet de anbefalte 3-5 minuttene før jeg tok første, forsiktige slurk.

Som både håpet og forventet smakte det mest mango. Men ikke helt rent. Det var mango akkompagnert av noe, som jeg aldri i verden ville klart å identifisere bare ved hjelp av smakssansen. Jeg kjente noe litt sterkere, litt krydret, og totalinntrykket var mer “vanlig” te enn varianten med solbær og blåbær. Moringa visste jeg ikke hva var, så jeg googlet meg frem til at det er en plante brukt i tusenvis av år til medisinske og helbredende formål. Her gjetter jeg at den utelukkende er med som smaksforsterker. Teen kjentes faktisk litt lindrende nedover halsen (sikkert bare innbilning), og ettersmaken minnet om et passe sterkt urtedrops. God denne her også ja, men ikke så god og fruktig som varianten med blåbær og solbær.

Kan til slutt ta med at det også kom en eske med smak av ginger chai til slippet i høst.
Her er den også på Coop Mega. Tips meg gjerne om den er god.

Fint å prøve litt nye tesorter, det er ikke så ofte jeg gjør det. Har en tendens til å velge det samme gamle.
Dere har sikkert allerede gjettet det, men jeg bekrefter gjerne at det blir gjenkjøp av den første, men antagelig ikke den andre.

Gjenkjøp: Ja, den med solbær og blåbær

Frivillig, ubetalt reklame

Har dere sett at Zeroh har kommet med en ny limited edition igjen? Før jul i fjor fikk vi en variant med smak av Klementin & hint av Stjerneanis, i år er smaken Clementine. Vi fortsetter altså i samme fruktige sitrusgate. Her er den på Kiwi.

Vanligvis foretrekker jeg FUN Light fremfor Zeroh! når jeg skal drikke saft. Allikevel lar jeg meg alltid friste til å prøve nylanseringene fra Zeroh!. Aner ikke hvilken av dem som selger best i norske butikker egentlig, men jeg har inntrykk av at Zeroh! er litt mer poppismerke? Kanskje fordi de er så aktive på Instagram? Og så foretrekker folk som meg – altså de over 40, til syvende og sist FUN Light som sin vanlige hverdagssaft? Fordi de har gode minner fra barndommen knyttet til Gøysaften? Dette er bare undring og spekulasjoner fra meg altså. Jeg havner i alle fall alltid tilbake på FUN Light appelsin etter hver nye smak vi har prøvd.

Vi smakte altså uansett nye Zeroh! Clementine i dag. Jeg syntes fargen var veldig lik fjorårets utgave, tett og dyp klementinorange så lenge den var konsentrert, og mer gjennomsiktig og klar som utblandet. Det duftet deilig og fruktig klementin da vi tok av korken, og jeg var ganske så sikker på at smaken også kom til å være god. Og o’store glede og begeistring, det var den.

Selv om sitrus og klementin i utgangspunktet tilsier en litt syrlig smak, kjentes denne overraskende søt. Slik ganske mange av Zerohvariantene gjør. Jeg kjente ren, veldig helhetlig klementinsmak. Fullverdig på en måte, om dere skjønner hva jeg mener. Det ble til at jeg litt ubevisst sammenlignet med Mandarin Madnessen fra FUN og den mener jeg å huske var litt litt friskere og syrligere. Denne Zerohen var på en måte en anelse søtere og snillere. Selv om de egentlig er temmelig like. Godt var det i alle fall, og igjen blir det tommel opp til Zeroh for å ha lansert en god limited edition.

Jeg kjøpte flasken min på Kiwi på Liertoppen, det er foreløpig eneste sted jeg har sett den. Antar at den er i salg rundt omkring flere steder, men vet ikke om vi rekker noe gjenkjøp før den forsvinner igjen. -Men om den dukker opp neste jul kjøper jeg gjerne et eksemplar.

Gjenkjøp: Ja 

Frivillig, ubetalt reklame

Jeg raste i full fart gjennom Coop Extra i ettermiddag, og der hadde de flaskene med Coca-Cola Cinnamon. Siden jeg har fått så mange tips om dem de siste ukene falt jeg for fristelsen og kjøpte med et eksemplar.

Bortsett fra sitron, synes jeg ikke det har vært så vellykket å tilsette andre smaker i cola. Hadde derfor ikke sånn alt for høye forventninger til denne heller. Men kanel er godt, og siden cola nesten er litt kanelaktig i sin originale form, tenkte jeg at dette nok ville være en vinnende kombinasjon. Akk så feil man kan ta.

