Jeg synes alltid det er gøy å teste nye barer. Skjønt, det er nesten ufattelig at noen fortsatt klarer å komme på nye sammensetninger. Det finnes jo så utrolig mange varianter allerede. Den siste jeg smakte var i alle fall Tines Go’morgen Müsli- og nøttebar med sjokolade, mandel og peanøtt. Puh, litt av et navn.
Tok den med på årets første tur opp på Kolsåstoppen for noen uker siden. Selv om turen ikke er lang tenker jeg alltid at jeg fortjener en liten premie når jeg kommer opp.
Det er lov å belønne seg selv, er det ikke?

Som dere ser er undersiden dekket av et lag jevn lys sjokolade, og på den andre siden ser man resten av ingrediensene.

Det ligger egentlig i navnet at denne baren inneholder veldig mye forskjellig. Jeg var litt redd det skulle smake både møljete og rotete, men jeg satt heldigvis ikke igjen med det inntrykket etter at jeg hadde smakt. I tillegg til sjokoladen, som var overraskende søt og god, kjente jeg smaken av både peanøttene, mandlene og havregryn veldig godt. Fikk litt følelsen av at jeg spiste en slags sunn Snickers. Med litt for lite karamell. Müslien fungerte som et slags greit fyll mellom nøttene og små sjokoladebiter, og hele baren var seig nok til at den ikke smulet eller bøsset noe særlig når jeg bet over. Kjentes bra det altså. Noen av mandelbitene var overraskende store, men sammen med de spredte sjokoladebitene, og det småseige som holdt massen på plass ble det heldigvis ikke tørt. Det sto bakpå emballasjen at baren også skulle inneholde havsalt, men det kjente jeg dessverre ikke noe til. Helt greit, hadde ikke forventet saltsmak, så jeg ble ikke skuffet.

Må si jeg liker denne best av de tre Go’morgenbarene som finnes fra Tine nå. Satt imidlertid litt igjen med følelsen av å ha smakt den før, og tror den minner meg om en av Mellombarne fra Eldorado hvis jeg husker riktig. Den lilla, selv om den ikke har sjokolade. Her dro heldigvis sjokoladen totalinntrykket opp en del hakk, så jeg tror fint jeg kan kjøpe den igjen. -Til tross for at jeg synes emballasjen var relativt trist.
Det blir spennende å se om det er marked for enda en bar og om denne varer.

Gjenkjøp: Ja

Har fått en del tips fra dere om at det nå selges Daim Mint utvalgte steder, og jammen har jeg funnet den selv også. 😀
Her er den på Coop.

Jeg smakte og skrev om den i 2014, så det blir nok ikke noe nytt innlegg i år. Her ligger det gamle om noen evt. vil ta en titt. Jeg likte den ikke noe særlig, det ble liksom en slags mismatch mellom smakene.
Ser emballasjen har litt andre farger denne gangen, må si jeg synes den var friskere og sprekere forrige gang.

For dere som er nysgjerrige og vil smake anbefaler jeg å være raske. Det er nemlig en limited edition.

Gjenkjøp: Nei

Tydeligvis er det et fotball-VM i nær framtid, og i den forbindelse har det dukket opp to poser med VM-snacks fra Maarud. Jeg bryr meg overhodet ikke om fotball, (what so ever!) men ny snacks bryr jeg meg alltid om. 😀 Fram til jeg så disse posene undret jeg meg faktisk litt over at det ikke hadde dukket opp en eneste nyhet fra Maarud til dette slippet, det er jo ikke likt dem i det hele tatt, men så åpenbarte altså disse kartongene seg på Kiwi lørdag for ei uke siden. Puh. Jeg kunne pustet lettet ut.

Siden jeg var innom en kveldsåpen Kiwi i full fart ganske sent den lørdagskvelden, rimelig av i føttene etter å ha hjulpet til i en konfirmasjon hele dagen, orket jeg ikke snappe noe fra inni butikken da jeg fant dem. Men jeg kjøpte altså posen med Matchball, VM-Gullet får jeg prøve en annen gang.

Dette er altså sprø, små baller med smak av ost, bacon og chili. Helt genialt, en slags ostepop for viderekommende. Vi smakte dem til Eurovisionfinalen, derav pynten på bordet. (Nei det var ikke til ære for bloggen.)

Øh, jeg satte ikke pris på den lite flatterende odøren som sivet ut med en gang jeg åpnet posen. Den kunne like gjerne stammet fra noens føtter etter en lang fotballkamp. Men som ganske erfaren ostepopspiser har jeg for lengst lært meg at det ikke nødvendigvis er samsvar mellom duft og smak fra ostesnacks. Jeg var derfor optimist da jeg forsynte meg fra skåla.

