Frivillig, ubetalt reklame

De siste årene har Candy People dukket opp som en spennende utfordrer i godterimarkedet. Jeg har stadig funnet produkter jeg liker fra dem, nå sist posen med Sandwich Bites som kom i høst. Da  vi var innom Iceland på Bekkestua for noen uker siden fant jeg enda en spennende fristelse; Lelles Chokladdoppade minipepparkakor. Jeg følger den svenske profilen til Candy People på Instagram, det var derfor jeg dro kjensel på posen.

Dette er Candy Peoples første sesongprodukt, og så vidt jeg har skjønt kun lansert i Sverige nå i år. Jeg har i alle fall ikke sett dem i noen andre, norske butikker. Iceland har jo i hovedsak importerte varer fra England, så det er veldig artig at de har tatt inn litt svenskt godis også.
Lelles er rett og slett minipepperkaker dypet i sjokolade. Både hvit-, mørk- og melkesjokolade. Jeg har skjønt at tilsvarende produkter er svært  populære i flere andre europeiske land, så helt supert at de nå også finnes i Skandinavia. Idéen er jo både glimrende, kreativ og enkel. Hvorfor har egentlig ingen kommet med dette for lenge siden?

Her i huset var vi ivrige etter å smake, og jeg kan med en gang avsløre at de var gode. Selvfølgelig for barna, men også for meg som ikke er verdens største pepperkakefan. Størrelsen pr. lille enhet var veldig all right. Det var fullt mulig å ta flere i munnen om gangen, men for en mer dempet smaksopplevelse holdt det å ta én og én.

Pepperkakesmaken kom først. Den fylte hele munnen ganske umiddelbart. Selv om den glatte overflaten fra sjokoladen kjentes fysisk med en gang, kom ikke smaken frem før jeg hadde tygd noen gangen. Videre kjentes begge smaker litt vekselsvis helt til biten ble svelget. Ettersmaken var dominert av pepperkakekrydderet. Sjokoladesmaken forsvant så fort biten var på vei ned i magen.

Jeg likte de med hvit sjokolade best. Synes den milde, søte smaken smøg seg rundt pepperkaken på en veldig fin og dempet måte. Totalinntrykket ble veldig delikat og i godterisammenheng; utsøkt. Bitene med lys sjokolade var også allrighte, jentene mente de var best. De med mørk sjokolade var noe skarpere og egentlig litt sterke for oss alle tre.

Jeg synes dette var en veldig fin julesnopnyhet. Det kommer jo ikke så mye nytt i den kategorien fra år til år, så dette var et forfriskende tilskudd. Veldig sesongtypisk smak. Kanskje de kan lanseres for fullt her i Norge neste år? Vi kan jo ønske oss det, og da forhåpentligvis med litt friskere og sprekere emballasje i glade farger? Denne lyseblå, duse innpakningen ropte nemlig hverken “jul” eller “kom og kjøp” til meg .

Gjenkjøp: Ja, hvis vi finner

Her er forresten oversikt over hvor i Norge Iceland har butikker.

🎅🏻

Frivillig, ubetalt reklame

Endelig har vi fått testet Verdens tynneste Sørlandschips med smak av mild & fyldig paprika.

Dere så kanskje min lille fortvilelse på Instastory forrige helg, da jeg ikke klarte å få tak i en pose på Kiwi? Kartongen sto på hyllen helt oppunder taket, det var ingen poser lavere ned, ingen stige i nærheten og ingen annen betjening i butikken enn den opptatte mannen i kassa. (Han jobba som en helt altså.) Jeg endte opp med å kjøpe noe annet, men fikk tak i denne i en annen butikk litt senere. Og nå har vi smakt.

Må først berømme posen. Akkurat som de andre to variantene av tynn Sørlandschips har den en matt, særegen overflate, og rødfargen de har brukt i designet gjorde seg godt i kombinasjon med det rene, hvite. Jeg liker når produsenter legger litt anstrengelse og engasjement i emballasjeutforming. Innpakningen betyr faktisk en del for om man får lyst til å kjøpe og prøve en nyhet. Et produkt av bra kvalitet som smaker godt er selvfølgelig det viktigste, men om emballasjen i tillegg er delikat og tiltalende, er sjansen for suksess enda større.