Det duftet både cola og kanel da jeg tok av korken. Egentlig mest cola, og jeg trodde dermed kanelsmaken kom til å være tilsvarende svak. Dere vet slik både cola med bringebær og fersken er. Og cola med en touch av kanel virket ikke så dumt, sant? Men her fikk jeg mye mer enn et hint.

Første lille nanosekund etter at jeg hadde tatt første slurk smakte det vanlig cola. Greit nok. Så fyltes hele munnhulen med kanelsmak, og det kjentes bare rart. Virkelig. Det kjentes som tic tac med kanel, kanelboller og julebakst med en gang. Det ble både sært og rart, og ikke spesielt godt. Etter noen slurker til måtte jeg bare gi meg og helle resten i vasken. Kjedelig.

Det er sjelden jeg finner så lite positivt å si om en nyhet, men dette var bare skvip. Da jeg var i Sverige i forrige uke så jeg en zerovariant av samme brus. Kanskje den er bedre? Denne her er det i alle fall bare å styre unna.

Gjenkjøp: Aldri

Frivillig, ubetalt reklame

Mot slutten av vinteren var det noen som tipset meg om at det skulle komme en FUN Light med smak av Kiwi. Den skulle være kjedespsifikk, og bare selges hos Kiwi. Hvor ellers?
Jeg ble så klart begeistret over nyheten og begynte å være på utkikk. For noen uker siden oppdaget jeg den for første gang, og nå har jeg sett den i flere Kiwibutikker rundt omkring. FUN Light Kiwi Lemon. Ordentlig Kiwigrønn den der ja. 😀

Kiwi og sitron hørtes ut som en leskende og god smakskombinasjon, og i dag var det så vidt litt sol i noen timer, så det passet med en forfriskning utendørs.

Det duftet syrlig og litt syntetisk da jeg tok av korken på flasken. Jeg klarte ikke kjenne noe kiwi, men innslaget av sitron var veldig tydelig. Ikke så rart, sitron er jo mye skarpere på lukt og smak enn en snill og mild kiwi.

Saften ble ganske blass og blek da den var blandet ut. Helt lys og nesten gjennomsiktig. Egentlig ikke overraskede når man ser det konsentrerte innholdet i flasken. Litt knallere farge hadde kanskje gjort seg? På den annen side er det greit med så lite kunstig fargestoff som mulig.

Så var det smaken, det er tross alt den som er den viktigste. Og den var veldig god. Den første assoiasjonen jeg fikk var limonade. En slik klassisk leskedrikk man kan lese om i gamle barnebøker. Akkurat som hos duften smakte det mye sitron, men samtidig var det lett å kjenne at totalen bestod av noe mer. I det man holder glasset foran munnen og skal til å drikke er forresten duften noe annet enn den tydelige sitronen som preger duften fra flasken. Fra glasset kjenner man noe mer fruktig, nesten eksotisk, og jeg tenkte på både eple og tutti frutti. Spennende. Jeg synes kombinasjonen var søt og god, samtidig som den var frisk. Yngstejenta beskrev smaken som “broren til sitronen”, og mente det var en god saft som ikke var gul.

Jeg tror dette er en smak som passer like fint til måltider som til tørstedrikk. Tenker den gjør seg godt i et stort glass med masse isbiter og kanskje et mynteblad når temperaturene stiger enda litt mer utover sommeren. Her i huset har vi en stund kjøpt FUN Lightsmaken som kom i vinter, Mandarin Madness, som også er veldig god, og ikke minst autentisk, men jeg tror fort det kan bli noen gjenkjøp av denne her også.

Gjenkjøp: Ja

Frivillig, ubetalt reklame

Tenkte jeg måtte komme med et lite oppfølgingsinnlegg om nyheter fra Q-Meieriene. Jeg skrev som dere kanskje så om de nye Skyrene med fullkornsmüsli for en liten stund siden (her), men de er langt fra de eneste Q-nyheten til dette slippet. Det har kommer mer. Blant annet disse, iskaffe i to varianter.

Jeg drikker ikke så mye iskaffe. Velger det bare av og til, og har derfor ikke så voldsomt stort sammenligningsgrunnlag. Kjenner meg sånn sett litt på gyngende grunn når jeg skal mene og skrive noe her på bloggen. Men en kort liten oppsummering kan jeg alltids komme med.

Må først ta med at de er laktosefrie. Greit at de som er intolerante eller sensitive for laktose også kan drikke dem. Smart trekk av Q-folkene. 