Og disse virket tilnærmet perfekte. Kombinasjonen ost og bacon er jo nærmest uslåelig, og begge deler kjentes tydelig. Det var mye, rik ostesmak, og så kom en litt røkt baconsmak i tillegg og liksom toppet det hele. Konsistensmessig var de også helt supre. Tette og fine uten å være harde, og man ble omtrent ikke bøsstene eller grisete på fingrene. Stort pluss for det! Så langt var jeg altså både glad og begeistret, men så, etter at jeg hadde svelget unna og munnen var tom, kjente jeg både stikking og prikking i ganen. Søørn. Chilien. Nei nei nei, hvorfor skulle den komme og ødelegge en slik optimal snacksopplevelse? Jeg ble nesten irritert. Smaken var ikke veldig sterk, men skarp nok til at jeg trengte noe å drikke. Dermed falt inntrykket noen hakk nedover igjen. De ble liksom ikke så behagelige å spise allikevel. Er det slik at mange som liker ostesnacks også er glad i chili? Er det bare jeg som er for snever i smakspreferansen min? Eller finnes det noen der ute som er enig med meg i at de hadde vært bedre uten den småbrennende ettersmaken?

Her blir det dessverre nei til gjenkjøp. Hadde ballene bare hatt smak av ost og bacon hadde jeg kjøpt massevis, men siden de også har innslaget av chili blir det med denne ene posen. Resten ligger fortsatt igjen her faktisk. Litt synd, siden to tredjedeler av smaken var så god, og både konsistens og størrelse var så fin. Ja ja, jeg får helle håpe Maarud kommer med slike en annen gang også, og da uten chili. Da kommer jeg til å kjøpe mange poser!

Gjenkjøp: Nei

Nå begynner det nesten å bli pinlig mye godis her på bloggen. Huffameg. Men det er nå en gang produkter i den kategorien jeg har funnet så langt. Og på mandag lyste nok en ny forpakning mot meg fra godterihylla på Meny, og den inneholdt Melkesjokolade med jordbær fra Freia. Og jeg, svake menneske, jeg kjøpte ei plate. 🍫🙈

Jeg kan vagt huske denne fra før. Vet jeg har kjøpt den fra Marabou i Sveige, men mener bestemt at den har eksistert før i Norge også. Tror imidlertid det var før jeg startet bloggen i 2010, fant i alle fall ikke noe gammelt innlegg om den. – Så da måtte det bli innlegg nå.

Dette er ikke annet enn ren melkesjokolade ispedd jordbærbiter. Helt greit, en sjokolade trenger ikke nødvendigvis være avansert for å være god. En ganske tydelig duft av jordbær sivet opp og traff neseborene mine straks jeg hadde sprettet emballasjen, og baksiden var ganske knudrete av alle de små bærbitene. Det lovet bra, da var det i alle fall en anstendig mengde jordbær og ikke bare en liten lurebit hist og her.

Smaken var veldig som forventet. Jeg kjente mye sjokolade og i tillegg noe litt søtt og fruktig som liksom omsluttet hele biten. Om jeg la godviljen til satt også en svakt syrlig og ganske god ettersmak igjen inne i kinnene mine en stund etter at jeg hadde svelget unna hver sjokoladebit. Slik man kan kjenne etter å ha spist ei brødskive med jordbærsyltetøy. Videre knaste bærbitene litt mellom tennene akkurat i starten, men ble ganske fort mjuke og glatte. Det var godt, men samtidig litt kjedelig. Og jeg ble ganske fort fornøyd. Tror det kan kjennes kvalmende om man spiser for mye på en gang. Her har vi enda ikke spist opp alt.

For min del er det helt greit at denne platen kun selges i begrenset opplag. Jeg kommer ikke til å kjøpe den igjen. Tenker den føyer seg inn i rekken av storplater Freia pumper ut for at folk av nysgjerrighet skal kjøpe en av deres sjokolader fremfor en av de mer trauste og kjente variantene fra konkurrentene, og så forsvinner den igjen uten dramatikk etter en viss periode. Helt OK det altså. Vi gjennomskuer det, men lar likevel nysgjerrigheten og interessen for nyheter styre oss såpass at de tjener en god slump. 😛

Men kjære Freia; når skal dere komme med ei plate med appelsinkrokan til oss? Det lurer jeg på. Jeg lurer også veldig på om dere kan relansere melkehjerter med crisp av cornflakes? De var så mye bedre enn de vanlige, rene som selges nå. Nesten som Noblesser. Kanskje vi kan få det til jul?
Og selv om jeg ikke ble så begeistret for akkurat denne jordbærplaten synes jeg som alltid det er moro at dere kommer med nyheter, så en glad tommel opp for det.

