Når man oppdager noe så rosa og feminint i safthylla, ville det nesten vært en fornærmelse mot verdens saftbestand å bare gå forbi. Her måtte det handles. Jeg snakker så klart om den nyeste varianten av ZERoh!, den som har farge som en 80-talls tyggegummikule, og smak av Hvit te & Litchi.

Jeg kjøpte faktisk ei flaske på Meny for ei uke siden, men det var først i sola i går vi tok en smak.

Når jeg skal testete et nylansert produkt har jeg alltid en forestilling og forventning om hvordan det skal smake. Mye av inntrykket ligger så klart i det visuelle, og her var jeg ganske sikker på at jeg kom til å kjenne en kombinasjon av candyfloss og tutti frutti. At smaken var beskrevet å komme fra hvit te og den tropiske frukten litchi ble litt underordnet når fargen var så rosa.

Som vanlig åpnet jeg korken for å lukte litt før jeg tok en smak. Og der var det nesten så jeg fikk meg en nesestyver gitt. Duften jeg snuste inn fra åpningen var mye mer intens og syrlig enn jeg hadde forventet, og i tillegg kjente jeg en slags underlig undertone av noe parfymert og nesten såpeaktig. Så snodig. Smaken var ikke helt som duften, men jeg kjente igjen noen av inntrykkene. Saften var overraskende søt, fruktig og fin, og de litt krydrede elementene fra hvit te lurte i bakgrunnen. Men totalen var veldig annerledes enn antatt.
For meg ble det hele dessverre for kunstig og syntetisk. Smaken var for intens og kombinasjonen stemte bare ikke helt. Min lille medsmaker ble heller ikke så begeistret. Hun mente den bare smakte sånn passe og litt bringebær, men at den var litt for sterk.

Jeg har liksom aldri blitt bitt av den der ZERoh!-basillen, og tror nok ikke vi kommer til å bruke opp denne flasken heller. Gir resten til Sara på jobben på mandag – hun synes den er kjempegod. 😀

Gjenkjøp: Nei

Når vi er inne på dette med ny emballasje, må jeg bare følge opp med et innlegg til. Og denne gangen skal det handle om te. Jeg drikker ikke så voldsomt mye te, men de gangene jeg lager meg en kopp velger jeg som regel ulike varianter av frukt-te. Og har dere sett her? Serien med grønn te fra Twinings har fått nye, oppgraderte bokser. De var jo mye finere enn de gamle. Her er min med smak av blåbær og bringebær.

Og i tilfelle dere ikke husker hvordan de gamle så ut, så tok jeg et bilde av den også. – I en småstøvete butikkhylle. Usj da.

Jeg har egentlig ikke tenkt så mye over det før jeg så både ny og gammel boks ved siden av hverandre i butikken, men de gamle hadde en mye mer orientalsk font. I tillegg synes jeg resten av designet så litt rotete ut. Sikkert fordi den nye var så stilren og ryddig.

I tillegg til at ny emballasje alltid er moro, må jeg påpeke en annen liten detalj også. Teposen var uten stift.
Nå er det jo veldig mange andre varianter av te-poser som også kommer uten stift, så stiftfrie teposer i seg selv er ingen nyhet. Men har ikke disse her hatt stifter før? Noen som vet? Og om så stemmer, og de nå er fjernet, er jo det veldig bra. Jeg aner ikke hvor mange slike te-pakker som selges pr år, det må jo være mange millioner på verdensbasis, og det er ganske mange stifte spart.

Og hvis noen ikke har smakt akkurat denne tevarianten kan jeg ta med at den dufter veldig friskt, er fruktig og fin i smaken, og jeg kjøper den stadig vekk. 🙂

Gjenkjøp: Ja

Etter å ha mottatt en melding fra min tidligere kollega Vibeke, med bilde og kommentar om at den nye Biolaen fra Tine var helt nyyydelig, kunne jeg ikke la være å smake den. Har dere sett kartongen? Det er bilde av den på en del reklameposters rundt omkring, og så vidt jeg har skjønt er det en konkurranse på gang hos Tine også, der man kan vinne en tur til Brazil.

