Tenkte jeg bare raskt ville vise frem denne nye Biolaen fra Tine. Har dere sett den? Eller i hvertfall alle reklameplaketene for den rundt omkring? Her er kartongen.

Som det lange navnet Biola Frukt+Grønt Rødbet/Eple/Lime forteller, inneholder denne Biolaen både frukt og grønt. I følge nettsiden til Tine er den faktisk den første smaksatte syrnete melken med grønnsaker, og det må jeg si var litt spenstig. Og sjøl om jeg av natur er litt skeptisk til slike spesielle, nesten sære nye kombinasjoner, synes jeg det er friskt at Tine tør satse og lanserer et slikt produkt. Og selvsagt ble jeg nysgjerrig. Biola med grønnsaker altså?

Og bare se. Fargen på den rosa drikken som vises på alle reklameplakatene er ikke overdrevet. Den er akkurat like lekker i virkeligheten. Dette må da være den vakreste Biolaen noen sinne?! – For oss som liker rosa vel å merke.

Egentlig var det ganske lurt å bruke rødbete som ingrediens her. Den er jo utrolig fargesterk, men har relativt svak smak. Eple og lime smaker mye mer, og det var antagelig de to jeg kjente da jeg tok meg et glass. Synes smaken var både frisk og syrlig og den minnet mye om grønt eple. Og vet dere hva? Jeg synes også den minnet veldig om jordbæryoghurt. Enda det ikke er et eneste jordbær i kartongen. Antagelig var det øynene som spilte meg et puss. Man tenker jo automatisk at noe i denne fargenyansen skal smake som et eller annet rødt bær. Det er vi liksom lært opp til. Jaja, god var det uansett.
Konsistensmessig kjentes den som Biolaer flest. Man blir litt sånn småtørr i munnen etter å ha svelget unna og litt tykk i halsen. Men det går fort over. Jeg må også ta med at denne varianten inneholder 30 % mindre sukker per 100 gram enn lignende produkter på markedet, uten at jeg syntes det kjentes på smaken. Positivt. Og så er den laktosefri.

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle si ja til gjenkjøp av denne her, men ser faktisk ikke bort i fra at jeg kan velge den igjen. Den var såpass frisk og god at den frister mer enn mange andre varianter. Og det til tross for at fargen var så sterk at jentene mine spurte om den var forhekset…

Gjenkjøp: Ja

Mmmm, det er alltid moro å teste saft, og denne nyeste sorten fra Fun Light ble jeg nesten litt glad av å drikke. De har nemlig kommet med noe så trivelig og tradisjonelt som Husholdningssaft. Så folkelig!

Før jeg skulle skrive dette innlegget tok jeg et raskt søk på bloggen for å se hvilke andre Fun Light-varianter jeg har smakt meg igjennom i løpet av de siste årene. Og det har jammen meg vært en del. Mange har vært gode og leskende, mens andre har vært noe spesielle. Men denne her, den var bare god. Den smaker så kjent og koselig som navnet tilsier og det var litt deilig med en saft som ikke streber etter å være eksotisk, mystisk eller trendy. Smaken var litt back to basic. Så herlig!

Vi smakte den forrige uke til risengrynsgrøt, og da vi spontant ble invitert på grøtfest på lørdag som var, tok jeg like godt med meg flasken for å la enda flere få en smak. Og her var både voksne og barn enige om at denne passet perfekt til grøt. Den smaker ganske enkelt god, rød saft, som frukt og bær fra norske hager, og den var passe søt og bittelitt syrlig. Likte at den hadde såpass mye smak uten å bli for søt og så var fargen så utrolig frisk og klar. Vi blandet opp en hel mugge, og jeg irriterer meg litt over at jeg ikke tok bilde av den til dere, for der kom den vakre nyansen enda bedre fram.

Merker at jeg kanskje virker litt vel entusiastisk over denne her, og jeg likte den ordentlig godt. – Kanskje fordi jeg er litt lei slike fancy smaker og frukter jeg aldri har hørt om i diverse produkter hele tiden? Og det gjelder ikke bare i saft. Jeg skal allikevel gi et lite minus nå på slutten. Og det er er fordi det ikke står oppgitt på etiketten hvilke frukter man skal kjenne smaken av. Jeg skjønner så klart at dette er en kunstig fremstilt drikk, men det hadde vært koselig med en hentydning mot epler, solbær eller hva det nå er ment å smake som. Man har jo hentet inspirasjon fra et eller annet sted. Kanskje de kunne vise til bestemte frukter? Uansett, denne kommer vi til å kjøpe igjen. Uten tvil. Og det skal sikkert mange andre også nå som vi nærmer oss den store grøtsesongen.