Gjenkjøp: Nei

Disse var vanvittig gode! Virkelig. Som små lykkedråper. På en mandag.

Da jeg skulle ha ei venninne på besøk i går kveld var jeg fast bestemt på å sette fram grønnsaker og dipp. Det var jo ikke helg. Men så lå posen med Pollykuler fra Nidar og fristet på benken da. Det var allerede gått ei hel uke siden jeg kjøpte den, de burde jo testes snart. Og så tenkte jeg at det alltids er fint å høre hva andre enn barna og meg synes om en nyhet, og dermed var det gjort. Vi spretta posen – og åt opp alt.

Dette er ikke noe hokuspokusprodukt. Det er bare salte peanøtter med sjokolade på. Men de var vanvittig gode. Kan godt hende de smakte så godt fordi jeg egentlig var innstilt på grønnsaker akkurat den kvelden, men det var noe med sammensetningen av mengden nøtt og mengden sjokolade som traff veldig godt.

Peanøtter med sjokolade er ikke noe nytt produkt i seg selv. Jeg har spist det mange ganger før, og Minde sjokolade har sin lyserøde pose med Nøttekos som inneholder et tilsvarende produkt. Skrev om den for et år siden (her). Nå har jeg sett at de nøttene har kommet i små poser også, tror det var på Narvesen de hang, og det er jo helt genialt. Det er vel ikke verdens mest kalorifattige kombinasjon dette her, så små mengder er absolutt helt i orden når man ikke skal dele med noen.

Det eneste jeg ikke lot meg imponere av ved Pollykulene var emballasjen. Synes posen var litt for lik den vanlige posen med Polly peanøtter, og tenker det kan gjøre at folk ikke blir oppmerksom på at dette er et annet produkt. OK, disse posene blir sikkert plasser sammen med godteriet i butikkene, ikke sammen med snacksen, men det finnes garantert mange uoppmerksomme handlere der ute som ikke vil fange opp forskjellen. Det burde vært en annen farge på posen, eller i alle fall en annen farge på skriften? Bare en tanke.

Ja ja. jeg håper nok folk får med seg at dette er en nyhet og noe annet enn vanlige peanøtter, slik at salgsprognosene innfris. Jeg vil nemlig gjerne ha mulighet for mange gjenkjøp.

Gjenkjøp: Ja

Selv om det nå begynner å komme litt mainyheter i butikkene, må jeg tipse om et produkt til fra Februar. Dere har sikkert sett posene. Maisnøtter, -siste tilskudd i Småsultenserien.

Antar at mange har prøvd dem allerede, men skriver om dem uansett. Synes det er et produkt som skiller seg litt ut, jeg hadde i alle fall aldri smakt noe tilsvarende tidligere.

Dette er faktisk harde mais. Mais med nøttelignende, dog porøs konsistens. Ikke noe annet. Navnet er dermed svært treffende.

De er ordentlig salte og minner egentlig veldig om snacks, samtidig får jeg litt riskakefølelse når jeg spiser dem. Dere skjønner hva jeg mener? Når man spiser noe som et substitutt for noe annet, bare fordi man tror det er hakket bedre. Eller det gir litt bedre samvittighet. Samtidig blir man ikke helt tilfredsstilt og har fortsatt lyst på litt ordentlig snacks, men slår seg til ro med substituttet fordi det er godkjent i flere situasjoner. Jeg ville f.eks aldri satt meg til med en pose potetgull på jobb. -Hjelp, hvordan ville tastaturet mitt sett ut da? Men disse har jeg spist flere ganger. Ved en anledning kom en kollega inn og sa det luktet popcorn på kontoret, og det kan jeg forstå litt. De har et slags popcornpreg over seg. Ganske naturlig egentlig. De minner også litt om annen maissnacks. Men igjen, de er liksom ikke ordentlig snacks, så de er lov å spise når man trenger et lite energipåfyll sånn utpå dagen. Eller når man craver etter noe å knaske på utpå kvelden en hverdag. Eller når man holder på med vårens n’te dugnad.

Jeg er veldig glad i posen med nøtter og tørket frukt i Småsultenserien. Den med orange farge der denne  er gul, vet dere. Denne her med maisnøtter er imidlertid mye billigere. Mener faktisk den bare koster 14 kroner, og det synes jeg ikke er så ille.