Her er kartongen:

Denne Biolaen er en Limited edition, og den har smak av Kokos og Cupuacu. Etter litt googling fant jeg ut at Cupuacu er en frukt som vokser vilt i regnskogen Amazonas. Den dyrkes også i områder med tilsvarende klima. Frukten smaker visst både søtt og syrlig melonaktig, og brukes til å lage juice, syltetøy eller som ingrediens i desserter. Så lærte jeg det.

Egentlig hadde jeg ikke tenkt å smake den i det hele tatt. Jeg er bare sånn passe begeistret for Biola, og når jeg drikker det holder jeg meg til safe smaker som blåbær og jordbær. Jeg vet så klart at disse melkesyrebakteriene og vitaminene er bra for meg, men det er så mange andre produkter jeg også må prioritere. Man har jo bare en viss magekapasitet.

Men nå har jeg altså smakt, og kan fortelle at det luktet veldig kokos da jeg åpnet korken. Smaken er også mye kokos, men man kjenner i tillegg noe syrlig og fruktig. Ikke rart egentlig siden basen er syrnet melk. Jeg var redd den skulle kjennes litt kvalmende, fikk jo litt følelsen av at jeg skulle drikke solkrem, men det gjorde den ikke. Den er bare kald og frisk, og den gir fornemmelsen av sommer! Litt sånn Malibu, sol og ferie. Kan forresten tenke meg at smaken hadde vært supergod som is! Det burde noen lansere.

Oppsummert kan jeg godt forstå at Vibeke kalte denne nydelig. Og om man liker Biola og liker kokos er den bortimot en innertier. Husk at det er en limited edition, så dere som har lyst til å smake må raska på.

Gjenkjøp: Kanskje

Ingen påske uten Solo for meg, og nå rett før helgen oppdaget jeg en ny variant i butikkhylla. Solo Rød Blodappelsin. Kan ikke huske å ha lagt merke til den før nå, men den sto på en hylleplass jeg vanligvis suser rett forbi, så det kan hende den har vært der en stund. Jeg måtte uansett kjøpe, og i dag passet det med noe leskende i sola.

Fargen minner meg veldig om brus med pasjonsfrukt. Lyserød og frisk. Omtrent som Fanta Exotic.

Det luktet ikke så mye da jeg åpnet korken, men den lille duften som var kjentes mest som litt syrlig appelsin. Samtidig var det noe mer eksotisk der, uten at jeg helt klarte å plassere det.

Smaken var akkurat slik man tror den er ut i fra farge og duft. Det smaker appelsin, men på en syrligere måte enn vanlig Solo. I tillegg sitter man med en litt mer fruktig og søt smak i munnen etter at man har svelget. Nesten om det var et lite innslag av søt grapefrukt eller tilsvarende. Litt kunstig uten at det ble alt for syntetisk. Jeg syntes den var overraskende god jeg. Kan gjerne kjøpe den igjen. Gjetter at den også smaker supergodt til grillmat i sommervarmen. ☀

Gjenkjøp: Ja

I helgen testet lillemor og ei venninne den nye Sprett PLUSS Drikkeyoghurten fra Tine.

Yoghurtspisingen her i huset går veldig i bølger og etter en liten pause er vi nå inne i en yoghurtperiode igjen. Og da går alle sorter unna. Både de i små begre, drikkeyoghurter og de ulike variantene som har medfølgende müsli. Det passet derfor supert at det har kommet en liten Sprett-nyhet.
Her er det 4 små beger i pakken, og de er jo søte å se på. Skjønner at de små lar seg friste når de ser disse i kjøledisken.