Den første jeg testet var den som heter Q Iskaffe Latte. Næringsinnhold her.
På hjemmesiden blir den blant annet beskrevet som en leskende iskaffe med god smak av klassisk latte, og det synes jeg var ganske treffende. Det først jeg tenkte var faktisk at den duftet som mokkabønner og smakte som is med diskret, men samtidig fyldig kaffesmak. Medsmakeren, som faktisk er fast medlem av lakrispanelet mitt her på bloggen, mente den smakte litt som drops med kaffesmak. Synes Q har klart å unngå at den blir for søt, noe de åpenbart har jobbet med siden det er poengtert utenpå flasken, uten at det ble for lite smak totalt sett. Den minnet litt om den der Baristaiskaffen som Tine hadde en gang. Vet ikke om den finnes enda.

Den andre sorten heter Q Iskaffe Salted Caramel. Næringsinnhold her.

I følge hjemmesiden skulle denne ha en unik smak av kaffe og karamell, og heldigvis var den ikke så søt som jeg fryktet selv om den hadde karamell både i navn og beskrivelse. Den var litt tjukkere i konsistensen enn Latten, men ikke kvalmende. -Selv om den kjentes litt fyldig. Smakskombinasjonen av kaffe og karamell var brukbar den altså, man kjente til og med at det var salt karamell, og den ga litt ettersmak etter at jeg hadde svelget slurken. Ble positivt overrasket og det er alltid gøy. Tror det er denne jeg mest sannsynlig ville valgt først om jeg fikk lyst på iskaffe igjen en dag.

Kan til slutt at med at jeg likte utformingen på flaskene. De var elegante å se på og fine å holde i. Egentlig ikke overraskende, Q-Meieriene pleier å være flinke på emballasje.

Gjenkjøp: Muligens 

Frivillig, ubetalt reklame 

Nå er endelig massevis av nyheter på plass i butikkene. Synes det har vært noen lange uker å vente i år.
På mandag var safthyllen på Meny fylt opp med en ny Zerohsmak; Green Apple & Passionfruit. Jeg kjøpte, smakte, og så dro jeg på jobbreise noen dager. Derfor ble det ikke noe innlegg før i kveld.

Som dere ser er fargen veldig grønn. -Nesten som slim, mente yngstejenta, og dere som har barn vet at det er en positiv kommentar. Jeg tenkte også litt på slim da jeg så flaskene. Det som deltagerne får over seg i Labyrint når det er tomt for livspucker faktisk. Samtidig var det kult med en farge som skilte seg så tydelig ut i safthyllen.

Det duftet veldig eple da jeg åpnet korken. Jeg kjente ikke noen pasjonsfrukt, men tenkte den delen heller ville åpenbare seg i smaken. Jeg blandet det første glasset ganske sterkt, men fant fort ut at det kun er en liten mengde saft som trengs. Bra det, da er flasken drøy i bruk.

Smaken var både frisk, syrlig og overraskende søt. Den minnet meg litt om gelégodteri. Eplesmaken var utvilsomt mest dominant, men man kjente at den var ispedd noe annet også. Særlig om man beholdt slurken litt i munnen før man svelget. Jeg synes totalinntrykket var litt tropisk. Eller kanskje sommerlig er et bedre uttrykk? Tror også jeg vil si smaken var litt feminin, og saften hadde sikkert vært enda bedre med noen isbiter oppi.

Jeg måtte prøve meg litt fram for å få til riktig blandingsforhold her. En til ni er lett i teorien, men man må tilpasse litt etter type glass man bruker. Det ble lett for sterkt, og da var smaken for søt og intens. Samtidig ble smaken litt flat og tam hvis jeg blandet for svakt. Etter noen glass satt heldigvis miksen greit, og da var jeg fornøyd.

Det er nok ikke en saft jeg vil drikke veldig mange glass etter hverandre av. Jeg ble litt mettet etter hvert. Ett sånn nå og da er imidlertid helt supert. Det står heldigvis ikke limited edition på etiketten her, dermed er planen åpenbart at smaken er kommet for å bli. Blir spennende å se om den klarer seg.

Gjenkjøp: Ja

Frivillig, ubetalt reklame
Tenkte jeg måtte skrive et lite innlegg om Zeroh! sin pre-christmas edition med smak av Klementin & hint av Stjerneanis. Jeg oppdaget flaskene på Meny på CC Vest allerede 1. oktober, men nøyde meg med å ta et bilde og rusle videre. Synet utløste ingen umiddelbar kjøperefleks hos meg. Det gikk imidlertid ikke lang tid før jeg hørte fra flere at saften var veldig god, og at den begynte å bli vanskelig å få tak i. Greit nok, jeg dro allikevel ikke ut på leting for å kjøpe. Tenkte at den fikk komme og forsvinne igjen uten at jeg testet den. Men så, helt tilfeldig oppdaget jeg den i en annen Menybutikk nå rett før helgen. Dermed ble det smaking allikevel.