Som dere skjønner har det blitt en del gjenkjøp så jeg håper posen har kommet for å bli. Synes det er en tidsriktig og relevant nyhet. Om jeg legger godviljen til minner maisene om både sirkus, tivoli og kino, og de har litt av potetgulleffekten når posen først er åpnet. Man må ta en til, og en til, helt til det er tomt. Bare å prøve. 🙂

Gjenkjøp: Ja

Dette er ikke en nyhet nå til vårslippet, men en pose som dukket opp i butikkhyllene i februar.
Jeg har kjøpt den flere ganger og tenke jeg bare ville tipse om den veldig, veldig kort her på bloggen.
Snakker om Crunchy Tortilla Strips fra Old El Paso.

Dette er tortillachips formet som små rektangler, og de er krummet og bøyd slik at de er perfekte å bruke til dipping. Genialt, sant?

I tillegg til at de har en annerledes form enn tradisjonelle tortillachips, har de også en litt annen konsistens. De er mer porøse, nesten litt poppet, og kan egentlig minne om sombreros. Videre har de raust med salt, noe som gjør at man kjenner maissmaken på en litt annen måte. Jeg synes de er supergode og har som nevnt innledningsvis kjøpt dem flere ganger.

Grunnen til at jeg kom på å blogge om disse her, er at jeg i dag oppdaget en tilsvarende variant med ostesmak. Den kan jeg ikke huske å ha sett før, så jeg lurer på om den er ny nå? Eller kom den også i februar? Noen som vet? Og som evt. har testet? Slik ser i alle fall posene ut. -Lurer på om jeg må prøve dem også. 🙂

Som dere skjønner har det allerede blitt gjenkjøp av posen med de salte stripsene, og det blir garantert mange flere i fremtiden. De er supergode med både guacamole og salsa, men vet dere hva som er enda bedre? Å dippe dem i den supersyntetiske ostedippen fra Santa Maria. Det er nesten så jeg kjenner E-stoffene strømme gjennom kroppen når jeg spiser det, men akk så godt!

Gjenkjøp: Ja

Jeg er i utgangspunktet opptatt av å teste nyheter i en reell setting. Da får jeg riktigst inntrykk av hvordan et produkt smaker, og hvordan det fungerer i tiltenkte situasjoner. Denne uken har har jeg imidlertid ikke vært særlig tro mot konseptet mitt. Skammer meg bitte litt over det, det må jeg bare si. Allikevel kjørte vi nettopp på med godteri på en hverdag, som kun ble åpnet for testing, tredje dag på rad. Ouch. Og dagens produkt var denne posen med Toppris Småbiter fra Freia.

Jeg liker den vanlige Toppriskubben veldig godt. Det er noe med sammensetningen av både ulike smaker og konsistenser som gjør helheten så god. Med dette som utgangspunkt var jeg rimelig optimistisk mht denne posen. I tillegg svært spent på hvordan en av mine favoritter ville fungere i miniatyr.

Det lukta skikkelig Toppris fra posen. Og da mener jeg virkelig. Dere som pleier å spise sjokoladen vet hva jeg mener. Nam.

Så var sannhetens øyeblikk kommet, jeg tok en liten bit. Og en til. Hmm. Jeg klarte ikke helt bestemme meg for om jeg dette var suksess eller ikke. Jeg tror jeg landet på at jeg ikke ble så glødende begeistret som jeg hadde håpet å bli, men at smaken absolutt var godkjent. Det var noe med konsistensen som var litt annerledes. Skillene mellom de ulike ingrediensene ble  litt utvisket, så det minnet mest som en jevn masse. Jeg kjente f.eks ikke like mye krisp og knas som jeg gjør fra kubben i originalstørrelse. Det smakte godt altså, og det smakte Toppris, men jeg fikk ikke den samme feelingen. Tror jeg holder meg til vanlig størrelse fremover.
For medsmakeren min var det omvendt. Hun er ikke så glad i den vanlige sjokoladen, men syntes disse bitene var skikkelig gode.

Jeg er spent på om denne posen er kommet for å bli. Fra før finnes jo tilsvarende poser med Daim og Japp i småbiter, og særlig posen med Japp har jeg kjøpt mange ganger siden testen i fjor (her). Antar at den selger bra. Men kommer det til å fungere like bra med små Toppris? Japp og Daim er vi jo vant til å spise i små enheter, Toppris starter fra scratch i slikt format. Husker forresten Freia en periode også hadde en storplate med Toppris (her), men den forsvant igjen. Egentlig litt synd, den var jo ganske god.

Selv om disse bitene smakte okay kommer jeg ikke til å kjøpe posen igjen. Det finnes så mye annet godt å bruke pengene på, dermed velges denne bort. Men om jeg blir tilbudt en bit på besøk, takker jeg veldig gjerne ja.

Gjenkjøp: Nei