Ser på nettsiden til Tine at yoghurten har 25% frukt- og bærjuice og grønnsaker, at den inneholder vitamin D, og at den er en naturlig kilde til kalsium, proteiner og vitamin B12. Høres jo veldig bra ut det. (Det sto litt mer fakta der også, så dere som er spesielt interesserte kan evt. klikke her for å lese resten.) Smaken er en kombinasjon av druer, jordbær, eple og gulrot, og jeg var litt spent på om gulrotsmaken kom til å være dominerende. Det hørtes jo unektelig litt pussig ut med gulrotyoghurt.

Vi åpnet korken på den første lille flasken og tittet nedi. Og jeg må si jeg ble litt overrasket. Siden drikken inneholder både jordbær og gulrot hadde jeg sett for meg en lys rød-rosa farge, men denne her var ganske trist og gråbeige. Heldigvis luktet det veldig fruktig og friskt, så fargens betydning ble fort underordnet.

Selv om dette ikke primært er et produkt for meg, måtte jeg ta en liten slurk for å teste. Smaken kjentes som en fint sammensatt fruktsmak, det var begge småsmakerne og jeg enige om, men det var ganske vanskelig å pinpointe en enkelt frukt eller grønnsak. Kan ikke si jeg kjente noe tydelig gulrot i hvertfall. Jeg syntes egentlig smaken minnet om skogsbæryoghurt. Og det var litt rart for den inneholder verken blåbær, bjørnebær eller bringebær. God var den i alle fall, så her gikk det unna. Den var ikke spesielt sur, men selvsagt syrlig og ganske frisk.

Det er ikke så mange slurker i en slik liten flaske, så en av jentene ville gjerne ha en til med en gang den første var tom. Tror det besvarer gjenkjøpsspørsmålet ganske greit. Frisk og fin liten nyhet dette her altså, den havner nok i handlevogna om ikke så alt for lenge.

Gjenkjøp: Sikkert

Jeg var en rask tur innom Coop i ettermiddag, og så at de hadde fått inn Farris & Juice med smak av bringebær. Jeg kan virkelig ikke huske å ha sett den noe sted før, den må da være ny?

Med utgangspunkt i at den var ny, kjøpte jeg med ei flaske for å teste. Hadde ikke tenkt å åpne den før i morgen, men siden en av dere kommenterte på Instagram at den smakte litt som rosa smurfepastiller, sprettet jeg like godt korken nå i kveld.

Det luktet bringebær på en litt parfymert og nesten såpeaktig måte med en gang jeg åpnet. Når futten fra kullsyren hadde roet seg kom en mer syrlig og ganske intens duft fram. Den ga et kunstig inntrykk. Skepsisen min begynte å ulme. Fargen, og skummet som bruste opp da jeg helte væsken over i et glass minnet meg veldig om Donaldbrus. Noen som husker den?

Tok meg en slurk, og kunne fort konstatere at smaken var bedre enn duften. Den var slett ikke dum denne her. Man kjenner tydelig at det er bringebær som smaksetter drikken, men disse Farris & Juice-drikkene er jo ikke så kraftige på smak som vanlig brus. Inntrykket var videre veldig fruktig og det syrlige jeg kjente fra duften var også med på prege smaken. En ganske tydelig ettersmak satt igjen bak i munnen til slutt.

Nå er det en gang sånn at jeg er mer glad i vanlig brus enn slike hybridløsninger som Farris & Juice. Det blir derfor ikke noe gjenkjøp av denne for min del. Allikevel har jeg tro på produktet. Smaken var såpass frisk og leskende at det ikke forundrer meg om den selger bra i tiden som kommer. Blir spennende å se.

Gjenkjøp: Nei

I går hadde jammen meg noen satt fram en liten stabel med ny Fun light på Coop. Det gikk meg selvfølgelig ikke hus forbi, så jeg snek meg til å ta noen bilder. Lovpriser effektive ansatte som ikke er så strenge på lanseringsdatoer, men bare lemper nye varer ut i butikken.