Gjenkjøp: Ja

Jeg kom faktisk med et lite gledesutbrudd da jeg så denne Spriteflasken før helgen. En nyhet til å smake på. Sprite mynte! Var innom en bensinstasjon, som egentlig er noe av det kjedeligste jeg vet, og der sto det flasker plassert flere steder i lokalet.

Pen blåfarge på etiketten, men de hvite illustrasjonene ga den et litt rotete preg.

Jeg luktet litt først. Synes det duftet ordinær Sprite. Sprite med hint av noe småbittert ved siden av. Hadde trodd det skulle kjennes friskere.
Så smakte jeg og ble ikke så veldig imponert. Brusen smakte generelt veldig lite. Sprite er godt, men mynten var ikke med på å heve inntrykket. Ikke i det hele tatt. Man kjenner den, men den bare forstyrret den gode sitronsmaken. Jeg synes ikke det var spesielt leskende heller, til det var det for beskt. Mynten ble liksom malurten i begeret, og jeg tenkte ganske umiddelbart på blandevann. Og en drink. Kanskje Mojito? Jeg drikker omtrent aldri alkohol, så jeg er på gyngende grunn her, men minner ikke dette om mojito? Anyone? Smaken var i hvertfall ganske treg og på langtnær så minty fresh som jeg hadde forestilt meg. Og igjen, det smakte ikke veldig mye totalt sett.

Nei, dette var ingen høydare. Og som forbruker blir jeg litt oppgitt. Er en smule lei av at man bare tilsetter noen dråper essens eller en ny ingrediens i eksisterende produkter og kaller det nyhet. Blir for lettvint.
Denne brusen kommer jeg ikke til å kjøpe igjen. Har ikke drukket opp flasken jeg har her og tipper at resten går i vasken etter hvert. Noen som vet om det er en limited eller om den er ment å vare lenge? Gjetter at den forsvinner ganske fort uansett.

Gjenkjøp: Nei

Kom på at jeg ikke har lagt ut noe innlegg om denne isteen fra Tine. Limonade Sitron heter den. Den kom i vår og det er en limited edition, men de har den fortsatt på Kiwi. Vet ikke når den forsvinner, men tipper at det ikke er så lenge til.

Det er garantert mange av dere som har drukket denne i løpet av sommeren. Innlegget her blir derfor ikke så langt. Synes bare smaken er så koselig at jeg ville den nevne den. (Hvis man kan bruke et slikt adjektiv om en smak.) Isteen smaker nemlig ordentlig limonade. Litt sånn som når man fikk sitrondrikk i Syden som barn. Eller som en litt syntetisk sitronbrus man fikk i bursdagsselskaper. Noen som er enige?

Videre synes jeg den smaker litt bitter lemon, men søtere. Naturlig nok siden den er uten bitter. Allikevel er den ikke for søt, men behagelig, frisk og leskende.

Eneste jeg ikke gir tommel opp til er fargen. Til akkurat denne smaken hadde det passet bedre med en gulere og mindre brun farge. Men så lenge man drikker rett fra flasken er det egentlig ikke så farlig.

Prøver nok å få kjøpt denne et par ganger til før det blir tomt på Kiwi.

Gjenkjøp: Jada, har kjøpt den flere ganger i løpet av sommeren

Dette var en ny variant! Tidligere har jeg jo skrevet om Fruit Shoot med både appelsinsmak og eple, men denne her, med Summer Fruits, må da være ny. I hvertfall i Norge?

Av alle ting fant jeg den på Meny på Jessheim, og det er ikke så ofte jeg er på de traktene. Har merkelig nok ikke sett flasken i noen butikker her i området. Verken Meny på Sandvika Storsenter eller CC Vest har den. Og særlig sistnevnte pleier å ha utvalget i orden. Merkelig.
Jaja, kanskje de tar den inn etter hvert? Dette var det de hadde på storsenteret. Bare grønn og orange. Den orange har til nå vært favoritt her i huset.

Drikken var i hvertfall veldig god! Og ja, selvfølgelig smaker den syntetisk, men veldig godt syntetisk. 😛 Man kjenner masse syrlig jordbær, nesten som en slags god jordbæryoghurt. Det står på flasken at den også har smak av eple og bringebær, men jeg syntes absolutt jordbærsmaken dominerte. De andre fruktene støttet liksom bare oppunder hovedsmaken. Frisk, barnlig og sommerlig. Fikk faktisk også rapport fra en 12-åring som hadde smakt, og han mente den var god og slukket tørsten bra. 🙂 Og så er det jo helt greit at den ikke er tilsatt sukker.

Hvis noen ser denne her på Sandvikasiden av Oslo eller i Asker så tips meg da.
Var ei i huset her som syntes den var knallgod!

Gjenkjøp: Ja, håper vi finner!

Det ble impulskjøp i lunsjen i dag. Skulle bare være med noen innom Meny, ikke kjøpe noe selv, men lot meg friste av en av de nye Frukt-i fra Bonaqua.