Flakene var små, lette og snertne. Selvfølgelig tynne, og heldigvis ikke så fettete at man ble orange og glinsende på fingertuppene med en gang. Det var mindre smak av paprika enn fargen skule tilsi. Egentlig var de ikke intense på smak i det hele tatt, men det var fortsatt nok til at jeg ble sittende og ta flak etter flak fra bollen. Egentlig kunne de vært et hakk mer krydret for min del, det hadde ikke gjort noe med litt mer intensitet. Samtidig var det både behagelig og deilig å slippe unna ettersmak med ekstra sting, chiliprikking på leppa eller fres i tannkjøttet og på tungen. Paprikachipsen fra Sørlandschips smaker vanligvis litt annerledes enn paprikavarianter fra andre produsenter, og her virket det å være et hint av løk, grillkrydder eller noko anna som bidro til det fyldige, men fortsatt milde totalinntrykket. Jeg syntes det var godt.

Egentlig er det rart denne smaken ikke kommer som en helårsvariant. Krydderet er ikke spesielt julete, og jeg kunne gjerne spist slik chips på verandaen en solskinnsdag til sommeren. Akkurat disse posene forsvinner åpenbart etter høytiden, men kanskje flakene kommer i ny innpakning til et av slippene neste år? Er julelanseringen rett og slett et påskudd for å lodde stemningen hos chipsfolket? Ikke vet jeg. Her i huset ga i hvertfall både tenåringen og jeg tommel opp, så da gjenstår det å se om de returnerer i ny drakt en gang i 2020.

Gjenkjøp: Kanskje 

Frivillig, ubetalt reklame

Dette må jo være de vakreste posene med julegodt Nidar noen gang har lansert. For en utrolig lekker lyseblå farge. Og så perfekt den passet sammen med den klare røde. Det er jo umulig å ikke bli sjarmert. -Og fristet!

Her har vi altså to nye sorter med Julesjokolade; Karamellstjerner og Tre nøtter. Jeg fikk det første tipset om dem den 15. oktober, og har i en kombinasjon av iver og panikk lett etter dem siden da. Ivrig fordi det så klart var en fristende nyhet, panikken skyldes frykten for å ikke finne dem før det var blitt helt oppunder jul. Heldigvis dukket de opp flere steder her i forrige uke, så nå har vi prøvd begge to.

Jeg antar at de tre nøttene er inspirert av Tre nøtter til Askepott, filmen som er obligatorisk tradisjon for mange på julaften. For en kreativ idé! Sånt liker jeg.

Posen inneholder 188 gram sjokoladefigurer formet som tre nøtter som sitter sammen. De er fylt med en mjuk nøttekrem og crisp, og jeg syntes de minnet veldig om de der sjokoladeeggene, konglene og figurene som er fylt med melkekrem. Konsistensen var i alle fall temmelig lik. Her hadde man i tillegg ganske bra med små cripsbiter, og de brøt opp den en glatte kremkonsistensen på en ganske fordelaktig måte. Allikevel ble dette litt massivt for meg. Smaken hadde tydelig preg av nougat, men det ble fortsatt i søteste laget. Jeg orket bare to-tre biter, så var jeg fornøyd. Hadde jeg tatt flere ville det blitt kvalmende. OK, da varer i alle fall posen lenge.

Posen med Karamellstjerner inneholder 183 gram, og som navnet forteller er dette sjokoladefigurer formet som stjerner. Julestjerner velger jeg å tro. ⭐

Her trodde jeg at karamellen innenfor melkesjokoladen kom til å være helt flytende, kanskje litt slik som i Smørbukk Sjokoladebomber, men den var noe fastere i konsistensen enn det. Ikke hard, men mer som en blanding av fudge og mjuk, fersk festkaramell. God var den i alle fall. Mild og fin, og den satte seg heldigvis ikke fast i tennene. Og selv om også disse var fryktelig søte, og det igjen holdt med noen få enheter, likte vi denne varianten ganske mye bedre enn de tre nøttene. De blir nok ikke hovedattraksjonen i trauet med julegodt, men jeg ønsker dem velkommen sammen med de andre fristelsene vi pleier å ha. 😀

I tillegg til at emballasjen var tiltalende, synes jeg dette var delikat og innbydende julegodteri fra Nidar. Og ikke minst synes jeg det er strålende at de faktisk har kommet med noe nytt til jul! Det går jo mye i det samme utvalget innen julegodt hvert år, og særlig i fjor syntes jeg det var veldig lite spennende å prøve. Så tommel opp for i år. Ingen av posene ble voldsomme suksesser her i huset, de var finere å se på enn de smakte, men jeg tror det blir gjenkjøp av stjernene når vi kommer til desember.
– Si gjerne i fra om dere finner mer nytt julegodt det er verdt å teste.