Fun light kommer med en “årets smak” hvert år, og denne gangen har de satset på Sweet Lemon Guarana. Leste at sammensetningen er inspirert av Brasil, guarana vokser visst blant annet i den nordlige delen av landet. Alltid fint med litt trivia, men jeg må innrømme at jeg ikke kjenner guaranasmaken så godt fra før. Mener den brukes i en del energidrikker, stemmer ikke det? Sikkert pga koffeininnholdet. 

Fargen på saften er matt gul, og det luktet litt pimpet sitron da jeg åpnet korken. Klarte ikke helt å bestemme meg for om jeg syntes det minnet om godteri eller en slags drinkmix.

Vanligvis pleier jeg å like Fun Lightsmakene, men denne traff meg ikke helt. Man kjenner fint sitronen, den var ganske frisk og nesten litt fyldig, men kombinert med guaranaen ble totalsmaken for kunstig. For søt også egentlig. Det minnet faktisk om noe ubestemmelig gummigodteri. Eller en noe klissete rest nederst i et glass dagen derpå. Gosh. Skulle så gjerne kjent noe friskere og mer leskende. Men for all del, smaken er ganske unik, så det kan god være den går inn hos mange andre. Jeg vil ikke dømme den nord og ned.

Jeg har faktisk smakt denne saften blandet med knust ananas, og hvis man bare er litt kreativ kan man sikkert bruke den som både base og ingrediens i diverse drikker. Artig hvis man er glad i å eksperimentere med blenderen.

Hadde trodd at saften skulle falle i smak hos den yngre delen av husstanden her, men heller ikke derfra kom det noe særlig jubel. Smaken ble for kunstig.
Fun Light Sweet Lemon Guarana frembrakte altså ingen karevalsvibber hos oss, så her blir det dessverre ikke gjenkjøp. Hører gjerne hva dere synes om den. 🙂

Gjenkjøp: Nei

Som dere vet liker jeg å teste de nye smakene fra FUN Light, – imponerende hvor hyppig de kommer med nye varianter forresten, og de to siste sortene har jeg vært ekstra spent på. De skal nemlig ha bare naturlig farge og de er søtet med stevia. Vi har smakt den som heter FUN Light Green Eple Pære.

Jeg liker slike enkle, dog geniale smakssammensetninger. Hvorfor bruke det ene mer tropiske og eksotiske enn det andre når man har tilgang på trygge, ukompliserte frukter som epler og pærer? Fra tid til annen kjøper jeg en brus med denne smakskombinasjonen og den er veldig god. Det ante meg derfor at samme kombinasjon ville gjøre seg bra som saftsmak. Og det stemte.

Det luktet mest eple med en gang jeg åpnet korken, men duften av pære kunne også kjennes. Etter litt kraftig snusing var det egentlig litt ubestemmelig hva som kom tydeligst fram. Selve kombinasjonen ble nærmest en enhet. Så var det bare å blande seg et glass, og slurpe i vei.

Først fyltes liksom hele munnen med noe syrlig, men smaken er ikke sur. Den er passe søt og god, og jeg kjente heldigvis ingen bitterhet fra steviaen. Hadde fryktet at smaken skulle være litt kvass eller emmen, men her var det ingen antydning til noe som kunne ødelegge hovedinntrykket av epler og pærer. Jeg kjente ingen bismak heller. Dette var bare en veldig god saft. Fruktig, passe søt, passe frisk og behagelig leskende. Et jordnært og folkelig glass med saftlykke.

Og nå som vi går julebordsesongen i møte: Hva om noen av de store ciderprodusentene tilsatte noen volumprosent god stemning til denne smaken? Hvor godt hadde ikke det vært? Jeg er så godt som avholds, men de få gangene i året jeg drikker mine to glass cider kunne jeg gjerne valgt denne kombinasjonen.

Jeg konkluderer med gjenkjøp av denne FUN Light’en jeg. Håper den selger godt nok til å bli.
Har dere smakt da folkens? Flere enn meg som likte den?

Gjenkjøp: Ja