Dette skal altså være et helt nytt konsept der vann får smak fra juice og fruktpuré. Altså vann med frukt i, derav navnet. Får ikke helt bestemt meg for om det høres fiffig eller bare kleint. Må tenke litt mer på akkurat det trur jeg.
Drikken er kullsyreholdig, og kommer i en yndig liten flaske på 400 ml. Fin størrelse i hvertfall.
Det er lansert to smaker, og jeg lot meg friste av kombinasjonen appelsin og mango. Den ga et virkelig leskende inntrykk der den sto så duggfrisk i kjølehylla.

Åpnet flasken på jobben, (derav veldig nøytrale bilder,) og som vanlig måtte jeg snuse litt ned i flaska før jeg smakte. Merkelig. Det lukta nesten litt grapefrukt. Det synes jeg egentlig ofte det gjør av produkter med mangosmak. Greit nok. Selve smaken var ganske svak og litt ubestemmelig. Det kjentes ut som typisk gul drikke, og appelsinen dominerte. Ettersmaken hadde mer mangopreg, men den var ikke spesielt sterk den heller. Syntes nesten det luktet mer enn det smakte. Eller duftet er vel penere å si.

Egentlig minnet drikken veldig om både Farris & Juice og Noisy. Altså slike hybridprodukter som ikke er brus, men heller ikke bare vann med smak. Noe midt i mellom tilsatt en middels mengde bobler. Det bruste nemlig opp da jeg helte væsken over i glasset, men skummet trakk seg veldig fort tilbake. Ikke var det spesielt tett heller. Mer glissent egentlig. Smaken var okay altså, Frukt-i’n var drikkbar den, men jeg hvinte ikke akkurat av fryd der jeg satt foran PC’n.

Dette er sikkert et veldig tidsriktig og etterspurt produkt. Rent kildevann smaksatt med fuktpure, -det må jo bare slå an, eller hur? Idéen er fin den, men det blir for platt og tamt for meg. Jeg liker ordentlig brus! Med masse smak og bobler. Usunt og syntetisk. Og så utrolig godt. Så når jeg skal kose meg velger jeg faktisk ekte vare fremfor denne kvasiløsningen. Sånn er det bare. Det ække no gæli med frukt-i, men jeg vil ha noe med mer tæl i. Tommel opp for fin flaskestørrelse og kul etikett, men det blir dessverre ikke gjenkjøp.

Gjenkjøp: Nei

Se der var det dukket opp en ny kartong i kjølehylla i butikken. Litago Uten fra Tine.
Synes det er så kult at kua går over flere sider på Litagokartongene.

Dette er altså en sjokolademelk basert på lettmelk, uten ekstra tilsatt sukker eller søtstoff. I tillegg er den laktosefri. Det hørtes jo unektelig veldig bra ut, eller hur? For de som har et stort forbruk av sjokolademelk mener jeg. -Vet det er ganske mange.
Her ser dere oversikten over næringsinnhold på baksiden av kartongen, vet at mange er opptatte av det.

Jeg må medgi at her hos oss går det ganske lite sjokomelk. Jeg er ikke spesielt glad i det, -har merkelig nok aldri vært begeistret for verken det eller varm kakao, – selv om jeg så klart liker sjokolade og er supeglad i ren melk. Og dermed blir det ikke til at jeg kjøper det særlig ofte heller. Men jeg vet så klart hvordan det smaker, og det hender jo med jevne mellomrom at noen andre her i huset etterlyser det. Og dermed var det spennende å teste denne her.

OK, for meg som ikke drikker mye sjokomelk smakte dette helt vanlig. Hm, er det bra eller dårlig? Lander på bra. Det må da være fint at inntrykket er godt selv om ingen har sneket X antall sukkerbiter ned i kartongen? Jeg kjente overhodet ikke noe lightpreg på de slurkene jeg drakk, ei heller kjentes den tam, flat eller pregløs slik som produkter uten sukker og andre tilsetninger ofte gjør. Men jeg syntes ikke det smakte noe bedre enn annen sjokomelk heller altså.

Hun som egentlig skulle drikke denne her mente den var veldig god! Dommen var at den kjentes ekstra frisk og god fordi det var så kaldt i kjøleskapet og at kanskje noen hadde puttet litt ekstra sjokoladepulver oppi? Men at det var noe nytt sammenlignet med “den andre” Litagomelken var hun ikke overbevist om. Hun mente for øvrig at den passet fint å drikke for de som var tørste etter trening sånn som hun selv var.

Greit nok, forskjellen var visst ikke merkbar for en av de som faktisk drikker sjokomelk her i huset, så om det blir spørsmål etter denne i butikken sier jeg gjerne ja.

Gjenkjøp: Ja