Gjenkjøp: Nei og Ja

Mmm, jeg blir like glad hvert år når posen med Olaf Sands Rifla Potetflak fra Kims dukker opp i butikkene. Har nevnt den her på bloggen flere ganger tidligere, og synes det er en av de beste chipsene som finnes. Virkelig.

Men så har jeg begynt å tenke litt. Begynner ikke referansen til The Julekalender å bli litt utdatert? Serien kom i 1994. Hvor mange er det egentlig som har et forhold til den? Altså av folk som er yngre enn meg?

Synes dessuten posen har vært vanskelig å finne i år. Tror bare jeg har sett den på Coop. Er det en grunn til at ikke flere butikker vil ta den inn?

Altså, flakene er veldig, veldig gode, ikke misforstå meg, men kanskje de heller burde puttes i en ny pose neste år? Kanskje Kims burde komme på et catchy, treffende nytt navn eller nytt konsept til neste jul? Slik at alle butikker tar inn posen?

Bare en undring fra en ivrig potetgullspiser sånn rett før jul. Noen flere som har tenkt på det samme?

Gjenkjøp: Ja, så lenge den finnes

Jeg tror jeg er litt over snittet glad i juleskum. Synes det er skikkelig godt. 😋
Jeg liker både Brynild og Cloetta sitt, og det blir ikke ordentlig jul uten at jeg får fortært en pose eller fem.

Og når man er en slik juleskumentusiast, kan man ikke unngå å merke seg at Cloetta hvert år lanserer en ny smak på juleskummet sitt i Sverige. Disse spesialposene slippes dessverre aldri i Norge, vi har muligens ikke like høyt skumkonsum som søta bror, så da lønner det seg kanskje ikke rent økonomisk å selge dem her. Men når man bor slik til at man kan ta seg noen handleturer over grensa, da er det bare å benytte anledningen og sikre seg noen poser. Årets smak er Lingon, eller tyttebær å godt norsk, og ser slik ut:

Skumnissene er utformet akkurat som de vanlige, bortsett fra at skjegget er grønt og ikke hvitt.
Konsistensen er også den samme; mjuk og matt med litt støvete overflate.

Tyttebær forbinder jeg med noe surt, og hadde derfor forventet meg noe ganske syrlig og kanskje litt frisk fra dette skummet. Ha, – der tok jeg feil. De smakte bare søtt og godt og nesten akkurat likt som originalen. Synes tyttebærsmaken ymtes mer enn den konstateres, og om det ikke hadde stått på posen hadde jag aldri i verden klart å gjette at det var tyttebærsmak jeg skulle kjenne. Jeg måtte faktisk ta en ekstra titt etter å ha smakt for å forvisse meg om at jeg i farten ikke hadde oppfattet feil. At det kanskje sto hallon (bringebær) og ikke lingon. Men teksten var klar den, det samme var illustrasjonene på posen. Her skulle det åpenbart være tyttebærsmak.

Skummet var godt det altså, bevares, det gikk rett ned, men med så lik smak som originalen skjønner jeg nesten ikke at Cloetta har tatt seg bryet med produksjonen. Da har det vært artigere tidligere år når skummet har hatt smak av clementin, julegrøt og pepperkake.
Må ta med at vi hadde noen rester igjen i skålen som ble liggende til dagen etter, og når skummet var blitt litt hardere var det en tanke lettere å kjenne noe syrlig langt inne i fruktsmaken. Men når skummet kom mjukt og ferskt ut fra posen var i alle fall ikke jeg i stand til å kjenne annet enn det søte, bløte rosa.

Siden jeg ikke skal på noen ny Sverigetur de nærmeste ukene, blir det ikke anledning til å kjøpe flere slike poser. Men jeg hadde nok ikke gjort det om jeg hadde hatt muligheten heller. Velger heller den klassiske og magiske originalen. Så får vi heller krysse fingre for neste års smak, – håper den blir hakket mer spenstig.