Saften hadde en nokså dyp, klementinorange farge så lenge den var konsentrert. Som utblandet utgave var den mer klar gul. Den så både delikat og leskende ut, og jeg var klar til å ta første slurk.

Jeg kunne ikke unngå å legge merke til den tydelige duften som traff nesen i god tid før glasset nådde munnen. Det luktet virkelig klementin. På en voksen, og nesten litt stram måte. Det var selvfølgelig hintet av anis som sørget for den småstramme eimen, men jeg må understreke at det ikke var noe ubehagelig eller beskt over den. Jeg fikk ingen trang til å stoppe opp eller rynke på nesen. Et lite øyeblikk fikk jeg assosiasjoner til både hostesaft og Pernod, men de forsvant så fort jeg fikk tatt en slurk i munnen. Smaken var overraskende søt. Jeg måtte faktisk dobbeltsjekke på etiketten om saften inneholdt sukker, men det var kun oppført kunstige søtningsmidler. Det smakte mye klementin. Ikke noe særlig annet. Og da mener jeg klementin og ikke appelsin. Det er virkelig en forskjell. Når jeg hadde svelget kjentes det lille lakrisaktige hintet av anis som en ettersmak, noe som ga saften et dypere og mer voksent helhetsinntrykk en ordinær appelsinsaft, men det dominerte overhodet ikke smaken. Egentlig var det bare en voksen, gul saft med en positivt, krydret ettersmak av jul.

Synes det var moro at Lerum kom med en slik førjulsutgave av Zeroh! til oss. Originalt og kreativt. Jeg er glad jeg fikk testet allikevel Å kjøpe flere flasken nå har jeg skjønt blir vanskelig, men om den dukker opp neste høst vil jeg nok sikre meg et eksemplar da også. Håper også Zeroh! fortsetter å komme med limited editions i tiden fremover. Hva med en påskesaft? La oss krysse fingrene.

Gjenkjøp: Neste år

På torsdag fremskyndet jeg fredagsbrusen på jobb med en dag, og tok med meg min relativt nyinnkjøpte Coca Cola Raspberry.

Den hadde tross alt stått i kjøleskapet siden mandag, og kunne jo ikke blir stående for evig og alltid.  Dessuten begynte det å renne inn tilbakemeldinger fra dere som hadde smakt om hvordan den var, så nysgjerrigheten min var stigende.

Korken ble sprettet til lunsj og jeg sniffet inn. Syntes det luktet ordentlig bringebærdrops. Bra det altså, men skulle jeg ikke kjenne cola også? Siden det faktisk var en colavariant jeg hadde i hånden? Coladuften lurte kanskje vagt i bakgrunnen, men gjorde virkelig ikke mye ut av seg. Vel, det kunne jo hende smaken var annerledes? Vi vet jo at samsvar mellom duft og smak ikke alltid er en selvfølge.

Jeg tok en slurk og måtte kjenne ordentlig etter. Ble usikker på hva jeg egentlig smakte og tok noen slurker til. På forhånd hadde jeg trodd jeg skulle kjenne cola med et småsyrlig innslag fra bærene, men her kjente jeg nesten utelukkende bringebærsmak. Og ikke slik frisk og naturlig bringebærsmak som man instinktivt tenker på nå rett etter bærsesongen, men mer en slags søt, parfymert og kunstig variant som ikke gjorde inntrykk i noen spesiell retning. Colasmaken druknet litt i det syntetiske og egentlig synes jeg totalen ble nokså pregløs. Begge smakene var for svake, de tok for liten plass.

Coca-Cola Raspberry var slett ikke vond. Jeg drakk lett opp hele flasken, men satt ikke igjen med noe å fortelle om. Hvis dere skjønner hva jeg mener. Varianten med sitron som kom for et år siden har jeg kjøpt igjen nå og da, men det skjer ikke med denne.

Må uansett gi tommel opp for at vi også her i Norge får tilgang til de utallige Colasmakene som finnes rundt om i verden. Vet jo også at mange av dere likte denne her, så det skal bli spennende å se hvor lenge den forblir i salg.

Gjenkjøp: Nei