Gjenkjøp: Nei – blir ikke mulighet til det

Jeg liker det gode, gamle slagordet fra Minde sjokolade; Det er lov å la seg friste.
Synes det både rettferdiggjør og forsvarer sjokoladespising nesten når og hvor det måtte være, i hvilken som helst sammenheng. Ikke at jeg spiser så store mengder. Salt snacks er en mye større last hos meg enn sjokolade, men innimellom er det riktigst med søtt snop i skåla. Og før helgen syntes jeg det passet bra å spise litt julesjokolade. Nærmere bestemt JuleSjokkis fra Minde.

Minde sjokolade kom jo med både KrønsjySjokkis (her) og SofaSjokkis tidliger i høst, og jeg synes det er artig at de har fulgt opp med en JuleSjokkis nå til jul. Kanskje vi kan håpe på en PåskeSjokkis i mars også? Og en SommerSjokkis i mai?

Bitene her er hverken revolusjonerende eller nye, men det trenger de ikke være til jul. Jeg syntes blandingen var helt OK, og om noen lurer kan jeg opplyse om at posen inneholdt en variant med karamellfyll, flere figurer av ren sjokolade, runde mokkabiter, marsipanstenger, og noen hjerter fylt med gele. Bra variasjon med andre ord.

Og bitene var gode de. Jeg liker at at den mørke sjokoladen til Minde ikke er for sterk eller bitter, og jeg synes gelehjertene er supergode. Det kunne gjerne vært flere av dem. Karamellbiten og den rene sjokoladen glir også rett ned, så den eneste sorten som ble liggende igjen var marsipanen. Hverken eldstejenta, besøket eller jeg ble så begeistret for den. Vet ikke helt hvorfor, men den smakte bare ikke slik marsipan jeg liker. Synes nesten det var noe parfymert over smaken. Pussig.
Men totalt sett synes jeg det var en OK blanding.

Jeg kjøpte posen på Meny og den kosta nesten 70 kroner hvis jeg husker riktig. Ouch.

Huff, får helt vondt av at snop er så dyrt blitt. Det ødelegger nesten litt av godtegleden. Ja ja, jeg vet at det ikke er sunt og at jeg heller burde spist ei gulrot, men gulrot til kaffen når man har besøk? Rett før jul. Øøøh, blir ikke så hyggelig det altså.

Må til slutt ta med at jeg likte posen her. Deilig at noen bruker slike rene, klare primærfarger, og har så ryddig og koselig design. Vi får noen detaljer, men spares for unødvendig mikkmakk. Tommel opp til posetegneren hos Minde. Selv om julesjokolade er dyrt kan det hende jeg kjøper denne igjen. Antar at det er litt tilfeldig hvor mange biter man får av hver sort, så jeg krysser fingrene for mange hjerter og lite marsipan neste gang.

Gjenkjøp: Kan godt hende

I forrige uke lot jeg meg friste til å kjøpe en pakke med Sjokoladekongler fra Nidar. Så vidt jeg vet selges de kun på Rema.

De ligner jo mistenkelig på de kremfylte påskeeggene i kartong med skje, -og Freias snøballer, men å kalle dem kongler er nytt av året. God ide. Kongler må jo kunne sies å være hakket mer julete enn egg.

Jeg likte emballasjen, selv om jeg er bittelitt skeptisk til bruk av plastikk fremfor papp. Her hadde det da vært enkelt å heller lage noe fint av resirkulerbar kartong. Men for alt jeg vet kan det jo hende plasten er resirkulerbar også? Og bortsett fra det lille undringen rundt materialvalget var jeg fornøyd. Jeg likte de klare, fine fargene på pappremsen, og den koselig juleillustrasjon. Fin julefarge på de små skjeene var det også, men selve plasten virket noe simpel.

Da jeg skrellet av folien på toppen ble jeg bitte litt skuffa. Tenkte “slurv” og “hastverksarbeid”.  Var nok litt i det kritiske hjørnet, og irriterte meg derfor en smule over at disse konglene var utformet som egg. Nå smakte aldri jeg på Nidars Remapåskeegg i vår, jeg er derfor litt på gyngende grunn når jeg uttaler meg, men jeg gjetter at de var utformet akkurat som disse. Det er sikkert noen av dere som bekrefte eller avkrefte for meg? For det ser da virkelig ut som egg dette her? Ikke kongler? Hvorfor har ikke Nidar tatt seg tid til å lage noen kongleformer de kunne støpt sjokoladen i?

Greit nok, eggeformede kongler duger det også, og fasongen hadde uansett ikke noe å si for smaken. Og smaken, den var god. Veldig god. Her kjentes deilig nidarsjokolade slik man forventer og kjenner den. Jeg ble gledelig og positivt overrasket, og ingenting er bedre enn det. Spesielt med tanke på de delte meningene om både smak og konsistens dere la igjen under bildet av dem på Instagram. Dere gjorde meg så klart spent i forkant av testing.

Syntes totalinntrykket her på langt nær var så søtt og kvalmende som hos konkurrenten. Jeg klarte fint å spise opp hele egget uten problem. Det hadde jeg ikke trodd. Jentene var enige i at de var gode, og mente det smakte som en blanding av Stratos og Kinderegg. Det eneste jeg ikke ble sånn 100% begeistret for var konsistensen på melkekremen. Den var både hardere og mer kompakt enn hos Freia sine egg/snøballer, og jeg syntes den flaket seg litt opp. Den manglet den fløyelsmjuke touchen som gjør at den kan kalles krem. Dette kjentes mer som vanlig hvit sjokolade. Men den var god for det altså.

Jeg tror jeg kommer til å kjøpe disse igjen. Om ikke til meg, så i hvertfall til barna. Synes imidlertid det var litt dyrt julegodt. Boksen kostet 40 kroner, altså 10 kroner kongla, og det er ikke akkurat superbillig. Men sånn en gang i mellom kan vi vel forsvare å unne oss en boks. Og så blir det spennende å se om de kommer tilbake i ny og forbedret fasong til neste år. 😉

Gjenkjøp: Ja

Forrige onsdag lot jeg meg sjarmere av disse kartongene med Ballerina Pepperkaker fylt med sjokoladesmak fra Sætre.
De sto så pent oppstilt på Coop, og vi hadde tross alt bikket november…
Jeg synes selv jeg var ganske standhaftig i hele oktober og dermed kunne jeg greit forsvare et julekjøp overfor meg selv.

Stusset litt over formuleringen “fylt med sjokoladesmak”. Merkelig og abstrakt måte å si det på, var det ikke? Betød det at fyllet ikke var ordentlig sjokolade? Helt greit det altså, man forventer vel ikke egentlig et lag ren sjokolade mellom to kjeks. Det ville blitt alt for fast. Jeg antok at det måtte være et slags sjokoladefyll, men burde det ikke da ha stått pepperkaker med sjokoladefyll? Ikke sjokoladesmak? OK, ser jeg blir alt for detaljorientert her, skal bevege meg vekk fra flisespikkeriet. 😛

Esken var fin. Veldig fin. Hele kartongen var dekorert som et lite pepperkakehus, og da jeg åpnet så jeg at den var like forseggjort på innsiden.

Så var det selve kjeksene. Eller pepperkakene som det kanskje er riktigere å kalle dem.
De virket litt tjukke til pepperkaker å være, og siden man fikk to sammen ble det litt intenst. Mye smak. Det smakte ekte pepperkaker, uten tvil, og de var både gode og autentiske, men jeg tillater meg også å si at de nesten kjentes litt sterke. Altså i pepperkakesammenheng.

Fyllet mellom kakene, som selvfølgelig skulle stå for den føromtalte sjokoladesmaken, minnet om et slags matt sjokoladepålegg i konsistensen. Smaken var heller svak, og jeg syntes den mer eller mindre druknet i pepperkakesmaken. Litt avhengig av hvordan jeg bet og hvor i munnen fyllet havnet så klart, men det tok definitivt ikke mye plass. Hm, var det egentlig litt overflødig?

Jeg satt ikke igjen med noen wow-følelse etter å ha spist disse her, men må absolutt gi dem et godkjentstempel. Tenkte de var helt all righte, sånn passe midt på treet, og ikke noe mer enn det. Men barna, de mente de var supergode. Beste de hadde smakt på lenge og ikke for sterke i det hele tatt. Så da ser jeg for meg at det blir gjenkjøp da. I alle fall en gang eller to før jul.

Gjenkjøp: Ja (til barna)

😀

Må ta med et lite throwback  til innlgget om Dots Pepperkaker fra 2011 (her).
Ser at jeg skrev omtrent akkurat det samme om dem. Kan det være at Sætre har brukt samme oppskrift?